Fra forskrift til praksis muligheter og utfordringer i arbeidet med læreplaner og vurdering Ragnhild Sperstad Lyng Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Ida Large - Utdanningsdirektoratet
Hensikten med underveisvurdering før og nå Før: Sortering og utvelgelse av de få som skulle videre i utdanningssystemet Nå: Motivering og mest mulig læring for alle slik at de gjennomfører og består
1-1 Formålet med opplæringa Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verden og framtida
God vurderingspraksis. Åpner dører for verden og framtida Utvikler kompetanse Fremmer læring Danner grunnlag for kvalitetsutvikling og forbedringsarbeid i skolen
Nøkkelen til god vurdering ligger i et godt arbeid med læreplanen
Ble vi overrasket da Kunnskapsløftet kom?
Hvordan kan eleven navigere i opplæringslandskapet?
Å jobbe med læreplanen på tvers Rød tråd fra verdiene i formålsparagrafen til læreplaner for fag Sammenhenger mellom fag (mening) Sammenhenger i fag
Å jobbe med læreplanen på langs Å planlegge for læring (kort - mellomlangt og langt perspektiv) Altså: Å bygge progresjon innenfor kompetansemålene Å ha en felles forståelse for overgangene
Lokalt arbeid med læreplaner og vurdering Er det en rød tråd fra formålsparagrafen og LK06 til lokale planer og vurdering til valg av innhold, aktiviteter og organisering til det som skjer i selve opplæringen slik at elevene får opplæring etter intensjonene?
Underveisvurdering - fra forskrift til læring
Vurderingsforskriften på to minutter (www.lovdata.no) Alle elever, lærlinger og lærekandidater har rett til vurdering ( 3-1) De skal kjenne til målene og hva de blir vurdert etter Vurdering har to formål: 1. Fremme læring ( 3-2, 3-11) 2. Gi informasjon om kompetansen til eleven ( 3-2, 3-11, 3-17) Grunnlaget for vurdering er kompetansemålene i læreplanverket ( 3-3) Forutsetninger, fravær, orden og oppførsel har ikke noe med vurderingen av kompetanse i fag å gjøre Alle elever skal ha tilbakemeldinger som gir informasjon om hva de mestrer og veiledning om hvordan de kan bli bedre ( 3-11) Alle elever skal vurdere eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling ( 3-12)
Et bredt vurderingsbegrep Underveisvurdering er mye mer enn prøver, tester og karakterer underveisvurdering er en integrert del av den daglige opplæringen Underveisvurdering er ikke det samme som mer papirarbeid Underveisvurdering er ikke et sett prosedyrer, men en måte å tenke og handle på
Fire prinsipper for god underveisvurdering 1. Elevene og lærlingene skal forstå hva de skal lære og hva som forventes av dem ( 3-1) 2. Elevene og lærlingene skal ha tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen ( 3-11) 3. Elevene og lærlingene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg ( 3-11) 4. Elevene og lærlingene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling ( 3-12)
Hva ser vi? Feltet er i utvikling mot en mer eksplisitt kultur. Vi finner et stort mangfold av vurderingspraksiser (FIVIS 2014) Sektoren har blitt for flinke til å «bryte ned mål» - men utvikles kompetanse på denne måten? Når skolene mangler tolkningsfellesskaper for milepæler og progresjon, utfordres lærerne bl.a. når de skal gi elevene halvårsvurdering og når de skal vurdere tilfredsstillende utbytte. Kan prosessen med læreplanen kommer i skyggen av produktet?
Tilbakemeldinger som fremmer læring? Hvilken kompetanse har Ole i matematikk? Hva kan hun? Hvilke læringsråd/ framovermeldinger får han?
Noen får det til
Kan lærerne bli for «flinke» med tilbakemeldingene sine?
På hvilke tidspunkt vurderer vi? I forkant av opplæringsperioden? Elever blir bevisste hva de trenger å lære og æreren kan starte opplæringen «der elevene er» Underveis i opplæringsperioden? Prosessorientert vurdering for å justere og forbedre underveis I etterkant av opplæringsperioden? Hvilken hensikt? Hvem skal bruke resultatene til hva? Hvilke muligheter finnes til videre læring?
Hva ser vi? Bruker skolene underveisvurderingen som verktøy for å vende speilet mot selv og sin egen undervisning? Hvordan finner man elevens ståsted? Hvordan letes det etter tegn på læring? Det letes mye. og denne letingen kommer mot slutten av læringsperioden Er elevinvolvering og egenvurdering også andre ting enn egenvurderingsskjema?
Det kan være hjelp å få på nettet eller av hverandre
Elevens læring i sentrum Underveisvurdering handler om at både elever og lærere leter etter tegn på læring og bruker informasjonen til å se. hvor elevene er i sin læring. hvor de skal. hvordan de best kan komme dit Er elevene mottakere eller deltakere i vurderingsarbeidet? Er elevene er en ubrukt ressurs i underveisvurderingen? Snakker dere med elevene om hvordan de kan forbedre seg?
Store forskjeller i praksis
Hvilken skole tror du er din skole? Hvordan står det til på ditt trinn? Hvordan er det med din praksis? Har dere en kollektiv praksis på skolen?
Sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunkt
Ny 3-16 «Undervegsvurderinga skal fremje læring og gi eleven høve til å forbetre kompetansen sin gjennom opplæringstida i faget. Den kompetansen eleven har vist undervegs i opplæringa er ein del av grunnlaget for vurderinga når standpunktkarakteren i fag skal fastsetjast, jf. 3-3 og 3-18.»
Ny 3-16 «Undervegsvurderinga skal fremje læring og gi eleven høve til å forbetre kompetansen sin gjennom opplæringstida i faget. Den kompetansen eleven har vist undervegs i opplæringa er ein del av grunnlaget for vurderinga når standpunktkarakteren i fag skal fastsetjast, jf. 3-3 og 3-18.»
Å vurdere kompetanse
Hva er kompetanse i Kunnskapsløftet? Evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer. Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver.
Hva betyr å mestre komplekse utfordringer? Kompetanse kan være noe mer enn én ferdighet eller én kunnskap Kunnskaper og ferdigheter anvendes for å mestre en konkret utfordring Legger vi til rette for situasjoner der elevene både får øve på og vise kompetanse? Deler versus helhet Noen ganger må vi lære deler av et kompetansemål, men ikke miste helheten av syne Progresjon i fagene gjennom hele opplæringsløpet Formålet med faget gir føringer for å forstå kompetansemålene og hva samlet kompetanse i faget er
Utdrag fra formålet med Samfunnsfaget Sentralt i arbeidet med samfunnsfaget står forståing av og oppslutning om grunnleggjande menneskerettar, demokratiske verdiar og likestilling. Faget skal stimulere til og gje erfaring med aktivt medborgarskap og demokratisk deltaking. Samfunnsfaget er delt inn i ulike hovudområde som utgjer ein heilskap. Faget skal fremje evna til å diskutere, resonnere og løyse problem i samfunnet ved å påverke lysta og evna til å søkje kunnskap om samfunn og kulturar. Gjennom kunnskap om samfunnet omkring seg blir elevane undrande og nysgjerrige og stimulerte til refleksjon og skapande arbeid. Slik kan den einskilde forstå seg sjølv og andre betre, meistre og påverke verda vi lever i, og bli motivert til ny innsikt og livslang læring.
Eksempel demokratisk deltakelse: Læreplan i samfunnsfag Prinsipper for opplæringen Skolen og lærebedrifta skal førebu elevane på å delta i demokratiske avgjerdsprosessar og stimulere til samfunnsengasjement både nasjonalt og internasjonalt. Formål med faget Faget skal stimulere til og gje erfaring med aktivt medborgarskap og demokratisk deltaking. Kompetansemål Vg1/Vg2 bruke samanfallande og motstridande informasjon frå statistikk til å drøfte ei samfunnsfagleg problemstilling utforske og diskutere korleis ein kan vere med i og påverke det politiske systemet gjennom å bruke ulike kanalar for påverknad gjere greie for styreforma og dei viktigaste politiske styringsorgana i Noreg, både norske og samiske, og drøfte fleirtalsdemokratiet
Kunnskapselementene i kompetansemålene Eksempel demokratisk deltakelse: Læreplan i samfunnsfag Kompetansemål Vg1/Vg2 (utforskeren) bruke samanfallande og motstridande informasjon frå statistikk til å drøfte ei samfunnsfagleg problemstilling (politikk og demokrati) (politikk og demokrati) utforske og diskutere korleis ein kan vere med i og påverke det politiske systemet gjennom å bruke ulike kanalar for påverknad gjere greie for styreforma og dei viktigaste politiske styringsorgana i Noreg, både norske og samiske, og drøfte fleirtalsdemokratiet
Verbene beskriver ofte ferdigheter elevene skal lære og som legger føringer for læringsaktivitetene Kompetansemål Vg1/Vg2 (utforskeren) Eksempel: Læreplan i samfunnsfag bruke samanfallande og motstridande informasjon frå statistikk til å drøfte ei samfunnsfagleg problemstilling Men hvordan vurderer vi? (politikk og demokrati) (politikk og demokrati) utforske og diskutere korleis ein kan vere med i og påverke det politiske systemet gjennom å bruke ulike kanalar for påverknad gjere greie for styreforma og dei viktigaste politiske styringsorgana i Noreg, både norske og samiske, og drøfte fleirtalsdemokratiet
Styrer læreplanen eller læreboka? Avisen Nordlys i Tromsø Torsdag 23. oktober. Sitater: - Lærebøkene er utmerkede midler for læring, men representerer ikke målene for læring. - Innholdet i lærebøkene sammenfaller ikke nødvendigvis med intensjonene i læreplanen - lage undervisningsopplegg for gitte emner, og deretter finne kompetansemål som kan passe til opplegget. - Kompetansemålene ble dermed brukt som «alibi» for å kunne gjennomføre et emne, uten å reflektere videre over hva målene egentlig krevde.
Ny 3-16 «Undervegsvurderinga skal fremje læring og gi eleven høve til å forbetre kompetansen sin gjennom opplæringstida i faget. Den kompetansen eleven har vist undervegs i opplæringa er ein del av grunnlaget for vurderinga når standpunktkarakteren i fag skal fastsetjast, jf. 3-3 og 3-18.»
Hva vil det si for standpunktvurderingen? Standpunktkarakteren er et uttrykk for kompetansen til eleven ved avslutningen av opplæringen Den skal basere seg på et bredt vurderingsgrunnlag Læreren må ikke vurdere elevene i alle kompetansemålene rett før standpunktkarakteren fastsettes Kompetanse eleven har vist underveis er en del av den samlede vurderingen læreren gjør til standpunkt Læreplanene er avgjørende
Dette gjelder fremdeles Eleven skal fremdeles ha mulighet til å prøve og feile underveis Det er ikke anledning til å gi standpunktkarakter basert på gjennomsnittet av karakterer gitt i underveisvurderingen Læreren skal fremdeles bruke sitt faglige skjønn i en samlet vurdering av elevens kompetanse mot slutten av opplæringen
Vurdering av kompetansemål i sammenheng Eleven kan ha økt kompetansen sin i noen kompetansemål ved å jobbe med andre deler av faget. Det blir derfor viktig for læreren å løfte blikket og vurdere elevens kompetanse i faget på tvers av de enkelte kompetansemålene og hovedområdene.
Underveisvurdering og standpunktvurdering The End in Mind å planlegge for læring! Elever og lærere vet tidlig i opplæringen hvilken kompetanse elevene skal utvikle «til slutt» og hva elevene blir vurdert etter til standpunkt Lærerperspektivet: Underveisvurdering har relevans for standpunktvurdering fordi læreren gjennom underveisvurdering får kunnskap om elevens faglige ståsted og progresjon. Elevperspektivet Underveisvurdering gir eleven mulighet til å videreutvikle sin kompetanse frem mot sluttvurderingen. Underveisvurderingen skal gi eleven informasjon om hvor de står og hva de må jobbe bedre med slik at de får mulighet til å forbedre seg før standpunktkarakteren settes
Hva kan dere gjøre bedre på din skole? 1. for at elevene tidlig i opplæringen skal forstå hva som kreves for å oppnå de ulike karakterene til standpunkt? 2.. for å skape en felles forståelse av hva kompetanse i fag er? Bruk PADLET og skriv 2-3 aksjonspunkter på den digitale tavla http://padlet.com/udir/ntfk (dobbeltklikk et sted inne i tavla)
MOOC om skolebasert kompetanseutvikling i vurdering For mer informasjon om påmelding og opplegg i MOOC en: http://hil.no/skolesider/skolevfl