Kompetanseheving Lokal og regional utvikling Regelverksendringer og politiske signaler

Transkript

1 Foto: Beate Sundgård Kompetanseheving Lokal og regional utvikling Regelverksendringer og politiske signaler Nettverksmøte for kommunale voksener i Trøndelag Trondheim, 18. oktober 2017, Scandic Lerkendal Hotel Seniorrådgiver Karsten Schroeder, fmstksc@fylkesmannen.no 2 Oversikt over nettverksmøtet Kompetanseheving i voksenen Nye kompetansekrav er varslet Sertifiseringskurs for muntlige sensorer? Regionsamlingen Deltakernes læringsmiljø Hvilke utfordringer ser vi? Kan vi lære av læringsmiljøsatsingen for grunnen? Tiltak for en mer effektiv integreringspolitikk - status Regelverksendringer som berører voksenene Kompetanse pluss en vekstmulighet? Nettbaserte sløsninger hvor står vi? 1

2 3 Kompetanseheving i voksenen spørsmål til drøfting I følge introduksjonsloven 19 skal den som skal undervise i norsk og samfunnskunnskap som hovedregel ha faglig og pedagogisk kompetanse. Kompetanse Norge har utviklet Kvalitetsstandarder for norsken. Hvordan blir dette praktisert i kommunene? Bruker dere slike kvalitetsstandarder? I følge sloven 4A-5 gjelder bestemmelsene om kompetansekrav for undervisningspersonell i lovens 10-1 også i grunnskole for voksne (se forskrift 14-3). Blir dette fulgt opp av kommunene? Rekruttering av kvalifiserte søkere, evt. Intern kvalifisering kan være en utfordring. Hvordan er tilgangen til kvalifiserte søkere til lærerstillingene i voksenene? Hvordan jobber dere med kvalifisering av egne ansatte? 4 Kvalitetssikring av sensorer til norskprøvene Temaet ble tatt opp på Nasjonal lederkonferanse i regi av Kompetanse Norge i februar 2017 Kompetanse Norge orienterte i mai 2017 om sitt arbeid med sertifisering av sensorer Kompetanse Norge har utarbeidet et nettkurs i vurdering av muntlige ferdigheter. Trondheim kommune skal ha en intern kompetanseheving i tiden framover. Den retter seg både mot sensorer og pedagogiske personale generelt. Enhet for voksen har sagt seg villig til å bidra med ressurspersoner til kursdager i distriktene, se eget notat. 2

3 5 Regionsamlingen - gjennomføring Innspill etter fjorårets samling: Mer dialog underveis, og utveksling mellom deltakerene. Vi legger derfor opp til plenumssesjoner med «dialogkafeer» begge dager, se program for samlingen. Opplegget er prøvd ut under FFKF sin landskonferanse i 2017, og to av innlederne deltar: Torunn A. Sajjad (dag 1) og Sylo Taraku (dag 2) Vi har valgt dialogtema i grenseland mellom og integrering av innvandrere, med noe ulik profil på dag 1 og dag 2. Vi trenger 25 kafeverter som kan ønske velkommen i gruppene og lede samtalen. Vi foreslår at hver kommune som deltar stiller med 2 slike kafeverter. Det blir utarbeidet en arbeidsbeskrivelse for «kafevertene», se eksempel fra FFKF-konferansen. 6 Psykososialt miljø i voksenene Hvilke utfordringer møter dere når dere skal skape et trygt og godt læringsmiljø for deltakerne? Hvordan fanger dere opp deltakere som ikke har det trygt og godt i sitt læringsmiljø? Hvilken form for forebyggende arbeid driver dere med tanke på et inkluderende læringsmiljø? Har kommunen trukket dere inn i satsingen rundt nytt kapittel 9A i sloven? Har satsingen overføringsverdi for voksenen, selv om kapittel 9A ikke formelt sett gjelder her? 3

4 7 Læringsmiljøsatsingen i grunnen en oversikt og innføring Bakgrunn: Gjennom Elevundersøkelsen rapporterer en relativt høy andel av elever om jevnlige krenkelser i skolehverdagen. Slike krenkelser skal håndteres av skolen, men det er usikkerhet rundt det om dette faktisk skjer. Nytt kapittel 9A i sloven Lovgiver har vedtatt mer spesifikke forventninger om hvordan skolene skal følge opp slike saker. I tillegg har Fylkesmannen fått en ny rolle som håndhevingsmyndighet i skolemiljøsaker Kommunene er informert om satsingen gjennom flere samlinger i regi av Fylkesmannen Se presentasjon fra en samling for ledere, lærere og PPtjenesten på Fosen 8 Status for tiltak for en mer effektiv integreringspolitikk Oppfølging av Meld.St. 30 ( ) Fra mottak til arbeidsliv oversikt over arbeid så langt Statusdokument fra Justisdepartementet av 18. juli 2017 Samarbeid mellom flere departement Fasen i asylmottaket Integreringsmottak - lovfestet kvalifisering i mottak Kultur- og samfunnskunnskap i mottak Frivillighetskoordinatorer dialoggrupper mot vold Midlertidig arbeidstillatelse for mottaksbeboere Helserelaterte tiltak Sikre og omsorgstilbud for barn og unge som bor i mottak 4

5 9 Status for tiltak kvalifisering av nyankomne Sikre kvalifisering Økt bruk av nettbasert sressurser NOKUT får et samlet ansvar for godkjenning av utdanninger fra utlandet felles portal for søknader Gjennomgang av hindringer i utdanningssystemet, bl.a. godkjenning av studiekompetanse fra utlandet Etablering av kompletterende utdanninger Samarbeid med partene i arbeidslivet om deltakelse, bruk av IMDi som kontaktpunkt Bruk av Jobbsjansen rettet mot hjemmeværende kvinner og ungdom som trenger mer grunnskole 10 Status for tiltak Sikre kvalifisering Øke programtiden til 4 år innenfor Jobbsjansen Tilskuddsordning for basiskompetanse i arbeidslivet Gjennomgang av velferdsordninger Likestilling av flyktninger med andre grupper Botidskrav for kontantstøtte Frivillig engasjement Videreutvikle frivillighetssentraler Styrke IMDi sin rolle i forhold til frivillige organisasjoner Videreutvikle kvaliteten i skolen Strategi mot hatefulle ytringer Endringer i statsborgerloven 5

6 11 Endringer i introduksjonsloven - høring Status for endringene - justisdepartementet Høringsbrev og notat med høringsfrist Neste trinn: utarbeidelse av lovproposisjon til Stortinget Viktige endringsforslag introduksjonsprogrammet Bedre utnyttelse av tidligere kartlegging hos nybosatte Større grad av arbeidsretting av introduksjonsprogrammet Større fleksibilitet mht. forlengelse av introduksjonsprogr. Tilrettelegging av tiltak for deltakere i omsorgspermisjon Andre endringer Opplæring i asylmottak Forskriftshjemmel for reaksjoner ved fusk til norskprøven Behandling av personopplysninger 12 Bruk at arbeidsrettede tiltak Forslag: nytt fjerde ledd i 4 i introduksjonsloven: «Dersom arbeids- eller utdanningsrettede tiltak vil styrke den enkeltes mulighet for deltakelse i arbeidslivet, skal slike tiltak være en del av introduksjonsprogrammet. Arbeidseller utdanningsrettede tiltak, og eventuelt hvilke tiltak som skal inngå i programmet, skal vurderes i hvert enkelt tilfelle.» Nytt tredje ledd i 6: Vurderingen skal inngå i individuell plan. Særskilt begrunnelse dersom slike tiltak ikke inngår. Bakgrunn: Større grad av arbeidsrettede tiltak i program Status i 2016: 14,4 % av deltakerne har arbeidspraksis 6

7 13 Bakgrunn forts. Arbeidsrettede tiltak forts. Videreutvikling av tiltak i regi av Arbeids- og velferdsetaten Hurtigspor inn i arbeidslivet for etterspurt kompetanse Arbeidsmarkedsfaglig veiledning fra NAV Definisjon «arbeidsrettede tiltak»: Tiltak som gjennomføres i eller i nær tilknytning til arbeidslivet, f.eks. arbeidsmarkedstiltak, arbeidspraksis, arbeidsrettet norsk Definisjon «utdanningsrettede tiltak»: Tiltak som styrker den enkeltes formelle kompetanse 14 Arbeidsrettede tiltak forts. Formål med forslaget: Tidlig kontakt med arbeidslivet Kunnskap om arbeidslivets kompetansebehov Kunnskap om krav til de ansatte (regler, kultur, roller) Erfaringer med språklige krav som arbeidslivet stiller. Prosedyrebestemmelser (nytt ledd i 6 i loven) Det skal framgå av individuell plan at arbeids- og utdanningsrettede tiltak er vurdert. Dersom kommunen ikke legger inn slike tiltak, skal det begrunnes særskilt 7

8 15 Fritak fra plikt til i norsk og samfunnskunnskap på grunn av gjennomført Endringsforslag introl 17 og forskrift no 3 Bakgrunn: Uheldig med sekvensielle løp (norsk etter introduksjonsloven først, så grunnskole) Forslag: Gjennomført norsk i grunnskolen for voksne (evt. Videregående ) gir fritak «time for time» fra kravene om norsk etter introduksjonsloven 16 Opplæring under omsorgspermisjon Forslag: Nytt annet ledd i 13 i forskriften om norskoppl «Deltakere som er i omsorgspermisjon etter fødsel eller adopsjon skal fra og med den fjerde måneden av permisjonstiden få et individuelt tilpasset minimumstilbud om oppfølging og norsk eller språktrening.» Bakgrunn: Rett til 10 måneders permisjon fra program/norsk ved fødsel (og adopsjon) Fedrekvote dersom begge foreldre deltar i programmet Ujevn progresjon i programmet for kvinner som får slik permisjoner Lavere overgang hos kvinner til utdanning og/eller arbeid (53 vs. 71 % hos menn) 8

9 17 Bakgrunn forts. Omsorgspermisjon forts. Krav om tilrettelegging fra kommunens side allerede i dag Forslag om endring Formål: Styrke forutsetningen til å gjenoppta kvalifisering etter endt permisjon. Kommunen får plikt til å følge opp den enkelte deltaker under permisjonstiden. Innholdet og omfang tilpasses den enkelte deltakers livssituasjon (f.eks. kveldstid, nettbaserte læringstilbud) Gjennomført norsk inngår ikke i de pliktige timene 18 Spørsmål til drøfting Hvordan er praksis i din kommune når det gjelder tilpasning av programmet til livssituasjonen? Har dere noen form for oppfølging av deltakere under omsorgspermisjon? Hvordan kan dere tenke dere oppfølgingen, dersom forskriftsendringen blir fastsatt? Har dere kommentarer til en forskriftsendring? 9

10 19 Tolkningsuttalelser fra JD og IMDi Positivt at kommunene tar kontakt med Fylkesmannen når det er tvil om regelverksforståelsen Justisdepartement og IMDi gir oss tilbakemeldinger i situasjoner der regelverket ikke kan tolkes entydig til Trondheim kommune Omfanget av kommunens plikt til tilpasset til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Personer under 18 år som bosettes i kommunen, men som ikke framkommer med rett/plikt til norsk/introduksjonsprogram i NIR 20 Tolkningsuttalelser Utdanningsdirektoratet: Rett til videregående for personer som ikke får godkjent sin utenlandsk utdanning (oppll 3-1) Studiekompetanse: Samordna opptak sin GSU-liste er bindende for fylkeskommunen, selv om det ikke er foretatt en konkret vurdering (innsøking). Yrkeskompetanse: Dersom den aktuelle fagutdanningen ikke er på NOKUT sin liste over utdanninger som godkjennes, er dette bindende for fylkeskommunen, selv om det ikke konkret er søkt om en godkjenning. 10

11 21 Kompetanse pluss en vekstmulighet for voksenene Innledninger ved Jarle Slenes, Hitra voksen Gisle Johnsen, Folkeuniversitetet Midt-Norge Se også temaside hos Kompetanse Norge. Spørsmål til drøfting Har din voksen erfaringer med i grunnleggende ferdigheter på arbeidsplassen? Hvilke utfordringer ser dere med en slik? Hvilke muligheter skaper slik aktivitet for den enkelt og for voksenen? 22 Innledninger ved Nettbaserte sløsninger for voksenene Gisle Johnsen, Folkeuniversitetet Midt-Norge Geir Lyng, Enhet for voksen, Trd. Kommune Se også temaside hos Kompetanse Norge Spørsmål til drøfting Hvilke erfaringer har dere med bruken av nettbaserte sløsninger i din voksen? Hvilke utfordringer ser dere med å ta i bruk slike løsninger? Hvilke muligheter skaper løsningene for den enkelte deltakeren og for voksenen som institusjon? 11

12 23 Det nye Trøndelag etter Fylkesmannen vurderer eksterne samarbeidsformer og konstellasjoner med bakgrunn i fylkessammenslåingen Hvilket behov for kontakt med Fylkesmannen foreligger på voksensområdet? Hvordan kan denne kontakten organiseres fra 2018? Kompetansehevingstiltak Nettverksarbeid og møtepunkter Seminarer og konferanser Andre tiltak? 24 Ta gjerne kontakt: Takk for meg! Karsten Schroeder, fmstksc@fylkesmannen.no 12