Traumer. Fagdag for kriseteam i Sør-Trøndelag, Statens Hus Hva er et traume?
|
|
- Cathrine Holter
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Fagdag for kriseteam i Sør-Trøndelag, Statens Hus Rita Småvik rita.smavik@stolav.no RVTS-Midt (Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, region midt Tlf: Traumer Hva er et traume? 1. Selve hendelsen skjer (eks. mishandling, voldtekt, overgrep, trafikkulykke, mobbing osv.) 2. Reaksjoner der og da (fysisk, følelsesmessig, kognitivt) innebærer smerte, frykt, hjelpeløshet, skrekk, overveldelse. «dette makter jeg ikke», «jeg dør», «jeg får ikke beskyttet meg» Van der Weele 1
2 Traumer skader på en helt bestemt måte, fordi de utløser en sterk overlevelsesreaksjon i nervesystemet vårt,- i stress-respons systemet (Dag Nordanger, 2012) Nyere traumeforståelse og metoder Handler ikke om at Per skal «fortelle historien om alt det vonde», men mer fokus på hvordan Per forholder seg til historien når den fortelles. Sosialisering i relasjon er det som regulerer og heler Målet med fokus på minnene er reparasjon, ikke å huske alt som skjedde Reaksjonen Avhenger av; type traume tidligere opplevelser individuell sårbarhet 2
3 Vanlige reaksjoner (overaktivering) Frys flukt/kamp Første reaksjon på fare Fordøyelsen hemmes Hjerte- og pustefrekvens øker Blodgjennomstrømning til armer, ben og store muskelgrupper øker Økt muskeltonus Fokusert oppmerksomhet Umiddelbare reaksjoner Sjokk, forvirring, uvirkelighetsfølelse, sterke emosjonelle reaksjoner eller fravær av følelser, nummenhet Tristhet, frykt, sinne, maktesløshet, selvbebreidelse, benektelse Kroppslige reaksjoner hjertebank, hyperventilering, svetting, frostanfall, skjelving, kvalme, svimmelhet Tilbaketrekning, hyperaktivitet, amnesi Vanlige reaksjoner (underaktivering) Underkastelse Når faren ikke kan unngåes Hjerte- og pustefrekvens går drastisk ned Redusert muskeltonus Blodgjennomstrømning til muskler og lemmer reduseres Bedøvelse 3
4 Vanlige reaksjoner (tilknytning) Fremste forsvarsstrategien hos barn Søker nærhet og trygghet Påkaller oppmerksomheten til trygghetspersoner, for eksempel ved skrik/gråt Den voksne beskytter og regulerer barnet Reaksjoner over tid Angst, bekymring, skyldfølelse, selvbebreidelse og bebreidelse av andre Irritasjon og sinne Søvnvansker Vansker med konsentrasjon og hukommelse Sosial tilbaketrekning Endret oppfattelse av seg selv og andre Påtrengende minner og tanker om det som har skjedd, grubling Tristhet, savn og lengsel Overveldelse Når hendelsen overgår evne til mestring kan en oppleve: Nummenhet Frakopling Ut av kroppen Autopilot / Robotfungering Forvirring, forandret tidsopplevelse Amnesi Større fare for å utvikle langvarig patologisk reaksjon. 4
5 TOLERANSEVINDUET (Pat Ogden) Overaktivering Biologisk funksjon Symptomer Toleransevinduet Rask pust sympatiske Kjempe nervesystem Angst Hjerte slår fort Flykte Høy puls Fryse Svetter Årvåken Varm Følelsen av å miste kontroll Emosjonell utbrudd/ utagering Gjenopplevelse av traume Vansker med å regulere sterke følelser Sympatiske nervesystem Her mestrer vi stresset og er fortsatt i stand til å reflektere over våre tanker, følelser og handlinger Underaktivering Sakte pust Svak hjerteslag Lav puls Pat Ogden Kald/fryser Parasympatiske nervesystem Biologisk funksjon Spille død Underkaste seg Symptomer Manglende smertefølelse Depresjon Nummenhet Tomhetsfølelse Opplevelse av å ikke være tilstede Opplever følelser som mindre intense enn det som er vanlig Følger av traumatiske hendelser Ikke alle reagerer med langvarige skader. Individuell sårbarhet Biologisk vet vi lite om dette Støtte, kunnskap, og tidligere traume Alder v/ traumatisk hendelse: type senvirkning er avhengig av utviklingsnivå eller tidligere hendelser Sårbarhetsfaktorer Fravær av eller manglende sosialt nettverk Opplevd livsfare Plutselig tap av nære Vold i nær relasjone Fysisk skade Tidligere traumer og tap Opplevelse av mening forsvinner Beskyttende faktorer God sosial støtte Opplevelse av mestring og kontroll Stabil selvopplevelse Håp/optimisme om fremtiden Realistisk begrep om døden Intelligens God fysisk helse 5
6 Alvorlige etterreaksjoner Akutt stressreaksjon (lammer normal funksjon) Depresjon Angst og fobier PTSD Komplisert sorg Vedvarende skyld og sinne Rusavhengighet, selvskading m.m Forebygge PTSD Gjøres gjennom tidlig intervensjon, og oppsummeres som de 4 P-er: Ikke patologiser (ikke sykeliggjør reaksjonen) ikke psykologiser unngå piller ikke påtvinge profesjonell hjelp. Reaksjoner hos barn Ikke kvalitativt forskjellig fra voksnes reaksjoner Kan bære preg av forvirring og misforståelser omkring fakta Søvnproblemer Klengete/Raserianfall Separasjonsangst/Hyperaktivitet Tilbakefall i tillærte ferdigheter og selvstendighet Konsentrasjonsvansker Barn klarer seg ofte bedre om de har en trygg base 6
7 Reaksjoner hos ungdom Ungdomstiden mer preget av usikkerhet og grubling rundt hvem man er Sterk intensitet i emosjonelle reaksjoner Flere depressive plager og selvmordstanker enn dem som er yngre Et godt barometer hvordan fungerer de ift søvn, sosialt liv og skole? Søker mer ut, støtte på arenaer hvor de møter jevnaldrende Rus for å hanskes med livssituasjonen Tidlig faglig assistanse til rammede familier, barnehage og skole kan forebygge uheldige ettervirkninger hos barn og unge. Støtte til omsorgsgivere fungerer også som støtte til barn Barn som pårørende og etterlatt Sentralt at barn og unge har foreldre eller andre nære voksne rundt seg Unngå adskillelse, viktig at barna kjenner seg trygg Trygghet fremmes gjennom daglige rutiner og aktiviteter. Barn kan inkluderes i rituelle handlinger Trenger gode forklaringer på det som skjer 7
8 Hjelp til etterlatte Basert på ny erkjennelse: Etterlatte i risikosonene for utvikling av alvorlige psykiske og fysiske problemer Forhøyet nivå av posttraumatiske stressreaksjoner, sorg, depresjon, angst, selvmordstanker og/eller forsøk Når familiesystemet rammes Problemer med å snakke sammen Vanskelig å dele tanker og følelser Sorgen holdt for seg selv beskytte hverandre Redd for at noe skal ramme andre Uløste konflikter til overflaten bebreidelser og skyldfølelse Konflikter knyttet til avdøde Sosialt nettverk Utover kjernefamilie påvirkes fjernere familie og øvrig nettverk Forholdet til venner, kolleger og naboer kan bli vanskelig Føle ansvarlighet for dødsfallet Isolasjon 8
9 Etterlattes spesielle behov Umiddelbar, proaktiv og gjentatt hjelp et system som sikrer hjelp Informasjon om forhold knyttet til selve dødsfallet/ulykken, praktiske forhold, sorgprosessen og hvordan dødsfallet kan innvirke på familiemedlemmer og familiesystemet Variert og tilpasset hjelp ofte trengs selvmestringsråd for å redusere stress, mareritt og flashbacks Hjelp over tid- Sorg tar tid Råd fra etterlatte til profesjonelle hjelpere: Ta kontakt tilby hjelp, ikke overlat initiativet til oss. Organiser dere og lag rutiner, ikke la hjelp bli tilfeldig. Fordel dere, ikke kom alle på en gang i starten. Vær der også når hverdagen kommer. Være fleksible, lytt til oss, og ta over når det trengs. Hjelp oss til å ta farvel på en best mulig måte. Informer om: hvordan dødsfallet /ulykken skjedde, hva som skal skje videre, hvor og av hvem vi kan få hjelp, sorg- og krisereaksjoner og hvordan menn/kvinner og barn reagerer forskjellig. Hjelp oss til kontakt med psykolog/andre faggrupper. Hjelp barna våre, og/eller hjelp oss til å hjelpe dem. Ikke glem andre utenfor nærmeste familie. Hjelp oss til kontakt med andre som har opplevd lignende. Gjenta tilbudet og vær der så lenge vi trenger dere. Hjelperen er metoden 9
10 Hvordan møte mennesker i krise? Lytte til hvor den andre er og hva han/hun presenterer er en forutsetning for en god samtale (fysisk opplevelse) En person i krise som kanskje opplever livet meningsløst trenger å bli møtt der han/hun er akkurat nå for å kunne bevege seg videre. Kontakt med seg selv (1) Være tilstede med hele seg Fokus innover mot egen kropp og egne følelser Bruke pusten her og nå Tillate ubehagelige følelser brisbps (monkey mind) Kontakt med seg selv (2) Å møte intense følelser og reaksjoner Profesjonell distanse? Sårbarhet hos hjelperen: maktesløshet, sinne, tristhet, redsel Dypest sett: avvisning, skam Selvrefleksivitet 10
11 Kontakt med seg selv (3) Å være synlig for andre Sårbarhet = Evnen til å la seg såre Svakhet = Manglende evne til å la seg såre Kontakt med andre (1) Ta den andres perspektiv Unngå å dømme Gjenkjenne følelsen hos den andre i seg selv Sette ord på og formidle det vi gjenkjenner Kontakt med andre (2) Anerkjennelse Lyttende, innlevende, aksepterende og ekte Prøve å forstå personens opplevelser og indre verden Reflektere over hva som skjer i oss og i forholdet 11
12 Kontakt med andre (3) Å være anerkjennende Være i kontakt med egen sårbarhet Innrømme egen utilstrekkelighet Ta ansvar for det som skjer i terapirelasjonen Komme nærmere oss selv / andre Å være anerkjennende Lyttende, innlevende, aksepterende og ekte ikke enkelt! Videre: Avgrenset som selv, reflektert ift. hva som skjer i oss og i forholdet Vi er det ikke, men kan bli det gradvis Det innebærer: Å stadig arbeide med oss selv, forske kritisk på egen praksis, konfrontere egen angst og ubehag, la oss inspirere av andres tanker Å være anerkjennende Belønning: Oppdage at anerkjennelse virker Og: Å bli engasjert i egen selverkjennelsesprosess Aksept, respekt og toleranse oppleves av klienten når terapeuten lytter og forstår innenfra hvordan klienten har det Klienten føler seg sett som likeverdig 12
13 Sorg Vurdere: Sorg innenfor normal variasjonsbredde eller utvikling av mer kronisk reaksjonsmønster? Vanlige sorgreaksjoner Sorg kan gi fysisk sykdom Immunforsvaret er opptatt med overlevelse Kroppslige plager: anspenthet, hodepine, uro i mage/tarm. Fysisk slitenhet pga. dårlig søvn, forvirrende tanker, dårlig matlyst Vanlige sorgreaksjoner Ulike mennesker sørger på ulike måter Ikke alle har sterke reaksjoner Fravær betyr ikke at reaksjoner skal frem! Sorg følger ikke faser To-sporsmodellen: veksler mellom å forholde seg til tapet og savnet, samtidig som en forsøker å gå videre 13
14 Forlenget/komplisert sorg (ICD-11, DSM-5) Vedvarende (12 mnd) mistet barn/partner, tidligere psykiske problemer, høy avhengighet av den døde, lav selvfølelse og mestringsevne Intens søken, lengsel, savn, skyldfølelse Vansker med å gå videre, livet og fremtiden føles meningsløs Benekting og manglende aksept av dødsfallet, negativ helseatferd 14
Fagdag for ledere av psykososiale kriseteam i region Midt
Fagdag for ledere av psykososiale kriseteam i region Midt Rita Småvik rita.smavik@stolav.no RVTS-Midt (Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, region midt Tlf: 72822022 Ledelse
DetaljerSorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv
Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg
DetaljerFagdag for kriseteamene i Værnesregionen 2. og 3. November 2017
Fagdag for kriseteamene i Værnesregionen 2. og 3. November 2017 Rita Småvik rita.smavik@stolav.no Knut Hermstad knut.hermstad@stolav.no RVTS-Midt Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging,
DetaljerReaksjoner og behov ved store påkjenninger, kriseintervensjon ved enkeltulykker og store katastrofer
Reaksjoner og behov ved store påkjenninger, kriseintervensjon ved enkeltulykker og store katastrofer Unni Marie Heltne Senter for Krisepsykologi Bergen www.krisepsyk.no & www.kriser.no Dagsplan Vanlige
DetaljerVold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.
Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell
DetaljerForeldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg
Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer
DetaljerInformasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.
KRISETEAM Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. Alvorlige hendelser er Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan alt oppleves uvirkelig
DetaljerÅ leve med traumet som en del av livet
Å leve med traumet som en del av livet BRIS Drammen 13.03.2012 Renate Grønvold Bugge Spesialist i klinisk psykologi og arbeids og organisasjonspsykologi www.kriseledelse.no 1 Traume Hendelse langt utover
DetaljerInformasjon til deg som har vært utsatt for eller er rammet av en alvorlig hendelse
KRISETEAM Informasjon til deg som har vært utsatt for eller er rammet av en alvorlig hendelse Alvorlige hendelser kan være slikt som Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan
DetaljerTraumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering
Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering Fagdag for intensivsykepleiere, 23.05.12 Ottar Bjerkeset Lege dr.med/psykiater, HNT/ NTNU Tema Reaksjoner på stress Fysiologi, atferd
DetaljerBarn i sorg etter langvarig sykdom
Barn i sorg etter langvarig sykdom OG BEHOVET FOR STØTTE TIL HJEM OG FAMILIER PSYKOLOGSPESIALIST HEIDI WITTRUP DJUP DAGLIG LEDER, KLINIKK FOR KRISEPSYKOLOGI AS Tema jeg vil berøre: Barn som pårørende ved
DetaljerTil deg som har opplevd krig
Til deg som har opplevd krig KRIGSOPPLEVELSER OG GJENOPPBYGGING Alle som gjennomlever sterke krigsopplevelser blir på ulike måter preget av hendelsene. Hvordan reaksjonene kommer til uttrykk, varierer
DetaljerREAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA
Under selve situasjonen vil de fleste være opptatt av å overleve og all energi går med til å håndtere den trussel de står ovenfor. Få forsøker å være helter, og de fleste forstår REAKSJONER ETTER SKYTINGEN
DetaljerHjelpe deltageren i forhold til
Psykisk helse Mitt innlegg Hvordan få psykologhjelp? Hva er psykisk helse? Bevare god psykisk helse De vanligste psykiske lidelsene Lærerens rolle i forhold til deltageres psykiske helse Psykisk helse
DetaljerKap. 1 Innledning... 19
Innhold Kap. 1 Innledning... 19 Hva handler boken om?... 19 Nære etterlatte... 20 Sosiale nettverk... 20 Sosial nettverksstøtte... 21 Traumatiske dødsfall... 21 Psykososiale vansker... 21 Bokens grunnlag
DetaljerKva er psykologiske traumer?
Traumeforståelse Kva er psykologiske traumer? Ordet traume betyr skade eller sår Psykologisk traume = overveldande vond oppleving som ein ikkje klarer å komme seg unna - Kva definerer ei traumatisk hending?
DetaljerReaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak
1 Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak Unni Marie Heltne Senter for Krisepsykologi Bergen www.krisepsyk.no & www.kriser.no Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Kilder
DetaljerMestring og egenomsorg
Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 16.11.12 Irene Kråkenes Tyssen Stiftelsen Bergensklinikkene De fysiologiske, psykologiske og sosiale stressorene som følger av å ha et rusproblem i
DetaljerHvordan trives du i jobben din?
Hvordan trives du i jobben din? Svært viktig arbeid og tydelig nødvendig om vi skal lykkes med integrering. Folk er så søte og jeg blir så glad i dem. Jeg føler jeg får det til og vi har et godt miljø
DetaljerVanlige krisereaksjoner. - hva kan jeg som pårørende bidra med?
Vanlige krisereaksjoner - hva kan jeg som pårørende bidra med? Mennesker opplever livets påkjenninger ulikt. Å få en alvorlig/ kronisk sykdom eller skade kan for noen gi stress- og krisereaksjoner, mens
DetaljerTil foreldre om. Barn, krig og flukt
Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha
DetaljerSORG. Psykolog, dr. philos Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi, Bergen E-post: atle@krisepsyk.no www.krisepsyk.no www.kriser.
SORG Psykolog, dr. philos Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi, Bergen E-post: atle@krisepsyk.no www.krisepsyk.no www.kriser.no Det er ikke tillatt å reprodusere materialet. Sorgsenteret - et forskningsprosjekt
DetaljerVold i oppveksten Likestillingssenteret
Vold i oppveksten Likestillingssenteret - Hvilket tilbud finnes for voldtektsutsatte? Og hva er vanlige reaksjoner og senskader? Rannveig Kvifte Andresen DIXI Ressurssenter mot voldtekt DIXI Ressurssenter
DetaljerJeg har overlevd kreften men hva med oss som familie? Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang
Jeg har overlevd kreften men hva med oss som familie? Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 Et fallskjermhopp er strengt tatt ingen særlig risiko. Det er bare en etteraping av livets
DetaljerTraumesensitiv omsorg HVA ER PSYKSKE TRAUMER? RVTS-Vest 2014
Traumesensitiv omsorg helgesamling for fosterforeldre Psykolog Reidar Thyholdt RVTS-Vest 2014 HVA ER PSYKSKE TRAUMER? Hva vi legger i begrepet PSYKISK TRAUME Selve HENDELSEN Den objektive situasjonen som
DetaljerTankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i
Tankeprosesser Fagstoff hentet fra videreutdanning i kognitiv terapi trinn 1 og 2 og Jæren DPS Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland Tanker... I kognitiv terapi
DetaljerMiljøarbeid i bofellesskap
Miljøarbeid i bofellesskap Hvordan skape en arena for god omsorg og integrering Mary Vold Spesialrådgiver RVTS Øst mary.vold@rvtsost.no Ungdommene i bofellesskapet Først og fremst ungdom med vanlige behov
DetaljerHvordan trives du i jobben din?
Hvordan trives du i jobben din? Jeg trives godt. Det er et svært vik8g arbeid jeg er en del av. De:e er tydelig nødvendig om vi skal lykkes med å få med alle i samfunnet og gi hver enkelt en mulighet 8l
DetaljerSykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang
Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke
DetaljerPPT for Ytre Nordmøre
Leder PPT/Psykolog Tormod Sandvik Presentert på 2 samling Kompetanseprogram mobbing i regi av PPT for Ytre Nordmøre 19. april 2016 - Kristiansund Hva er et psykisk traume Med uttrykket psykisk traume
DetaljerDepresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.
God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet
DetaljerTerapeut som etterlatt Kollegastøtte-gruppe ved alvorlige hendelser (suicid)
Terapeut som etterlatt Kollegastøtte-gruppe ved alvorlige hendelser (suicid) Annika Hagerman, psykologspesialist Kristin Jørstad Fredriksen, overlege Klinikk psykisk helsevern voksne Stavanger Universitetssykehus
DetaljerPsykiske reaksjoner etter overgrep:
Psykiske reaksjoner etter overgrep: - hvordan og når viser de seg og hvordan skal de dokumenteres Kurs i klinisk rettsmedisin ved seksualovergrep 18.11.2013. Forsker Grethe E Johnsen, ph.d., spesialist
DetaljerMøte med mennesker i krise
Møte med mennesker i krise Fagdag for kontorfaglig ansatte på helsestasjoner, 29. januar 2019 Anne-Grethe Myklebust og Siri Toven, RVTS Øst Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging
DetaljerBARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide
BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn
DetaljerPsykiske reaksjoner etter overgrep:
Psykiske reaksjoner etter overgrep: - hvordan og når n r viser de seg og hvordan skal de dokumenteres Kurs i klinisk rettsmedisin ved seksualovergrep 21.11.2011. Forsker Grethe E Johnsen, ph.d.,., spesialist
DetaljerSORG OG SYKDOM - HÅP. Kildehuset Gruppeanalytiker Oddveig Hellebust
SORG OG SYKDOM - HÅP Kildehuset 20.01.2017 Gruppeanalytiker Oddveig Hellebust 1 HVA ER SORG? Sorg er et begrep, men sorgen bærer den enkeltes historie med seg Sorg oppleves individuelt Sorg kan forstås
DetaljerTraumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog
Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog Hvorfor satsningsområde Underrapportert og feildiagnostisert Økt kunnskap om alvorlige konsekvenser av dårlige oppvekstvilkår Svært kostnadskrevende for samfunnet
DetaljerOmsorgstretthet. Gradvis og kumulativ prosess, med tiltakende. Beslektet med belastningslidelsene da sekundær
Omsorgstretthet Gradvis og kumulativ prosess, med tiltakende reaksjoner når en gang på gang kommer i kontakt med menneskers taps og krenkelseshistorier. Eller tilsvarende når en kommer tett på folks opplevelse
DetaljerStiftelse, finansiert av offentlige midler 20-års jubileum i personer med variert faglig bakgrunn Lavterskeltilbud
Stiftelse, finansiert av offentlige midler 20-års jubileum i 2018 9 personer med variert faglig bakgrunn Lavterskeltilbud Diagnoseuavhengig Ingen ventelister To landsdekkende nettsider En hjelpelinje for
DetaljerTromsø, Bente Ødegård
Tromsø, 03.05.2017. Bente Ødegård 15-20 % av barn mellom 3-18 år har nedsatt funksjon pga symptomer på psykiske lidelser (dvs. psykiske vansker) 7-8 % av barn mellom 3-18 år har en psykisk lidelse som
DetaljerPsykiske sykdommer i eldre år
Psykiske sykdommer i eldre år Håkon Holvik Torgunrud Overlege Alderspsykiatrisk enhet, SSHF, Arendal September 2016 Psykiatri det er fa li det!! Depresjon Angst Rus Psykose Forvirring Føle seg nedfor Ikke
DetaljerVold, overgrep og omsorgssvikt - Forståelse og realistiske forventninger psykologspesialist Marianne S. Ryeng
Vold, overgrep og omsorgssvikt - Forståelse og realistiske forventninger psykologspesialist Marianne S. Ryeng RVTS Nord Hvem er vi? Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging,
DetaljerTankens Kraft - Samling 3. Rask Psykisk Helsehjelp
Tankens Kraft - Samling 3 Rask Psykisk Helsehjelp Film: Ingvard Wilhelmsen youtube 2 Angst Kjennetegn, Forekomst, Årsaker Angst er en av de lidelsene hvor det er særdeles nyttig å forstå hva som skjer
DetaljerFra generasjon prestasjon til generasjon relasjon?
Fra generasjon prestasjon til generasjon relasjon? Hva kan vi som foresatte helt konkret gjøre for å bidra til at fokuset flyttes fra prestasjoner til relasjoner? Det er f.eks. bedre å ha en god venn som
DetaljerKRIG ER EN KATASTROFE FOR BARN ULLEVÅLSEMINARET 16.11. 2011 Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi, Bergen KATASTROFEN SVIKET TAPET TRAUMET SVIKET BARN OPPLEVER SEG SOM SVEKET FORDI VOKSENVERDENEN
DetaljerMestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene
Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 25.11.11 Unni Østrem Stiftelsen Bergensklinikkene Paal-Andr Andrè Grinderud: Ingen kan fåf noen andre til å slutte å drikke, hvis de ikke selv har tatt
DetaljerKollegial ivaretakelse etter alvorlige hendelser
Kollegial ivaretakelse etter alvorlige hendelser Heidi Wittrup Djup Reaksjoner og behov Oppfølging i etterkant Organisert kollegastøtteordning Psykologspesialist og daglig leder Klinikk for krisepsykologi
DetaljerKapittel 1 Hva er et traume?...13 Referanser...17
Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Hva er et traume?....................................13 Referanser.........................................17 Kapittel 2 Barns reaksjoner under og etter traumatiske hendelser...18
DetaljerKrisearbeid i og etter krisen
Krisearbeid i og etter krisen Aust og Vest Agder 28.-29.09.2016 Seniorrådgiver Torstein Garcia de Presno Kriser og krisereaksjoner Dramatiske, uvanlige og potensielt traumatiserende hendelser Normale reaksjoner
DetaljerLevd liv Lånt styrke. En traumebevisst tilnærming til arbeid med skolefravær. Reidar Thyholdt Espen Rutle Johansson RVTS Vest.
Levd liv Lånt styrke En traumebevisst tilnærming til arbeid med skolefravær Reidar Thyholdt Espen Rutle Johansson RVTS Vest Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) Region
DetaljerLeve med kroniske smerter
Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt
Detaljer-Til foreldre- Når barn er pårørende
-Til foreldre- Når barn er pårørende St. Olavs Hospital HF Avdeling for ervervet hjerneskade Vådanvegen 39 7042 Trondheim Forord En hjerneskade vil som oftest innebære endringer i livssituasjonen for den
DetaljerÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA
ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA Psykolog Marianne Straume Senter for Krisepsykologi Copyright Straume 2012 Återställa psykisk och fysisk hälsa Utfordringer/utmaningar når barn dør av cancer: Integrere
DetaljerSORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1
SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad
DetaljerMøte med familier i krise i mobbesaker v/psykolog Katarina Eilertsen
Møte med familier i krise i mobbesaker v/psykolog Katarina Eilertsen Kompetanseprogram fokus mobbing Kursdag 2 19.10.16 Et barn og en familie i krise Mobbing er en stor psykisk påkjenning for den som blir
DetaljerÅ leve et liv etter Utøya. Erfaringer fra oppfølging av unge overlevende fra Utøya
Å leve et liv etter Utøya Erfaringer fra oppfølging av unge overlevende fra Utøya Modum Bads traumepoliklinikk i Oslo Torunn Støren Spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi Modum Bad i Oslo torunn.storen@modum-bad.no
DetaljerPSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL DE SOM OVERLEVDE SLEIPNERULYKKEN
PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL DE SOM OVERLEVDE SLEIPNERULYKKEN Ved psykolog Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi Dere som overlevde Sleipnerulykken ble utsatt for sterke inntrykk og påkjenninger.
DetaljerPSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL PERSONELL SOM VAR I INNSATS ETTER 22/7. Ved psykolog Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi
PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL PERSONELL SOM VAR I INNSATS ETTER 22/7 Ved psykolog Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi Mange av dere som har vært engasjert som innsats- og hjelpemannskaper ved
DetaljerRelasjoner og,lfriskning
Relasjoner og,lfriskning Hva skal,l for,lfriskning? 40 % Endring av livssituasjon 30 % Tillitsperson 15 % Teknikker 15 % Egne forventninger og HÅP 90% av alle,lbakefall er kny2et,l Relasjoner De 5 stadier
DetaljerPSYKOLOGISK FØRSTEHJELP
PSYKOLOGISK FØRSTEHJELP Kunnskap og gode råd om krisereaksjoner fra SOS International Krisereaksjoner Alle reagerer på voldsomme opplevelser men ikke alltid på samme måte. Voldsomme opplevelser vil typisk
DetaljerSenter for livskraft og personlig utvikling YOGA
Senter for livskraft og personlig utvikling YOGA Velkommen til Balanzen Livskraften er knyttet til sjelen vår, den unike delen av oss. Når vi lever i samsvar med vår livskraft vet vi hva meningen med våre
Detaljer27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser:
Spesialisthelsetjenesteloven 3-7a Barn og unge pårørende Ragnhild Thormodsrød Kreftsykepleier Helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten pålegges å ha tilstrekkelig barneansvarlig personell. Den barneansvarlige
DetaljerLIVSLYST - NÅR DET RØYNER PÅ. Nina Saastad, rådgiver i Kreftforeningen. Drammen 10.oktober 2012
LIVSLYST - NÅR DET RØYNER PÅ Empowerment - kursets grunnmur: Handler om en bevisstgjøringsprosess ift å mobilisere og styrke egne ressurser, samt å nøytralisere avmaktsfølelse Ressurser Indre: Vilje, mot,
DetaljerHvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med.
Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med. RBUP Vest Oppgaveteksten Fant lite forskning på oppdagelse i skolen Barn
DetaljerFaktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag
Norsk forening for slagrammede Faktaark Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag De fleste som har hatt hjerneslag vil oppleve følelsesmessige forandringer etterpå. Et hjerneslag
DetaljerHvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn
Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan
DetaljerHar du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk
Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,
Detaljer2. Skolesamling etter Utøya
2. Skolesamling etter Utøya Råd som er gitt unge overlevende (og etterlatte) og deres pårørende Gardermoen 27.03.12 Kari Dyregrov, dr. philos Senter for Krisepsykologi / Folkehelseinstituttet www.krisepsyk.no,
DetaljerMyter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker
Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker Har et sterkt ønske om å bidra med noe meningsfullt i forhold til andre Engasjerte og handlingsorienterte Har som ideal å være sterke og mestrende
DetaljerFellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold,
Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Nord Kai Krogh,
DetaljerÅ være lærer og hjelper Omsorgstretthet
Å være lærer og hjelper Omsorgstretthet Både og Hva liker du best ved å være lærer for deltagerne? Hva syns du er mest belastende i møte med deltagerne? Hvordan er jobben min berikende? Jeg gjør noe godt
DetaljerAMBULANT AKUTT TEAM. «Du er kommet til rett sted»
AMBULANT AKUTT TEAM «Du er kommet til rett sted» «Du er kommet til rett sted» Å finne hjelp kan ofte være utfordrende. Mange spesialiserte tjenester med behov for henvisning, begrenset åpningstid. Vi skal
DetaljerSorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo
Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter
DetaljerMIND THE GAP ETTER TRAUME April 2012 Magne Raundalen Senter for Krisepsykologi 4/20/2012 1
MIND THE GAP ETTER TRAUME April 2012 Magne Raundalen Senter for Krisepsykologi 4/20/2012 1 TRAUMEBEGREPET KNYTTET TIL PTSD-DIAGNOSE POST TRAUMATISK STRESS FORSTYRRELSE SENTRALE KJENNETEGN: a) Påtrengende
DetaljerBåde og. Hva liker du best ved å være lærer for deltagerne? Hva syns du er mest belastende i møte med deltagerne?
Både og Hva liker du best ved å være lærer for deltagerne? Hva syns du er mest belastende i møte med deltagerne? Hvordan er jobben min berikende? Jeg gjør noe godt og viktig i samfunnet Jeg hjelper de
DetaljerForedrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den
Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer
DetaljerMÅ DET EN DIAGNOSE TIL FOR AT VI TAR SORG PÅ ALVOR?
MÅ DET EN DIAGNOSE TIL FOR AT VI TAR SORG PÅ ALVOR? Psykolog, dr. philos. Atle Dyregrov, Faglig leder, Senter for Krisepsykologi Fortunen 7, 5013 Bergen atle@krisepsyk.no www.krisepsyk.no www.kriser.no
DetaljerAngst en alarmreaksjon (1)
Angst en alarmreaksjon (1) Det å oppleve sterk angst kan være skremmende. Her følger en beskrivelse av de vanligste kroppslige endringene du kan oppleve under et angstanfall. Mange føler seg tryggere når
Detaljer«Traumereaksjoner» Forståelse for posttraumatisk stress og komplekse traumereaksjoner
«Traumereaksjoner» Forståelse for posttraumatisk stress og komplekse traumereaksjoner Temakveld på Smiso 10. januar 2017 Spesialist i klinisk voksenpsykologi Sylvi Ramsli Fiskerstrand RVTS Vest og Kronstad
DetaljerNår det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS
Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting
DetaljerPSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL PSYKOSOSIALT STØTTEPERSONELL ETTER
PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL PSYKOSOSIALT STØTTEPERSONELL ETTER 22/7 Ved psykologene Atle Dyregrov og Marianne Straume Senter for Krisepsykologi Mange av dere som har vært engasjert som psykososialt
DetaljerRus og traumer Torunn Støren, spesialist i klinisk barn og ungdomspsykologi, Modum Bads traumepoliklinikk i Oslo
Rus og traumer Torunn Støren, spesialist i klinisk barn og ungdomspsykologi, Modum Bads traumepoliklinikk i Oslo Psykologspesialist Torunn Støren 1 Modum Bads traumepoliklinikk i Oslo Carina, 19 år Psykologspesialist
DetaljerSORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1
SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad
DetaljerIKKE ALLE SÅR ER SYNLIGE
IKKE ALLE SÅR ER SYNLIGE PSYKISKE LIDELSER Vi antar at om lag 70 000 barn og unge har psykiske lidelser som trenger behandling. Det er også høy risiko hvis barna blir utstøtt fra vennegruppen, er sosialt
DetaljerKorleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017
Korleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017 Laila Horpestad og Agathe Svela Depresjon, hva er det Depresjon hos voksne En depresjon er ikke det samme som å
DetaljerEr dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen?
Kombinert id Kode dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen? Ja Nei Hvor ofte har du vært plaget av ett eller flere av de følgende problemene i løpet av de siste to ukene. Liten interesse
DetaljerOmsorg ved livets slutt
Omsorg ved livets slutt - barn som pårørende av alvorlig syke og døende v/generalsekretær Randi Talseth, Voksne for Barn Gardermoen, 28.10.16 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell
DetaljerEt godt midlertidig hjem
Et godt midlertidig hjem 11.10.2018 Tone Weire Jørgensen Hilde Kjærstad Jensen RVTS Regionalt ressurssenter mot vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging Menneskemøte «Jeg vil forstå verden fra
DetaljerKristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen
Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen Myter om barn Små barn har små bekymringer Barn har stor tilpassningsevne Barn går ut og inn av sorgen
DetaljerLikemannsarbeid i krisesituasjoner
Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse
DetaljerSkadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.
Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?
DetaljerTraumeforståelse. Hentet fra: Klar ferdig gå-: Traumebevisst psykoedukasjon fra RVTS Sør. Live Haakensveen SMISO Hamar Oktober 2017
1 Traumeforståelse Hentet fra: Klar ferdig gå-: Traumebevisst psykoedukasjon fra RVTS Sør 2 Hjernen formes av bruken Hjernen formes av miljøerfaringer og bygges opp nedenfra Forstyrrelser i den tidlige
DetaljerPosttraumatisk stressforstyrrelse. Resick
Posttraumatisk stressforstyrrelse Resick Kunnskap I kognitiv prosesseringsterapi bør terapeuten ha kunnskap om psykiske og sosiale problemene hos pasienter med posttraumatisk stressforstyrrelse. Terapeuten
Detaljer«Potensielt traumatiserende hendelser (PTH)
«Potensielt traumatiserende hendelser (PTH) Noen råd om hvordan forebygge og dempe langvarige reaksjoner» Refleksjoner og dialog v Lars Weisæth og Venke A. Johansen POTENSIELT TRAUMATISERENDE HENDELSER
DetaljerTraumer hos fosterbarn. Atferd
Atferd Traumer hos fosterbarn Av Åse L. Larsen, redaktør Mange barn som bor i fosterhjem har opplevd traumatiske hendelser. Hva er det som kjennetegner traumatiserte barn og hvordan bør man møte disse
DetaljerAngst BOKMÅL. Anxiety
Angst BOKMÅL Anxiety Angst Flere typer angst Angst er et naturlig og nødvendig signal om fare. Den gjør at kroppen og sinnet ditt raskt forbereder seg på en utfordring eller en trussel. Den naturlige angsten
DetaljerOmstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt
Tosporsmodellen ved sorg. Selvrapporteringsskjema. The Two-Track Bereavement Questionnaire; Rubin, Malkinson, Bar Nadav & Koren, 2004. Oversatt til norsk ved S.Sørlie 2013 kun for klinisk bruk. De følgende
DetaljerVi er hverandres hverdag, også når det røyner på. Overlege/psykiater Karin Wang Holmen
Vi er hverandres hverdag, også når det røyner på Overlege/psykiater Karin Wang Holmen Oversikt Presentasjon Kreftens psykologi Hva gjør sykdom med vårt samliv? Samlivets faser Takle utfordringer Endring
Detaljer