Melding om integreringspolitikk

Transkript

1 Justis- og beredskapsdepartementet Melding om integreringspolitikk Fra mottak til arbeidsliv en effektiv integreringspolitikk Regionalsamling JS og KUM

2 Meld. St. 30 ( ) Fra mottak til arbeidsliv en effektiv integreringspolitikk

3 Utgangspunkt Meldingen tar utgangspunkt i migrasjonsbildet i Europa og Norge i 2015 og Integrering skjer i et samspill mellom mange parter. For at nye innbyggere skal lykkes, krever det innsats fra alle parter: myndighetene, lokalsamfunn, frivilligheten, arbeidsliv, næringsliv og den enkelte innvandrer selv.

4 Regjeringens hovedbudskap Den norske velferdsmodellen er avhengig av høy arbeidsdeltakelse. Innvandrere som skal bo og leve i Norge skal komme i jobb, bli skattebetalere, lære norsk og bli deltakende samfunnsborgere. Det stiller krav om en stor egeninnsats fra hver enkelt, tidligere start og mer arbeidsretting av integreringspolitikken.

5 Perioden i mottak Tiden i mottak må brukes bedre Større grad av egeninnsats og deltakelse Tiltak: Integreringsmottak Prøveordning med frivillighetskoordinatorer Kultur- og samfunnsskap for alle i mottak Kjernetid i barnehage for 2- og 3- åringer med opphold Foto: Norsk folkehjelp / Flickr

6 Arbeid og kvalifisering endringer i Jobbsjansen Jobbsjansen tre deler med tre ulike målgrupper: Videreføring av innsats for å få hjemmeværende innvandrerkvinner uten sosialhjelp ut i arbeid. Grunnskoleopplæring til innvandrerungdom med rett til videregående opplæring. Økt programtid for deltakere i introduksjonsprogrammet innenfor rammene av Jobbsjansen.

7 Arbeid og kvalifisering Flere innvandrere med fluktbakgrunn må raskere inn i arbeidslivet og bli værende der. Bygge videre på ordninger som virker(tidlig i praksis, arbeidsrettet norskopplæring, tatt kontakt med arbeidsgiver, «place then train») Tiltak: - Introduksjonsloven skal endres(permisjon ved arbeid, arbeid hvis klar identitet og stor sannsynlighet for opphold) - Mer og tidligere innsats fra arbeids- og velferdsetaten - Hurtigspor i introduksjonsprogrammet i samarbeid med

8 Arbeid og kvalifisering forts Tidlig kartlegging av kompetanse (selvregistrering) følges opp av karriereveileding Økt individuell tilrettelegging Endring av regler for permisjon

9 Arbeid og kvalifisering forts Raskere godkjenning av medbrakt kompetanse Økt bruk av nettbasert opplæring og språktrening Kompetanseheving av lærere og programrådgivere

10 Helse RVTS som har spisskompetanse på flyktninger og tvungen migrasjon er styrket for å veilede helsetjenesten Nasjonalt kompetansesenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har prøvd ut traumefokusert kognitiv atferdsterapi for barn som plages med posttraumatiske stressreaksjoner og tilbyr kompetanseheving. De utarbeider en pilot for prøve ut tilsvarende for voksne våren 2016 Helsedirektoratet har gitt de regionale ressurssentrene i oppdrag å kartlegge fremtidige behov for traumekompetanse i helse- og omsorgstjenesten

11 Helse fortsetter Behovet for tolk forventes å øke og manglende tilgang til tolk er en utfordring Viktig meg gode rutiner for bestilling og bruk av kvalifisert tolk Det er bevilget ekstramidler i 2016 for å kvalifisere flere tolker (tospråklige tester) Kapasitet og utviklingsmuligheter i eksisterende kvalifiseringsordninger for tolker ved Høyskolen i Oslo og Akershus blir løpende vurdert. Utvidelse av tolkeutdanningen til andre steder i landet kan bli aktuelt

12 ICDP I 2014 ble det innført en tilskuddsordning der kommunene kan søke støtte til foreldreveiledning og andre foreldrestøttede tiltak. Formålet med ordningen er å gi barna tidlig hjelp gjennom å stimulere kommunene til å tilby tiltak for å støtte foreldre Det er utviklet en egen versjon av programmet for foreldre med innvandrerbakgrunn Mål at dette tas i bruk f.eks i Introduksjonsprogrammet