Arkivsak-dok. 201508390-4 Arkivkode ---/N64/&13 Saksbehandler Else Beate Husby Saksgang Møtedato Sak nr Yrkesopplæringsnemnda 26.10.2016 22/16 Hovedutvalg for utdanning 2015-2019 26.10.2016 39/16 Høringsuttalelse NOU 2016:7 Norge i omstilling-karriereveiledning for individ og samfunn Sammendrag Saken omhandler høringsuttalelse til Karriereveiledningsutvalgets sluttrapport NOU 2016:7 «Norge i omstilling-karriereveiledning for individ og samfunn» Ekspertutvalgets formål var å utrede hvordan «livslange karriereveiledningen» kan styrkes. Fylkesrådmannens innstilling 1. Fylkesrådmannen mener framlagt NOU 2016:7 gir et godt kunnskapsgrunnlag for videre utvikling av et helhetlig karriereveiledningstilbud. Fylkesrådmannen legger til grunn at ekspertutvalget også har en vurdering i forhold til hvordan skoleeierskapet er organisert i Norge. Det må gis tilstrekkelig regional fleksibilitet og handlingsrom, slik at regionale variasjoner møtes på en mest mulig hensiktsmessig måte. 2. Det må etableres et forpliktende samarbeid på nasjonalt nivå som forankres i de berørte departement, der Kunnskapsdepartementet har en overordnet rolle i et helhetlig system for karriereveiledning. Samhandlingen må gjelde både på fag og økonomi. 3. For å sikre kvalitet for alle som søker tjenesten må det etableres et nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning. Et slikt rammeverk må ta høyde for regional fleksibilitet slik det er formulert i pkt 1. 4. Fylkesrådmannen støtter utvalgets tilrådning om en lovfestet plikt for fylkeskommunene til å gi alle over 19 år karriereveiledning, forutsatt nødvendig finansiering. 5. Utvalgets tilrådning om karrieresentre i alle fylker støttes. Kjerneoppgaven skal være å tilby karriereveiledning til alle over 19 år. Karrieresentrene bør også være et kompetansesenter for aktører i karriereveiledningsfeltet. 6. Partnerskap for karriereveiledning i fylkene må videreføres. Partnerskapet bør bestå av kommunene, NAV og fylkeskommunen. Partnerskapet skal ikke lenger være eiere av karrieresentrene. Et slikt partnerskap kan bidra til å sikre utviklingen i kompetansepolitikken. 7. Det er viktig med en tydelig ledelse av partnerskapet. Denne rollen bør eies av fylkeskommunen. Det må gis økonomisk tilskudd til fylkeskommunen som sikrer at partnerskapet prioriteres, ledes og utvikles. 1
8. Karrierefaglig utdanning bør være et vidt begrep. Karrierefaglig kompetanse er viktig å knytte til sentrene. Det vil styrke kompetansen på karrieresentrene at de ansatte har ulik grunnutdanning, som f.eks. lærer, sosionom, statsviter, i tillegg til karrierefaglig videreutdanning. 9. Utvalgets tilrådning om et nasjonalt nettsted for karriereveiledning støttes. 10. Utvalgets anbefaling om at rådgivingsfunksjonene deles og at utdannings- og yrkesrådgivning omtales som karriereveiledning, støttes 11. Utvalgets tilrådning om karriereveileder som egen stilling støttes som et mål å strekke seg etter. Stillingene må tilpasses lokale forhold. 12. Utvalgets tilrådning om en økning av ressursene til karriereveiledning i grunnopplæring støttes. 13. Utvalgets tilrådning om at lærlinger må få rett til rådgivning, på lik linje som elever støttes. 14. Utvalgets tilrådning om å utrede om det er behov for å innføre et karriereveiledningsfag for elever på studieforberedende utdanningsprogram, støttes ikke. 15. Utvalgets anbefalinger om at det skal legges større vekt på kjønnsperspektivet i karriereundervisningen og karriereveiledningen, støttes. 16. Utvalgets anbefalinger om karriereveiledning med siktemål integrering av innvandrere, støttes. Tønsberg, 04.10.2016 Øyvind Sørensen fylkesrådmann Kjell Håkon Andersen direktør Vedlegg: NOU 2016:7 Norge i omstilling- Karriereveiledning for individ og samfunn Partenes kommentar til «NOU 2016:7 Norge i omstilling karriereveiledning for individ og samfunn» Saker til behandling og eventuelle vedlegg til sakene ligger på www.vfk.no. Se under Snarvei og velg Politikk: møter og saker. Direktelink til Politiske møter og saker: http://opengov.cloudapp.net/meetings/vestfoldfk 2
Innledning: I 2015 ble det nedsatt et ekspertutvalg for livslang karriereveiledning. Ekspertutvalget står bak forslagene i NOU 2016:7. Rapporten er sendt på høring med frist 7.november. I kompetansegruppa i Østlandssamarbeidet 7.september, sak 20/2016, ble det vedtatt at saksbehandlerne i høringssaken skulle drøfte felles synspunkter og samarbeide om høringen. NOUen er et ledd i pågående arbeid med å utvikle en nasjonal kompetansepolitisk strategi. Ekspertutvalgets oppdrag var å vurdere og anbefale hvordan et helhetlig system for livslang karriereveiledning, fysisk og på nett bør organiseres og utvikles for å gi bedre tilgang til karriereveiledning for alle. Karriereveiledningsutvalget overleverte sin rapport til kunnskapsministeren 25.04.16 Saksutredning: Kunnskapsdepartementet (KD), i samarbeid med Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD), Nærings- og fiskeridepartementet (NFD), Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) og Justisdepartementet (JD) arbeider med å utvikle en nasjonal kompetansepolitisk strategi. Strategien tar utgangspunkt i fire tema/ satsingsområder der ett av disse omhandler «Gode valg for den enkelte og samfunnet» Som et ledd i dette arbeidet ble det nedsatt et ekspertutvalg, Karriereveiledningsutvalget, som ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 27.mars 2015. OECD Skills Strategy-Action report, Norway, som ble lagt fram høsten 2014, framhever at et velfungerende system for karriereveiledning, herunder rådgivningstjenesten i skolen, kan bidra til at den enkeltes forutsetninger og arbeidslivets etterspørsel etter kompetanse ivaretas på en god måte. Rapporten kom med følgende anbefalinger: - Et mer helhetlig system for livslang karriereveiledning - Et bedre nettbasert tilbud med informasjon og veiledning Det norske samfunnet står overfor flere store utfordringer i årene som kommer: Norsk økonomi er i omstilling krever evne til endring hos folk i alle aldre og yrker Innvandring og integrering kompetansen må utnyttes Frafall og feilvalg gode valg lønner seg for alle Utenforskap behov for livslang læring og deltagelse i arbeidslivet Dette krever tilgang til karriereveiledningstjenester av høy kvalitet. Utvalgets situasjonsanalyse er at karriereveiledningen i Norge har en sektorvis utvikling og organisering som gir utfordringer både strukturelt, økonomisk og kvalitetsmessig. Karriereveiledningsfeltet preges av: Mangler i tilgang til karriereveiledning Varierende kvalitet Svakheter i samordning, forvaltning og finansiering. Karriereveiledningspolitikken har berøring både med arbeidsmarkedspolitikken, utdanningspolitikken og integreringspolitikken. Behovet for bedre statlig samordning på dette feltet er nødvendig. Det foreslås en kraftig og nødvendig satsning på karriereveiledning. En stor del av tiltakene er organisatoriske, noen innebærer videre utredninger, en del tiltak kan gjennomføres ved omprioriteringer av midler som i dag benyttes til karriereveiledning, men samtidig vil det være behov for betydelig friske midler. Utvalgets hovedanbefalinger er å etablere et kvalitetsrammeverk basert på at alle har en forståelse av de ulike roller i et i et helhetlig system for karriereveiledning. Dette bør inkludere nasjonale kompetansestandarder; både felles standarder og aktørspesifikke. Det må utvikles utdanningstilbud i tråd med kompetansestandarden. 3
Ekspertutvalget var sammensatt av fagpersoner innen feltet. Partene i arbeidslivet ble gitt mulighet til å komme med en samlet felles kommentar til sluttrapporten, som ble levert 8.juni 2016. Når det gjelder partenes kommentarer til NOUen er det enighet om at følgende hovedpunkter er avgjørende for et helhetlig system: Det må så raskt som mulig etableres et helhetlig system for karriereveiledning Det må settes av tilstrekkelig med ressurser til en satsning på og koordinering av et helhetlig system for karriereveiledning Tilbudet om god karriereveiledning til hele befolkningen må styrkes betydelig Ansvar og oppgaver må tydeliggjøres både på nasjonalt nivå og regionalt nivå Det må stilles krav til karriereveilederes kompetanse For å øke kvalitet og profesjonalitet i karriereveiledningen foreslå ekspertutvalget flere tiltak. Det er behov for å ha et Nasjonalt kvalitetsrammeverk som inkluderer kompetansestandarder for alle som jobber med karriereveiledning En nasjonal rammeplan for befolkningens utvikling av karrierekompetanse Et nasjonalt system for evaluering, og statistikk Etiske retningslinjer for karriereveiledere For å styrke befolkningens tilgang til nøytral og kvalitetssikret informasjon og økt tilgangen til profesjonell karriereveiledning anbefales et karriereveiledningstibud på nett. Fylkesrådmannen er enig i hovedtrekkene i utvalgets anbefalinger. Fylkesrådmannen viser til oppsummeringen av utvalgets forslag til tiltaksliste i kapittel 15, og vil kommentere de forslag som angår fylkeskommunens ansvarsområde og framheve de anbefalinger som er spesielt viktige. Anbefalinger som ønskes framhevet av fylkeskommunen: Angående kapittel 15.1.1. Anbefalinger for et helhetlig system Fylkesrådmannen støtter anbefalingene som er lagt fram. Fylkesrådmannen vil presisere at det i tillegg til å ha partnerskap i fylkene som sikrer det nødvendige samarbeidet mellom aktørene, må det etableres et langt mer forpliktende nasjonalt kompetansepolitisk samarbeid på området. Det må forankres i de berørte departementene, der særlig KD, ASD, KMD og JD har et ansvar. Dette er nødvendig for at det blir et helhetlig system for karriereveiledning. Det vil sikre et godt kunnskapsgrunnlag og god forståelse for de ulike aktørers rolle og oppdrag. Samhandlingen må gjelde både på fag og økonomi. Tilbud om karriereveiledning må omfatte hele befolkningen. For å sikre en helhet, kvalitet og sammenheng i tjenestene må det etableres et kvalitetsrammeverk, med nasjonale kompetansestandarder, både felles standarder og aktørspesifikke standarder. I framtidig arbeidsliv er endringer og utvikling av nye kompetanser sentralt, i en slik forståelse blir karriereveiledning knyttet til livslang læring. Karriereveiledningen skal bistå den enkelte i konkrete valgsituasjoner, og bidra til at den enkelte utvikler karrierekompetanser for å kunne håndtere karriererelaterte utfordringer gjennom livsløpet. Det må etableres et nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning, rammeplan for karrierekompetanse og etiske retningslinjer. Det vil også gjøre tjenesten mer synlig med mulighet for brukerne til å kunne vurdere tjenestene som gis. 4
Angående kapittel 15.1.2. Anbefalinger for karrieresentre og partnerskap Karriereveiledningsfeltet koples til politiske målsettinger som arbeidslinja, livslang læring og gode overganger i utdanningssystemet, og mellom utdanning og arbeidsliv. Siden begynnelsen av 2000- tallet har det vært etablert fylkesvise partnerskap for karriereveiledning mellom karriereveiledningsaktører i fylket. Det er ulikt hvordan partnerskapet i fylkene organiseres og eies. Vestfold fylkeskommune har et partnerskap med NAV om drift av Karrieresenteret Vestfold. Utvalget mener at i tillegg til fylkeskommunen, bør minimum NAV og kommunen være representert i et partnerskap for karriereveiledning. Det er aktører som har tiltak og tjenester knyttet til utdanning, opplæring, integrering og arbeidsmarkedstilknytning. Karriereveiledningen berører flere politikkområder. Forpliktende samarbeid er nødvendig, og det er også viktig i forhold til fylkeskommunens ansvar som regional samfunnsutvikler. Fylkesrådmannen støtter utvalgets tilrådning om en lovfestet plikt for fylkeskommunene til å gi alle over 19 år karriereveiledning, og at finansieringen gis som et rammetilskudd til fylkeskommunen. Det må etableres karrieresentre i alle fylker, og karrieresentrenes kjerneoppgave er å tilby karriereveiledning til alle over 19 år. Karrieresentrene bør også være et kompetansesenter. Karrieresentrene har kunnskap om karriereveiledningen i utdanning og god kjennskap til arbeidslivet. Dette er viktig kunnskap som et kompetansesenter for karriereveiledere og for arbeidslivet. Karrierefaglig utdanning bør være et vidt begrep. Det vil styrke kompetansen på karrieresentrene at de ansatte har ulik grunnutdanning, som f.eks. lærer, sosionom, statsviter, i tillegg til karrierefaglig videreutdanning. Det er mange aktører på denne arenaen. Det er viktig med felles forståelse av formål, oppdrag og kvalitet. Partnerskap for karriereveiledning i fylkene må videreføres. Det er nødvendig med samarbeid og koordinering. Et slikt partnerskap kan også bidra til å sikre utviklingen i kompetansepolitikken. Det er nødvendig med tydelig koordinering. Denne rollen bør eies av fylkeskommunen og prioriteres, og det må gis økonomisk tilskudd som sikrer at partnerskapet prioriteres, ledes og utvikles Angående kapittel 15.1.3. Anbefalinger for karriereveiledningstibud på nett. For å sikre bedre tilgang til karriereveiledning for hele befolkningen må det være et godt utviklet karriereveiledningstibud på nett. Et nettsted med informasjon, selvhjelpsressurser og e-veiledning, vil kvalitetssikre innholdet i karriereveiledningen på nett. Det er i dag mange ulike aktører på dette området. Det er en utfordring å kvalitetsikre informasjonen som gis. Utvalgets tilrådning om et nasjonalt nettsted for karriereveiledning støttes. Dette tilbudet må være et supplement til fysisk veiledningstilbud «ansikt til ansikt» Angående kapittel 15.1.5. Anbefalinger for grunnopplæringen Karriereveiledning skal hjelpe personer uavhengig av alder og tidspunkt i livet, til å ta valg når det gjelder utdanning, opplæring og arbeid, og håndtere egen karriere. Grunnopplæringen må derfor sette elever i stand til å håndtere sin egen karriere, i tillegg til oppfølging av konkrete overgangsfaser underveis i opplæringsløpet. Mange ungdommer rapporterer om for liten tilgang til karriereveiledning i skolen, den er ujevn og mange steder har den for dårlig kvalitet. Skolens veiledning foreslås styrket. Det er 5
et mål at karriereveiledere må være en egen stilling i skolen, og ikke som en funksjon i lærerjobben. Tjenesten skal profesjonaliseres gjennom kompetansekrav med utdanning innen karriereveiledning på minimum 60 studiepoeng. Lærere som skal undervise i faget Utdanningsvalg i ungdomsskolen, må ha karrierefaglig utdanning på minimum 30 studiepoeng. Utvalget foreslår at på sikt må karriereveiledere i skolen og på karrieresentrene ha en mastergrad i faget. Fylkesrådmannen støtter utvalgets anbefaling om at rådgivingsfunksjonene deles og at utdannings- og yrkesrådgivning omtales som karriereveiledning. Å dele rådgiverfunksjonen i en sosialpedagogisk rådgiver og en karriereveileder er riktig i dagens skole. Begge områdene krever personell med god kompetanse, og det må sikres at det ene området ikke tar for stor plass på bekostning av det andre Det er viktig at det er et godt samarbeid mellom de som har disse funksjonen, slik at eleven opplever mest mulig helhet og sammenheng. Utvalgets tilrådning om karriereveileder som egen stillingskategori og med kompetansekrav støttes. Lærlinger må få rett til rådgiving på lik linje som elever. I Norge er det store kjønnsforskjeller i valg av utdanningsprogram i videregående opplæring. Det bør legges større vekt på kjønnsperspektivet i karriereundervisningen og karriereveiledningen. Antall skoleelever med en annen kulturell bakgrunn enn majoritetskulturen, er økende. Det er viktig for karriereveiledere og ha kunnskap om hvordan kultur kan påvirke valgpreferanser og karriereatferd. Karriereveiledning med integrering som siktemål for innvandrere er viktig. Fylkesrådmannen er enig i at nyankomne innvandrere må sikres tilstrekkelig veiledningstilbud, og så tidlig som mulig. Personer med stor sannsynlighet vil få opphold, må allerede i mottak få tilgang til karriereveiledning der karrieresentrene har et ansvar. Karrieresenteret Vestfold og Larvik kommune er en av fem utvalgte kommuner som skal prøve ut samarbeid mellom integreringsmottak og karriereveiledning. Ekspertutvalgets anbefalinger om at ulike utdanningsinstitusjoner skal tilby karriereveiledning, støttes. Anbefalinger som ikke støttes av fylkesrådmannen Utvalgets tilrådning om å utrede om det er behov for å innføre et karriereveiledningsfag for elever på studieforberedende program har en god hensikt; å gjøre elevene bedre studieforberedt og orientert mot framtidige yrker. Å legge dette til et eget fag i skolen vil flytte et ansvar som ligger til opplæringen i fagene over i et eget fag som ikke relaterer til fagenes egenart. Denne kompetansen må legges inn i opplæringen i fagene. Det er ikke rom for at dette kan fortrenge andre fag slik strukturen er nå. Fylkesrådmannens bemerkninger Fylkesrådmannen har ingen ytterligere bemerkninger 6