Kommentarer til utredningen Hovedargument 1. Utredningen viser at Lardal kan bestå som egen kommune 2. Utredningen viser ikke på noen punkt at Lardals innbyggere kan få det bedre ved å slå seg sammen med Larvik enn å løse det gjennom interkommunalt samarbeid eller kjøp fra private/helseforetak 3. Utredningen har ikke noen sted en strategi for å løse utfordringer, kun sammenslåing som verktøy. 4. Utredningen gir ikke det beslutningsgrunnlag som trengs for innbyggerne eller politikerne om det er sammenslåing eller samarbeid som er best for Lardals innbyggere. Utredningen må være mye mer konkret utfra Lardals perspektiv, tjenestene må vurderes konkret, fordeler og ulemper i samarbeid versus sammenslåing. Interkommunalt samarbeid blir behandlet kun på litt mere enn en halv side og da bare med en opplisting av status og ikke analyse, begrunnelse eller dokumentasjon om styrker og svakheter. Dette motsvarer ikke kommunelovens krav om at saksgrunnlaget skal være forsvarlig utredet. Bla skriver man på side 27: Dersom Lardal velger en strategi der stadig flere oppgaver kjøpes av andre, gjør kommunen seg både mer avhengig av andre og mister styringen av tjenestene og kostnader. Er det et politisk styringsproblem eller et problem for innbyggerne? Min oppfattning er at dette er et konstruert argument fra regjeringen, ikke bevist for Lardal. Det som settes opp som hovedutfordring er 1. Rekruttering av kompentent arbeidskraft 2. Store nok fagmiljøer. Utredningen gjør det alt for enkelt. Er det virkelig et rekrutteringsproblem og hvorfor er det i tilfelle det? Er svaret større kommune eller andre strategier og tiltak? I Lardal har vi ikke rekrutteringsproblem på skole men derimot på pleie og omsorg. Det er ikke gjort noen analyse om hvorfor, er det pga Lardals beliggenhet eller arbeidsmiljøn. Løser seg dette rekrutteringsproblem gjennom større kommune, det svarer ikke utredningen på. Arbeidsgivermonitorn fra KS viser at rekrutteringsutfordringen ligger i sentralitet og svakt utviklet arbeidsmarked (og ikke grense og kommunestørrelse) Når det gjelder større fagmiljøer, hvor mye tid og resurser kommer en evt ny kommune legge på å samhandle og ha møter for det fagmiljø Lardals personal får tilgang til? Utredningen kan se på og kartlegge hvordan Hvittingfoss opplevere fagmiljøet i Kongsberg for sin lokale virksomhet og om det gir bedre tjenester for innbyggerne. Utredningen har ikke vist hvor mange vi kommer ha rekrutteringsbehov for i fremtiden. 12 K, sykehuset i Vestfold og helse sørøst la i samarbeid frem en Kompetanseplanlegging for helse og omsorgstjenester i juni 2013 (sendt rådmann idag 21/4). Den viste for eksempel at for Lardal totalt behov for sykepleiere om 10 år er behov for 0-3 st avhengig av hvilken beregningsmodell som ligger til grunn. Rapporten viser også til strategier for rekrytering, og her nevnes strategisk kompetanseplanlegging og tillrettelegging for flere helsefagarbeidere for eksempel lærlinger - ikke kommunestørrelse eller sammenslåing. Den store og alvorlige kritikken til utredningen er den mangelen på hva som konkret ikke kan klares i Lardal fremover og hvordan Lardals innbyggere får et bedre samfunn ved en sammenslåing enn ved samarbeid eller kjøp fra andre. Innbyggerperspektivet på hva vi har, får og hvilke forkskjellige strategier Lardal kan ha er ikke tydlig og konkret nok.
Noen krav på hva som må utdypes og baseres på konkrete fakta og eller erfaringer: Side 48 avsnitt Tilrådning: 1. Prosjektgruppa antar kostnadene ikke blir høye og derved kan penger brukes til andre områder. Hva er grunnen til den antakelsen, hvilke erfaringer fra andre sammenslåinger har gitt de erfaringene? 2. sid 49 (1e kulepunkt) Lardal må kompensere med bedre lønns- og arbeidsvilkår. Er bedre lønnsog arbeidsvilkår den eneste måten å rekruttere på? Hva med strategisk kompetansestyring, hva med bovilkår, friluftsliv og nærhet til Osloregionen). (Kommunesektorns arbeidsgivermonitor: «Tidligere forsking har vist at lite sentral beliggenhet og et svakt utviklet arbeidsmarked utgjør viktige barrierer mot å rekruttere utdannet arbeidskraft i mange kommuner (Fevang m.fl. 2008).» ) 3. sid 49 (2e kulepunkt) Kjøp fra andre og vertskommune kan bli kostbart og krevende. Hva er grunnlaget for denne påstanden, konkret for de eksiststerende samarbeid vi har og de potensielle nye? 4. side 49 (2e kulepunkt) Desto større andel av kommunens oppgave som utføres av andre, destor større utfordringer kommer kommunen å få for å tillpasse seg skiftende rammebetingelser. Hva menes med det, og hva er grunnlaget for den påstanden? 5. side 49 (3e kulepunkt) Lardal kan ikke fortsette som idag med minimalt resurser til utvikling, planlegging og utvikling dersom Lardal skal fortsette som egen kommune. Er det prioriteringsproblem lokalt og et politisk og administrativt ledelsesproblem snarere enn grenseproblem? Er det garantert mere penger til Lardals utviklingsarbeid i en ny kommune? 6. side 49 (4e kulepunkt) Lardal har idag ikke kapasitet til å fylle lovverkets viktige krav om kvalitetssytemer og internkontroll. Hvilke da? Bryter Lardal idag loven, på hvilke områder? Mer enn Larvik og andre kommuner? 7. side 49. Den nye kommunen samlet sett vil ha en helt andre muligheter til å møte disse utfordringene enn en liten kommune. Er det størrelsen eller sentralitet som er avgjørende for rekruttering? Hva er det som ikke kan løses gjennom samarbeid? 8. side 50. Lardals innbyggere på flere viktige velferdsområder spesielt innenfor helse og omsorgssektoren få tllgang til en videre og bredere spekter av tjenester i en ny kommune. Hvilke tjenester da, hvor befinner de seg og hva er det man ikke kan få gjennom interkommunalt samarbeid? 9. side 50 (3e kulepunkt) Vertskommune eller private tilbydere vil redusere kommunens styringsevne, er kostnadskrevende og begrenser demokratisk kontroll. På hvilken måte underbygges det? Konkret i Lardals tilfelle? 10. side 50 (kulepunkt 7) Lardal vil i egen organisasjon ikke kunne fylle kriteriene for å kunne påta seg alle de oppgavene som regjeringen varslet kan bli tillagt kommunene. Hvilke kriterier? Det er ikke fastlagt oppgaver i Stortinget, og det er ikke varslet begrensninger i å bruke interkommunalt samarbeid. 12. side 51 (1e kulepunkt) Dersom Lardal skal kunne bestå som generalistkommune må det prioirteres betydelig mer ressurser for å møte disse utfordringene. Generalistkommune betyr ikke at
man må løse alle oppgaver selv, men at man har ansvar for at det blir løst! 13. side 51(2e kulepunkt) På flere områder mangler kommunen vesentlig kompetanse. På hvilke områder da? Og hvilken kompetansestrategi har man. Har man vurdert andre tiltak og løsninger enn grenser for å løse utfordringen? Flere konkrete endringer og krav på fortydligende i resterende deler av dokukmentet. Sid 5 midt på siden: Utvalgets 3 sentrale anbefalinger er flg. Legg til; «Gitt to sentrale prinsipper, 1 kommunen løse oppgavene selv uten interkommunalt samarbeid, 2. Generealistprinsippet.» Sid 17. At et utvalg av representanter fra den mindre kommunen kan bli en del av et annet kommunestyre er ikke «kommunelovens far» Jan Frithjof Bernt enig i. Departementet gjør en annen tolkning enn ham. Sid 22 (siste setningen) «tidsspørsmål når Lardal ikke fyller kriterium for å være en generalistkommune». Hva baserer man det på? Ekspertutvalget? Stortinget har ikke vedtatt noen oppgaver som gjør at Lardal ikke kan være en generalistkommune. Generalistkommuneprinsippet handler om at alle har samme ansvar, ikke at alle skal løse oppgavene selv. sid 23 uttrykker seg til at man blir tvunget til å inngå samarbeid. Hva er problemet med samarbeid, hvis innbyggerne får gode tjenester? Hvilke problem konkret? Sid 26 (tabellen) Er belysningen/oppsettet med fordeler og ulemper for administrasjon riktig? Er det virkelig fordeler, eks digital kommunikasjon og felles systemer? Hvordan har man konkludert med det? Sid 27. Første kulepunktrekka, hva er utfordrende konkret og kan det beskrives tydelig og ikke kun generelt? 4 kulepunkt, hvilke lovpålagte systemer og internkontrollkrav brytes? Konklusjonen under kulepunktene skrives; man må anta at det medfører økte kostnader, gjør det? Hvorfor? Sid 29. (siste avsnitt før andre sentrale funksjoner) Konklusjonen at en slik tjeneste skal knyttes til et servicekontor? Hvorfor konkluderer prosjektgruppa slik? Hva er grunnen til at man ikke ser muligheten for å ha landbruksavdelningen med full saksbehandling for en evt ny kommune i Svarstad? Og Nav kontor? Sid 31. Hva mener prosjektgruppa med at det legges til rette for at en forsvarlig legetjeneste lokalisert til Lardal. Antall leger? Turnusleger? Styrking av tilbudet? Side 32 kulepunkt 4. Forklarer man at forskjellen mellom Larvik og Lardal for kostnader på hjemmetjeneste er pga hvilke brukere man har. Men i neste kulepunkt (5) nevner man antall institusjonsplasser. Hva er fakta? Sid 33. Her beskriver man at utfordringene med å skaffe arbeidskraft til sykehjemmet i Lardal fremover vil være de samme enten Lardal fortsetter som egen kommune eller slår seg sammen med Larvik. Hvorfor skriver man da i konklusjonen at Lardals rekrutteringsproblem løser seg ved sammenslåing? Sid 35 (nest siste avsnitt). For en liten kommune som Lardal vil det trolig bli utfordrende å kunne gi
et variert tjenestetilbud som Larvik har, og som er nødvendig for å gi et godt nok tilbud til innbyggerne i framtiden. Hva er godt nok? Hva er det Larvik har som ikke Lardal har som gjør at det er bedre for innbyggerne i Larvik? Hva er det for tilbud som Lardals innbyggere ikke kan få del av gjennom samarbeid eller kjøp av tjenester? Sid 39. Kulturskole. På grunn av avstanden til andre kulturskoler er det trolig lite aktuelt å flytte dette tilbudet fysisk til andre deler av en sammenslått kommune. I neste setning sier man at dette ikke kan utelukkes for å gi et forbedret tilbud. Hva er det som skal forbedres på hvilken måte? Hva med de lange køene Larvik har idag? Skal Lardal i tilfelle få tilbud med lange køer med beliggenhet i Larvik? Sid 39. Hvilken utredning henvises det til som skal vurdere om et samarbeid med Larvik kan tilby en større bredde av tilbud til barn og unge fra lardal? Mener prosjektgruppen den arbeidsgruppe fra oppvekst og kulturutvalget som har diskutert prioriteringer innenfor kulturområdet som skal rapportere tilbake til oppvekst og kulturutvalget? Sid 40. (siste avsnitt) Som på flere andre områder vil en liten kommune ha begrensede ressurser som kan drive barnehageutvikling og kompetanseutvikling av de ansatte. Har vi? Hva er belegget for det? Hvilken forskning viser det? Er personalen spurt om ønsker som har betydning for kompetansutvikling som vi ikke klarer å gi? Sid 44. Sakfeil, står netto driftsutgifter pr innbyggere i Lardal er vesentlig høeyere enn Lardals... Bør vel være Larvik? Sid 44/45 Økonomien viser at Lardals innbyggere har mindre gjeld og at Larvik har et svakere driftsresultat enn Lardal. Hva får det for konsekvenser for Lardals innbyggere på tjenestenivå? Sid 45. Hvorfor velger man å ikke redegjøre for eiendommer og annen formue. Lardal besitter store verdier som ved en sammenslåing må sees på og fortsatt tilhøre Lardal. Sid 46 (kulepunkt a). Det forutsettes at ingen vil bli sagt opp som en konsekvens av etablering av en ny kommune. Hva er besparelsen da? Og i tillegg er det ikke en forutsettelser, det er fakta at vi i henhold til arbeidsmiljøloven ikke har lov å si opp noen. Side 47 om Interkommunalt samarbeid. Hva er analysen, hva er problemet, mulighetene og utfordringene? Hvorfor bruker man kun 1 side på det viktigste alternativet Lardal har til sammenslåing med Larvik? Hva er grunnen til at man ikke gjør en grundigere vurdering av sammenslåing vs samarbeid? Generelt Utredningen belyser Lardal som den trengende part med utfordringer, men hvor er utfordringene Larvik har idag som også kommer bli utfordringer for Lardalsamfunnet hvis det blir sammenslåing? Resultatene fra spørreundersøkelsen, oppsummering av innbyggernes synspunkter som har framkommet på folkemøter og i møter med lag og foreninger og vurderinger av disse resultatene/innspillene mangler i utredningen. I tillegg ønsker jeg føre til referatet at 1. Venstre mener at vedtak rørende å bestå/ evt sammenslåing skal tas senest sommeren 2016, innen regjeringens tidsfrist 2. Utkast til utredning gir ikke et godt beslutningsgrunnlag for kommunestyrene til prinsippavgjørelse om sammenslåing. Utredningen må gjøres mer komplett og gi et mer
korrekt bilde av Lardals utfordringer og muligheter, og gi en mer konkret vurdering av de to alternativene som utredningen peker på: Sammenslåing vs samarbeid/kjøp av tjenester fra andre. 3. Den ferdige utredningen leveres kommunestyrene som oppdragsgivere for behandling før den presenteres for lag og foreninger eller på folkemøte o.l. 4. Hvis styringsgruppa vil presentere utkast til utredning for lag og foreninger og innbyggerne før utredningen ferdigstilles, må det tydelig framgå at det er styringsgruppas dokument og ikke kommunestyrenes. 5. Før den presenteres, bør utredningen gjøres mer komplett og gi et mer korrekt bilde av Lardals utfordringer og muligheter, herunder sammenslåing vs samarbeid. Venstre ber om å bli med på evt presentasjoner med bakgrunn i referatet og Venstres vurdering av at utredningen ikke er klar eller komplett og mangler vesentlige deler (se punkt 2 side 1) 6. Venstre er skeptisk til servicekontor som det viktigste tiltaket i en eventuell ny kommune. Det er mye viktigere å ha felles administrasjon fullt ut gjennom at ulike/et par enheter blir lokalisert her og et aktivt bemannet NAV-kontor