Toleransevinduet En helhetlig tilnærming til arbeid med rus og psykisk helse

Transkript

1 Toleransevinduet En helhetlig tilnærming til arbeid med rus og psykisk helse Siv Tonje Luneng

2 Hva er toleransevinduet? Toleransevinduet ( er en modell som brukes for å forklare vanlige reaksjoner hos oss mennesker. Begrepet toleransevinduet viser til det spennet av aktivering som er optimalt for et individ ikke for høyt og ikke for lavt. Det er i denne sonen vi lærer lettest og hvor vi er mest oppmerksomt til stede i situasjoner og relasjoner. Er man over toleransegrensen, er man i en hyperaktivert tilstand, med forhøyet hjerterate, respirasjon og muskeltonus. Er man derimot under grensen, er man i en hypoaktivert tilstand, med redusert hjerterate, respirasjon og muskeltonus. Grensene for når man blir hyper- eller hypoaktivert varierer fra person til person, og de vil også variere hos den enkelte. De påvirkes av erfaringer og emosjonell tilstand, men også av konstitusjonelle faktorer som temperament. Sosial kontekst spiller også inn; de fleste tåler mer når de er sammen med noen de er trygge på. Når bruker vi den? Toleransevindumodellen kan være samlende og representere en felles forståelse for pasienter og hjelpere og et mer felles språk blant hjelpere med ellers ulik faglig orientering. Målet er å hjelpe personen med å a) utvide sitt toleransevindu, b) bli bedre på ikke å forsvinne ut av toleransevinduet, og c) bli bedre på å regulere seg tilbake i toleransevinduet ved hyper- eller hypoaktivering. Dette kan være fellesnevnere for alles innsats, enten man er omsorgsgiver, miljøterapeut, lærer eller psykologspesialist. I skolen vil perspektivet gjerne innebære tilbakeholdenhet med konsekvenspedagogiske virkemidler som anmerkninger, utvisninger og lignende. Man vil søke å unngå å utløse elevens alarm, og legge stor vekt på relasjonsbygging, trygging og affektregulering gjennom blant annet tilpasning av stemmeleie, kroppsstilling og prestasjonsforventning. Ikke minst kan toleransevindumodellen bidra til samordning ved å være et godt visuelt samlingspunkt for alle involverte, inkludert dem som trenger hjelp. Modellen fungerer godt som psykoedukativt verktøy, og kan brukes både som problembeskrivelse og som utgangspunkt for analyser av situasjoner som påvirket aktiveringskurven. Den er et egnet visuelt medium både for å drøfte alternative reguleringsstrategier som kan prøves ut, og for å evaluere i etterkant hvordan disse har fungert. Hvordan bruke den? Arket «Toleransevinduet alt på ett blikk» (eller «Toleransevinduet ressurser» og «Toleransevinduet tegn og symptomer») kan brukes aktivt mens «Toleransevinduet arbeidsark» fylles ut. 2

3 Eksempler på bruk: 1. Her og nå prateklar? «Hvordan er det nå er du over, under eller midt i vinduet? Hvordan merker du det? Kjenner du igjen noe fra listen her? Hva gjør du vanligvis for å regulere deg når du har det sånn? Vil du prøve det nå?» Eller «Hvis du gjør (en ressurs) kan det hjelpe? Skal vi prøve?» 2. Permisjonsplanlegging. «I helgen når du skal på permisjon. Hvilke situasjoner kan bringe deg ut av vinduet?» «Hvor er du i forhold til toleransevinduet kvelden før du skal av sted? Og samme morgenen? Og på bussen?» Her kan en gjennomgå helgen og kartlegge indre og ytre faktorer som kan virke som triggere. For så å finne og øve på ressurser som kan hjelpe. 3. Enkelthendelser. «Da du var på møtet med NAV. Klarte du å tenke klart? Hva skjedde?» Kartlegge situasjonen sett i forhold til toleransevinduet og drøfte hvilke ressurser og tiltak som kunne vært satt inn. Når en forstår toleransevinduet blir det åpenbart at behandling og tiltak må bestå av mer enn samtaler og grensesetting. En god regulering betinger god kroppsbevissthet og god følelsesbevissthet. Dette vil til sammen gi god mentaliseringsevne. Når vi har god mentalisering så forstår vi lettere hva som foregår i eget og andres sinn. Vi kan oppdage misforståelser og rydde opp i dem. I tillegg merker vi hvilke behov vi og andre har og har større mulighet for å oppfylle dem. Til sammen bidrar dette til bedre helse, psykisk og fysisk. Mer informasjon Toleransevinduet arbeidsark. Se: Filmer: «Hjelp når alarmen tar styringen» Bok: Utviklingstraumer Regulering som nøkkelbegrep i en ny traumepsykologi av Dag Ø. Nordanger og Hanne C. Braarud 2019 Siv Tonje Luneng, psykologspesialist ved KoRus-Sør siv.luneng@korus-sor.no Kilde: Takk til Anne Mette Ravn for at jeg har fått bruke mye av hennes stoff. 3

4 Psykoedukasjon: Toleransevinduet Tegn Toleransevinduet og si for eksempel dette: «Jeg har lyst til å vise deg en modell vi kaller Toleransevinduet. For den viser så godt at de fleste uforståelige reaksjoner egentlig er normale reaksjoner på unormale situasjoner. Vi har et nervesystem som styrer hvor rolige, hvor våkne eller hvor stresset vi er. Nervesystemet styrer både hvordan vi har det psykisk og hvordan vi har det fysisk. Denne pil på siden viser ulike grader av aktivering, som er i dette nervesystemet. Optimalt område: Vi skal helst være middels aktivert; dvs. verken for lite eller for mye. Når vi er her kan vi tenke og lære nye ting, vi kan kontrollere følelsene våre, vi kan slappe av når vi har tid og jobbe hardt når det er travelt. Her fungerer tenkehjernen bra. Når man er her i midten er man psykisk sterk og derfor kaller vi det å være innenfor Toleransevinduet man tåler mye. Når man opplever å være i fare kan man bli overaktivert; da er man over vinduet. Her er man stresset, opplever tankekaos eller mister kontrollen over følelsene sine. Man kjenner kanskje hjertebank, man svetter og eller puster raskt. Kjenner du igjen situasioner hvor det har vært sånn for deg? Hva opplevde du da? Hvis man går over toppen av stress kan man koble helt bort og bli underaktivert: Da er man under vinduet. Her kan man for eksempel føle seg energiløs, tom eller frakoblet og nummen. Har du hatt det sånn noen gang? Hva er du mest; over- eller underaktivert? Mange opplever at man svinger opp og ned mellem disse tilstandene: Hvor ofte skjer det med deg? Når man har opplevd traumer blir nervesystemet sårbart og det blir vanskelig å være passe aktivert: Man sier at man har et «smalt» Toleransevindu. Da skal det mindre til før man blir overeller underaktivert, sammenlignet med folk flest. Man reagerer raskt på belastninger. Kjenner du deg igjen i det? Heldigvis er det mulig å trene nervesystemet. Man kan utvide Toleransevinduet så man ikke er så sårbar for påvirkninger. Det gjør man ved å lære å roe seg ned når man er overaktivert eller å vekke seg selv når man er underaktivert. Man kaller det å regulere nervesystem sitt. For mange er det vanskelig i begynnelsen, men etter hvert blir det lettere og lettere. Den behandlingen vi tilbyr her og de øvelsene vi trener hjelper deg med å regulere nervesystemet ditt sånn at Toleransevinduet blir bredere. Med et større Toleransevindu vil du føle deg sterkere og oppleve færre symptomer i hverdagen. 4

5 Psykoedukasjon: Den treenige hjernen Tegn Den treenige hjernen og si for eksempel dette: «Hjernen vår består av tre, som har hver sin oppgave og samtidig samarbeider tett. Innerst er Overlevelseshjernen: Den styrer mange av kroppens funksjoner: for eksempel hjerteslag, pusten, fordøyelsen og kroppens temperatur. Den styrer også hvor stresset eller avslappet vi er. I midten er Følelseshjernen: Den styrer følelsesreaksjonene våre: for eksempel sinne, sorg og glede. Ytterst er Tenkehjernen: Den hjernens direktør; den er fornuftig, den planlegger og har overblikk. Tenkehjernen kan påvirke de andre delene av hjernen; den kan dempe følelsene våre og regulere stress. Når tenkehjernen har kontrollen er man i Toleransevinduet. Det skal helst være mange nerveforbindelser mellem Tenkehjernen og de andre delene: Da er det god kommunikasjon og Tenkehjernen kan bedre dempe angst og følelser som kommer fra Overlevelseshjernen og Følelseshjernen. Hvis man har opplevd traumer, kan hjernens måte å fungere på endre seg: Overlevelseshjernen og Følelseshjernen blir mye sterkere og avbryter noe av forbindelsen til Tenkehjernen. Uten forbindelse kan ikke Tenkehjernen dempe de andre delene og så kan angsten og følelsene ta styringen i livet ditt. Når det skjer blir man mye lettere over- eller underaktivert. Det er derfor vanligt at folk med traumer opplever å ha mye stress, indre kaos og at de ikke kan kontrollere følelsene sine. Den gode nyheten er at det er mulig å styrke Tenkehjernen og dens nerveforbindelser til de andre delene av hjernen, slik at den igjen tar styringen. Da kan den dempe angsten og kontrollere følelsere og så får du det bedre. Behandlingen vi gir og øvelsene du kan gjøre har som mål å styrke Tenkehjernen og forbindelsene til de andre lagene i hjernen, sånn at den igjen kan ta styringen. Psykoedukasjon generelt - Få detaljer hjernen kan ikke integrere - Snakk langsomt og gi tid til at informationen synker inn - Tilpass mengden informasjon og det konkrete innholdet til den enkelte person - Sjekk at personen kjenner seg igjen i det man forteller; Spør om det gir mening, be dem gi eksempler osv. - Må ofte gjentas mange ganger 5