Årsplan for Enger barnehage.



Like dokumenter
Årsplan for Enger barnehage.

Årsplan for Enger barnehage

Barn Moro trygghet givende SAMARBEIDLÆRERIKT utviklendeopplevelser glederlæreaktivitet NærhetSosialt vennerdele skape LEK

Årsplan for Enger barnehage. Aug aug 2019.

Fladbyseter barnehage 2015

Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være. (Årsplan for Leksdal barnehage)

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

Vi utvikler oss i samspill med andre.

Halvårsplan Høsten 2010

ÅRSPLAN FOR KLARA`s FAMILIEBARNEHAGE 2015

ÅRSPLAN FOR ØVERBYGDA FAMILIEBARNEHAGE

JEG KAN! " Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN

Nesodden Frivilligsentral, Hilda Magnussens vei 1, 1450 Nesoddtangen Tlf: / , E-post:

Årsplan Furulunden barnehage 2017/2018.

ÅRSPLAN FOR KREKLING

- et godt sted å være - et godt sted å lære

PROGRESJON betyr å avansere. Det betyr det du ikke får til nå, får du kanskje til om 1 time, 1 dag eller 1 år! Alle ønsker vi å komme.

Mehamn barnehage Årsplan 2007/2008. Årsplan

NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Klara`s familiebarnehage 2016

Årsplan 2011/2012 for Ebbestad barnehage

Progresjonsplan fagområder

MÅL: Barna skal bli kjent med barnehagen og nærmiljøet!

Fladbyseter barnehage

LANGMYRA OG BANEHAUGEN BARNEHAGER Årsplan 2017

Halvårsplan. Elvland barnehage. høsten Holtålen Kommune

Periodeplan for Kardemommeby og Lønneberget høst/vinter 2013.

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN

ÅRSPLAN 2017/2018 HARESTUA BARNEHAGE

TYRISTRAND BARNEHAGE Kindsåsveien Tyristrand Tlf

Årsplan for 2013/2014

ÅRSPLAN FOR FAGERHOLT FAMILEBARNEHAGE AS 2010/2011

Nedre Auren gårdsbarnehage Årsplan

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

ÅRSPLAN del II

De 7 fagområdene. Dette legger vi vekt på hos oss:

ÅRSPLAN 2013/ 2014 SOLVEIEN FAMILIEBARNEHAGE

ÅRSPLAN FOR BARNAS HUS for barnehageåret 2010/2011

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, 0KTOBER OG NOVEMBER Gruppe STOREBJØRN

Plan for Vestavind høsten/vår

Finneidfjord barnehage -Gir barna røtter og vinger

VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE

[Skriv inn tekst] PERIODEPLAN HOMPETITTEN HØSTHALVÅRET 2011

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

Jesper Halvårsplan høsten 2009

PERIODE: SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2012

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

ÅRSPLAN NORDRE ÅSEN KANVAS-BARNEHAGE

Årsplan for Jakobsli Familiebarnehage

HALVÅRSPLAN FOR BIKUBEN BARNEHAGE HØSTEN 2016

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN. GRUMLEREN: JANUAR-JULI 2012! Med forbehold om endringer og/eller spontane småprosjekter!

HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: GRUMLEREN

ÅRSPLAN del II NYGÅRD BARNEHAGE

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende

HALVTÅRSPLAN FOR FUGLAREIRET OG ANDUNGANE

FORORD. Karin Hagetrø

ÅRSPLAN FRELSESARMEENS BARNEHAGER, AUGLENDSDALEN

PERIODEPLAN FOR PIRATEN

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Årsplan 2018/2019 Enhet Raet barnehager

ÅRSPLAN 2016/2017. Klinga familiebarnehage

Plan for 5 åringene i barnehagene i Alvdal kommune

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE

Blåbærskogen barnehage

Periodeplaner for barnehageåret Leiktun Barnehage Avd. Rogna og Furua

Barnehagens progresjonsplan

Periodeplan for avdeling Lek. August til desember 2013

Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E

- et godt sted å være - et godt sted å lære

2017/2018 ÅRSPLAN MALANGEN BARNEHAGE AVDELING MALANGSEIDET

Kvislabakken barnehage er et mangfoldig læringsverksted

JEG KAN! " PERIODE: September, oktober og november 2011 for REODOR

Årsplan. Storhaugen barnehage. Giskegt 36 B 6005 Ålesund Tlf /91/92 AUGUST 2008 AUGUST 2009

Nedre Auren gårdsbarnehage Årsplan

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende

MÅNEDSBREV FOR SEPTEMBER BLÅKLOKKENE

Årsplan Klinga familiebarnehage 2015 / 2016

August Grandehagen Barnehage 4 FERIE 1 FERIE 3 FERIE 7 FERIE 5 FERIE 2 FERIE 6 FERIE. 8 Planleggin gsdag. Foreldre møte kl.18.

ÅRSPLAN FLADBYSETER BARNEHAGE

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER Gruppe Lillebjørn

1/2 ÅRSPLAN 2012 GRØNBERG BARNEHAGE

INNHOLDSFORTEGNELSE 1

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet

Avtaleerklæring Barnehage foreldre. Sørreisa kommune

Kropp, bevegelse, mat og helse. Ruste barn for fremtiden. Lek med venner. Friluftsliv for alle. Mat Med Smak. Barns medvirkning.

De eldste i barnehagen

PLAN FOR FØRSTE HALVÅR

Årsplan Del 2 vår Kilden Barnehage Årsplan del 2

Årsplan Ervik barnehage

Satsningsområder. Barnehagen ønsker å fremme barns sosiale samspill og styrke den positive selvoppfatningen hos det enkelte barn.

Halvårsplan for avdeling. Tyrihans. Høst 2012

Progresjonsplaner. Antall, rom og form og Natur, miljø og teknikk

De som jobber på Eika er: Janne, teamleder, Bergljot pedagogisk leder og Lotte, assistent og en nyansatt assistent.

Transkript:

Årsplan for Enger barnehage. VI VIL SETTE GODE SPOR, OG SKAPE GODE BARNDOMSMINNER. Aug 2015 aug 2016. Den som lurer, den lærer.. 1

INNHOLDSFORTEGNELSE. * Forord v/ daglig leder side 3 * Dagsrytme og rutiner side 4 * Foreldresamarbeid side 5 * Personalsamarbeid og andre samarbeidspartnere side 6 * Medvirkning og overgang barnehage- skole side 7 * Barnehagens grunnprinsipper side 8 * Innhold fagområdene, og vurdering av barnehagen side 9 * Satsingsområde, Tema side 10 *Organisering, progresjon side 11 *Vi bygger stein på stein.. og vurdering side 12 * Aktivitetsplan for uteleik og natur side 13 * Aktivitetsplan for pedagogisk tilrettelagt aktivitet og tema side 14 Den som lurer, den lærer.. 2

FORORD VED DAGLIG LEDER. Velkommen til barnehageåret 2015/2016. I Enger barnehage legger vi stor vekt på å skape gode hverdager for barna der trygghet, fellesskap, omsorg og det å bry seg om hverandre står sentralt. Vi vil være tydelige og nærværende voksne for barna, og gi dem trygge rammer - HVER DAG. Enger skal være et godt sted å være for både små og store, og vi legger vekt på gode ute- og naturopplevelser året rundt. Barna skal oppleve glede, og føle seg betydningsfulle og velkomne hos oss. Vi vil skape gode barndomsminner ved å bry oss om hverandre, være en del av et fellesskap og føle at jeg er bra nok - uavhengig av prestasjoner. Vår visjon er; Med leik og læring i Enger, får barna tryggheten de trenger! En årsplan skal bygge på lover og forskrifter som vi må følge fra Lov om Barnehager og Rammeplan for barnehager. De sentrale prinsipper i rammeplanen, er et helhetlig læringsbegrep og barnehagens egenart som arena for omsorg, oppdragelse, leik og læring. En god barndom varer hele livet. Vi formes som mennesker når vi er yngst. Barnehagens årsplan er et arbeidsredskap for personalet, som skal være med på å danne kvalitet i barnehagen, men like viktig viser den hva vi legger vekt på i barnehagen vår. Den er også en oversikt med nyttig Informasjon over hva vi skal arbeide med i dette barnehageåret for dere foreldre. Hovedfokus i år er på; antall, rom og form. Årsplanen, månedsplaner og mye mer finner du på nettsiden; www.engerbarnehage.no. Årsplanen skal gi rom for foreldrenes og barnas innspill, derfor er aktivitetsplanene s 13 og 14 forslag til aktiviteter. På foreldremøte våren 2015, fikk foreldrene mulighet til å være med på å medvirke i forhold til årsplanens innhold og tema. I tillegg har vi hatt ute en brukerundersøkelse hvor foreldre kan medvirke og påvirke. Husk: Si til oss det du ikke er fornøyd med, og til alle andre det du er fornøyd med! Årsplanen gjelder fra august dette året til august neste år! For personalet; Tonje Kaugerud Daglig leder. Den som lurer, den lærer.. 3

DAGSRYTME. For at barna skal oppleve trygghet og trivsel i sin daglige tilværelse, mener vi at dagen må være organisert på en slik måte at barna kan etablere forventninger til hva som skal skje. Dagen må ha en struktur som de kan kjenne igjen fra dag til dag, og ha perioder med både aktivitet og ro. I noen perioder leder den voksne aktivitetene, men det meste av tiden vil barna få tid til å leke fritt, og benytte seg av de tilbud vi har i barnehagen ute og inne. Enkelte aktiviteter blir på bestemte ukedager, men vi må også ha rom for spontanitet og overraskelser!! Uka vil derfor preges både av gjentakelse og veksling. 06.30: Barnehagen åpner. Av praktiske årsaker er hovedregelen at vi starter dagen inne. Da bruker vi tiden til aktiviteter, tema og grupper. Bringe: Barna møtes i garderoben så fremt det er mulig. Barn og foreldre skal føle seg velkomne, dette gir barna en positiv start på dagen. Gi beskjed hvis det er andre enn mor/far som henter. 07.30 08.30.Frokost. Barna har med niste. Under frokost kan det være forstyrrende og vanskelig å gå fra for personalet, da må du som forelder følge barnet inn. Eventuelt Tannpuss for de som ønsker det. ( i tillegg til hjemme!!) 09.30. Alle barn skal være kommet. Ring til barnehagen å gi beskjed hvis dere ikke rekker å komme til 09.30. Vi ønsker å kunne starte opp med aktiviteter fra dette tidspunktet, og det er forstyrrende når barn og foreldre kommer midt i en aktivitet. Gi også beskjed hvis barnet ikke kommer i det hele tatt denne dagen innen 09.30. 09.30 Leik /formingsaktivitet /annen tilrettelagt aktivitet. Garderobestund/samling: Barna er delt i grupper, dette for at de bedre kan delta på sine premisser (alder og modning). Viktig fellesstund hvor vi legger vekt på sosiale spilleregler og sosial kompetanse. 11.00.Smøremåltid. Vi fokuserer på å få til et koselig måltid hvor vi prater med hverandre. Barna skal lære å bli mest mulig selvhjulpne og øve på høflighet. 11.45. Påkledning/uteleik. Barna skal få tid og mulighet til å kle på seg selv, og etter hvert bli mest mulig selvhjulpne. I utetiden er det mest frileik, men noen ganger er leiken tilrettelagt. 14.00.Måltid. Barna får frukt og tilbud om knekkebrød. De som ønsker det kan også spise medbrakt brødskive. Vi spiser inne eller ute, alt etter hva været tilsier. Lese-hvilestund på vinter hålvåret. 14.30.Leik. Vi leiker enten inne eller ute. 16.00. -> De ansatte forbereder stenging sammen med de barna som er igjen. 16.15. Barnehagen stenger! Når du henter barnet ditt, er det viktig for oss at vi ser at barnet blir hentet. Ring om det er kommet noe uforutsett i veien, og du ikke rekker å komme til 16.15. Dette er rytmen for dagen vår, men den er langt fra fastlåst. Som forelder er det fint at du også oppfordrer barnet til å rydde fordi det er en felles oppgave. Den som lurer, den lærer.. 4

FORELDRESAMARBEID. God kontakt mellom barnehagen og hjemmet er veldig viktig for å skape trygghet og en best mulig barnehagehverdag for hvert enkelt barn. * Daglig kontakt når barnet bringes og hentes i barnehagen. Denne kontakten anser vi som meget viktig, fordi vi her deler informasjon som er viktig i hverdagen for barnet her og nå. Personalet og foreldrene trenger tilbakemeldinger. Vi må kunne gi hverandre synspunkter, og tid til personlig kontakt. Dagligdagse beskjeder som gjelder barnet gis til personalet, eller skrives opp på lapp og legges i hyllen. * Daglig informasjon fra barnehagen. Dette finner du på veggen i garderoben, dokumentert skriftlig eller gjennom bilder. Ellers er den daglige informasjonen muntlig ved henting. Her er det viktig at også du som forelder tar kontakt med oss ansatte om du ser at vi er opptatte. Dette fordi det kan være veldig vanskelig å ta kontakt med alle, når vi også har de andre barna rundt som trenger hjelp og veiledning. Spør om det du lurer på! * Dokumentasjon Skriftlig og gjennom bilder/ film på digital ramme i garderoben. Vi lager også et hefte; Min tid i barnehagen til alle barna som slutter. * Dugnader og sammenkomster. Bl. a foreldrekaffe, sommeravslutning, turer m.m. Dette er både trivelig og nettverk skapende. Noen dugnader er inntektsbringende for barnehagen. Det meste av eventuelle overskudd blir brukt på leiker og materiell til barna. * Foreldremøter. Holdes to ganger i året, dette er et møte for alle foreldre. Her diskuterer vi det pedagogiske arbeidet, legger frem informasjon m.m. *Foreldresamtaler. Holdes også to ganger i året. Her utveksler vi erfaringer og observasjoner om barnets trivsel og utvikling på alle områder. Vi tar utgangspunkt i observasjonsskjemaet Alle med og evt. Tras. Disse skjemaene kartlegger leik, trivsel, hverdagsaktiviteter, sansing, motorikk, språk og sosio- emosjonell utvikling.på våren er det obligatorisk, mens den på høsten er mer frivillig. * Oppstartsamtale. Dette har vi med nye foreldre 1-2 mnd etter oppstart. * Barnehagens arbeid gjennom året blir evaluert på foreldremøte på våren. Dette gjøres ved bruk av evalueringsskjemaer/brukerundersøkelser som deles ut og besvares av foreldrene Viktige datoer Planleggingsdager: NB! Disse dagene er bhg stengt! 03.08.15 24.09.15 Felles for alle bhg 23.12.15 16.02.16 06.05.16 Foreldreråd og foreldremøte: uke 39 og uke 15 Dugnad: Høst og vår + barnehagefest. Den som lurer, den lærer.. 5

PERSONALSAMARBEID. Personalsamarbeidet er en viktig del av det pedagogiske arbeidet, og for at barnehagen skal få et trivelig miljø, hvor både barn og voksne trives. Personalgruppa jobber mot felles holdninger, verdier og syn på barn/ barndom. Rammeplanen setter stor fokus på voksenrollen i barnehagen. Den sier bl.a. barnehagen skal arbeide kontinuerlig med å støtte og fremme enkeltbarns og barnegruppas sosiale ferdigheter. Personalet er i stor grad rollemodeller, som gjennom sin væremåte bidrar til barns læring av sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale, som er anerkjennende og støttende, er derfor nødvendig for å skape et varmt og inkluderende sosialt miljø. Vi legger vekt på ÅPENHET, DELAKTIGHET, RAUSHET, SAMHØRIGHET, GLEDE og TRIVSEL i arbeidet, samt en god del HUMOR. Personalmøtene brukes til å: Evaluere/vurdere arbeidet vårt. Planlegge videre pedagogisk arbeid. Se det enkelte barns trivsel og utvikling - og barnegruppa Diskuterer problemstillinger og utfordringer. Dokumentasjon / observasjoner. Personalsamarbeid. Vi anser disse møtene som veldig viktige for å kunne gi barna og dere kvalitet i form av pedagogisk opplegg, personlig utvikling, oppfølging, informasjon og dokumentasjon. I tillegg har vi medarbeidersamtaler en gang i året. Taushet og opplysning : Barnehagens ansatte har ifølge barnehageloven 20 taushetsplikt. Barnehagen har ifølge 21 og 22 opplysningsplikt til sosialtjenesten, den kommunale helse- og omsorgstjenesten og barneverns tjenesten. ANDRE SAMARBEIDSPARTNERE. Skolekontoret v / barnehagekonsulent. - Arrangerer møter 1 g. pr. måned og div.kurs som fremmer et godt samarbeid. - Svarer på små og store spørsmål som vi måtte ha. Småbarnsteam. - Et rådgivende organ hvor barnehagen og /eller foreldre kan få veiledning. Representant fra PPT, barnevernet, helsestasjon, BUP(barne- og ungdoms psykiatri). Barnehagene og Eggedal skole. - Pedagogisk nettverkssamling - Overgang fra barnehage til skole (se eget avsnitt om dette). Helsestasjonen. PPT,( pedagogisk psykologisk tjeneste). - Kontaktmøte min 2 ganger pr år. - Oppmeldingsorgan. BV, ( barnevernet). - Kontakt ved behov for veiledning og/ eller meldeplikt. Den som lurer, den lærer.. 6

BARNS RETT TIL MEDVIRKNING. Medvirkning er det samme som demokrati, alle stemmer skal bli hørt Barna skal i stor grad legge føringer for tempo, rytme og innhold i barnehagedagen. o Tempo: I stor grad få gjøre ting på sin måte, i sitt tempo, med sine forutsetninger. o Rytme: I stor grad få lov å leke ferdig og avslutte en aktivitet uten at vi voksne alltid bryter inn. o Innhold: I stor grad få være med å bestemme ut ifra alder og forutsetninger. Det handler ikke alltid om å la barna få enda flere valgmuligheter, men at de får være med å påvirke sin egen hverdag. De skal bli hørt og sett, få komme med innspill og ønsker i samsvar med alder og modenhet. Det betyr at vi skal være lydhøre og følge barnas initiativ i her og nå situasjoner. Vi skal være bevisst på våre tilbakemeldinger og våre handlinger. Vi skal ta hensyn til barnas uttrykksmåter, og støtte dem i å undre seg og å stille spørsmål. Barns vitebegjær og nysgjerrighet kan føre til de mest interessante temaer, prosjekter, rolleleik og samtaler. Personalet i barnehagen har en grunnleggende felles forståelse for barns medvirkning, slik at vi best jobber mot det samme målet. OVERGANG BARNEHAGE SKOLE. Vi i barnehagen har i samarbeid med skolene og kommunen laget en årskalender for overgangen mellom barnehage skole. En viktig del av samarbeidet er fadderordningen som skolene har. Alle som skal begynne på skolen får tildelt en fadder fra 5. klasse, som skal følge dem det første året på skolen. Vi bruker en del tid på våren til å bli kjent med fadderne, og gjøre felles aktiviteter med dem. Informasjon angående dette blir utdelt til de det gjelder. I slutten av dette bhg året er det 3 barn som skal gå over i skolen høsten 2016. For at overgangen til skolen skal bli lettere, er det også viktig å trene på skole-aktiviteter. Vi har derfor laget en skolegruppe med oppstart i oktober, som bruker ei aktivitetsbok som heter «Trampoline». Her ønsker vi at barna skal få trening i bl.a. Håndgrep på blyanten og på saks. Rim og regler. Farger Kjenne til antall, mengder, former. Kjenne til bokstaver og deres lyder Samtale. Øve på å tørre å snakke når andre hører på, og være i fokus på en positiv måte. Konsentrasjon og aktiv lytting. Sosial kompetanse Praktisk selvstendighet. Den som lurer, den lærer.. 7

BARNEHAGENS GRUNNPRINSIPPER. Barnehagen skal være en arena som fremmer omsorg, danning, leik og læring for å sikre barn gode utviklings og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnets hjem. Vi i Enger barnehage ønsker, i samarbeid med barnas hjem, å legge til rette for dette, og den gode Barndommen. GRUPPETILHØRIGHET, GLEDE, HUMOR OG GODE BARNDOMSMINNER Med omsorg mener vi gode relasjoner mellom barn og mellom barn-voksne. Omsorg skal være preget av lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill. Vi ønsker å skape et godt utviklingsmiljø for barna og være gode omsorgspersoner som gir trøst, hjelp og oppmerksomhet. Hvert enkelt barn skal bli møtt ut fra sine forutsetninger, bli sett og tatt vare på. Med dannelse menes forming av menneskets personlighet, evner og anlegg, oppførsel og moralsk holdning gjennom oppdragelse, miljø og utdanning. Det er en kontinuerlig prosess i samspill med omgivelsene. Sosial kompetanse, ta vare på verdier/normer, utøve respekt, forskjell på riktig/galt, gode relasjoner, anerkjennelse, gode rollemodeller, folkeskikk og høflighet, er noen stikkord vi har kommet fram til. Det handler om alt vi skal bli hele mennesker. Personalet skal veilede barnet i dets tilpasning til samfunnets normer og sosiale krav. Personalet skal oppmuntre barna til å være aktive og ansvarsbevisste deltagere. Det er viktig at personalet har en bevisst holdning til eget verdigrunnlag, og prøver å ha så noenlunde like grenser. Med læring menes at barnehagen skal gi barna kunnskap, ferdigheter og holdninger gjennom hverdagsaktiviteter, leik og sosialt samspill. Det er viktig at det finnes glede og humor i barnehagen og at leiken har en frem tredene plass i barnas liv! Fellesskap og felles opplevelse gir følelse av samhold og inspirasjon til leiken. Vi mener også at samlingsstunden er en viktig arena for felles opplevelse og gleder, sang og læring. Barna tilbringer store deler av dagen i barnehagen, og det er derfor viktig at vi i barnehagen gir dem en trygg hverdag med opplevelse, verdier, holdninger, leik og læring. Basiskompetanse handler om sosial handlingsdyktighet, språk og kommunikasjon, og dette lærer barna bl.a. gjennom sosialt samspill og leik. Med sosial kompetanse mener vi å kunne ta hensyn, samarbeide, hevde egne meninger, vise empati, selvkontroll og vise pro- sosial adferd i bl.a. leik og hverdagsaktiviteter. For å kunne omgås andre mennesker på en positiv måte, må man kunne mestre dette, noe som vil styrke selvbilde til barnet. En av våre viktigste oppgaver i barnehagen blir da å legge til rette for og hjelpe barna med å utvikle en basiskompetanse. Barn som vet hvordan de skal få venner og beholde venner, har trygghet og sosial kompetanse med seg for resten av livet Den som lurer, den lærer.. 8

INNHOLD fagområdene. Barnehagens årsplan må være i samsvar med bl.a. Rammeplanen, og her finner vi bl.a. sju fagområder som barnehagen skal jobbe med. Kommunikasjon, språk og tekst. -> Bl.a. samtale, lytte, turtaking, lese tekst, fremføring, sang, leike med språket, rim, regler, lyder. + Språkgrupper. Kropp, bevegelse og helse. -> Bl.a. gåturer på gamle kulturstier, leik i naturen, leik og trening i gym salen, Hinderløyper både inne og ute, opplevelser, mat og tradisjoner før og nå. Kunst, kultur og kreativitet. -> bl.a. musikk, tegne/male i kunstner hjemmene, besøke kunst og kultur institusjoner, bruke naturmaterialer, Utvikle ideer skape uttrykk Natur, miljø og teknikk bl.a. dyr i vårt nærmiljø, planter og blomster, mennesker og natur årstider. Prosjekt; FORSKERSPIREN- Etikk, religion og filosofi, -> bl.a. markere høytider som jul og påske, bli kjent med andre land sine høytider, religion, hverdagsetikk, normer og regler. Nærmiljø og Samfunn.-> bl.a. Besøke kultursteder i nærmiljøet, kjente og mindre kjente, utfolde seg i skogen, bhg nærmiljø. Antall, rom og form.-> bl.a. Leik og spill, matlaging, bordsetting, være med på butikken, og andre hverdagslige aktiviteter. I tillegg til dette har alle foreldre og ansatte fått en opplevelses og erfaringsplan, som synliggjør dette enda tydeligere, og viser hva vi kan gjøre for å ivareta alle fagområdene. Ut fra hovedtemaene vil barnas medvirkning stå i fokus når vi velger aktiviteter og innhold, Leiken er også veldig viktig, både som metode og som enhet. LEIK, favner alle fagområdene! Vi må ha faste og klare grenser for å kunne fungere godt sammen, og vi må forklare barna hvorfor det er nødvendig å ha dem. Samtidig er grenser med på å skape trygghet hos barna. Barna skal få ta ansvar, hjelpe hverandre, ta hensyn og avgjørelser, akseptere andre barn, og få en positiv selvoppfattelse. Og ikke minst - det er viktig med HUMOR og at vi kan le og tøyse sammen. Det oppstår ofte situasjoner med plass for gode replikker og en god latter. Ettersom året går får barna mer frihet, de får selv mer og mer prøve og ordne opp i konflikter uten konstant voksenovervåkning. Dette er nyttig for barna med tanke på skolestart. Den som lurer, den lærer.. 9

SATSINGSOMRÅDE ; Antall rom og form.. Forskning viser at matematikk i barnehagen har svært god effekt på barns skoleprestasjoner, og det har blitt mer og mer fokus på fordelene med å starte tidlig med matematikkopplæring. Matematikk er mye mer enn tall og telling. Sortering, mønstre, konstruksjoner, bevegelse, lokalisering - matematikk har mange uttrykksformer. OG -det er mye matematikk i barnehagehverdagen. Alt fra praktiske gjøremål som å dekke på bordet, kle på seg, uteleik osv til pedagogisk tilrettelagte aktiviteter, som forskerspireprosjekt og samlinger. Barn som oppmuntres til nysgjerrighet og til stadig å forstå og lære noe nytt, har et godt utgangspunkt for videre utvikling. Mål: Gi barna mulighet til å utvikle sin matematiske kompetanse gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter. TELLING OG KVANTIFISERING LOKALISERING MÅLING Telleramsen Antall Parkobling (klarer å telle på riktig måte) Ordenstall (første andre tredje) Preposisjoner; over, under, ved siden av osv Finne frem Orientere seg i rommet Lokalisering Plassering Sammenligninger (stor/liten) Måleenheter Lengde Volum DESIGN Former Figurer (geomeriske) Trekant, firkant, sirkel Mønster Gjenkjenne geometriske figurer LEK OG SPILL Rollelek Rollespill Terningspill Puslespill Det fine er at vi også kan bruke naturen for å eksperimentere med former og farger, mønstre og egenskaper. Vi kan la barna leike med matematikken, samtidig som vi gir barna røde roser i kinnene. Den som lurer, den lærer.. 10

PROGRESJON = FREMSKRITT = UTVIKLING. ORGANISERING OG PROGRESJON. Det du ikke kan eller ikke får til i dag, får du til i morgen eller neste år. Både voksne og barn skal ha noe å strekke seg mot her i barnehagen. Vi introduserer forventninger til ferdigheter og ulike teknikker fra barna begynner i barnehagen, og fram til de begynner på skolen. Fra å bable i vei til å kunne uttrykke seg verbalt, fra å holde en skje til å spise med kniv og gaffel. Fra første fingerdypp i malingen til blyantgrep og pensel. Fra mitt og meg til oss og dele. Det har nå blitt flere små barn, og de er ikke lenger bare mottakere av stell/omsorg, men blitt aktive og deltakende i sin egen hverdag. Utvikling og progresjon helt fra småbarnsalder vil gi barna sammenhenger i kunnskap og ferdigheter langt fram i tid. Når det er sammenheng i opplevelser, lek og læring lærer barna mer, de opplever progresjon i utfordringer og erfaringer (Å, nå klarte jeg det..!!!!!). Vi lærer av hverandre; av våre jevnaldrende, av dem som er eldre, de som er yngre og de voksne. Voksne og barn må være mye sammen i ulike situasjoner for å sikre fremgang i ferdigheter, kunnskap og holdninger. Men alle er ikke sammen alltid. De voksne sørger for at barna får helt andre erfaringer når de er 2-3 år enn når de er 5-6 år. Røde tråder gjennom barnehageåret er viktig, ting kommer igjen i ulike drakter, utfordringer. Nye ting å strekke seg etter og kunnskap er viktig. At vi får til fremskritt kan vi dokumentere gjennom observasjoner, barnas avslutningspermer, bilder, foreldresamtaler. Progresjon for de voksne oppnår vi gjennom at vi går på kurs, leser faglitteratur, at vi får og tar ansvar. Leiken er i hovedsak barnas regi, men vi voksne skal være deltagende og gode medspillere. Leiken foregår store deler av dagen og skapes av barna, men vi voksne skal legge til rette og lage rammer for den, slik at den kan bli positiv og utviklende. Vi utforsker temaene noe i samlinger, og er noe ute i felten. Dette for å knytte sammen teori og praksis. Det blir også i år deling av gruppa i flere sammenhenger siden barna trenger utfordringer på mange ulike nivå. Barna har ulike interesser og behov, og dette vil vi imøtekomme på en best mulig måte. De aller minste vil delta på sitt nivå. De større barna kommer til å fordype seg mer. Progresjon i barnas utvikling generelt og i forhold til måla, blir vurdert underveis og på personalmøter, foreldremøter og foreldresamtaler. Barn som leker og lærer sammen med andre barn, har med seg verdier som respekt og toleranse for ulike mennesker. Den som lurer, den lærer.. 11

VI BYGGER STEIN PÅ STEIN. 1-3 åringene glade i bøker. 3-4 åringene r på mange områder. -/og påkledning læres. eining fra meg til oss. 5-6 åringene overgangen mellom barnehage og skole). Selvstendighet -mestring/ferdigheter. Stole på seg selv, sette ord og uttrykk på følelser og opplevelser. VURDERING av barnehagens arbeid. Innhold og aktiviteter skal vurderes underveis og i ettertid, alt ettersom hva det gjelder. Barna evaluerer naturlig underveis, og gir Personalet signaler som må fanges opp og vurderes. Dette betyr at Barna vurderer «der og da», personalet vurderer underveis og i ettertid på felles møter og på egne skjemaer, og foreldrene vurderer skriftlig en gang i året + muntlige tilbakemeldinger på eks foreldresamtale. Vi har også mulighet til å ha barnesamtaler med de eldste barna. I tillegg blir det pedagogiske arbeidet, holdninger til barna, til foreldrene, til personalet, og arbeidet til styrer og ped.leder vurdert i et kvalitetssikrings verktøy. Den som lurer, den lærer.. 12

AKTIVITETSPLAN; pedagogisk tilrettelagt aktivitet og tema. NÅR HVA August og Tilvenning av barn og komme i gjenge med rutiner o.l. september Blåbærtur -> lage» pannekakelapper». Eggedal mølle m/ 10 kullet Starte opp med tema. Antall, rom og form. Prosjekt -> Forskerspiren Brannvern Høsttur til Nerdalen med 10/11 kullene. Oktober og Tema ; antall, rom og form. november: Prosjekt -> Forskerspiren. Starte opp med skolegruppe Høst: Naturen og været, dyra, fuglene, trær. Farsdag; formingsaktivitet og foreldrekaffe. Spadag. Desember: Det kommer eget opplegg på månedsinfo. Juleforberedelser. Januar og Tema ; Antall, rom og form. februar: Prosjekt -> Forskerspiren Vinteren: Den vidunderlige snøen, naturen, dyra og fuglene. Morsdag; formingsaktivitet og foreldrekaffe Karneval og fastelavn. Sydentur. Mars og april: Tema ; Antall, rom og form Prosjekt -> Forskerspiren. Skidag i barnehagen. Påskeforberedelser; sanger, bøker, påskepynt, forming Våren: naturen, dyra, fuglene Mai og juni: Tema; Antall, rom og form. Sommeren; naturen, dyra og fuglene, formingsaktivitet Forberedelser til 17.mai sykkeldag Brannvern Kulturtur til Haglebu med 10/11 kullene Andersnatten med 10 kullet. Sommeravslutning I tillegg kommer det noen turer og arrangement info. kommer når det er aktuelt. Den som lurer, den lærer.. 13

AKTIVITETSPLAN; Fysisk aktivitet og leik ved gapahuken. Vi tenner bål/ grill og spiser medbrakt eller lager mat med jevne mellomrom hele året August og september: Blåbærtur. Natursti / Ut på tur i nærområdet. Lage noe å spise/ drikke. Utematematikk Oktober og november: Lære om fugler. Voksenstyrte leiker. Samle naturmateriale til formingsaktiviteter. Lage noe å spise / drikke. HØST Utematematikk Desember: Egen informasjon Januar og februar: Skileik og aking. Lage snølykter og snømann. Lete etter spor og smågnagere. Lage noe å spise/drikke. Utematematikk Mars og april: Snøleik/ski-leik. Naturen våkner; Se etter dyreliv og blomster. Se til fuglene/fuglekassene. Lage noe å spise/drikke. VÅR Utematematikk Mai, juni: Fuglekassene og dyrelivet. Gamle leiketradisjoner Natursti/ ut på tur Utematematikk SOMMER Den som lurer, den lærer.. 14

Mine egne ideer og notater : Den som lurer, den lærer.. 15

Organisasjonsnummer 971478950 Telefon 32712590 E-post : engerbhg@online.no Nettside: engerbarnehage.no Den som lurer, den lærer.. 16