Høringssvar til Karriereveiledningsutvalgets sluttrapport «NOU 2016:7 Norge i omstilling - karriereveiledning for individ og samfunn»

Transkript

1 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Deres ref: 16/4797 Vår ref:: Dato: Høringssvar til Karriereveiledningsutvalgets sluttrapport «NOU 2016:7 Norge i omstilling - karriereveiledning for individ og samfunn» På bestilling fra Kunnskapsdepartementet har karriereveiledningsutvalget utarbeidet sluttrapporten «NOU 2016:7 Norge i omstilling - karriereveiledning for individ og samfunn». Rapporten er en utredning med sikte på et helhetlig system for karriereveiledning. Det vises til brev fra Kunnskapsdepartementet datert med referanse 16/4797 om innspill på høring om karriereveiledningsutvalgets sluttrapport. IMDis innspill er som følger: Partnerskap for karriereveiledning: IMDi støtter utvalgets forslag om: - Å videreføre partnerskap for karriereveileding, men i en ny form, herunder innføringen av en lovfestet plikt til Fylkeskommunen om å gi et tilstrekkelig tilbud om karriereveiledning til alle over 19 år. En slik lovfestet plikt vil bidra til å sikre et likeverdig tilbud om karriereveileding for hele befolkningen. Deltakere i de fylkesvise partnerskapene bør samarbeide om et slikt tilbud. - At partnerskapet bør bestå av kommunene i tillegg til Nav og Fylkeskommune. Kommunens har en sentral rolle i tiltak og tjenester knyttet til blant annet utdanning, opplæring og integrering av innvandrere og dette arbeidet bør knyttes opp mot arbeidet som skjer i de fylkesvise partnerskapene. - En utredning knyttet til retningslinjer for tilskudd til fylkesvise partnerskap og at tilskuddet opprettholdes på dagens nivå frem til nye retningslinjer foreligger. Karrieresentrenes rolle og sentrenes tilbud til innvandrere: God kompetanse om det lokale/regionale/nasjonale arbeidsmarkedet og god kontakt med arbeidsgivere er nødvendig for å få til riktig kobling mellom arbeidssøkere og arbeidsgivere med hensyn til kvalifikasjoner og egenskaper. I møtet med en mangfoldig brukergruppe, brukere med bakgrunn fra ulike land og med ulike forutsetninger for det norske arbeidsmarkedet, er det nødvendig at veiledere også har kompetanse på de utfordringer denne gruppen møter. Denne kompetansen kan bidra til bedre oppfølging og individuell veiledning av den enkelte. Dette kan være kunnskap om migrasjon og årsaker til at folk kommer til Norge, samt basiskunnskaper om regelverket på innvandrings- og integreringsfeltet. Fra andre fagfelt vet IMDi at vår målgruppe ofte IMDi Postboks 8059 Dep Oslo I Tollbugata 20, 0031 Oslo I Telefon: I Telefaks: E-post: post@imdi.no I Organisasjonsnummer: I

2 blir nedprioritert i en hektisk hverdag. IMDi ønsker at karriereveiledning av innvandrere får et livslangt fokus. Ansatte i NAV og kommune skal bistå sine brukere til arbeid og utdanningsrettede løp. Samtidig erfarer IMDi at flere ansatte ikke har kapasitet til å kontinuerlig oppdatere seg på kunnskap relatert til utdanning og arbeidsmarkedet lokalt, regionalt og nasjonalt. Her kan karrieresentrene spille en betydelig større rolle enn i dag, som en relevant instans å henvende seg til for innhente slik kunnskap. - IMDi stiller seg bak en «train the trainers» tankegang og at karrieresentrene bør gi støtte til andre aktører, for eksempel kompetansestøtte til veiledere og veiledning, i tillegg til kurs og liknende til brukere. Samarbeid og avtaler mellom aktører og karrieresentrene om dette forankres i partnerskapene. - IMDi støtter derimot ikke utvalgets forslag om at disse oppgavene finansieres særskilt. Det er IMDis vurdering at det vil styrke tverrsektorielt samarbeid å ha en åpen linje til kompetanse og kunnskapsoverføring uten å måtte lage ekstra avtaler. Dersom slike avtaler må finansieres over eget budsjett lokalt, er det fare for at dette er områder som vil bli nedprioritert. Dersom tilskuddet karrieresentrene mottar er for lite til å tilby etterspurte oppgaver, bør det vurderes om tilskuddsbeløpet skal økes. Det forholdsvis omfattende kapittel 12 viser at utvalget har satt seg godt inn i utfordringer på IMDis felt og IMDi opplever at integreringsperspektivet er en rød tråd i rapporten. IMDi kjenner seg igjen i utvalgets beskrivelse av at det er store variasjoner i karriereveiledningstilbud til innvandrere i ulike fylker og kommuner. Karriereveiledning er i for liten grad benyttet som et virkemiddel, og IMDi støtter utvalgets systematisering av behovet for karriereveiledning til tre viktige overganger når det gjelder nyankomne flyktninger: - Overgang 1. Ved ankomst Norge og opphold i mottak. - Overgang 2. Ved ankomst bosetningskommune og oppstart introduksjonsprogram/norskopplæring. - Overgang 3. Ved avslutning av introduksjonsprogram/norskopplæring. Det kan også vurderes å inkludere overgangen til NAV, til tross for at dette ikke gjelder alle og at en slik overgang ikke er et mål. IMDi støtter: - Utvalgets forslag om å starte med kartlegging av nyankomne flytninger så tidlig som mulig, da dette vil være nyttig i et samfunnsøkonomisk perspektiv. - Forslaget om at personer som har stor sannsynlighet for å få opphold bør allerede i mottak få tilgang til karriereveiledning. - Forslaget om at karrierelæring inngår som en del av opplæringen i norsk og samfunnskunnskap. - Sektorene må legge til rette for særskilt målgruppetilpasning ved bruk av flerspråklige ressurser, som for eksempel tolketjenester. Nasjonalt kvalitetsrammeverk: Rapporten beskriver hvordan det er mangler på kvalitet og profesjonalitet og helhetlig tilgang til karriereveiledning i det norske samfunnet i dag. Ulike former for karriereveiledningstilbud finnes Side 2 av 5

3 separat i ulike sektorer. Det eksisterer ikke en oversikt over hvem som tilbyr hvilke tjenester og kvaliteten i disse. Karriereveileder er ikke en beskyttet tittel i Norge, og det eksistere derfor heller ikke en egen karriereveiledningsprofesjon. IMDi støtter utvalget i at: - Det bør etableres faste, formaliserte strukturer for samarbeid og sammenheng, ikke bare sektorbaserte tjenester. Mangelen på systematisk og tverrsektoriell utdanning av veiledere og ingen krav til kompetanse innen karriereveileding poengteres i rapporten. IMDi støtter utvalget i forslagene om: - Behovet for et nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveileding og at dette rammeverket utvikles tverrsektorielt av aktører innenfor karriereveiledingsfeltet og det kompetansepolitiske feltet. - Utviklingen av kompetansestandarder for ulike roller i karriereveiledningstjenester med utgangspunkt i NICEs nivåinndeling i Career Advisors, Carees Professionals og Career Specialists. Dette for å belyse karriereveilederes ulike oppgaver og profesjonstilknytninger, og hvilke kompetanser de trenger på de ulike nivåene. Utvalget anbefaler at ansatte som jobber med arbeidsrettet brukeroppfølging i NAV, introduksjonsprogrammet og lærere i norsk og samfunnsfag skal ha karrierefaglig utdanning på minimum 30 studiepoeng. Hvis begrepet arbeidsrettet brukeroppfølging defineres bredt, vil dette dreie seg om nær sagt alle som jobber i NAV, introduksjonsprogrammet og Jobbsjansen, i tillegg til flere ansatte i voksenopplæringen. En slik kompetanseheving av så mange ansatte vil trolig være for omfattende til å gjennomføres. Det må også gjøres en vurdering på om det er ressurser og tid i ansattes arbeidshverdag til å ta i bruk karriereveiledningen i møte med brukerne. IMDi støtter utvalgets forslag om å: - Utrede konsekvensene ved å etablere et kvalitetsrammeverk, herunder kostnader ved å innføre kompetansestandarder for ulike veilederroller og innføring av et kvalitetssikringssystem. Dersom kostnadene ved en slik kompetanseheving er for omfattende forslår IMDi at: - NAV og kommunene ved introduksjonsprogrammet og voksenopplæringen sikrer at noen ansatte tilegner seg spisskompetanse i karriereveiledning, som både ansatte og brukere kan benytte seg av. - NAV og kommuner oppfordrer sine ansatte til å ta bachelor og masterutdanning innen karriereveiledning og vektlegger å etterspørre slik kompetanse i ansettelsesprosesser. - Det kan også være et alternativ å legge deler av karriereveiledningsutdanningen inn som en del av pensum på studie i sosialt arbeid og andre studier der dette er relevant. Elektroniske karriereveiledningstjenester: Som rapporten beskriver, vil digital kompetanse være en utfordring for noen, spesielt personer med dårlige norskkunnskaper og personer med lave grunnleggende ferdigheter. IMDi støtter utvalgets forslaget om: Side 3 av 5

4 - Et offentlig finansiert karriereveiledningstilbud på nett i form av alternativ 2A eller 2B, med forutsetning av tilbudet tilpasses godt ulike målgrupper. Studien «Tilrettelegging av offentlig informasjon for innvandrere. En studie av policy og praksis i tre sektorer 1» presenterer flere tiltak som kan bedre innvandreres utbytte av offentlig informasjon, herunder: - Økt bruk av andre typer verktøy enn skriftlige, som film og illustrasjoner, for bedre å legge til rette for brukere med begrensede språkkunnskaper eller liten erfaring med skriftlig kommunikasjon. - Styrke den tverrkulturelle kompetansen i førstelinjen og sørge for mer oversatt materiell også på andre språk enn engelsk og polsk. - Selvbetjente nettjenester utformet på en slik måte at de ikke utelukker brukere med begrenset digital kompetanse effektiv introduksjon til disse kan oppnås ved å styrke førstelinjen med dedikerte veiledere i publikumsarealet. IMDi ser positivt på at det er et gjennomgående fokus i rapporten på likeverdige offentlige tjenester. Utvalget mener at dersom karriereveiledning skal være et effektivt virkemiddel for å nå mål knyttet til utdanning, arbeid og inkludering, må flest mulig ha tilgang til slike tjenester. Likeverdige tjenester handler ikke om å behandle alle likt, men om å ta hensyn til at folk er ulike og tilpasse tilbudet etter folks behov. Brukerne må forstå det som blir sagt og skrevet. De du gir tjenester til skal derfor få presentert informasjon på en enkel og tydelig måte. Det må tas hensyn til at folk er forskjellige når det utarbeides, tilrettelegges og formidles informasjon. Mangelfull informasjon og mangel på forståelse for informasjonen som blir gitt, kan gi lav brukermedvirkning. Når folk ikke forstår informasjonen som de blir gitt, vil de i verste fall: - Ikke vite hvilke valgmuligheter de har. - Ikke se rekkevidden av sine valg. - Ikke kunne gi tilbakemeldinger som bedrer tjenestetilbudet. Innvandrere er som nevnt i rapporten ikke en homogen gruppe og karriereveiledningstilbudet må tilpasses ulike segmenter av gruppen. IMDi foreslår en målgruppedifferensiering innenfor integreringsområdet der man vurderer hvor de ulike karriereveiledningstiltakene kan settes inn, samt hvilke forutsetninger og tilpasninger som må være på plass for å tilby disse tjenestene. Vi støtter utvalget i deres vektlegging på viktigheten av tilpasset informasjonsmateriell, flerspråklige ressurspersoner som tolker, tospråklige lærere og likemenn bør benyttes i større grad i de ulike instansene som skal tilby karriereveiledning eller karriereorienterte tjenester. Samtidig kan IMDi ikke se at det er tatt tilstrekkelig høyde for ekstra kostnader knyttet til denne type tilpasninger i rapporten. IMDi savner følgende publikasjoner i kunnskapsgrunnlaget: Arbeidsgruppe under Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd (2016) Flyktninger og arbeid, rapport. Dhale.M og J Ryssevik Tilrettelegging av offentlig informasjon for innvandrere. En studie av policy og praksis i tre sektorer. Ideas2evidence Rapport 6/2011. NOKUT (2016) NOKUTs kvalifikasjonspass for flyktninger, rapport. (Fra «Tidligere i høst presenterte NOKUT og søsterorganisasjonen UK NARIC ideen om 1 Dhale.M og J Ryssevik Tilrettelegging av offentlig informasjon for innvandrere. En studie av policy og praksis i tre sektorer. Ideas2evidence Rapport 6/2011. Side 4 av 5

5 European Qualifications Passport for Refugees for EU-kommisjonen og Europarådet. Forslaget er basert på arven etter Nansen-passet og har som mål å etablere et flernasjonalt, kvalitetsikret rammeverk i Europa for godkjenning av flyktningers kompetanse. Utstedelsen av kvalifikasjonspass sikrer flyktningene et dokument som kan benyttes på tvers av de europeiske landegrensene.») Med hilsen Randi Kleven regiondirektør Tonje Skåte Pettersen seniorrådgiver Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke håndskrevet signatur. Kopi: Justis- og beredskapsdepartementet Side 5 av 5