HANDLINGSPLAN MOT MOBBING TILTAK FOR Å HINDRE OG FOREBYGGE MOBBING OG SKAPE ØKT TRIVSEL. Hovedmål: Alle barn og elever på Gransherad skole og SFO skal føle seg trygge på skolen og på skoleveien.
INNHOLD Definisjon av mobbing 3 Tiltak for å hindre og forebygge mobbing og skape økt trivsel.3 Delmål. 3 Tiltak på ulike nivå 4 Godt i gang.4 Elevrådes rolle.5 Foreldre/foresatte rolle 5 SFO sin rolle..5 Hva gjør vi for å avdekke mistrivsel og mobbing?..6 Arbeid på klassenivå.6 Arbeid på skolens voksne nivå..7 Hva gjør vi når mobbing er avdekket, eller at en har mistanke om sånt?...8 Handlingsprosedyre..8 Vedlegg: Meldeskjema om bekymring for elevens psykososiale skolemiljø 10 Samtale med mobboffer, skjema 11 Noen tips til hva som er lurt å si i samtale med mobboffer 12 Samtale med mobber, skjema....13 Noen tips til hva som er lurt å si i samtale med mobber....14 Videre arbeid med mobbesak... 15 Mobbe/trivselundersøkelse hver mnd.. 16 Trivsel/mobbeundersøkelse, høst-vår....17 Arbeid med mobbeundersøkelsen. 18 2
DEFINISJON AV MOBBING Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk- og eller fysisk vold retta mot et offer, utført av enkeltpersoner eller grupper. Når det gjelder mobbing, vil det være et ujevnt forhold i styrke mellom offer og plager, og episodene blir gjentatte over tid. Informasjon om handlingsplan: Alle foresatte og tilsatte ved skolen får ved skolestart 1. år utdelt Handlingsplan mot mobbing. Kontaktlærer har ansvar for å dele ut planen til de elevene som kommer til skolen senere på året. Alle hjemmene får ny handlingsplan tilsendt når den blir revidert. Hver høst blir det gitt informasjon om Handlingsplan mot mobbing på foreldremøte. A. TILTAK FOR Å HINDRE OG FOREBYGGE VOLD OG MOBBING OG SKAPE ØKT TRIVSEL PÅ SKOLEN/SFO/SKOLEVEIEN. Delmål: Vise respekt for at hver og en er forskjellig, godta at andre kan mene og gjøre ting annerledes enn oss selv. Være blide og hyggelige mot hverandre og bidra til trivsel og trygghet. Verne om dem med særskilte behov. 1. Innledende merknader: 2. Den beste løsningen er å finne i tiltak som forebygger og gir barn rom for aktivitet, deltagelse og ansvar for sine egne handlinger. I et sånt klima vil mobbing ha dårlige vilkår for å utvikle seg. 3. En skole fri for mobbing fins ikke, og forskning kan ikke forklare alt om hvorfor noen skoler har store mobbeproblem, andre mindre. Mange ting spiller inn. Men forskning kan peke på hva som særpreger skoler der mobbeproblemene er små: Tydelig og formell ledelse som involverer seg og tar ansvar. Tydelige voksne med autoritet og som viser myndighet og omsorg. Samarbeidende voksne som viser engasjement. Profesjonell og tydelig klasseledelse der det blir skapt gode kontakter og relasjoner. Gode rutiner. Foreldre/foresatte som involverer seg/viser engasjement. Skoler der det blir gjort bevisste tiltak med hensyn til trivsel for å utvikle et godt læringsmiljø. 3
2.Tiltak på ulike nivå: a.god skolestart Den første skoleuka blir bevisst brukt til å få en så god skolestart som mulig for alle, særlig for de som er nye. Teama blir enige på en planleggingsdag i forkant av skolestart hvordan dette kan organiseres på en god måte. Ledelsen tar ansvar for å dra dette i gang. MÅL: Bli kjente med hverandre. Bli trygge på hverandre. Bevisstgjøre felles ansvar Tiltak: Ha en fadderordning der de som er faddere tar ansvar. 7. kl. faddere for 1.kl. Gå turer i nærmiljøet. Klassen til de som er faddere arrangerer tur innen 3 uker. Bli kjent-tur. Barnetrinnet går til Nisitjønna. U-trinn overnatter 1 natt på Fanteneset. Felles startaktiviteter for de ulike trinnene. Ansvarlig: Alle b. Godt i gang: Det mest sentrale blir å legge til rette for et godt læringsmiljø i klassen, ikke minst å følge dette opp jevnlig fremover. Et godt miljø i klassen er ikke noe som kommer av seg selv. Det er noe som en må arbeide med over tid. MÅL: Ta ansvar for egne arbeid og egne handlinger. Vise respekt og toleranse for andre. Hver elev skal føle trygghet og bli sett og hørt. Utvikle elevens empati. Tiltak: Diskutere skolens og klassens regler for orden/trivsel og eventuelt lage nye/justere. Jobbe bevisst med aldersblanding. Klassene kan besøke hverandre i forbindelse med for eksempel utstillinger, prosjektarbeid, fremføringer osv. Ha fokus på positive tilbakemeldinger til hverandre. Timeplanfestet opplæring i sosial kompetanse. S-trinnet: Steg for Steg. M. og U.- trinn: Det er mitt valg. 8. kl. leksjon, 9. kl leksjon og 10.kl. leksjon Klassemøte minst en gang i måneden på m- og u-trinn. Elevsamtaler minst 1 gang pr. halvår. Miljøutvalg på u-trinn. Skal fremme miljø og trivsel. Ansvarlige: Kontaktlærer, teamleder og sosiallærer 4
c. Elevrådets rolle: Elevrådet bør ha trivsel, trygghet og tilhørighet i skolemiljøet som et obligatorisk tema til drøfting, og utarbeidelse av tiltak i forbindelse med det. Mulige tiltak: Postkasse Lage felles samlinger Drøfte uteområdene og komme med forslag til bruk og forbedringer Bruke elevrådspermen Ansvarlig: Kontaktlærer for elevråd d. Foreldre/foresattes rolle: Foreldre og foresatte må se til at barna deres lærer toleranse og respekt. De må vise initiativ og vilje til selv å ta ansvar ved å få greie på hvordan deres egne barn oppfører seg. De må og være villige til å samarbeide med skolen om felles tiltak for å skape et godt skole- og klassemiljø. Oppdragelsen er først og fremst et foreldreansvar. Skolen må gi god informasjon sånn at foreldrene har mulighet til vite nok om hvordan utviklingen til egne barn er. MÅL: Aktive foreldre/foresatte som tar spørsmål om oppdragelse på alvor, og vise vilje til engasjement for skolen og barnets utvikling. Tiltak: Ta del i klasseforeldremøte/storforeldremøte Være med å arrangere turer/tilstelninger sammen med skolen Selv å ta initiativ til utvikling av barnas oppvekstmiljø Foreldre/foresatte må være bevisst si rolle som forbilde for sine barn Fremme positive holdninger til medelever, lærere og skole. Ansvarlig: Foreldre/foresatte e. SFO sin rolle: MÅL: SFO skal gi barna tilsyn, trygghet og omsorg og bidra til gode relasjoner i miljøet rundt skolen. Tiltak: Være i kontinuerlig dialog med skolen/hjemmet, utveksle informasjon/melde fra om mobbing/plaging så raskt som mulig til skolen/hjemmet Informere skolen/kontaktlærer i forbindelse med overgang til ny klasse, trinn og ved flytting. Ansvarlig: Leder/tilsatte ved SFO. 5
B.HVA GJØR VI FOR Å AVDEKKE MISTRIVSEL OG MOBBING? 1 Innledende merknader: Det er de forberedende tiltakene (pkt. A) som er de viktigste med hensyn til å motarbeide mistrivsel og hindre at mobbing oppstår. Men det videre arbeid er like viktig, og det må et kontinuerlig arbeid til med læringsmiljøet for å avdekke om mobbing skjer og i hvilket omfang. Det er et felles ansvar for alle. 4. Arbeid på klassenivå: Hva kan gjøres? Hvem: Når: Ansvarlig: Skrive loggbok og / eller ha elevsamtaler der Alle klasser Minst en Kontaktlærer elevene får si fra om hvordan de har det på gang i mnd. skolen. Bruke postkasse der elevene anonymt kan skrive om hvordan de opplever å være i klassen t.d. Komme med forslag om ting de ønsker annerledes / vil forandre. Individuelle elevsamtaler, om faglig, sosial og personlig utvikling Klassemøte der en drøfter miljøet i klassen. Et av temaene skal alltid være mobbing/trivsel. Følger vi klassereglene? Trenger vi endre på noe? Elevråd skal sette trivsel/mistrivsel på dagsorden. Spørreskjema 1 gang pr. mnd. Med 3 spørsmål: 1. Har du blitt plaga siste mnd? 2. Har du plaga andre siste mnd? 3. Har du noen å være sammen med på skolen? 4- - 10. klasse Hele året Alle klasser Høst/vår Alle klasser Høsten ved skolestart Elevråd Minst 2 ganger pr. år Alle klasser Siste fredagen i mnd. Kontaktlærer Kontaktlærer Kontaktlærer Elevrådskontakt Kontaktlærer 6
5. Arbeid på skolens voksne nivå: Hva skal gjøres Hvem: Når: Ansvarlig Gjennomgå Handlingsplan mot mobbing Alle lærerne Ved skolestart Ledelsen La tema mobbing og klassemiljø være noe Minimum 3 som blir drøftet på teamene ganger årlig. Drøfte læringsmiljø og trivsel til barna ved skolen. Hva kan vi gjøre bedre? 1 gang pr. mnd, La trivsel, trygghet og tilhørighet for barna Kontaktlærer Høst og vår Kontaktlærer ved skolen være fast tema på foreldresamtaler. Sørge for et trygt utemiljø ved skolen, der inspiserende lærere er våkne og tilstede der konflikter kan oppstå. Under inspeksjon skal lærer ha på seg en særskilt vest. Alle lærere Alle friminutt Ledelsen Samarbeide med helse/ppt/sosialkontor De som blir Etter behov, Ledelsen, når det gjelder risikoelever involvert 2 ganger/årlig kontaktlærer, Være våkne i undervisningssammenheng som gjelder negative kommentarer, f.eks. om enkelt-elevens skolearbeid, væremåte, klær, familieforhold o.a. Gjennomføre trivselsundersøkelser blant elever og foresatte der mobbing er en av tingene som inngår. Undersøkelsen gjelder skoletiden De foresatte skal få informasjon om deres hovedansvar for oppdragelsen. De skal påvirke barna sine til å få gode holdninger, vise respekt for andres meninger og integritet. Foresatte skal sammen med barna bidra til et godt skolemiljø. andre Alle klasser Hele tiden Alle Alle klasse Vår og høst Ledelsen Alle elevene Foreldremøter Ledelsen og de foresatte 7
B. HVA GJØR VI NÅR VOLD/MOBBING ER AVDEKKET, ELLER AT EN HAR MISTANKE OM SÅNT? Handlingsprosedyre: Alle saker som har med mobbing å gjøre, SKAL dokumenteres med skjemaet Meldeskjema om bekymring for elevens psykososiale skolemiljø. Skjemaet leveres til rektor. Situasjon Merknad Hvem gjør det? Avklaring av problemet: - hvem er innblandet? - hvor stort er problemet Det er den som føler problemet som setter standard. Det er denne personens følelser som er Den/de involverte voksne Samtale om enkeltelever: - først den som føler seg mobbet - deretter mobberen - eventuelt andre involverte og / eller vitne Kontakt med foresatte: - til den som blir mobbet - til den som mobber - til andre om nødvendig Oppfølging: - samtale med mobberen det sentrale. Hvem som skal gå inn i konfliktsituasjonen, blir avgjort av hvor alvorlig saken er. Primært vil en løse saken der og da. Hvis det ikke går, prøver en å løse det på klassenivå. Ved hendelser av grov art, skal ledelsen involveres. Kontaktlærer/rektor ringer til de involvertes hjem og informerer/lager oppfølgings avtaler Mobberne skal normalt få anledning til å endre oppførsel. Inspiserende lærer, kontaktlærer, ledelsen Den/de voksne som er involvert Kontaktlærer, Rektor Sosiallærer - samtale med offeret hver uke eller oftere. innkalling til nytt møte umiddelbart - arbeid i klasse /skolemiljø Mobbeofferet må bli fulgt opp med samtaler for å høre hvordan saken er/utvikler seg. Dersom saken blusser opp igjen, eller ikke synes å ha fått en varig løsning, skal en kalle inn til nytt møte. Rektor Kontaktlærer 8
Jfr. Andre pkt. i mobbeplan - besøk i klassene en gang i måneden Revidert nov.14. Vær oppmerksom på hvilken rolle de andre elevene spiller i en slik situasjon (tilskuerne). Rektor besøker klassene for å drøfte klassemiljø. Rektor Gransherad skole 26.11 2014. Karl Slaattun 9
Vedlegg: 1. Skjema for skriftlig melding til egen virksomhetsleder ved varsling etter 9a-3, andre og tredje ledd: NOTODDEN KOMMUNE Blueskommunen Meldeskjema om bekymring for elevens psykososiale skolemiljø Navn på elev : Fødselsdato: Klasse/skole: Bekymringen meldes til: Bekymringen meldes av: Dato for meldingen: Melding sendt rektor i Kvalitetslosen: Signatur: Bakgrunn for saken: Her skriver du inn hva som er fakta i saken. Bakgrunnen kan for eksempel være - Muntlig henstilling om tiltak fra foreldrene - Hendelser på skolen eller skoleveien - Undersøkelser skolen har gjennomført, herunder uttalelser fra eleven. Hvis eleven har valgt å uttale seg skriftlig, muntlig eller gjennom andre, må dette komme frem. - Tiltak som skolen eventuelt allerede har satt i verk Kopi til elevmappe: 10
SAMTALE MED MOBBEOFFER: Nav på elev: Dato: Formål Få den som er utsatt for mobbing tilå settew ord på det som har skjedd Gi støtte og trygghet Fortelle og bli enige omhva som skal gjøres videre Ev avtale om nytt møte Denne samtalen må skje diskret, skjermet og uforstyrret, og så fort som mulig etter at en sitasjon er oppstått. Kort beskrivelse av situasjonen: Beskrivelse av situasjonen under eller etter samtalen med den som blir mobbet Dato, klokkeslett for nytt møte: 11
Noen tips til hva som er lurt å si i samtale med mobboffer. Samtalen starter med at læreren konstanterer at han vet at eleven blir mobbet, og at læreren og skolen ikke aksepterer dette ikke start med innledninger om hvordan går det? eller lignende. Spør forsiktig om eleven vil gi noen opplysninger, og uttrykk at du er på elevens side, og at du ikke vil tillate mobbingen fortsetter. Gi eleven forsikringer om ar han skal bli informert om hva som skal skje, men ikke at han skal godkjenne alt som gjøres. Gi også forsikringer om at han får oppfølging i form av en ny samtale snarest. Avslutt med å gjenta at mobbing ikke blir godtatt og at du også skal informere elevens foreldre og skolens ledelse. 12
SAMTALE MED MOBBER Navn på elev: Dato: Formål Konfrontere om mistanke Innhente riktige opplysninger Få mobberen til å forstå konsekvensene av sine handlinger Denne samtalen må foregå en og en hvis flere mistenkte Samtalene gjennomføres i rask rekkefølge slik at involverte ikke får kommunisert med hverandre Samtalene må være korte Beskrivelse av situasjonen etter samtalen med den som mobber: Dato, klokkeslett for nytt møte: 13
Samtale med mobber, noen tips til hva som er lurt å si: Fortell fakta navngitt elev er blitt observert å bli/føler seg mobbet. Du er blitt nevnt blant de som er blitt mobber. Det skal ikke diskuteres om dette stemmer eller ikke, men legges som premiss for samtalen. Viktig å være bestemt, men likevel prøve å forstå eleven uten å akseptere mobbingen. Læreren må innta en nøytral rolle i forhold til uttalelser fra mobberen om påstått medvirkning fra andre elever. I forhold til mobberens eventuelle bagatellisering og bortforklaring, må lærer fastholde dennes ansvar for egne handlinger og at mobbing ikke kan forsvares. Eleven inviteres til å komme med løsningsforslag. Hvis det er flere elever involvert gjennomføres en gruppesamtale umiddelbart etter samtaler med hver enkelt mobber. Denne samtalen starter med at læreren refererer innholdet i hver enkelt samtale, med støtte i de notatene han har gjort. Elevene gjøres oppmerksom på at skolens ledelse, de andre lærerne og ev foresatte blir informert om disse samtalene. Til slutt er det viktig å spørre plagerne om hva de vil si når andre elever spør om hva som har skjedd. Lærer følger elevene tilbake til klasserommet etter samtale. 14
Videre arbeid med mobbesak Navn på elev som blir mobbet: Trinn: Kontaktlærer: Navn på elev/er som mobber: Trinn: Dato: Formål Sikre at informasjon blir gitt til alle involverte parter Sikre at prosedyrer følges Sikre at det settes opp plan for videre arbeid Samtale med alle voksne på skolen Dato: Foreldre til den som mobbes er informert. Dato: Foreldre til den som mobber er informert Dato: Ledelsen er informert. Dato: 15
MOBBE/TRIVSEL UNDERSØKELSE GRANSHERAD SKOLE Denne undersøkelsen skal vi gjennomføre den siste fredagen i måneden som vi har skole. Dette gjør vi for at dere skal få en enda bedre skolehverdag. Dato:.. Har du blitt mobba den siste mnd.? Sett kryss Har du vært med på å mobbe en elev siste mnd.? Sett kryss Ja Ja Nei Nei Har du sett at noen har blitt mobba? Sett kryss Ja Nei Har du venner på skolen? Sett kryss Mange Flere En Ingen 16
UNDERSØKELSE November..kl. nov. 10. Trives du a) med skolearbeidet? b)sammen med medelevene dine? c)sammen med lærerne dine? d) i pausene? Trives ikke Trives litt Trives godt Trives veldig godt Har du venner på skolen? ingen en flere mange Blir du mobba av: Medelever Ikke i det hele tatt En sjelden gang 2 eller 3 ganger i måneden Omtrent en gang i uka Flere ganger i uka Hvor ofte har du vært med på å mobbe en elev på skolen i høst? Ikke i det hele tatt Sjelden Ofte En gang i uka Flere ganger i uka 17
Arbeid med mobbeundersøkelsen: Oppgaver Alle klasser gjennomfører undersøkelsen den siste fredagen i måneden. Resultatene registreres og rapporteres til rektor. Analysering av resultatene. Prosedyre følges Resultatene legges fram for hele personalet Resultatene legges også fram for Skolemiljøutvalget og SFO Ansvarlig Kontaktlærer Kontaktlærer Kontaktlærer Kontaktlærer Kontaktlærer Rektor Rektor 18
19