Tilknytning i arbeid med små barn og deres familier. Ved psykologspesialistene Hilde Melsom og Astri Lindberg

Transkript

1 Tilknytning i arbeid med små barn og deres familier Ved psykologspesialistene Hilde Melsom og Astri Lindberg

2 Program for dag 1 Hva er tilknytning? Fra Bowlby til mikroseparasjoner Viktigheten av å være der Samspillet med spedbarnet legger grunnlaget Det trygge barnet Det utrygge barnet Organisert utrygg Desorganisert Oppgave hva ser vi? hva føler vi? Hva gjør vi?

3 Program for dag 2 Følelsenes betydning Følelser må møtes grunnlag for utviklings av mening og evne til mentalisering Haimusikk som hindring Følelsesmessig veiledning Barnets behov Foreldrestiler Utprøving og øvelse Tiltak på arbeidsplassen og verktøy som kan hjelpe

4 Oppgave Skriv ned for deg selv og ta vare på det til slutten av kurset (ingen kommer til å spørre deg om det ): Hva gjør deg trygg? Hvordan oppleves det: tanker, følelser, kroppsfornemmelser)? Hvordan er omgivelsene når du føler deg trygg?

5 Dog sees dad

6 Historien om Patrick (fra Wennerberg: vi er våre relasjoner)

7 John Bowlby ( ) nær tilknytning til andre mennesker er det navet som en hver persons liv dreier seg rundt

8 Hva er tilknytning? Medfødt Tilrettelegger våre motivasjoner, emosjoner og vår hukommelse Står i forhold til våre omsorgspersoner Får oss til å søke nærhet og kommunisere Alle barn knytter seg til. Omsorgsgivers svar avgjør tilknytningstype

9 Mary Ainsworth ( ) Fremmedsituasjonen: trygg, utrygt unnvikende og utrygt ambivalent Main & Solomon (1986, 1990) la til den desorganiserte

10 Bowlby & Ainsworth i historisk sammenheng For et barn å bli mentalt sunt: må babyen og det lille barnet oppleve et varmt, intimt, og vedvarende forhold med sin mor (eller permanent mors-substitutt) i hvilke begge finner tilfredsstillelse og glede ( Bowlby &Ainswoth, 1951) John Watson ( ): barn kan bli ødelagt for livet gjennom å få for mye oppmerksomhet til og med i noen få dager - mors kjærlighet er et farlig instrument. Freud ( ): barn er motivert av to primære drifter: sex og aggresjon. Må løse ødipus-komplekset

11 Fra fysisk overlevelse til tap av kontakt Vår biologiske oppgave er å overleve og formere oss: De genene som har hjulpet oss dit vi er i dag, er de som har hjulpet oss å løse disse oppgavene Altså ikke læring, men en følge av «et ytterst kraftfullt, instinktivt atferdssystem tilknytningssystemet» (Wennerberg, 2011) Systemet aktiveres lettere og oftere mellom ett og tre års alder Systemet aktiveres når barnet opplever redsel eller ubehag Komplementært er foreldrenes omsorgssystem Hierarkisk system Ikke noe verre enn å bli forlatt Også ledetråder som varsler fare, setter i gang tilknytningssystemet

12 Å bli møtt på følelser er grunnleggende Regulerer Ikke-regulert betyr overveldelse toksisk miljø i hjernen Mening

13 Skam Ikke å bli tatt i mot på følelser Ikke hjelp til bearbeiding Ensomhet Det er noe grunnleggende galt med meg Film

14 Barnet er preprogrammert for forhold Overlever ikke uten at noen passer på oss Fra vi kommer ut av magen er vi programmert for å søke andre mennesker En formidabel evne til positivt samspill Søker med alle midler å unngå ensomhet og å oppnå nærhet Kan føre til krevende kompromiss Still face

15 Det kompetente barnet En time gammelt kan det imitere ansiktsuttrykket til en voksen 6 timer gammelt kan det imitere ansiktsuttrykket til en da har sett dagen i forveien, selv om dette nå har et nøytralt uttrykk (Bråten, 2010, Wallin, 2007) Kan kjenne igjen både mors stemme og lukt få dager etter fødselen. Få uker gamle kan det delta i en protosamtale (Bråten, 2010) Har kunstnerisk evne til å finstille seg: ta egne initiativ, vente på tur, har et konverserende sinn (Trewarthen, 2011)

16 Viktigheten av å virkelig være der Å føle seg følt Barnet er en lampe, foreldrene setter i stikk-kontakten (Siegel) Nøkkelmekanismen er oppfattelse og skapelse av likhet (Beebe og Lachman, 2014) Synkronisiteten i samspillet mellom spedbarnet og omsorgspersonen i første leveår, av stor betydning for barnets evne til å innrette seg etter foreldrenes krav og til å utsette behov i to års alder (Powell, Cooper, Hoffman & Marvin, 2014)

17 Det finnes ikke noe man kan kalle en baby - det finnes bare en baby og noen (Winnicott) Barnet forventer å finne seg selv i den andre. Foreldrene er genetisk programmert til å gi omsorg og gir samtidig mening til barnets opplevelse Barnet oppdager seg selv i foreldrenes bevissthet og får seg selv utvidet tilbake.

18 Vi er dypest sett alle i samme båt det eksistensielle nivået Menneskebarnet er totalt avhengig av sin omsorgsperson Alle voksne bommer av ulike grunner på barnet mer enn 50% av tiden Livets utfordringer Tidsklemma Arbeid Søsken Økonomi Sosiale medier Osv. Alle barn opplever øyeblikk av forlatthet ensomhet skam Barndommen er i seg selv utfordrende, fordi barnet har begrenset forståelse av hva som skjer og foreldre ofte overvurderer hva barnet forstår

19 Utvikling av relasjon (Beebe & Lachmann 2014) 4-mndr gamle spedbarn i ansikt til ansikt kommunikasjon med mammaene - fremmedsituasjon ved ett år: Stor forskjell på trygge og desorganiserte barn allerede ved 4 måneder Kan ikke sees med det blotte øyet Skjer på under sekundet Går ikke veien om oppmerksomheten (altså ubevisst) Fortsetter å virke fra spebarnstid til voksenlivet Handler om forventninger som skapes inni spedbarnet og moren og mellom dem Forventningene fører til at spedbarnet kan foregripe hva som vil skje, på bakgrunn av hva som har hendt før (Bowlby: indre arbeidsmodeller, Stern: RIGs (representation of interactions generalized) Erfaringen skaper forventning til den andre, men også til seg selv over tid Blir som regel ikke verbalisert

20 Trygghet tilknytning er på vei når begge: (Beebe & Lachmann 2014) følger hverandre i en rytme av å se på hverandre - og så pause følger hverandres stemninger (følelser) kan forutsi hvordan den andres blikk, ansikt og interesse vil bevege seg det begge føler og gjør, viser seg i den andre som en resonans: trenger ikke være vaktsom, trenger ikke trekke seg

21 Trygg tilknytning er på vei (fortsettelse) Koordinering midt på treet ser ut til å være det beste Inneholder også feilskjær Nøkkelen: at mor speiler det som er vanskelig før hun eventuelt avleder Begge parter reparerer ved brudd (for eksempel strekker seg etter hverandre samtidig)

22 Utrygg tilknytning er på vei når (Beebe & Lachmann 2014) Spedbarnet smiler og sutrer på en gang Mor: svarer bare på smilet stopper gråten ved avledning og prøver å vende det negative til noe positivt viser grimaser som kan virke skremmende som svar på barnets vanskelige følelser trekker seg unna barnet med uttrykk for tristhet og skuffelse Hvis handlingsdialogen kunne oversettes til språk hos spedbarnet (sd. 21): «Jeg er så oppskjørtet og du hjelper meg ikke, jeg blir så forvirret omkring hva du føler og hva jeg føler, du virker glad eller overrasket når jeg har det vanskelig, jeg forstår deg ikke, du forstår ikke meg, du blir stenansikt i møte med mine vanskelige følelser, jeg føler meg hjelpeløs i forhold til å kunne påvirke deg, jeg føler meg avsindig/rasende»

23 EVERYDAY ATTACHMENT

24 Dialektikk: Mennesket i skjæringspunktet mellom tilknytning og individuasjon

25 TRYGGHETSSIRKELEN Foreldre med fokus på barnets behov Cooper, Hoffman, Marvin, & Powell, 1999 Jeg trenger at du Jeg trenger at du Støtter min utforsking Jeg trenger at du Jeg trenger at du Passer på meg Fryder deg over meg Hjelper meg når jeg trenger det Har det gøy med meg Beskytter meg Trøster meg Viser godhet for meg Organiserer følelsene mine Tar i mot meg når jeg søker deg

26 Josh

27 Spørsmål til refleksjon Se og gjett Hva så du barnet gjorde? Hvor tror du barnet er på sirkelen? Hva tror du barnet føler? Hva tror du barnet trenger? Er det er følg behov eller ta ledelses øyeblikk? Nærhet og avstand i forhold til mor Kroppsorientering Stemmeleie Innholdet i det barnet sier Blikk Ansiktsuttrykk Kroppspråk

28 Tilknytning og individuasjon Barnet etablerer og bevarer følelsesmessige bånd til de nærmeste for enhver pris og og må samtidig skape et eget rom innenfor rammene av disse relasjonene for egne mål og initiativ Barnet veksler mellom å søke nærhet og å utforske omgivelsene. De trenger tilknytningspersonen i begge bevegelsene. Måten omsorgspersonene svarer på disse bevegelsene, avgjør barnets opplevelse av seg selv og omverdenen, dvs. de indre arbeidsmodeller.

29 Oppe og nede på trygghetssirkelen Trenger foreldrene i begge bevegelsene Foreldrene ofte mer komfortable med den ene bevegelsen enn med den andre I verste fall er begge bevegelsene en trussel for foreldrene slik at de ikke er i stand til å være hender Foreldrenes egne barndomsopplevelser avgjørende for hvordan de blir som foreldre, dersom de ikke er bearbeidet Motsetningen (dialektikken) finnes i oss gjennom hele livet

30 Indre arbeidsmodeller Barnet må tilpasse seg omsorgspersonen, noe som kan innebære å skjule egne behov og følelser for å opprettholde forbindelsen til omsorgspersonen Spesielt den nonverbale forbindelsen til omsorgspersonen avgjørende for hvordan barnet må håndtere egne følelser Kan forstås som indre regler for håndtering av erfaringer som virker inn på hvor fritt den enkelte er i stand til å tenke, føle huske og handle gjennom livet Konsolideres i løpet av første leveår, men kan endres gjennom livet, avhengig av omstendighetene Nevrologiske endringer som gjør mønstrene relativt stabile og fokuserte i forhold til akkurat den tilknytningspersonen Avgjør hvordan den enkelte er i stand til å reflektere over egne erfaringer Påvirker fungering som foreldre

31 Barnets haimusikk

32 Veiledende og villedende signaler Veiledende signaler: Barnet kan bevege seg hele veien rundt på sirkelen med indre tro på at de blir møtt på sine behov Villedende signaler beskytter barnet mot haimusikken det vil si mot den avvisning som ofte oppstår ved forsøk på å søke nærhet og trøst eller når det beveger seg ut i verden for å utforske og den smertefulle frykt forbundet med å støte fra seg den omsorgspersonen barnet er avhengig av for å overleve Desorganisert Det finnes ingen hender for barnets bevegelse på sirkelen høy risiko som

33 Barnets haimusikk viser seg i strukturene i hjernen Spiller i ulike tonearter og styrke hos ulike barn Hjerneforandringer som samsvarer med barnets vansker Kan vise seg som impulsivitet og vansker med å regulere seg selv både med hensyn til atferd og følelsesuttrykk eller tendens til å skjule seg og sine egentlige behov og følelser Oppmerksomhetsfokuset blir begrenset av å måtte holde øye med foreldrene Indre arbeidsmodell: verden er farlig eller mitt indre er farlig eller jeg er ond (eksternalisering eller internalisering)

34 Tilknytningsmønstre Tre typer organiserte mønstre: trygt, utrygt unnvikende og utrygt ambivalent Det viktigste skille går mellom organiserte mønstre og desorganisert/høyrisiko mønster Å forstå mønstrene hjelper oss å forstå meningen og kompleksiteten i barns atferd

35 Trygg tilknytning B3

36 Indre representasjoner når barnet er trygt Jeg er verd å elske spesiell kompetent kan innvirke på mine omgivelser Andre er kjærlige omsorgsfulle ansvarlige til å stole på Verden er et trygt og spennende sted å utforske

37 Dag 2

38 Oppsummert fra dag 1 Barn og foreldre gjør så godt de kan Foreldre bringer videre sine egne dyptliggende barndomserfaringer/styres av haimusikk Barnet finner ubevisst et kompromiss for å få det maksimale av nærhet og utforskning, for å unngå den smertefulle avvisning som ligger i å vise sider av seg selv som omsorgspersonen ikke kan ta i mot (barnets haimusikk). Barnet viser villedende signaler Trygge barn viser tydelig hva de føler og trenger Utrygge barn har funnet en måte å leve på som kan fungere, men som de betaler en større eller mindre omfattende pris for Barn med desorganisert tilknytning har ikke funnet en løsning, fordi de må søke trygghet hos en omsorgsperson som er skremt eller skremmende eller fraværende Større barn med desorganisert tilknytning, blir ofte rollereversert kontrollerende eller omsorgsgivende

39 Hjernen og tilknytning Foreldrene er barnets stedfortredende hjernebark Fra fysiologisk til eksistensiell fødsel Den gamle hjernen utgjør medfødte kretser: regulerer basale funksjoner som pust, hjerterytme, stoffskifte, søking etter mat, unngåelse av ytre farer, forplantning: Hjernestammen Hypothalamus Basalgangliene Amygdala Herfra oppstår affekter som avgjør kjemp eller flykt og kommunikasjon videre til andre Den nyere hjernen tar seg av mentale representasjoner og språk handler om de erfaringer vi gjør, spesielt i våre første leveår, påvirker de gamle hjerneområdene og de affektive og fysiologiske reaksjoner her som igjen påvirker erfaringer og den nyere hjernen Mer eller mindre kontinuerlig tilstedeværelse av omsorgsgiver i denne prosessen, fører til dannelse av selvet

40 Opplevelse av å være et selv Tidlig innprentet mønster av affektregulering Blir en følelse av vedvarende selv Høyre hjernehalvdel: «det ubevisstes nevrobiologiske substrat» (Schore, 2003) Handler om den generelle reguleringen av barnets affekter, både positive og negative (ikke bare redsel, slik Bowlby hevdet) Barnet kan ikke roe seg selv, verken det positive eller negative Uten roing ved hjelp av omsorgspersonen oppstår stress Det trygge samspill: omsorgspersonen minimerer de negative affektene og maksimerer de positive

41 Feilinntoning og reparasjon Feilinntoning skaper stressreaksjon, men er uunngåelig og er også vekstfremmende Reparasjon gjennom ny inntoning Tilbakevennende reparasjon vil modulere barnets stressreaksjoner og legge grunnlag for at barnet gradvis kan regulere seg selv

42 Ikke-verbal kommunikasjon (Schore s modell) Kommunikasjon foregår i begynnelsen først og fremst mellom høyre hjernehalvdel hos barnet og omsorgspersonen (altså de intuitive og ikke-lineært-fungerende deler) Er ikke-verbal: blikk, gester, ansiktsuttrykk, tonefall og språklig melodi Har også sterke forgreninger ned i det limbiske system og i det autonome nervesystem (det vil si kroppen og kroppsopplevelsen) Handler om hva vi gjør (prosedyrer) eller måter å være og handle på (som å sykle og spille piano), men også om relasjonelle og følelsesmessige ferdigheter som det å søke og det å gi trøst i nære relasjoner, samt hvordan man regulerer sterke negative følelsestilstander Blir implisitt hukommelse når tilstrekkelig reparasjon blir det en forventning om at negative affekttilstander kommer til å gli over selvet blir integrert og helhetlig med tillitt til omverdenen

43 Forståelse av hukommelse kan hjelpe oss å forstå arbeidsmodeller (Siegel, 2004) Våre erfaringer skaper stadig nye forbindelser mellom nevronene. Forbindelsene utgjør strukturen i hjernen, og er den måten hjernen husker erfaringer Det vi husker fra tidligere erfaringer, er det som bestemmer måten hjernen reagerer på nye erfaringer på, og ved nye erfaringer kan nervecellene skape nye forbindelser og dermed ny hukommelse. Vi har to former for hukommelse: Implisitt og eksplisitt

44 Implisitt hukommelse er ansvarlig for de spesielle sammenbindinger i hjernen som skaper følelser, atferdsresponser, persepsjoner og innkoding av kroppsfornemmelser en form for tidlig nonverbal hukommelse som er tilstede ved fødselen og vedvarer gjennom hele livsløpet det som skaper mentale modeller: generalisering av gjentatte erfaringer: en baby som blir trøstet vil skape en modell om at det er mulig å bli trøstet ved stress, modellen omfatter en selv og den andre det som skaper de brillene vi ser verden gjennom, som avgjør hva vi oppfatter, og som utgjør det som blir våre responser som vi kommuniserer tilbake til verden

45 Mer om implisitt hukommelse Når den hentes fram er det ingen indre fornemmelse av at noe er blitt husket, personen selv er altså overhode ikke klar over at denne indre erfaringen generaliseres fra noe i fortiden Hjernen vår kan, gjennom hele livet, kode inn implisitt hukommelse uten at den går om bevisstheten Barndomsamnesi handler om dette

46 Eksplisitt hukommelse Ved ett-års alder begynner hippocampus å dannes, som muliggjør Semantisk hukommelse rundt 1,5 år Autobiografiske hukommelse etter 2-år Denne hukommelsen gir følelsen av å hente fram noe

47 Når reparasjon ikke skjer i tilstrekkelig grad Toksisk miljø Synapsereduksjon og øket programmert celledød, spesielt overbeskjæring av forbindelsene mellom den nye og den gamle hjjernen innebærer redusert evne til å påvirke subkortikale tilstander, dvs.: dårligere evne til å roe seg Det betyr at det stressende ytre miljøet oppleves endre verre, fordi barnet har redusert evne til å roe seg selv, som så igjen fører til at man påvirkes utenfra i så stor grad, som igjen fører til enda dårligere evne til å roe seg osv..

48 Foreldrenes rolle Alt du trenger å vite med 20 ord eller mindre: Vær alltid større, sterkere, klokere og god. Når mulig følg barnets behov. Når nødvendig ta ledelse. Å forstå barnets signaler og reagere raskt og passende i forhold til barnets behov på en måte som leder til at barnet og foreldrene samregulerer barnets følelser og atferd Foreldre og Barn dansen I COS arbeider vi med å forstå både foreldrenes og barnets indre arbeidsmodeller og hvordan de interagerer i dansen og gjennom det hjelpe foreldrene å forstå barnets veiledende og villedende signaler og merke når haimusikken kommer i veien, for å kunne roe seg selv og handle ut fra hva barnet trenger

49 Mamma, når jeg blir vanskelig (frustrert, krevende, opprørt, ute av kontroll): Min atferd betyr egentlig at jeg trenger at du: Tar styring Er god mot meg Trøster/roer meg Blir med meg helt til vi begge forstår denne følelsen som virker for stor for meg alene Hjelper meg å vende tilbake til det jeg holdt på med, men fra et nytt ståsted Jeg vet ikke hvordan jeg skal håndtere følelsene mine akkurat nå REPARASJONSSIRKELEN Hjelper mitt barn til å stole på at vårt trygge forhold (nesten) alltid gjør at ting blir bra igjen Cooper, Hoffman, Marvin & Powell

50 Å være sammen med Trygg tilknytning handler om at du vet at din omsorgsperson er villig til å gå helt inntil og tone seg inn på og være til stede for de følelsene du har når du trenger det Å være tilstede for er det som roer den andres følelser Hva gjør det med barnet når det over tid ikke føler det kan strekke seg ut til noen for å få hjelp med indre og ytre utfordringer?

51 Å være sammen med film

52 Foreldrenes haimusikk Vår absolutt største utfordring når vi skal arbeide med familier som strever Forskning peker i retning av at foreldrenes evne til å mentalisere barnet er avgjørende for trygg tilknytning Å mentalisere betyr å kunne oppfatte den andre som en som innehar egne mentale tilstander som følelser, tanker og lengsler altså se den andre innenfra, men også å kunne reflektere over egne uttrykk for følelser, tanker og lengsler altså se seg selv utenfra

53 Utvikling av mentalisering hos barnet fordrer omsorg og trygghet fordrer at foreldre prøver å forstå og møte barnets uttrykk krever empatisk innlevelse og meningsskaping

54 Utvikling av mentalisering hos foreldre fordrer omsorg og trygghet fordrer at hjelper prøver å forstå og møte foreldrenes uttrykk krever empatisk innlevelse og meningsskaping

55 Utvikling av mentalisering er viktig for oss alle også som fagfolk. Handler om å være villig til å reflektere over egne bidrag og til å se den andres bidrag i den andres perspektiv Hvordan kan vi forstå dette? Finnes det andre måter å forstå det på? Hva var mitt bidrag Det er nødvendig å øve seg når det ikke stormer som verst

56 Organiser følelsene min Det punktet på sirkelen hvor de fleste foreldre og fagfolk strever

57 filmklipp (sideways) (Sue Johnsen og E. Tronick) Prozac nation About av boy (om empati) (traumer) (dog sees dad) (who is the guilty dog) For filmer av fremmedsituasjon, søk: strange situation

58 Referanser Abrahamsen, G. (2015): Tilknytningsbaserte barnehager. Oslo: Universitetsforlaget Brandtzæg, I., Smith L. og Torsteinson, S. (2011): Mikroseparasjoner. Oslo: Fagbokforlaget Brandtzæg, I., Torsteinson, S. og Øiestad, G. (2013): Se barnet innenfra. Oslo: Kommuneforlaget Cassidy, J., & Shaver. P.R.(eds.) (2008) Handbook of attachment (2nd ed.) New York: Guilford Press Crittenden, P.M. (2000). A dynamic-maturational exploration of the meaning of security and adaption. I P.M. Crittenden og A.H. Claussen (red.), The organization of attachment relationships. Maturation, culture and context (s ). Cambridge: Cambridge University Press Fonagy, P., Gergely, G., Jurist E.L, Target, M. (2007) : Affektregulering, mentalisering og selvets udvikling. København: Akademisk forlag Goleman, D. (1995): Emotional Intelligence. N.Y.: Bantam Books Hansen, B.R. (2012): I dialog med barnet. Oslo: Gyldendal van Ijzendorn, M. (1995). Adult attachment represenation, parental responsiveness and infant attachment: A meta-analysis on the predictive value of the AAI. Psychological Bulletin, 117, Løvlie Schibbye, A.-L. (2009): Relasjoner. Oslo: Universitetsforlaget

59 Referanser (fortsettelse) Powell, B., Cooper, G., Hoffman, K. & Marvin, B. (2015): Trygghetssirkelen. Oslo: Gyldendal Akademisk Schore, A.N. (2012): The science and the art of psychotehrapy. New York/London: W.W. Norton & Company Siegel, D.J. (1999): The developing mind Tronick, E.Z. (1998): Dyadically expanded states of consciousness and the process of therapeutic change. Infant mental health journal, 19, Whelan, W.F. og Marvin, B. (2010) : Metoder til bruk i forsterhjemsomsorgen. I Moe, Slinning, Bergum Hansen: Håndbok i Sped- og småbarns psykiske helse. Oslo: Gyldendal Wennerberg, T. (2011): Vi er våre relasjoner. Oslo: Arneberg Winnicott, D.W. (1965).The maturational process and the facilitating environment. London: Hogarth Press Zachrisson; H.D. (2010): Tilknytning og psykisk helse hos sped- og småbarn. I Moe, Slinning; Bergum Hansen: Håndbok i sped og småbarns psykiske helse. Oslo: Gyldendal