Rus og traumer Torunn Støren, spesialist i klinisk barn og ungdomspsykologi, Modum Bads traumepoliklinikk i Oslo

Transkript

1 Rus og traumer Torunn Støren, spesialist i klinisk barn og ungdomspsykologi, Modum Bads traumepoliklinikk i Oslo Psykologspesialist Torunn Støren 1

2 Modum Bads traumepoliklinikk i Oslo

3 Carina, 19 år Psykologspesialist Torunn Støren

4 Trauma survivors have symptoms instead of memories (Harvey, 1990) Fysiologisk overaktivering Psykomotorisk agitering Søvnproblemer Redusert konsentrasjon Redusert interesse Irritabilitet Numming Depresjon Skam Selvforakt Håpløshet Traumatisk hendelse Mareritt Flashbacks Lettskremt Årvåkenhet Sosial angst panikkanfall Kronisk smerte Muskel/skjelettplager Stoffmisbruk Spiseforstyrrelser Suicidalitet Dissosiative symptomer Og lidelser Fisher, 2005 Psykologspesialist Torunn Støren 4

5 Mye forskjellig Åpenbar traumehistorie, og klar omsorgssvikt.. Overlappende symptomer PTSD, depresjon ADHD/ADD Personlighetsforstyrrelser Rus angstlidelser, spiseforstyrrelser, søvnforstyrrelser, Psykose Bipolare lidelser (manisk depressiv) Psykologspesialist Torunn Støren 5

6 Hva er et traume? 1) Selve hendelsen skjer (f eks drap, voldtekt) 2) Reaksjonen (fysisk, følelsesmessig, kognipvt) innebærer smerte, frykt, hjelpeløshet, skrekk 3) Overveldelse, personens naturlige mestringsstrategier makter ikke å håndtere hendelsen 4) E2ervirkninger, personen opplever negapve psykiske konsekvenser av hendelsen Psykologspesialist Torunn Støren 6

7 Det er ikke hendelsen i seg selv som er traumet Hendelsen skal være av en slik usedvanlig truende eller katastrofal art at den ville være en påkjenning for nesten enhver TraumaPsering medfører nesten allpd en krisereaksjon, men ikke alle kriser er traumer Ikke alle eksponert for alvorlige hendelser blir traumapsert avhengig av Plstedeværelse av ulike beskyvelsesfaktorer Psykologspesialist Torunn Støren 7

8 Typologi av traumapske hendelser Type 1 traumer - Enkelthendelse - Akutt livstrussel - uventet Type 2 traumer - Gjentatt - Vedvarende - Uforutsigbar utvikling Tilfeldige traumer - Trafikk ulykke - Yrkesrelaterte traumer (politi, brannmann) - Industri ulykker - Kortvarige naturkatastrofer - Vedvarende naturkatastrofer (oversvømmelse) - Teknologiske katastrofer (giftutslipp) Menneskeskapte traumer - Kriminalitet, fysisk vold - Seksuelle eller fysiske fornærmelser - Bevæpnet ran - husbråk - Seksuelt/ fysisk misbruk av barn, alvorlig neglect - Emosjonell neglect - soldat, krig, tortur - Kidnapping, fengsling Psykologspesialist Torunn Støren

9 PTSD Har vært utsav for en enkeltstående traumapsk hendelse Har symptomer som flash-backs, mareriv, panikkangst, depresjon og unngåelse. Har ellers lite symptomtrykk og har godt funksjonsnivå Har o[e godt utbyve av bearbeidende behandling Psykologspesialist Torunn Støren 9

10 Komplekse traumer GjentaV traumapsering over Pd, o[e i ung alder Eksempler: IncestutsaV i ungdomspd, omfavende krigstraumer, torturerfaringer, alvorlig mobbing, familievold Relasjonsvansker, store svingninger i følelser, spiseforstyrrelser, dårlig selvfølelse, selvskading, aggresjon, rus Kan oppleve: `ernhet, hukommelses/ konsentrasjonsvansker, nummenhet, gjenopplevelse, kroppslige smerter Psykologspesialist Torunn Støren 10

11 DissosiaPve lidelser Lang og alvorlig traumehistorie som startet i svært ung alder (prepubertalt). Fjernhet Hukommelsesvansker Nummenhet/ lammelse Deler av kropp er uten følelse Gjenopplevelse Høre stemmer Smerte, kramper, rykninger Kroppslig flashback Oppleve å være i veldig forskjellige Plstander Psykologspesialist Torunn Støren 11

12 Psykoseliknende dissosiaeve Hører stemmer symptomer. Handler på ordre fra stemmer, uten å kunne påvirke egen adferd Stemmer inne i og utenfor seg selv (kakofoni, mange ulike kjente og ukjente stemmer) Kommenterende, befalende (o[e selvdestrukpve) Tankepåføring, Påføring av følelser, påføring av handling (o[e intrusjon fra dissosierte deler) Tanketyveri Psykologspesialist Torunn Støren Psykologspesialist Torunn Støren 12

13 Den indre veggen Psykologspesialist Torunn Støren 13

14 Hukommelse Vanlige minner Kan hentes frem frivillig Kan avsluves Er plasserte i Pd og rom Kan brukes i planmessig og rasjonelt Delt oppmerksomhet Oppleves som ekte og reelle KnyVet Pl idenptet Traume - minner Ufrivillig og påtrengende Vanskelige å stoppe Uklar plassering i Pd og rom Kan ikke brukes rasjonelt Opptar hele oppmerksomheten Sterke sensoriske komponenter Oppleves o[e som uekte /derealiserte Psykologspesialist Torunn Støren 14

15 A K T I V E R I N G Reaksjoner på fare Parasympatisk aktivering: Frys / Underkastelse: Lav hjertefrekvens, lavere blodtilstrømning, Bedøvelse Sympatisk aktivering; Kamp/Flukt Økt hjertefrekvens, raskere pust, blod til muskulatur Psykologspesialist Torunn Støren 15

16 OverakPvering Flukt eller Kamp Første reaksjon på fare Fordøyelsen hemmes Hjerte- og pustefrekvens øker Blodgjennomstrømning Pl armer, ben og store muskelgrupper øker Økt muskeltonus Fokusert oppmerksomhet Psykologspesialist Torunn Støren 16

17 UnderakPvering Frys og underkastelse Når faren ikke kan unngåes Hjerte- og pustefrekvens går draspsk ned Redusert muskeltonus Blodgjennomstrømning Pl muskler og lemmer reduseres Bedøvelse Psykologspesialist Torunn Støren 17

18 Tilknytning Fremste forsvarsstrategien hos barn Søker nærhet og trygghet Påkaller oppmerksomheten Pl trygghetspersoner, for eksempel ved skrik/gråt Den voksne beskyver og regulerer barnet Psykologspesialist Torunn Støren

19 Psykologspesialist Torunn Støren 19

20 Barn som krenkes utvikler negapve kjerneoppfavelser «Det er ingen der for meg» «Mennesker forlater meg» «Det er ikke trygt å elske noen» «Det er ikke trygt å være nær» «Jeg kan bare regne med meg selv» «Jeg er hjelpeløs» «Jeg har ingen kontroll» «Jeg kan aldri bli lykkelig» «Jeg er ikke trygg» Psykologspesialist Torunn Støren 20

21 Når man er sin egen verste fiende Jeg er mislykket Jeg er maktesløs Jeg er udugelig Jeg kan ikke stole på meg selv Jeg kan ikke stole på noen Jeg kommer aldri Pl å få Pl noe Jeg fortjener ikke at noen er glad i meg eller tror på meg Psykologspesialist Torunn Støren 21

22 Normale reaksjoner på unormale hendelser Rus er en av mange måter individer finner for å oppnå levelse fra ubehag 40-45% av personer med PTSD har et rusmisbruk PTSD øker risiko for ruslidelse Ruslidelse øker risiko for PTSD Rusmiddelbruk øker risiko for å bli utsav for nyv traume Psykologspesialist Torunn Støren 22

23 Rus som løsning Kan dempe uro og smerte Kan Plføre energi Kan endre virkelighetsoppfatning Kan holde vanskelige symptomer i sjakk Kan gi velbehag Kan lindre Kan gi pause fra kjedsomhet/gi noe glede i livet Kan gi en opplevelse av at man håndterer frustrasjon og stress bedre Psykologspesialist Torunn Støren 23

24 få sove komme unna negapve følelser glemme forpden klare seg gjennom dagen få Plgang Pl følelse og minner man vet er der føle seg normal vise andre hvor vondt man har det når manikke kan seve ord på det kompensere for hvor mye manhar lidd føle kontroll føle seg akseptert av andre bli kviv flashbacks/ angst/ dissosiasjon (evt. andre symptom ) Psykologspesialist Torunn Støren 24

25 Når løsningen blir problemet Tar over rollen som det mest betydningsfulle Endrer hjernens belønningssystem Mål og verdier endres Påvirker frustrasjonstoleranse Påvirker evne Pl å planlegge og vurdere konsekvenser Psykologspesialist Torunn Støren 25

26 P à L à P Psykologspesialist Torunn Støren 26

27 A K T I V E R I N G Du kan bruke Toleransevinduet Pl å unorske sammenhengen mellom traumesymptomer og rusmiddel/medikamentbruk Psykologspesialist Torunn Støren 27

28 Ikke Plfeldig SEmulerende midler - for å komme inn i Toleransevinduet, ut av underakpvering - for å være på vakt, klar Pl kamp, holde seg i overakpvering - motvirker effekten av dempende stoffer - gir en følelse av økt årvåkenhet og energi, kan gi økt selvpllit og en følelse av makt og kontroll - gjør det mulig å holde seg våken for å kunne registrere fare og forsvare seg, og for å slippe marerivene. - Kan påvirke følelsen av håpløshet og svakhet, og følelsen av å være død, får kroppen Pl å reagere, Psykologspesialist Torunn Støren 28

29 Hallusinogene midler - for å koble fra virkeligheten, det vonde hører Pl en annen verden, det handler ikke om meg. - gir en avstand Pl virkeligheten og hjelp Pl å koble fra, som om det som skjedde ikke er virkelig - noen virker dempende på irritasjon og gir avspenning - andre virker spmulerende Hvor er du i Toleransevinduet når du føler trang Pl å bruke Psykologspesialist Torunn Støren 29

30 Snakke om det? Eksponering må Pl ved PTSD Stabilisering må Pl ved DTD, complex PTSD og dissosiapve lidelser Psykologspesialist Torunn Støren 30

31 Hva hjelper? - Psykoedukasjon - IdenPfisere triggere - Lære stressmestring - Få teknikker Pl å roe seg/vekke seg - Konkret informasjon og verktøy Pl å håndtere pågående vansker. - Grunning - Her og nå øvelser - Pusteøvelser med mer. Psykologspesialist Torunn Støren 31

32 Psykoedukasjon Informasjon om vanlige reaksjoner ved traumer Kartlegging og arbeid med triggere Søvnhygiene Toleransevinduet Psykologspesialist Torunn Støren 32

33 IdenPfisere triggere: Ytre triggere - Situasjoner, gjenstander, personer, lukter, lyder, årspder, Merkedager, Pd på dagen Indre triggere - Kropp: smerter, hodepine, kvalme, pust - følelser som minner om vonde hendelser - Tanker: indre selvsnakk om seg selv og andre Relasjonelle triggere - avvisning, bli forlav, blikk, kroppslige bevegelser, fysisk nærhet Psykologspesialist Torunn Støren 33

34 Triggerbok Hva skjedde? (kort beskrivelse av situasjonen) Hvor? (sted) Hvem? (Personer invlovert) Unorske opplevelsen: -Følelser -Sanser; temperatur, berøring, bevegelse, lukt, lyd -Ord, tonefall -Handlinger; ble noe gjort i situasjonen Psykologspesialist Torunn Støren 34

35 Det du sier El deg selv blir det mer av MiV misbruk har vært en måte å forsøke og takle overveldende følelser på. Jeg har forsøkt å dempe smerten, nå trenger jeg å lære andre måter og overleve på Jeg er bra nok/jeg er god nok /Jeg er ok Jeg er verd noe/jeg betyr noe Jeg overlever/jeg har overlevd Jeg klarer meg/ Jeg er sterk nok Jeg gjør så godt jeg kan Jeg klarer mye Jeg kan få det Pl Psykologspesialist Torunn Støren 35

36 Det er vikpg å anerkjenne hvor vikpg rusmidlene har vært for å overleve, selv om de også har skapt mange problemer. Mange opplever skam over å ikke klare å regulere inntaket av f. eks alkohol. Det har vært en god grunn Pl at rusmidlene har bliv en vikpg mestringsstrategi, det er effekpve midler for å regulere følelser. Psykologspesialist Torunn Støren 36

37 Rusmiddelpåvirkning og abspnens sammen med traumereaksjoner skaper en dobbel ubalanse. Hjernen jobber konpnuerlig for å finne en best mulig balanse mellom spmulerende og dempende mekanismer, og sever inn movltak når kroppen Plføres et kjemisk stoff Mens påvirkning av rusmidler virker beskyvende mot traumeminner (gjør veggen tykkere), gjør abspnenser veggen tynnere eller `erner den helt. AbsPnens trigger traumesymptomer, sampdig som en vikpg mestringsstrategi for å holde forpden unna blir tav bort. Avrusningsfasen er derfor spesielt vanskelig for pasienter med traumeerfaringer. Psykologspesialist Torunn Støren 37

38 AbsPnenser er fysiologisk lik stressreaksjoner Kan trigge traumereaksjoner Økt puls, hjertebank, rask pust signaliserer at det er fare på ferde Svimmelhet og kvalme gir en følelse av svakhet og av å være forsvarsløs Uvirkelighetsfølelse og hallusinasjoner gjør det vanskelig å orientere seg i nåpd Psykologspesialist Torunn Støren 38

39 Stabiliseringskurs På Modum Bad i Oslo Ikke vanlig gruppeterapi, men kurs Fokus på nåpd Gir forståelse og aksept Lærer nye måter å håndtere traumereaksjoner/regulerer følelser Konkrete råd! Psykologspesialist Torunn Støren 39

40 Psykologspesialist Torunn Støren 40