PSYKOLOGISK FØRSTEHJELP
|
|
- Halfdan Våge
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 PSYKOLOGISK FØRSTEHJELP Kunnskap og gode råd om krisereaksjoner fra SOS International
2 Krisereaksjoner Alle reagerer på voldsomme opplevelser men ikke alltid på samme måte. Voldsomme opplevelser vil typisk snu opp ned på de vante reaksjonsmønstrene, og kan medføre sjokk-, stress- og krisereaksjoner. Hvordan man ser seg selv og omverdenen er snudd helt på hodet. De vante forestillingene og handlemåtene slår ikke til. En sjokkerende opplevelse og en krisereaksjon Å være i krise er en usedvanlig tilstand. Den er dramatisk og utover det normale, men den hører allikevel til i det normale livet. Alle kan forvente å oppleve en slik tilstand én, noen få eller flere ganger i løpet av livet. (Bo Jacobsen i Livets dilemmaer, 2009) En krisereaksjon er en reaksjon på en sjokkerende eller ubehagelig opplevelse, f.eks. trusler, vold, konflikter, dødsfall, avskjedigelse. Krisereaksjonen setter de vanlige reaksjonene midlertidig ut av funksjon. Krisereaksjonene varierer over tid. Det er snakk om en prosess som oftest ender med at den kriserammede vender tilbake til sin normale tilstand ofte med et arr på sjelen. Fra omgivelsene kan det være en forventning om sterke reaksjoner hos den kriserammede. Det kan det også være, og det er helt normalt. Hos andre kriserammede er reaksjonene relativt stillferdige, og det er også normalt. Selve den sjokkerende opplevelsen En sjokkerende opplevelse kan skape kaos i tanker og følelser. Noen gripes av forvirring og panikk, og kan være ute av stand til å vurdere situasjonen og handle. Andre vil være i stand til å handle automatisk og tilsynelatende rolig. Andre igjen vil få en følelse av at det hele er uvirkelig og kanskje foregår i slow motion. Det kan komme en rekke fysiske symptomer som tørrhet i munnen, hjertebank, kvalme, svimmelhet, tendens til å svette eller fryse. Enkelte reagerer ikke med det samme reaksjonen kommer først senere. Rett etter opplevelsen Når den sjokkerende opplevelsen nettopp er overstått, og man føler at man er i sikkerhet, kan det komme andre, sterke reaksjoner. Det kommer ofte psykiske og kroppslige reaksjoner som gråt, skjelving i hele kroppen, svimmelhet, magekrampe, kvalme, hodepine osv. Det kan tolkes dom en måte for kroppen å bli kvitt opphopet spenning på. Etterreaksjoner Etter noen dager avtar selve sjokkreaksjonen, og det vil komme noen uker med etterreaksjoner. Etter en måned vil de fleste reaksjonene ha avtatt, og man vil gradvis få det bedre. Vanlige etterreaksjoner er: Plutselig uro i kroppen Angst Hjertebank Trøtthet og søvnproblemer kroppen er stadig i alarmberedskap Tankene kretser rundt det som skjedde, og kanskje også hva som kunne ha skjedd: Kunne man selv ha gjort noe for å unngå hendelsen, eller var man kanskje rett og slett skyld i den? Det er veldig forstyrrende tanker som selv om de er helt normale nedsetter konsentrasjonsevnen. Noen vil gjøre sitt ytterste for å ikke tenke på hendelsen. De vil prøve å unngå alt som kan minne dem om hendelsen, f.eks. steder, ting, kontakt med de menneskene som har forbindelse med hendelsen. Erkjennelsen av hva som virkelig skjedde, blir etterhvert tydeligere. Følelsen av uvirkelighet avtar. Man husker kanskje nå nye detaljer fra hendelsen. Dette kan fremkalle sterke følelser, og man kan svinge mellom å være sårbar, ulykkelig og sint på sine nærmeste, fordi man kanskje føler at de ikke forstår hvordan man har det. Noen føler at omgivelsene ikke forstår dem, og unngår kontakt. I noen tilfeller mister den kriserammede rett og slett lysten til å være sammen med andre, og isolerer seg. Andre reagerer helt motsatt ved i en periode å ha behov for tett kontakt med familie og venner også for å få hjelp til å komme gjennom hverdagens gjøremål.
3 Hva kan du som kriserammet gjøre selv? RETT ETTER Du bør først og fremst ikke være alene. Du har behov for å bli fulgt hjem fra ulykkesstedet. Du bør ha noen hos deg hele døgnet. Kanskje må du ha hjelp til å kontakte noen som kan være hos deg. Spesielt den første natten er det viktig at du ikke er alene. Fortell hva som har skjedd gjerne flere ganger, hvis du kjenner at du har behov for det. Men hold fokus på fakta og be evt. om informasjon fra andre for å få oversikt over hele hendelsesforløpet. Du har behov for ro og omsorg. 4 5 La den personen som er hos deg, ta seg av de praktiske tingene som f.eks. avlysing av avtaler, hente barn fra barnehage/skole, handle, kontakte andre hjelpepersoner. For du har sikkert vanskelig med å få oversikt over situasjonen og bestemme hva som må gjøres. Unngå, så vidt mulig, å sove i timene rett etter hendelsen. Unngå også å ta sovemedisin den første natten. Søvn rett etter kan gjøre at den sjokkrammede hendelsen fester seg i hukommelsen på lengere sikt. SENREAKSJONER 1 Selv om du kanskje syns at familie, venner og kolleger ikke helt kan forstå deg, kan det være godt for deg å fortelle dem om opplevelsen mange ganger. Det kan være en god måte å bearbeide opplevelsen på. Du er kanskje ikke vant til å forlange andres oppmerksomhet, men her er det på sin plass Du må være forsiktig med å bruke alkohol og beroligende midler. Økt forbruk kan stoppe din bearbeiding av hendelsen. Dessuten er det en fare for at det kan utvikle seg til en avhengighet. Husk at andre ikke kan vite når og hvor mye du har behov for å snakke. Du må selv si fra, for noen mennesker vegrer seg kanskje for å spørre om hendelsen for å ikke belaste deg. 5 Du har kanskje vanskelig for å vurdere når du kan begynne å jobbe igjen, hvis den sjokkerende opplevelsen skjedde på jobben. Det er noe, du kan snakke med fastlegen din om. Det kan være vanskelig å begynne på jobben igjen, hvis du har vært sykemeldt i lang tid. For noen er det godt å komme på jobb igjen relativt raskt. Du kan be om å bli skånet for oppgaver som krever stor konsentrasjon, eller kan minne deg for mye om den sjokkerende opplevelsen. Hvis du er veldig usikker på om du har det bra nok til å starte på jobb, kan det være en god idé å snakke med en psykolog om det. Du kan få problemer med å sove om natten. Hvis du har sovet for lite, eller nesten ikke i det hele tatt, mer enn noen dager, kan du snakke med fastlegen din om å få sovemedisin i en kortere periode.
4 Når skal man søke profesjonell hjelp? Du bør søke profesjonell hjelp, hvis du ikke merker en tydelig bedring i løpet av den første uken etter hendelsen. Du bør også søke hjelp hvis: Du føler at både du og dine omgivelser er forandret Hverdagen føles uvirkelig Din konsentrasjon og hukommelse fungerer dårlig Det kan dreie seg om en akutt belastningsreaksjon. Hendelsen kan også medføre en mer alvorlig belastningsreaksjon: Posttraumatisk stresslidelse (PTSD - Post-Traumatisk Stress Disorder), som du så absolutt må søke profesjonell hjelp for. Det kan være snakk om PTSD, hvis dine etterreaksjoner ikke er avtatt etter 4-6 uker. Bruk derfor tidspunktet fire uker etter hendelsen til å gjøre opp status: Hvis du fortsatt er i alarmberedskap og har angst, og hvis du er bekymret for at du er i ferd med å bli gal, må du søke profesjonell hjelp. Hva kan du som kollega gjøre? Ved en sjokkerende opplevelse på arbeidsplassen kan den rammede få god og rask psykologisk førstehjelp fra sine kolleger. RETT ETTER Ikke la din sjokkrammede kollega være alene. Vis omsorg og nærvær. Ta over praktiske beslutninger. Sørg for at relevante personer blir informert. Hvis det er snakk om fysisk skade, så sørg for legehjelp. Ledsag evt. selv din kollega. Sørg for at din sjokkrammede kollega blir fulgt hjem, og at det er noen hos vedkommende det første døgnet. Snakk beroligende og omsorgsfullt med din sjokkrammede kollega. Du bør unngå å fokusere på sterke følelser i samtalen, fordi et høyt følelsesnivå kan holde fast på og forsterke de belastende minnene. Få heller din kollega til å snakke om fakta fra hendelsen. Det kan hjelpe med bearbeidingen å få satt sammen bruddstykker av forløpet til et sammenhengende forløp. Mange sjokkrammede husker nemlig ikke hele hendelses forløpet og kanskje heller ikke rekkefølgen. Gi oppmuntring til å skrive ned hendelsesforløpet. Snakk om muligheten for å få hjelp av psykolog. Du kan selv bli psykisk påvirket av å være tett på situasjonen. Det er en god idé å snakke med andre kolleger og venner om det. ETTER UKER/MÅNEDER Din kriserammede kollega har kanskje ikke overskudd til å kontakte deg eller andre kolleger. Det er derfor en god idé å ta initiativet selv. Ikke spør direkte om det som har skjedd. Din kollega kan ha behov for å snakke om hendelsen gjentatte ganger. Det kan fortsatt være behov for å tilby praktisk hjelp. Det kan være avlastning for spesielt krevende oppgaver i noen dager/uker. Lag klare avtaler om dette. Det bør være relevant avlastning, ikke overbeskyttelse. Det kan bli snakk om å hjelpe din kollega med å skrive en anmeldelse av arbeidsskade, hvis det er aktuelt. Avtal med de øvrige kolleger hvem som primært støtter, og hvordan de andre kan bidra konstruktivt. Avtal alltid et nytt tidspunkt for kontakt.
5
6 Hva kan du som profesjonell hjelper gjøre? Dette avsnittet henvender seg til profesjonelle hjelpere som ikke til daglig jobber med krisehjelp. Det kan være snakk om både kriserammede medarbeidere og klienter (voksne og barn). Mange av rådene under de andre overskriftene kan også brukes her. RETT ETTER Snakk beroligende og omsorgsfullt med den sjokkrammede medarbeideren eller klienten. Du bør unngå å fokusere på sterke følelser i samtalen, fordi et høyt følelsesnivå kan holde fast på eller forsterke de belastende minnene. La heller medarbeideren/ klienten snakk om fakta fra hendelsen og selv gi relevante opplysninger. Det kan hjelpe med bearbeidingen å få satt sammen bruddstykker av forløpet til et sammenhengende forløp. Mange sjokkrammede husker nemlig ikke hele hendelsesforløpet og kanskje heller ikke rekkefølgen. Vær oppmerksom på at ikke alle har behov for å snakke mye om opplevelsen. Nye forskningsresultater tyder på at det er fare for at de traumatiske minnene fester seg, dersom den kriserammede sover innenfor de første seks timene etter den sjokkerende begivenhet. Derfor bør det for sikkerhets skyld unngås å gi sovemedisin den første natten. Hvis din klient er et barn som er blitt utsatt for en sjokkerende opplevelse, vil barnets alder/utviklingstrinn påvirke dets reaksjonsmåte, og evnen til å forstå et hendelsesforløp utvikles med alderen. Dessuten er barn forskjellige mht. sårbarhet/robusthet. Mindre barn vil ofte, når de er blitt beroliget, spontant skifte fokus: leke, spille spill, se film. Det er en naturlig reaksjon som har en positiv virkning på etterforløpet. Hvis det er snakk om en ulykke, så sørg for å få barnet vekk fra stedet, vekk fra voldsomme synsinntrykk. Sørg, så vidt mulig, for at barnet er sammen med familiemedlemmer og venner, dvs. mennesker barnet kjenner og er trygg på. Lytt til barnet og aksepter dets følelser uten å bagatellisere. Gi omsorg, trygghet og ro samt forsikring om at det ikke er ytterligere fare (hvis det er realistisk). Reaksjoner hos barn under 5 år: Klynker, gråter eller skriker. Skjelver, ansiktsuttrykk preget av frykt. Klynger seg til nære voksne. Beveger seg formålsløst rundt eller blir helt stille. Foreldrenes reaksjoner betyr mye for barnets reaksjon. Reaksjoner hos barn mellom 6 og 11 år: Trekker seg unna sosialt. Bli irritabel eller aggressiv. Klager over fysiske problemer, f.eks. vondt i magen. Gir uttrykk for skyldfølelse. Får søvnproblemer. Reaksjoner hos barn mellom 12 og 18: Unngår alt som minner om hendelsen. Fysiske klager. Isolerer seg eller reagerer med sinne. Noen føler skyld, f.eks. over ikke å ha forhindret ulykken. I denne teksten er det fokus på umiddelbare reaksjoner. På lengere sikt er det flere reaksjoner i alle aldersgrupper som det kan være nyttig å kjenne til se f.eks. gov/health/topics/coping-with-traumatic-events/index.shtml og Hva kan dere som foreldre gjøre? Det er viktig at dere tar dere av deres egne følelser, før dere kan støtte barnet/barna. Barn er utrolig gode til å lese ansiktsuttrykk og stemmeleier, spesielt små barn. RETT ETTER: Forklar barnet hva som har skjedd. Barn vil gjerne forstå det, men i sitt eget tempo. Fortell barnet at du sørger for at det ikke skjer mer (hvis det er realistisk). Fortell at ulykken ikke er barnets skyld. Fortell at det er i orden å være skremt, redd og å gråte (og ikke at det er best å beherske seg). La barnet snakke om sine følelser i sitt eget tempo.
7 I TIDEN ETTER: Forsøk å leve som dere pleier, og gjøre vanlige ting sammen. Det kan oppstå søvnproblemer. La barnet sove med lyset tent, evt. sove hos dere de første dagene. Kanskje vil barnet i en periode gå litt tilbake i utvikling, f.eks. sutte på tommelen eller tisse i sengen. Det går over når barnet føler seg trygg igjen. La barnet skrive om sine følelser, hvis det kan. La barnet tegne for å uttrykke sine tanker og følelser, men spontant og uten voksenbistand. Hvis dere vil lese om reaksjonene i forhold til barnets alder, se avsnittet for profesjonelle hjelpere. PÅ LENGERE SIKT: Krisereaksjonene blir normalt færre og svakere når barnet får trygghet og støtte, og det ikke er andre belastninger som bytte av skole, flytting, skilsmisse, osv. Men hvis barnet etter én måned, hvor det har vært ro og trygghet, fortsatt ikke fungerer som det gjorde før ulykken, eller utvikler nye symptomer, bør barnet vurderes av en krisepsykolog eller annen profesjonell helsearbeider med erfaring med barn. Kontakt fastlegen deres om dette. Symptomer dere skal være oppmerksomme på er: Flashbacks (gjenopplevelse av scener fra ulykken). Mareritt om ulykken. Økte søvnproblemer. Barnet unngår alt som kan minne om ulykken. Barnet trekker seg fra kontakt. Barnet har mistet interessen for ting som interesserede det hadde interesse for før ulykken. Er irritabel, ukonsentrert. Bli lett skremt. Barnet er trist og nedtrykt det meste av tiden. Les mer i artikkelen: Hvordan snakke med barn om ulykker og kriser, som kan hentes her: under temasider - Barn Hjelp til barn. Heftet er på norsk.
8 Om SOS International SOS International er den ledende assistanseorganisasjonen i Norden. Vi tilbyder bl.a. psykologisk rådgivning og kriserådgivning, og vi assisterer nordiske reisende i hele verden. Disse generelle rådene om krisereaksjoner er utarbeidet av SOS Internationals psykologer og er et supplement til vår personlige rådgivningstjeneste over telefon.
Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg
Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer
DetaljerTil foreldre om. Barn, krig og flukt
Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha
DetaljerInformasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.
KRISETEAM Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. Alvorlige hendelser er Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan alt oppleves uvirkelig
DetaljerREAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA
Under selve situasjonen vil de fleste være opptatt av å overleve og all energi går med til å håndtere den trussel de står ovenfor. Få forsøker å være helter, og de fleste forstår REAKSJONER ETTER SKYTINGEN
DetaljerHjelp og oppfølging etter 22. juli. Ringerike kommune
Hjelp og oppfølging etter 22. juli Ringerike kommune SAMHOLDET OG FELLESKAPET VISER OSS VEI Det som skjedde på Utøya og i Oslo 22. juli vil prege oss i lang tid fremover. Vår fremste oppgave er å ivareta
DetaljerSorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv
Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg
DetaljerVold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.
Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell
DetaljerTil deg som har opplevd krig
Til deg som har opplevd krig KRIGSOPPLEVELSER OG GJENOPPBYGGING Alle som gjennomlever sterke krigsopplevelser blir på ulike måter preget av hendelsene. Hvordan reaksjonene kommer til uttrykk, varierer
DetaljerInformasjon til deg som har vært utsatt for eller er rammet av en alvorlig hendelse
KRISETEAM Informasjon til deg som har vært utsatt for eller er rammet av en alvorlig hendelse Alvorlige hendelser kan være slikt som Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan
DetaljerMiljøarbeid i bofellesskap
Miljøarbeid i bofellesskap Hvordan skape en arena for god omsorg og integrering Mary Vold Spesialrådgiver RVTS Øst mary.vold@rvtsost.no Ungdommene i bofellesskapet Først og fremst ungdom med vanlige behov
DetaljerTankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i
Tankeprosesser Fagstoff hentet fra videreutdanning i kognitiv terapi trinn 1 og 2 og Jæren DPS Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland Tanker... I kognitiv terapi
DetaljerNår det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS
Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting
Detaljersnakke Hvordan med barn om ulykker og kriser
Senter for Krisepsykologi AS Hvordan snakke med barn om ulykker og kriser I denne brosjyren får du råd om hva du kan si til barn om en krise rammer. Du kan ha nytte av å lese hele brosjyren, ikke bare
DetaljerTankens Kraft - Samling 3. Rask Psykisk Helsehjelp
Tankens Kraft - Samling 3 Rask Psykisk Helsehjelp Film: Ingvard Wilhelmsen youtube 2 Angst Kjennetegn, Forekomst, Årsaker Angst er en av de lidelsene hvor det er særdeles nyttig å forstå hva som skjer
DetaljerPSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL DE SOM OVERLEVDE SLEIPNERULYKKEN
PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL DE SOM OVERLEVDE SLEIPNERULYKKEN Ved psykolog Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi Dere som overlevde Sleipnerulykken ble utsatt for sterke inntrykk og påkjenninger.
DetaljerPSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL PERSONELL SOM VAR I INNSATS ETTER 22/7. Ved psykolog Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi
PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL PERSONELL SOM VAR I INNSATS ETTER 22/7 Ved psykolog Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi Mange av dere som har vært engasjert som innsats- og hjelpemannskaper ved
DetaljerEtterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no
Til kvinnen: er er det noe som kan ramme meg? Hva er en etterfødselsreaksjon Hvordan føles det Hva kan du gjøre Hvordan føles det Hva kan jeg gjøre? Viktig å huske på Be om hjelp Ta i mot hjelp www.libero.no
DetaljerVanlige krisereaksjoner. - hva kan jeg som pårørende bidra med?
Vanlige krisereaksjoner - hva kan jeg som pårørende bidra med? Mennesker opplever livets påkjenninger ulikt. Å få en alvorlig/ kronisk sykdom eller skade kan for noen gi stress- og krisereaksjoner, mens
DetaljerReaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak
1 Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak Unni Marie Heltne Senter for Krisepsykologi Bergen www.krisepsyk.no & www.kriser.no Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Kilder
DetaljerOm plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre?
Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser Og hva som kan være til hjelp Psykiater Per Jonas Øglænd Hvilke plager er det jeg har? Som
DetaljerAMBULANT AKUTT TEAM. «Du er kommet til rett sted»
AMBULANT AKUTT TEAM «Du er kommet til rett sted» «Du er kommet til rett sted» Å finne hjelp kan ofte være utfordrende. Mange spesialiserte tjenester med behov for henvisning, begrenset åpningstid. Vi skal
DetaljerTil deg som er barn. Navn:...
Til deg som er barn Navn:... 2 Mamma eller pappa har parkinson Hva er parkinson? Hjernen snakker med hele resten av kroppen gjennom utrolig mange nervetråder. Og kroppen sender beskjeder tilbake til hjernen
DetaljerISOLERT. Til deg som er innlåst på cella 22 timer eller mer i døgnet
Til deg som er innlåst på cella 22 timer eller mer i døgnet ISOLERT Her forteller vi deg hva som er vanlige reaksjoner på isolasjon, og hva du kan gjøre for å få det bedre Skandinavisk isolasjonsnettverk
DetaljerNILLE LAUVÅS OG ROLF M. B. LINDGREN. Etter sjokket. Traumatisk stress og PTSD
NILLE LAUVÅS OG ROLF M. B. LINDGREN Etter sjokket Traumatisk stress og PTSD Om forfatteren: Om boken: «Dette er en bok som har sitt utgangspunkt i en sterk personlig beretning fra en kvinne som kom tett
DetaljerVanlige krisereaksjoner
Vanlige krisereaksjoner Mennesker opplever livets påkjenninger ulikt. Å få en alvorlig sykdom eller skade, kan for noen gi stress- og krisereaksjoner. Det er viktig å kjenne til hvordan slike naturlige
DetaljerReaksjoner og behov ved store påkjenninger, kriseintervensjon ved enkeltulykker og store katastrofer
Reaksjoner og behov ved store påkjenninger, kriseintervensjon ved enkeltulykker og store katastrofer Unni Marie Heltne Senter for Krisepsykologi Bergen www.krisepsyk.no & www.kriser.no Dagsplan Vanlige
DetaljerNr:1. Å høre etter 1. Se på personen som snakker. 2. Tenk over det som blir sagt. 3. Vent på din tur til å snakke. 4. Si det du vil si.
Nr:1 Å høre etter 1. Se på personen som snakker. 2. Tenk over det som blir sagt. 3. Vent på din tur til å snakke. 4. Si det du vil si. Nr:2 Å starte en samtale 1. Hils på den du vil snakke med. 2. Begynn
DetaljerIKKE ALLE SÅR ER SYNLIGE
IKKE ALLE SÅR ER SYNLIGE PSYKISKE LIDELSER Vi antar at om lag 70 000 barn og unge har psykiske lidelser som trenger behandling. Det er også høy risiko hvis barna blir utstøtt fra vennegruppen, er sosialt
DetaljerPSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL PSYKOSOSIALT STØTTEPERSONELL ETTER
PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL PSYKOSOSIALT STØTTEPERSONELL ETTER 22/7 Ved psykologene Atle Dyregrov og Marianne Straume Senter for Krisepsykologi Mange av dere som har vært engasjert som psykososialt
DetaljerFaktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag
Norsk forening for slagrammede Faktaark Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag De fleste som har hatt hjerneslag vil oppleve følelsesmessige forandringer etterpå. Et hjerneslag
DetaljerÅ møte den traumerammede hva skjer med oss?
Å møte den traumerammede hva skjer med oss? Mennesker som møsykehusprest Ingun Fosslandtes på jobb Sykehusprest Ingun Fossland Hvem er vi? - Hva jobber vi med? - Hvorfor jobber vi med kriserammede? Mening?!
DetaljerDepresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.
God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet
DetaljerÅ leve med traumet som en del av livet
Å leve med traumet som en del av livet BRIS Drammen 13.03.2012 Renate Grønvold Bugge Spesialist i klinisk psykologi og arbeids og organisasjonspsykologi www.kriseledelse.no 1 Traume Hendelse langt utover
DetaljerBARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide
BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn
DetaljerEr dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen?
Kombinert id Kode dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen? Ja Nei Hvor ofte har du vært plaget av ett eller flere av de følgende problemene i løpet av de siste to ukene. Liten interesse
DetaljerNår barn er pårørende
Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes
DetaljerSorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter
Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på
DetaljerKRIG ER EN KATASTROFE FOR BARN ULLEVÅLSEMINARET 16.11. 2011 Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi, Bergen KATASTROFEN SVIKET TAPET TRAUMET SVIKET BARN OPPLEVER SEG SOM SVEKET FORDI VOKSENVERDENEN
DetaljerJæren Distriktspsykiatriske Senter Panikkanfall
Panikkanfall Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Oktober 2013 Forskjellig måte å være redd. Eg blei redde Eg hadde panikk Eg blei livredde Eg va fulle av angst Eg hadde panikkanfall Panikk anfall Panikkanfall
Detaljer-Til foreldre- Når barn er pårørende
-Til foreldre- Når barn er pårørende St. Olavs Hospital HF Avdeling for ervervet hjerneskade Vådanvegen 39 7042 Trondheim Forord En hjerneskade vil som oftest innebære endringer i livssituasjonen for den
DetaljerSPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM
SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente
DetaljerTromsø, Bente Ødegård
Tromsø, 03.05.2017. Bente Ødegård 15-20 % av barn mellom 3-18 år har nedsatt funksjon pga symptomer på psykiske lidelser (dvs. psykiske vansker) 7-8 % av barn mellom 3-18 år har en psykisk lidelse som
DetaljerSammen mot mobbing GODE RÅD TIL FORELDRE I RENNEBUSKOLEN. Hus - Sara Torsdatter
Sammen mot mobbing GODE RÅD TIL FORELDRE I RENNEBUSKOLEN Hus - Sara Torsdatter Hva er mobbing? En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid blir utsatt for negative
Detaljer«Evig eies kun det tapte», sa Karl, som etter et ran opplevde å miste en trygghet han tidligere hadde tatt for gitt.
«Hele meg forsvant» «Evig eies kun det tapte», sa Karl, som etter et ran opplevde å miste en trygghet han tidligere hadde tatt for gitt. TEKST Kristin Alve Glad PUBLISERT 29. februar 2016 Karl, en mann
DetaljerJeg har overlevd kreften men hva med oss som familie? Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang
Jeg har overlevd kreften men hva med oss som familie? Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 Et fallskjermhopp er strengt tatt ingen særlig risiko. Det er bare en etteraping av livets
DetaljerKap. 1 Innledning... 19
Innhold Kap. 1 Innledning... 19 Hva handler boken om?... 19 Nære etterlatte... 20 Sosiale nettverk... 20 Sosial nettverksstøtte... 21 Traumatiske dødsfall... 21 Psykososiale vansker... 21 Bokens grunnlag
DetaljerHvordan snakker jeg med barn og foreldre?
Hvordan snakker jeg med barn og foreldre? Samtale med barn Å snakke med barn om vanskelige temaer krever trygge voksne. De voksne må ta barnet på alvor slik at det opplever å bli møtt med respekt. Barn
DetaljerHvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?
Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt
DetaljerPsykisk helse og kognisjon
Psykisk helse og kognisjon Christine Demmo Farris Bad 19.01 2019 Bakgrunn Psykisk helse En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide
DetaljerVold i oppveksten Likestillingssenteret
Vold i oppveksten Likestillingssenteret - Hvilket tilbud finnes for voldtektsutsatte? Og hva er vanlige reaksjoner og senskader? Rannveig Kvifte Andresen DIXI Ressurssenter mot voldtekt DIXI Ressurssenter
DetaljerHvordan tror du jeg har hatt det?
Hvordan tror du jeg har hatt det? Om å tolke fosterbarns reaksjoner på samvær med foreldre Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Formålene ved samvær Samvær kan virke utviklingsfremmende hvis
DetaljerOmstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt
Tosporsmodellen ved sorg. Selvrapporteringsskjema. The Two-Track Bereavement Questionnaire; Rubin, Malkinson, Bar Nadav & Koren, 2004. Oversatt til norsk ved S.Sørlie 2013 kun for klinisk bruk. De følgende
DetaljerArnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter
Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på
DetaljerAngst BOKMÅL. Anxiety
Angst BOKMÅL Anxiety Angst Flere typer angst Angst er et naturlig og nødvendig signal om fare. Den gjør at kroppen og sinnet ditt raskt forbereder seg på en utfordring eller en trussel. Den naturlige angsten
DetaljerHvordan trives du i jobben din?
Hvordan trives du i jobben din? Svært viktig arbeid og tydelig nødvendig om vi skal lykkes med integrering. Folk er så søte og jeg blir så glad i dem. Jeg føler jeg får det til og vi har et godt miljø
DetaljerNår barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon
Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Hvordan barn opplever etableringsfasen i et nytt land, påvirkes i stor grad av familiens bakgrunn, og hvorfor de har forlatt
DetaljerBarna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis
Barna på flyttelasset Psykolog Svein Ramung Privat praksis Om å være i verden Millioner av barn fødes hvert år - uten at de registreres Millioner av barn lever i dag under svært vanskelige kår - uten at
DetaljerFellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold,
Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Nord Kai Krogh,
DetaljerBarn i sorg etter langvarig sykdom
Barn i sorg etter langvarig sykdom OG BEHOVET FOR STØTTE TIL HJEM OG FAMILIER PSYKOLOGSPESIALIST HEIDI WITTRUP DJUP DAGLIG LEDER, KLINIKK FOR KRISEPSYKOLOGI AS Tema jeg vil berøre: Barn som pårørende ved
DetaljerPlagene forverres ofte i overgangen mellom barne- og ungdomsskolen eller mellom ungdomsskolen og videregående.
Eks erter slår alarm om stress lager hos barn Av HILDE KRISTINE MISJE og FRODE HANSEN (foto) Hvert år tar Rikshospitalet imot barn med uforklarlige fysiske plager på grunn av stress og psykiske belastninger.
DetaljerKARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)
THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema
DetaljerLitt generell info om registreringene:
Litt generell info om registreringene: Foreldrene til 5 av barna skrev kommentarer og eksempler, mens to av barna mangler dette. En av foreldrene skrev kun kommentarer på registrering nummer 2. Det gjøres
DetaljerIIP-64 versjon C The Inventory of Interpersonal Problems
IIP-64 versjon C The Inventory of Interpersonal Problems Her er en liste med problemer som folk har i omgang med andre mennesker. Vennligst les hvert av disse og vurder om dette problemet har vært et problem
DetaljerSov godt! Hvor viktig god søvn er Hvorfor god søvn ikke er en selvfølge Hva vi kan gjøre for å sove bedre
Sov godt! Hvor viktig god søvn er Hvorfor god søvn ikke er en selvfølge Hva vi kan gjøre for å sove bedre 2 3 Traumer kan gi søvnforstyrrelser Den som har opplevd krigshandlinger, andre traumatiske hendelser
DetaljerStedet for deg som søker nye løsninger. Samtaleterapi - yoga - konstellasjoner - kurs innenfor helse og selvutvikling
Stedet for deg som søker nye løsninger Samtaleterapi - yoga - konstellasjoner - kurs innenfor helse og selvutvikling Yoga stimulerer kroppens evne til å rette opp ubalanser Vi er ulike, og derfor trenger
DetaljerBivirkninger som kan oppstå etter kortere eller lengre tids bruk
Bivirkninger en punktliste Bivirkninger som kan oppstå etter kortere eller lengre tids bruk Forandringer i oppfattelsesevne: en følelse av uvirkelighet depersonalisering usikkerhet på egen identitet: en
DetaljerHar du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk
Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,
DetaljerUnntatt offentlighet. Merk av eller fyll ut! 1. Fysisk velvære. 2. Psykisk velvære. Barnet mitt er: en jente en gutt. Barnets for- og etternavn er
Spørreskjema for skoler i samarbeid med Universitetet i Tromsø. Foreldreversjon. Kid-Kindl/ Foreldreversjon / 8 16 År /. Norsk oversettelse ved T. Jozefiak & S. Helseth 200. SDQ/Robert Goodman 2005. Trivsel
DetaljerLeve med kroniske smerter
Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt
Detaljer2. Skolesamling etter Utøya
2. Skolesamling etter Utøya Råd som er gitt unge overlevende (og etterlatte) og deres pårørende Gardermoen 27.03.12 Kari Dyregrov, dr. philos Senter for Krisepsykologi / Folkehelseinstituttet www.krisepsyk.no,
DetaljerSenter for livskraft og personlig utvikling YOGA
Senter for livskraft og personlig utvikling YOGA Velkommen til Balanzen Livskraften er knyttet til sjelen vår, den unike delen av oss. Når vi lever i samsvar med vår livskraft vet vi hva meningen med våre
DetaljerMobbing: Hva kan foreldre gjøre?
Mobbing: Hva kan foreldre gjøre? At eget barn blir utsatt for krenkelser og mobbing er enhver forelders mareritt. Alle vet at mobbing og krenkelser foregår mellom elever. Men hvordan er det med mitt barn?
DetaljerLikemannsarbeid som styrker brukeren
Likemannsarbeid som styrker brukeren Felles opplevelse som styrker Erkjennelse og bearbeiding av sjokket Ha noen å dele tankene med Å definere seg selv i forhold til de andre Veien ut av lært hjelpeløshet
DetaljerElin Mæhle Psykologspesialist
I dette innlegget velger jeg å fokusere på kvinner som blir voldtatt. Jeg har hørt mange kvinner fortelle om voldtekt, om store psykiske belastninger for dem og om menn som går fri. I over 30 år har jeg
DetaljerBlokkeringer: Et problem som ofte forekommer ved autisme
Blokkeringer: Et problem som ofte forekommer ved autisme Hva er en blokkering? En blokkering er en reaksjon på en vanskelig situasjon hvor man er så stresset at man ikke klarer å tenke eller handle fornuftig.
DetaljerTre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985
Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger
DetaljerMøte med familier i krise i mobbesaker v/psykolog Katarina Eilertsen
Møte med familier i krise i mobbesaker v/psykolog Katarina Eilertsen Kompetanseprogram fokus mobbing Kursdag 2 19.10.16 Et barn og en familie i krise Mobbing er en stor psykisk påkjenning for den som blir
DetaljerHÅNDTERING AV KRISESITUASJONER FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN
Dokument ID NYLENDE-HMS-002 VEILEDNING Revisjonsnr./dato 0.02/27.01.03 Tilpasset Nylende Dokument-ansvar 18.08.08. ved Steinar Herzeth Olsen Utarbeidet av Anne-Lise Jensen TILPASSET NYLENDE SKOLE Godkjent
DetaljerPsykiske reaksjoner etter overgrep:
Psykiske reaksjoner etter overgrep: - hvordan og når viser de seg og hvordan skal de dokumenteres Kurs i klinisk rettsmedisin ved seksualovergrep 18.11.2013. Forsker Grethe E Johnsen, ph.d., spesialist
DetaljerFrykt for tilbakefall av kreftsykdom - hvordan håndtere dette?
Frykt for tilbakefall av kreftsykdom - hvordan håndtere dette? «Etter kreft» - konferansen 9. mai 2019, Gardemoen Seksjonsleder / psykiater Tone Skaali Avdeling for klinisk service, Kreftklinikken, OUS
DetaljerMen i dag er det punkt 1 vi skal ta en nærmere titt på. For mange er dette den absolutt vanskeligste delen av delene i endringsprosessen.
I artikkelen " Å elske er ikke nok ", skrev vi om endringsprosesser for å komme ut av en vond sirkel hvor man kjefter for mye på barna sine. En trepunktsliste ble skissert, og den besto av disse punktene:
DetaljerTerapeut som etterlatt Kollegastøtte-gruppe ved alvorlige hendelser (suicid)
Terapeut som etterlatt Kollegastøtte-gruppe ved alvorlige hendelser (suicid) Annika Hagerman, psykologspesialist Kristin Jørstad Fredriksen, overlege Klinikk psykisk helsevern voksne Stavanger Universitetssykehus
DetaljerTraumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering
Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering Fagdag for intensivsykepleiere, 23.05.12 Ottar Bjerkeset Lege dr.med/psykiater, HNT/ NTNU Tema Reaksjoner på stress Fysiologi, atferd
DetaljerSKOLEVEGRING, HVA ER DET? NÅR OPPSTÅR SKOLEVEGRING?
Skolevegring 2 SKOLEVEGRING, HVA ER DET? De fleste barn og unge går på skolen frivillig og uten problemer. Det er likevel noen som har vansker med å komme seg på skolen. Ugyldig skolefravær med total varighet
DetaljerTraumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog
Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog Hvorfor satsningsområde Underrapportert og feildiagnostisert Økt kunnskap om alvorlige konsekvenser av dårlige oppvekstvilkår Svært kostnadskrevende for samfunnet
DetaljerKva er psykologiske traumer?
Traumeforståelse Kva er psykologiske traumer? Ordet traume betyr skade eller sår Psykologisk traume = overveldande vond oppleving som ein ikkje klarer å komme seg unna - Kva definerer ei traumatisk hending?
DetaljerSide skal holdes atskilt fra ID-nummer
: Side skal holdes atskilt fra ID-nummer Pasientskjema ved henvisning Klinisk og evt. forskning Navn: Fødsels- og personnummer: Levering: Skjemaet tas med til døgnopphold, og leveres til behandler ved
DetaljerVisdommen i følelsene dine
Visdommen i følelsene dine Tenk på hvilken fantastisk gave det er å kunne føle! Hvordan hadde vi vært som mennesker hvis vi ikke hadde følelser? Dessverre er det slik at vonde opplevelser og stressende
DetaljerLFB DRØMMEBARNEVERNET
LFB DRØMMEBARNEVERNET 1 INNHOLD Forord 3 Kom tidligere inn 5 Vær tilgjengelig når vi trenger dere 6 La oss delta 8 Tenk dere om 10 Ha god nok tid 13 Få oss til å føle oss trygge 14 Tål oss sånn som vi
DetaljerNAV Arbeidslivssenter Rogaland
NAV Arbeidslivssenter Rogaland Å sette psykisk helse på dagsorden, bidrar til økt trygghet hos alle i virksomheten Psykisk sykdom er årsak til Hver 5. fraværsdag Hver 4. nye uføretrygdet Hver 3. som er
DetaljerAvspenning og forestillingsbilder
Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -
DetaljerPsykiske sykdommer i eldre år
Psykiske sykdommer i eldre år Håkon Holvik Torgunrud Overlege Alderspsykiatrisk enhet, SSHF, Arendal September 2016 Psykiatri det er fa li det!! Depresjon Angst Rus Psykose Forvirring Føle seg nedfor Ikke
DetaljerSOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN
SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE 1.-10. TRINN Trinn: Når: Emne: Mål: Beskrivelse/ferdighet : 1. trinn August/september Samarbeid Å være deltagende i ei gruppe og samarbeide med andre barn og voksne.
DetaljerKURS FOR BARN Hvor tar minnene veien
Heidi Tanum Innlevert oppgave til ks-utdanning. KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Krisesenteret i Vestfold har forpliktet seg på å jobbe godt med barn. Vi har flere ansatte med barnefaglig kompetanse,
DetaljerInnhold Beredskapsplan
1 Innhold Beredskapsplan 1. Barn som ikke blir hentet 2. For større ulykker 3. For barn som forsvinner på tur eller i barnehagen 4. For barn som blir hentet av beruset foreldre/foresatte 5. Ved skilsmisse
DetaljerMøte med mennesker i krise
Møte med mennesker i krise Fagdag for kontorfaglig ansatte på helsestasjoner, 29. januar 2019 Anne-Grethe Myklebust og Siri Toven, RVTS Øst Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging
DetaljerGode råd til foreldre og foresatte
UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober
DetaljerMestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene
Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 25.11.11 Unni Østrem Stiftelsen Bergensklinikkene Paal-Andr Andrè Grinderud: Ingen kan fåf noen andre til å slutte å drikke, hvis de ikke selv har tatt
Detaljer