Kollegial ivaretakelse etter alvorlige hendelser

Transkript

1 Kollegial ivaretakelse etter alvorlige hendelser Heidi Wittrup Djup Reaksjoner og behov Oppfølging i etterkant Organisert kollegastøtteordning Psykologspesialist og daglig leder Klinikk for krisepsykologi AS

2 Eksempler på kriser og krevende hendelser som kan berøre arbeidsplassen: Vold og trusler rettet mot ansatte også på sosiale medier Ulykker på arbeidsplassen Nedbemanninger og organisatoriske endringer Være vitne til alvorlige hendelser sterke synsinntrykk, andres reaksjoner, opplevelse av å være i fare selv Mobbing, trakassering, varslingssaker Tragedier i den ansattes familie (sykdom, dødsfall, ulykker) Dødsfall og selvmord

3 Stiller krav til ledelsen Beredskapsplaner Opplæring og øvelser Rutiner for varsling Formidle informasjon Involvere relevante samarbeidspartnere Trykk fra media, pårørende, kolleger Skal samtidig opprettholde normal drift og øvrige krav i virksomheten

4 Være forberedt Ha et realistisk forhold til situasjoner som kan opptre; risiko og sårbarhet Øve på scenario Kjenne til beredskapsplaner Evaluere planene Ha oversikt over interne og eksterne samarbeidspartnere

5 Når krisen rammer

6 Akutte reaksjoner Sterke følelsesmessige og kroppslige reaksjoner Intens frykt Sjokk, nummenhet, uvirkelighetsfølelse «Fravær» av reaksjoner Sterke sanseinntrykk Endret tidsopplevelse Både svekket og skjerpet hukommelse

7 I løpet av hendelsen Oppfatter fare og orienterer seg mot den kroppen reagerer Bruker omgivelsene til å forstå situasjonen Freeze, fight, flight, submission/underkastelse Gjøre motstand eller komme seg unna «stivne helt» «gi opp» - ingen mulighet til å unnslippe Reaksjonen vil avhenge av situasjonen, tidligere erfaring og en rekke andre forhold Ran/vold/konlikter Voldtekt Ulykker Vitne til en ulykke (passiv eller aktiv)

8 Reaksjonene der og da kan gi grobunn for skam, skyld og selvbebreidelser, men også mestringsfølelse Kan oppleve vansker selv om man ikke var direkte berørt selv (skulle ha vært på jobb den dagen; tenk hvis det var meg; bilder i hodet; opplevelsen av å stå utenfor)

9 Kan også være positivt Opplevd mestring, skjerpede sanser og handlekraft i situasjonen Opplevd tilhørighet og samhold Økt glede over livet, perspektiv, hjelperolle osv i ettertid

10 Etter hendelsen Sjokk, forvirring og uvirkelighetsfølelse, fravær av reaksjoner (?) Unngåelse av det som minner om hendelsen Triggere/påminnere Fryktfantasier (bilder av det som kunne ha vært, eller slik det kanskje så ut) Mer frykt, engstelighet for en selv og andre (hva blir det neste? - katastrofetenkning) Engstelighet og trygghetssøkende atferd, mindre selvstendighet Konsentrasjon, læring, oppmerksomhet, hukommelse Søvn, matlyst Nedsatt initiativ, deltar ikke i aktiviteter, mindre glede, sosiale/relasjonelle forhold påvirkes Avvisning, sinne og aggresjon, utbrudd Sterke følelser Kroppslige smerter, nummenhet og andre fornemmelser Opptatthet av det som hendte (drøm, mareritt, behov for samtale)

11 Posttraumatiske symptom Påtrengende minner (mareritt, bilder, film, lukt, smak, kropp) Også uten direkte eksponering Aktivering (søvn, konsentrasjon, uro, rastløshet, kroppslige plager) Unngåelse (personer, situasjoner, nummenhet (følelser og atferd)) Andre angsttilstander, fobier Relasjonelle vansker Tristhet Grubling, skyld, skam, selvbebreidelser «hva hvis»-tenkning Selvmordstanker

12 Hjelp i den akutte fasen Hensikt: roe ned aktiveringen Omsorg, forståelse, nærhet og respekt Tilpasset informasjon, skape struktur og oversikt Skjerme dem for eksponering for sterke inntrykk (media? Rykter?) Ikke legge opp til fokus på de emosjonelle aspektene ved hendelsen Ha en plan for dagen/helgen, skape struktur og forutsigbarhet praktisk hjelp Obs søvn (bør ikke sove de første 6 timene etterpå)

13 Støttesamtaler og praktisk hjelp Støttesamtale: lytte, bekrefte og formidle forståelse for reaksjoner Praktiske forhold (mat, aktivitet, gjøremål) og støtte/hjelp til å komme seg gjennom dagen Hjelp til å fokusere Gjennomgang av hendelsesforløpet (sammen med flere?) Hva, hvordan, hva gjorde du? Obs følelser Gi informasjon (hendelsesforløpet, etterforskning, tiltak, behandling) også dersom du ikke har informasjon. Gi informasjon om hva som skjer videre Gi informasjon om vanlige reaksjoner (?)

14 Hjelp på lengre sikt Mye går over av seg selv, og psykoedukasjon kan forebygge at vanskene utvikler seg Noen har behov for spesialisert hjelp pga posttraumatiske plager Behov for at nettverket involverer seg, at noen er oppsøkende med råd, støtte, praktisk hjelp og samtaletilbud og sosial tilhørighet Betydningen av å ha et støtteapparat, både privat og på jobb, samt opprettholdelse av hverdagslig aktivitet, rutiner etc. For noen trengs behandling for å bearbeide og mestre tanker og følelser knyttet til skyld, skam og kompliserte sorgforløp Obs selvmordsfare på kort og lang sikt

15 Etter kriser og alvorlige hendelser

16 Avlastningssamtale / Debriefing Avlastningssamtale: Den første samtalen. Snakkebehovet kan være stort. Uformell ramme. Deler opplevelsen og informasjon. Obs! Unngå for mye fokus på følelser og uheldig eksponering for andres inntrykk Trengs noe styring? Informasjon vs rykter og forvirring Gi råd, praktisk hjelp, plan for videre oppfølging og prosess Debriefing (senere) er strukturert med mål om å Skape felles forståelse for hendelsen Gi oversikt, informasjon og mulighet for å uttrykke tanker og følelser Normalisere reaksjoner og ev sikre hjelp til dem som trenger det (Stimulere til sosial støtte og motivasjon til å takle hendelsen og se fremover)

17 Debriefing gruppeprosesser etter kritiske hendelser Introduksjon: presentasjon, årsak, hensikt, innhold og rammer Gjennomgang av fakta Gjennomgang av hva man tenkte Gjennomgang av sanseinntrykk (?) vær obs grad av eksponering og sekundærtraumatisering Gjennomgang av reaksjoner på hendelsen Normaliseringsfase Avslutning og videre plan

18 Gjennomføring Etter noen dager Frivillig To ledere 5-12 deltakere Sammensetning ut fra eksponering og rolle Faktabasert 2-3 timer Eventuell oppfølging 4-6 uker senere (første året?) Vurdere eventuelt hjelpebehov videre

19 Introduksjon Presentere seg selv og co-lederen, årsaken til samlingen (eks ulykken) Hva skal vi her? (gir trygghet og forutsigbarhet) Vi skal ha en gjennomgang på det som har skjedd for å få en felles forståelse av det som hendte, få anledning til å snakke om reaksjoner, samt få vite om hva som er vanlig å reagere med. Dette kan hjelpe til at hver enkelt får en større forståelse for det som har skjedd, og ved å gjøre dette sammen, kan vi også hjelpe hverandre, gi støtte og forebygge at vansker vedvarer. Hva er hensikten med å være her? (gir motivasjon) Få klarhet i fakta, hendelsesforløpet, gir struktur og helhetlig forståelse, dempe reaksjoner, forebygge senvansker, fellesskap «Regler»: taushetsplikt, avbrytelser, «fortelle om seg selv, men ikke om andre», demokrati

20 Første runde: gjennomgang av fakta Hva skjedde, fra den enkeltes ståsted. Kronologisk oversikt. Skaper helhet og felles forståelse «hvor var du da.» Hvilken rolle hadde du? Hvordan kjente du ham? Hvordan ble du involvert? Hva skjedde og hva gjorde du? Gå gjennom hendelsesforløpet

21 Andre runde gjennomgang av tanker Gir anledning til å forstå avgjørelser og hvorfor man reagerte som man gjorde Støtte fra hverandre Hva var din første tanke (hva tenkte du på vei dit?) Tanker i løpet av hendelsen og like etter Tanker etterpå og i dag Fokus på mestring, hensiktsmessige strategier i løpet av eller like etter hendelsen

22 Tredje runde - sanseinntrykk Dersom deltakerne har blitt eksponert for dette Vær obs på at ikke alle nødvendigvis har blitt det unngå sekundærtraumatisering Forsiktighetsregler (obs gruppesammensetning) Syn, lukt, smak, berøring flere sanser kan være aktuelle

23 Reaksjoner på hendelsen Hva var det vanskeligste? Emosjonelle, atferdsmessige, kroppslige, sosiale da og etterpå Hvordan har dere reagert? Gjenkjenne og forstå egne reaksjoner kan normalisere at flere har kjent på det samme Hvordan blir de påvirket av dette i dag? Er de fortsatt redde? Sinte? Triste? Noen kan allerede nå formidle positive ting (mestring, samhørighet, perspektiv)

24 Normaliseringsfase Trekk sammen trådene Gi informasjon om vanlige reaksjoner (undervisningsdel) også at man ikke har reaksjoner Råd om hvordan de kan takle dette Sette ord på det som skjedde Forholde seg til fakta, søke kunnskap om normale reaksjoner Gi seg selv tid Støtte fra andre Tilbake til hverdagen Søvn, rutiner, mat, mosjon, deltakelse Avspenning, Distraksjonsteknikker, Visualiseringsteknikker Skriveteknikker/tegning Eksponering (tilbake, ritual etc. avhengig av situasjonen) «Tenk hvis»-spørsmål og andre spørsmål

25 Avslutning Gi en oppsummering med fokus på hva de har oppnådd i gruppen Trekk frem enkelte ting som er sagt som knytter seg til fellesskap, støtte, mestring, veien videre, noe de har trukket frem Eventuell oppfølgingssamtale Hvem de kan kontakte ved behov for mer hjelp Eventuelt andre planer/kontakt Mobilisere til støtte for hverandre (kanskje også fokus på vekst, ny læring, fellesskap og støtte positivt fokus mot framtiden) Takk for deltakelsen Bli igjen etter avslutningen (for eventuelle spørsmål eller henvendelser)

26 Utfordringer 1. Eksponering, sekundærtraumatisering 2. Konflikter i gruppen som man ikke visste om på forhånd 3. Vil ikke si noe 4. Sterke følelser 5. Skyldfølelse 6. Noen dominerer mer enn andre i gruppen 7. Feilaktig informasjon 8. Andre?

27 Behov for hjelp? Vanskene vedvarer i flere uker, eventuelt forsterkes Går utover dagliglivet, relasjoner og fungering Selvmedisinering Tilbaketrekning Selvmordstanker/-atferd Vedvarende følelse av uvirkelighet Personlighetsendringer Vær obs de med tidligere traumer, lite nettverk eller støtte hjemme..

28 Hva kan arbeidsplassen og kolleger gjøre? Gi informasjon Praktisk hjelp, mobilisere nettverksstøtte Gi tilbake rutiner og struktur meningsfull hverdag Rom for vanskene eksempelvis konsentrasjon Markeringer (?) Skjerming (Media? Etterforskning?) Aktivere eksterne samarbeidspartnere som kan gi hjelp Kollegastøtteordning

29 Organisert kollegastøtteordning (Jakob Inge Kristoffersen) Blålysetater Politi (først ut på tidlig nittitall) Brann og redning Vekterbedrifter Helseforetak / omsorgstjenester Helse- og sosialsektoren Ambulansetjenester

30 Etablering og organisering Forankring i ledelsen og aksept fra andre HMS-tiltak God informasjon om ordningen Velges blant kolleger basert på tillit (og egnethet) Opplæring til kollegastøtten Koordinator for kollegastøttene Faste møtepunkter og faglig oppdatering/veiledning

31 Betydning for arbeidsplassen Støttepersonene er kjent, valgt og kjenner utfordringene fra før Inngår i den daglige driften Lav kostnad Unngår sykeliggjøring Tar kontakt når behov Kommer tidlig inn kan forebygge forverring/utvikling av plager? Kan oppdage behov for videre oppfølging / profesjonell hjelp

32 Utfordringer Å ta kontakt Tåle å bli avvist Ikke bli overinvolvert eller ta for mye ansvar Erstatte/komme i konflikt med andre tiltak Ledelsen fraskriver seg ansvar for personalomsorg (?) Bli involvert i konflikter på jobb eller store personlige problem Konfidensialitetsbrudd Feil utvelgelse/dårlig forankret/utvannet

33 Hva når det ikke er en akutt hendelse, men langvarig slitasje?

34 Belastninger over tid Compassion fatigue, empatitretthet Dårlig samvittighet over eget liv, skyld, skam Identifisering med brukeren/klienten Blir mer redd, mistroisk, fiendtlig vold/trusler/tragedier fremstår mer sannsynlige? Tar med jobben hjem Blir kanskje ikke fulgt opp eller adressert? Ingen å dele med? Kollegastøtter kan ha en funksjon også her

35 Oppsummert God hjelp både på kort og lang sikt; Informasjon, råd, forståelse for seg selv og fra andre Praktisk hjelp Sosial støtte Tilbake til hverdagen og til livet; deltakelse, rutiner, tilhørighet Selvhjelpsmetoder Profesjonell hjelp ved behov Arbeidsplass og kolleger har en viktig rolle forutsetter forankring i ledelsen, beredskapsplaner og fokus på kollegial ivaretakelse

36 Anbefalt litteratur

37 Takk for meg! Krisepsykologi.no