Kunnskapshåndtering og folkehelse

Like dokumenter
Spørsmålsformulering. Kunnskapsesenterets. & Hvordan søke i databaser for å finne forskningslitteratur? nye PPT-mal

Litteratursøk i The Cochrane Library. Ingrid Harboe, forskningsbibliotekar

Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking

Systematiske oversikter Meta-analyser Cochrane collaboration Internettressurser

Kritisk vurdering av forskningspublikasjoner

Introduksjon til kunnskapsbasert praksis og oppsummert forskning på sosialt arbeid i somatiske sykehus. Rigmor C Berg 29.

Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis. Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas

Epidemiologi - en oppfriskning. En kort framstilling. Er det behov for kunnskaper om epidemiologi?

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille

Hvordan finne kunnskap om akuttpsykiatri?

Intermitterende oksygen ved. kronisk obstruktiv lungesykdom

Kunnskapssenterets rolle på nye PPT-mal. legemiddelområdet

Formuler et. fokusert spørsmål. sammenstill resultatet. - Hvilken type forskning besvarer best spørsmålet? - Hvor finner jeg slik forskning?

Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis. Fjernundervisning Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF

Litteratursøk Anita Nordsteien

Formuler et. fokusert spørsmål. sammenstill resultatet. - Hvilken type forskning besvarer best spørsmålet? - Hvor finner jeg slik forskning?

Systematiske oversikter Meta-analyser Cochrane collaboration Internettressurser

Nasjonale faglige retningslinjer. Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter Kvalitetsvurderte enkeltstudier

Kunnskapsesenterets Cochrane collaboration

Kunnskapsesenterets nye PPT-mal

Demens/kognitiv svikt - mistanke om

Lyskebrokk og lårbrokk

Hvor og hvordan finner du svar på

Effekt av psykomotorisk behandling og behandling i varmt klima på sykefravær og arbeidsførhet hos personer med fibromyalgi

Oppsummering av forskning om tiltak Kunnskapsesenterets for å utjevne sosiale forskjeller nye PPT-mal i kosthold og fysisk aktivitet

Hvordan kvalitetsvurderer vi

Hvordan Kunnskapsesenterets

Finne litteratur. Karin Torvik. Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag

Sammendrag. Innledning

Organisering av akutt-tjenester i sykehus Arbeidsnotat fra Kunnskapssenteret 2004

Metodisk kvalitetsvurdering av systematisk oversikt. Rigmor C Berg Kurs H, mars 2019

Systematiske oversikter (kvantitative) Eva Denison

Tourettes syndrom - utredning

Spørsmålsformulering med PICO og forberedelse til litteratursøk

Sjekkliste for vurdering av en kohortstudie

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Spørsmålsformulering. - hva skal du lete etter hvor? Hanne Elise Rustlie prosjektbibliotekar i litteratursøk Sykehuset Innlandet HF

Hvordan søke etter systematiske oversikter?

Kunnskapsbasert HPV vaksinering Kan motstanden lenger forsvares? Ingvil Sæterdal, forsker

The Cochrane Library. en veiledning fra Medisinsk bibliotek

Hovedoppgavestudenter -09 IIIA

Kunnskapsbasert praksis det har vi ikke tid til! Hva er kunnskapsbasert praksis? Trinnene i kunnskapsbasert praksis

Forord. Hvorfor lese denne boka

The Cochrane Library

Hvordan søke etter systematiske oversikter?

Obstipasjon METODERAPPORT

Forskningsmetoder. primærstudier, systema4ske oversikter, health technology assessment (HTA)

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets psykisk helsevern for voksne Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i (Rapport nr ) Hamar 21.

Anteriora entandsluckan - olika protetiska lösningar. En evidens-basert tilnærming

Hemodialyse. Nasjonale faglige retningslinjer

Spørsmålsformulering. Hva skal du lete etter, og hvor? Hilde Strømme, Spesialbibliotekar, Oslo universitetssykehus

Erfaringer med Kunnskapssenteret for helsetjenesten Partnerforum, Oslo 30. november 2011

Meta-analyser og systematiske oversikter. Klinisk beslutningslære IIC/IID Kristine Pape, Institutt for samfunnsmedisin

Depresjon og ikke medikamentell behandling

Kunnskapshierarkiet- Hva betyr det for oss? Olav M. Linaker 2011

Lesing og vurdering av forskningslitteratur og forskningsbasert kunnskap

Blodprøvetaking - METODERAPPORT

MF9370 Ph.D.-kurs i systematiske oversikter og metaanalyse

Sjekkliste for vurdering av en kasuskontrollstudie

Dokumentasjon av systematisk litteratursøk

Administrering av klyster - METODERAPPORT

Hvordan forstå meta-analyse

Arbeidsfil for praksistrening (med GRADE) Ilsetra kurset 2012

Kunnskapsesenterets Episiotomi, hjelper det? nye PPT-mal

Blodtrykksmåling - METODERAPPORT

LIS. Torunn E Tjelle, FHI

CINAHL. En veiledning fra Medisinsk bibliotek

Førde Aktive Transport Studie (FACT) Hvordan påvirker sykkeltilretteleggingen sykkelkultur og folkehelse?

Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT

Aseptisk teknikk METODERAPPORT

Postmenopausal blødning

Et nasjonalt system for innføring og vurdering av nye metoder i spesialisthelsetjenesten

Kunnskapsesenterets Bruk og tolkning nye PPT-mal av meta-analyser. Jan Odgaard-Jensen, statistiker

Nasjonale faglige retningslinjer. Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter Kvalitetsvurderte enkeltstudier

KLH 3002 Epidemiologi Eksamen Høst 2011 Eksaminator: Geir W. Jacobsen, ISM

Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT

Systematiske Kunnskapsoppsummeringer (Systematic reviews)

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets Innføring i GRADE på norsk Vandvik Holmsbu Mai 2016 med vekt på behandlingsvalg i klinisk praksis

Tilbakemeldinger fra klienter kan gi bedre behandling

Asperger syndrom. Nasjonale faglige retningslinjer. Kvalitetsvurderte enkeltstudier. PICO-skjema og emneord. Søkestrategi. Kommentar.

Avføringsprøve METODERAPPORT

Hva slags spørsmål er det?

Kunnskapsbasert praksis på Kunnskapsesenterets legemiddelområdet hvordan gjør vi nye PPT-mal det?

Sørlandet sykehus og Kunnskapssenteret

Onkologisk Forum, Espen Movik, forsker

Forskningsbasert vs Forskningspassert

nye PPT-mal behandlingsretningslinjer

Kunnskapsbasert praksis

Hva er evidence based medicine? - et felt med klare utfordringer?

Effekt av smitteverntiltak i. barnehager og skoler

Hva er en metodevurdering (HTA), en systematisk oversikt og en metaanalyse når og hvordan brukes de?

Metaanalyse. Metaanalyse. Hvorfor metaanalyse. Metaanalyse. Kritikken har vært betydelig. Valg av aktuelle studier

Stomioperasjon. Nasjonale faglige retningslinjer

hva virker, hvorfor og hvordan?

The Cochrane Library. Trusted evidence Informed decisions Better health. Søkeveiledning

Kunnskapsesenterets Utvikling av nasjonale retningslinjer nye PPT-mal for slagbehandling

HVA, HVORFOR OG HVORDAN. Stig Harthug

Inntak av fisk og vitamin D status - en metaanalyse fra randomiserte kliniske studier

Palliativ behandling og terminalpleie, Stell av døde og Syning METODERAPPORT

+ Nasjonale faglige retningslinjer Ingen funn. + Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Treff i 1 databaser

Transkript:

Kunnskapshåndtering og folkehelse Foredrag Nasjonalt folkehelseinstitutt 7 september 2007 Inger Norderhaug Forskningsleder Seksjon for spesialisthelsetjenesten Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Etablert 1.1.2004 Selvstendig og faglig uavhengig institusjon ca. 100 ansatte Ingen myndighetsoppgave ingen beslutningsmakt Underlagt Sosial- og helsedirektoratet Kan ikke instrueres i faglige spørsmål Uavhengig av myndigheter, profesjoner og industri

Kunnskapssenteret er en felles nasjonal ressurs for helsetjenesten Behov for å styrke kunnskapsgrunnlaget for faglige beslutninger i helsetjenesten og forvaltningen for i større grad å kunne nå helsepolitiske målsetninger og møte fremtidige faglige utfordringer

Kriterier for å prioritere prosjekter i Kunnskapssenteret Faglig uenighet Usikker effekt Stor variasjon i norsk praksis Viktig tema; mange pasienter, alvorlig tilstand Allmenn interesse Konsekvenser for ressursbruk

Hva er kunnskapshåndtering?

Vitenskapelig flom Medline 4800 tidsskrifter 600 000 nye publikasjoner/ år 12 millioner referanser Embase 3500 tidsskrifter 375 000 nye publikasjoner/ år Overlapping mellom Embase og Medline er ca. 40% andre databaser pågående studier eller upubliserte data

11mai 03 Sjokolade forlenger livet! Hva var det vi sa? Endelig er det slått fast at sjokolade er sunt for helsen Med forskernes velsignelse kan vi gomle i oss sjokkis for å unngå både beinskjørhet og hjerteproblemer

Røykere får infarkt 17 år tidligere Forurenset mat kan være årsak til testikkelkreft Dobbelt så stor hudkreftrisiko i sør Fukt verre enn røyk Vitamin A kan gi skjøre ben Drikk deg frisk på alkohol

GOBSAT GOBSAT good old boys sat around a table.

Denne siden opp EFFEKTIVT MOT KRYBBEDØD Denne siden opp har redusert krybbedøden I løpet av 15 år er antallet krybbedødsfall redusert med 80 prosent. Den positive utviklingen er et resultat av budskapet om at babyer bør sove på ryggen framfor på magen eller siden. Norge opplevde en krybbedødepidemi på 80-tallet. I 1989 var det 142 barn under ett år som døde på denne måten. Antallet har de senere år gått ned og ligger nå stabilt på mellom 20 og 30 dødsfall per år. Aftenposten 29.04.04 Nummer 250.000.

Systematisk kunnskapshåndtering

the inadequate size of earlier trials which delayed the convincing demonstration of the benefits of fibrinolytic therapy for more than two decades can now be seen to have been the cause of some hundreds of thousands of unnecessary deaths Collins, Lancet 2001

Inneklima og risiko for astma / allergi

Passiv røyking og risiko for astma/allergi Review: Passive smoke hos førskolebarn Comparison: Outcome: 02 Pre-school kids 02 Passive smoking - adjusted Study Passive smoking No passive smoking Odds ratio (random) Weight Odds ratio (random) or sub-category N N log[odds ratio] (SE) 95% CI % 95% CI 01 Cohorts 2++ p01390 1255 1783 0.4700 (0.1223) 4.87 1.60 [1.26, 2.03] p04004 1751 3538 0.0198 (0.1096) 5.08 1.02 [0.82, 1.26] p04065 5093 7437 0.2930 (0.0331) 6.03 1.34 [1.26, 1.43] p04067 19 163 1.9156 (0.8454) 0.46 6.79 [1.30, 35.61] p04174 2596 3357 0.9933 (0.2037) 3.57 2.70 [1.81, 4.03] p04202 117 645 0.8329 (0.3315) 2.11 2.30 [1.20, 4.40] p05538 94 76 1.1019 (0.7149) 0.62 3.01 [0.74, 12.22] p05869-cz 254 3332 0.5068 (0.1790) 3.94 1.66 [1.17, 2.36] p05869-uk 1858 8825 0.1044 (0.0621) 5.76 1.11 [0.98, 1.25] p06696 601 455-0.1278 (0.2035) 3.57 0.88 [0.59, 1.31] p06703 4855 4815-0.0420 (0.1208) 4.90 0.96 [0.76, 1.22] p09404 480 3212 0.5008 (0.1582) 4.28 1.65 [1.21, 2.25] p11354 54684 144166 0.6203 (0.0864) 5.44 1.86 [1.57, 2.20] Subtotal (95% CI) 73657 181804 50.62 1.43 [1.23, 1.67] Test for heterogeneity: Chi² = 66.39, df = 12 (P < 0.00001), I² = 81.9% Test for overall effect: Z = 4.55 (P < 0.00001) 02 Cohorts 2+ p00389 530 325 0.1488 (0.1543) 4.34 1.16 [0.86, 1.57] p00542 73 21 0.0953 (0.4302) 1.46 1.10 [0.47, 2.56] p00784 32 467 1.1561 (0.4253) 1.48 3.18 [1.38, 7.31] p01373 61 31 1.1466 (0.5552) 0.97 3.15 [1.06, 9.34] p01731 413 731 0.4174 (0.2159) 3.39 1.52 [0.99, 2.32] p03912 252 229 0.7129 (0.1971) 3.67 2.04 [1.39, 3.00] p04017 30 65 1.1099 (0.4801) 1.23 3.03 [1.18, 7.77] p04052 44 57 1.5892 (0.5709) 0.92 4.90 [1.60, 15.00] p04170 30 10 2.4655 (1.1166) 0.27 11.77 [1.32, 105.00] p06786 182 94 0.8755 (0.3537) 1.93 2.40 [1.20, 4.80] p07015 257 915 0.7885 (0.2088) 3.49 2.20 [1.46, 3.31] p07024 8 61 3.3962 (1.2737) 0.21 29.85 [2.46, 362.35] p07162 225 300 0.6366 (0.2756) 2.65 1.89 [1.10, 3.24] p10834 1844 1844 0.0000 (0.2289) 3.21 1.00 [0.64, 1.57] Subtotal (95% CI) 3981 5150 29.22 1.95 [1.49, 2.56] Test for heterogeneity: Chi² = 32.61, df = 13 (P = 0.002), I² = 60.1% Test for overall effect: Z = 4.89 (P < 0.00001) 03 Case-controls 2++ p00258 352 562 0.3402 (0.1292) 4.76 1.41 [1.09, 1.81] p03620 249 262 0.5226 (0.1191) 4.93 1.69 [1.34, 2.13] p06671 32 94 1.5347 (0.8662) 0.44 4.64 [0.85, 25.34] p07095 40 125 1.4012 (0.6503) 0.74 4.06 [1.14, 14.52] Subtotal (95% CI) 673 1043 10.86 1.65 [1.26, 2.16] Test for heterogeneity: Chi² = 4.76, df = 3 (P = 0.19), I² = 37.0% Test for overall effect: Z = 3.65 (P = 0.0003) 04 Case-controls 2+ p00208 107 49 1.5476 (0.7803) 0.53 4.70 [1.02, 21.69] p02772 123 260 0.6729 (0.2931) 2.46 1.96 [1.10, 3.48] p03651 154 205 0.6471 (0.2663) 2.75 1.91 [1.13, 3.22] p04210 48 20 0.6419 (0.2879) 2.52 1.90 [1.08, 3.34] p04553 18 72-0.2787 (0.5298) 1.04 0.76 [0.27, 2.14] Subtotal (95% CI) 450 606 9.30 1.84 [1.34, 2.52] Test for heterogeneity: Chi² = 4.34, df = 4 (P = 0.36), I² = 7.7% Test for overall effect: Z = 3.76 (P = 0.0002) Total (95% CI) 78761 188603 100.00 1.61 [1.44, 1.81] Test for heterogeneity: Chi² = 123.32, df = 35 (P < 0.00001), I² = 71.6% Test for overall effect: Z = 8.06 (P < 0.00001) 0.01 0.1 1 10 100 Favours passive smok Favours no smoking

Tilfeldig kunnskapformidling journalisme Kollegabasert kunnskapsutveksling kan skape skjevheter Systematisk kunnskapshåndtering tid og ressurskrevende

Hva kjennetegner systematiske kunnskapsprosesser? transparens systematiske metoder for å redusere risiko for feil når man skal finne, velge ut, vurdere og sammenfatte forskning

Fire sentrale spørsmål hva er problemet? hvor finnes litteraturen? hva er god og dårlig forskning? hvordan kan forskningen sammenstilles?

1 februar 2006 Nå skal hele folket i bevegelse Vi er blitt fetere, dorskere og sykere. Helseminister Sylvia Brustad er redd dagens barn blir første generasjon som lever kortere enn foreldrene. http://www.aftenposten.no/helse/article1211462.ece

Fakta: VI BEVEGER OSS MINDRE 1-16-åringene sitter stille 40 timer i uken utenfor skoletid. 4 av 10 barn kjøres til skolen. Vi bruker bil til halvparten av alle reiser under én kilometer. Det er en markant nedgang i fysisk aktivitet i arbeidslivet. Fakta: VI VEIER MER Hver femte 8-12-åring i Oslo er overvektig. 9-15-åringene er tre kilo tyngre i dag enn for 25 år siden. 40-årige menn er blitt ni kilo tyngre siden 1960-årene.

Nordmenn er så lite fysisk aktive at det går på helsen løs En undersøkelse viser at bare 11 prosent av oss kjenner til myndighetenes planer om å få oss opp av godstolen. I går stilte helseminister Sylvia Brustad seg i spissen for åtte departementer som samarbeider om å styrke Handlingsplanen for fysisk aktivitet frem mot 2009. Foran 300 representanter fra norske kommuner og fylker sparket Brustad i gang en ny kampanje med slagordet "1-2- 30"! Vi skal opp og ut på 1 og 2 og bevege oss raskt i 30 minutter. Mer skal det ikke til for at voksne mennesker kan høste store helsegevinster

Mange mulige spørsmål? Er nordmenn inaktive? Er vi mer inaktive i dag enn for 30 år siden? Kan vi gjøre noe med det? Påvirker aktivitet helsen? og eventuelt på hvilke måte? Har vi gode tiltak for å fremme fysisk aktivitet? Hva er effekten av tiltak for å fremme fysisk aktivitet? Hvem har tiltakene effekt på?

Vurdér søkeresultatet og endre evt. søkestrategien Lag en god søkestrategi og utfør søket i valgt(e) kilde(r) Tenk over: - Trenger du å utvide eller begrense søket ditt? Formuler et fokusert spørsmål Finn ut hvilke(n) kilde(r)som best besvarer spørsmålet Tenk over: - Hvilken type forskning besvarer best spørsmålet? - Hvor finner jeg s lik forskning? Tenk over: - Hvilke stikkord i spørsmålet mitt er viktige søkeord? - Prøv å finne synonymer! - Hvordan kombinerer jeg søkeordene? Tenk over: -Hvemhandler detom? - Hvilket tilt ak / hva skjer? -Hvilkeresultater

Å formulere et spørsmål Populasjon Tiltak Sammenligning Utfall (eksposisjon) Beskrive hvilke personer som er relevante Hvilke tiltak skal vurderes Hva er relevant sammenligning (kontrollgruppe) Hvilke utfall/resultater viktige

Spørsmål Studiedesign Systematisk oversikt? Forekomst Tverrsnittsstudie Diagnose Tversnittsstudie (med en gullstandard) Prognose Kohortstudie Database/kilde 1. Oversikter & studier: Medline og/eller andre generelle databaser 2. Nasjonale registre og statistikk, f.eks. www.ssb.no 1. DARE og HTA (i Cochrane Library) 2. Medline og/eller andre databaser 1. Medline og/eller andre databaser For spørsmål om bivirkninger ved en gitt behandling: Årsaker (etiologi) 1. Kohortstudie 2. Kasus-kontrollstudie 1. Clinical Evidence 2. DARE og HTA (i Cochrane Library) 3. Medline og/eller andre databaser For andre årsakspørsmål: 1. Medline og/eller andre databaser Effekt av behandling/forebygging/rehabilitering 1. Randomisert kontrollert studie 2. Ikke-randomisert studie 3. Kohortstudie 4. Kasus-kontrollstudie 1. Clinical Evidence 2. Cochrane Database of Systematic Reviews, DARE og HTA (i Cochrane Library) 3. Cochrane Controlled Trials Register (i Cochrane Library) 4. Medline og/eller andre databaser Erfaringer Kvalitativ studie 1. Cinahl 2. Medline og/eller andre databaser

Søketeknikker Boolske operatorer Kombinerer søkeord: AND, OR, NOT Trunkering Søker på stammen av et ord for å få med de ulike variantene av ordet Eks. vaccin* vaccine, vaccines, vaccination osv.

Søkestrategier AND infant and weight: begge søkeord må være i teksten OR infant or weight: et av søkeordene må være i teksten NOT infant not weight: infant men ikke weight må være tilstede i teksten

Populasjon: Pasienter med CHD Grensesnitt for alle 3 kombinasjoner Utfall: hjerteinfarkt, slag, mm Intervensjon: Vitamin D

Populasjon: Pasienter med CHD Grensesnitt for alle 4 kombinasjoner Utfall: hjerteinfarkt, slag, mm Studiedesign: RCT cohort case-control cross-sectional preclinical Intervensjon: Vitamin D

Oppgave Tenk deg en database som består av 15 dokumenter. Dokumentene omhandler temaet fargeterapi. Du er interessert i å finne dokumenter som handler om: HUSK: A) rød B) rød OG blå C) rød ELLER blå D) rød IKKE blå OG ELLER IKKE Ordene opptrer i samme dokument eller hver for seg Ordene opptrer i samme dokument Det ene ordet opptrer alene, ikke sammen med det andre

Dokument 1 Dokument 2 Dokument 3 Dokument 4 Dokument 5 rød blå grønn sort lilla gul blå lilla grønn sort lilla gul grønn rosa sort grønn lilla rød gul rosa gul blå rød sort grønn Dokument 6 Dokument 7 Dokument 8 Dokument 9 Dokument 10 rosa grønn gul rød lilla blå rosa grønn gul sort lilla rosa grønn gul grønn gul rød blå sort sort rosa lilla grønn Dokument 11 Dokument 12 Dokument 13 Dokument 14 Dokument 15 sort gul grønn rød lilla rosa gul sort blå grønn lilla blå sort gul rosa gul rød rosa grønn rosa lilla blå sort rød gul

Hva er en database? Tittel Forfatter Kilde Sammendrag Incidence of Asthma and Its Determinants among Adults in Spain. Basagana X, Sunyer J, Zock JP, Kogevinas M, Urrutia I, Maldonado JA, Almar E, Payo F, Anto JM. Am J Respir Crit Care Med 2001 Oct 1;164(7):1133-1137 The objective was to measure the incidence of asthma and its determinants in Spain, where the prevalence of asthma is low t Novel Antiinflammatory Effects of the Inhaled Corticosteroid Fluticasone Propionate During Lung Myofibroblastic Differentiation. Cazes E, Giron-Michel J, Baouz S, Doucet C, Cagnoni F, Oddera S, Korner M, Dasic G, Testi R, Azzarone B, Canonica GW. J Immunol 2001 Nov 1;167(9):5329-5337 Asthma is characterized by an irreversible subepithelial fibrosis with the appearance of myofibroblasts Expression and Function of Proteinase-activated Receptor 2 in Human Bronchial Smooth Muscle. Schmidlin F, Amadesi S, Vidil R, Trevisani M, Martinet N, Caughey G Am J Respir Crit Care Med 2001 Oct 1;164(7):1276-1281 Trypsin and mast cell tryptase cleave proteinase-activated receptor 2 (PAR2) to induce alterations in contraction

Medline produseres av National Library of Medicine publikasjoner fra og med 1966 over 10 millioner referanser fra 4000 tidsskrifter tematisk indekseringssystem (MeSH) spesifikke indekseringstermer (publication type) for eksempel for studiedesign 88% av referansene er engelskspråklig

Embase produseres av Elsevier Nederland (europeisk tilsvar til Medline) publikasjoner fra og med 1974 8 millioner referanser fra 4000 tidsskrifter tematisk indekseringsystem (EMtree) omkring 60 prosent av databasen kommer fra andre deler av verden enn USA 90 % av referansene er engelskspråkelig overlapping mellom Embase og Medline er ca. 40% ikke fritt tilgjengelig og kostbar å søke

Andre medisinske databaser Premedline, Embase Alert Cancerlit Healthstar (American Hospital Association) Cinahl (Cumulative Index of Nursing and Allied Health (sykepleie) Psychinfo, Psychlit, Clinpsyc Swemed TRIP (Turning research into practice)

Referansen til dokumentet Author(s): Knai C, Pomerleau J, Lock K, McKee M. Title: Getting children to eat more fruit and vegetables: a systematic review Source: Preventive Medicine, 42(2):85-95 Publication year: 2006 Abstract: There is growing recognition of the need to increase consumption of currently suboptimal levels of fruit and vegetables by children, given their known beneficial effects for health. There is, however, a need for a synthesis of the evidence on interventions Subject heading(s): Adolescent; Child; Child-Nutrition; Child,- Preschool; Food-Habits; Fruit; Health-Promotion/mt [methods]; Intervention-Studies; Vegetables; World-Health

Søking med emneord (MeSH) og tekstord Author(s): Knai C, Pomerleau J, Lock K, McKee M. Title: Getting children to eat more fruit and vegetables: a systematic review Source: Preventive Medicine, 42(2):85-95 Publication year: 2006 Abstract: There is growing recognition of the need to increase consumption of currently suboptimal levels of fruit and vegetables by children, given their known beneficial effects for health. There is, however, a need for a synthesis of the evidence on interventions Subject heading(s): Adolescent; Child; Child-Nutrition; Child,- Preschool; Food-Habits; Fruit; Health-Promotion/mt [methods]; Intervention-Studies; Vegetables; World-Health

Noen nyttige tips Opplæringsprogram for søk i PubMed: www.nlm.nih.gov/pubs/web_based.html Lagring og oppdatering av søk: My NCBI

Problemer ved litteratursøk Problemstillingen kan være godt synlig med mye litteratur Problemstillingen kan beskrives på mange måter Problemstillingen kan være dårlig indeksert og vanskelig å finne

Databaser for kunnskapsoppsummeringer

Systematiske metoder Klar problemformulering Klare kriterier for - identifisering av litteratur - sortering (vraking) - vurdering - syntese

Hva viser hver enkelt studie og hva viser de sammenlagt? og Hvordan skal vi kommunisere dette på en enkel og forståelig måte?

Systematisere kunnskapen 1. Vurdering av relevans 2. Vurdering av kvalitet Søk Ikke relevante studier ekskluderes Dårlige studier ekskluderes Systematisk oversikt

Fra en enkeltstudie til samleanalyse OR (95 % CI) for mortalitet Studie 1 Studie 2 Studie 3 Studie 4 Studie 5 Samlet effekt 0,5 1 2

Fra en enkeltstudie til samleanalyse OR (95 % CI) for mortalitet Studie 1 Studie 2 Studie 3 Studie 4 Studie 5 Samlet effekt God studie God studie Dårlig studie Dårlig studie Dårlig studie 0,5 1 2

Eks. screening for brystkreft Studie 1 Studie 2 Studie 3 Studie 4 Studie 5 Samlet effekt OR (95 % CI) for mortalitet Inkludert Inkludert Ekskludert Ekskludert Ekskludert hva er god og dårlig? 0,5 Screening nytter 1 2 Screening nytter ikke

Feilkilder Falske positive resultater: Behandling av arytmier med lidokain God effekt på hjerterytme Økt dødelighet Falske negative resultater Fibrinolyse ved hjerteinfarkt Inneffektivt og farlig fram til midten av 80-tallet Nå: 20 dødsfall unngås per 1000 som behandles

Feilkilder og kvalitet... Tilfeldige feilkilder (presisjon) forskjeller mellom forsøkspersoner i biologisk respons Systematiske feilkilder (validitet) skjevhet mellom gruppene (seleksjon, informasjon, oppfølgning og analyse) Konfoundere: medvirkende årsaksfaktortilstanden

Feilkilder... Tilfeldige feilkilder (presisjon) forskjeller mellom forsøkspersoner i biologisk respons mål på tilfeldige feil: konfidensintervall Systematiske feilkilder (validitet) skjevhet mellom gruppene (seleksjon, informasjon, oppfølgning og analyse) mål på systematiske feil: ingen Konfoundere: medvirkende årsaksfaktor - mål på konfoundere: ingen

Lav Høy Tilfeldige feil Lav Høy Systematiske feil

Systematisk feil Seleksjonsskjevhet systematisk forskjell mellom gruppene som sammenlignes eller mellom de som er med i studien og de som ikke er med Utførelsesskjevhet Systematisk forskjell i behandling mellom gruppene (tilleggsintervensjoner) Informasjonsskjevhet systematisk forskjell i innsamling av informasjon mellom gruppene som sammenlignes Måleskjevhet systematisk forskjell i måling/evaluering av utfall/resultatmål Frafallsskjevhet systematisk forskjell i oppfølging/frafall

Håndtering av systematiske feil Seleksjonsbias: Utførelsesbias: Frafallsbias: Informasjonsbias: Måleskjevhet: Recall bias: Osv. randomisering blinding frafall og ITT blinding blinding prospektiv registrering

being an editor, he`llprobably reject it

Publikasjonsbias Manglende publisering av studier fordi studien ikke rapporteres av forskerne/firma fordi studien blir refusert av tidsskriftet positive funn > negative funn signifikante funn > ikke signifikante funn engelskspråklige artikler > andre språk

ETS and asthma/wheeze Meta-analysis on pre-school children: Review: Comparison: Outcome: Passive smoke 02 Pre-school kids 01 Maternal smoking - adjusted Study Passive smokingno passive smoking Odds ratio (random) Weight Odds ratio (random) or sub-category N N log[odds ratio] (SE) 95% CI % 95% CI Year 01 Cohorts 2++ Bisgaard 4174 2596 3357 0.9933 (0.2037) 5.36 2.70 [1.81, 4.03] 1987 Neuspiel 6703 4855 4815-0.0420 (0.1208) 7.16 0.96 [0.76, 1.22] 1989 Lewis 4065 5093 7437 0.2930 (0.0331) 8.62 1.34 [1.26, 1.43] 1995 Martinez 4202 117 645 0.8329 (0.3315) 3.27 2.30 [1.20, 4.40] 1995 Strachan 4004 1751 3858 0.0198 (0.1096) 7.40 1.02 [0.82, 1.26] 1996 Henderson 5869-cz N.A. N.A. -0.0101 (0.2257) 4.93 0.99 [0.64, 1.54] 2001 Henderson 5869-uk N.A. N.A. 0.2624 (0.0915) 7.77 1.30 [1.09, 1.56] 2001 Litonjua 4067 9 175 1.4035 (1.1307) 0.43 4.07 [0.44, 37.32] 2001 Bråbäck 1354 54684 144166 0.6203 (0.0864) 7.86 1.86 [1.57, 2.20] 2003 Wickman 9404 480 3212 0.5008 (0.1582) 6.34 1.65 [1.21, 2.25] 2003 Subtotal (95% CI) 59.14 1.42 [1.19, 1.68] Test for heterogeneity: Chi² = 47.06, df = 9 (P < 0.00001), I² = 80.9% Test for overall effect: Z = 3.98 (P < 0.0001) 02 Cohorts 2+ Rantakallio 10834 1844 1844 0.0000 (0.2289) 4.87 1.00 [0.64, 1.57] 1983 Pedreira 1731 217 927 0.4048 (0.2491) 4.50 1.50 [0.92, 2.44] 1985 Toyoshima 4170 30 10 2.4655 (1.1166) 0.44 11.77 [1.32, 105.00] 1987 Merrett 3912 167 314 0.8109 (0.2001) 5.44 2.25 [1.52, 3.33] 1988 Halken 6786 105 94 0.8755 (0.3110) 2.40 [1.30, 4.42] 1991 Arshad 7015 257 915 0.7885 (0.2088) 3.54 5.26 2.20 [1.46, 3.31] 1993 Tager 4017 30 65 1.1099 (0.4802) 1.94 3.03 [1.18, 7.78] 1993 Elder 7162 225 300 0.6366 (0.2756) 4.05 1.89 [1.10, 3.24] 1996 Dezateux 4052 44 57 1.5892 (0.5709) 1.46 4.90 [1.60, 15.00] 1999 Gold 784 32 467 1.1561 (0.4253) 2.33 3.18 [1.38, 7.31] 1999 Ponsonby 389 409 449 0.1131 (0.1413) 6.71 1.12 [0.85, 1.48] 2000 Murray 7024 8 61 3.3962 (1.2737) 0.34 29.85 [2.46, 362.35] 2002 Subtotal (95% CI) 3368 5503 40.86 2.04 [1.50, 2.77] Test for heterogeneity: Chi² = 34.30, df = 11 (P = 0.0003), I² = 67.9% Test for overall effect: Z = 4.58 (P < 0.00001) Total (95% CI) 72955 173170 100.00 1.60 [1.38, 1.86] Test for heterogeneity: Chi² = 87.99, df = 21 (P < 0.00001), I² = 76.1% Test for overall effect: Z = 6.24 (P < 0.00001) 0.01 0.1 1 10 100 Favours passive smok Favours no smoking

ETS and asthma/wheeze Funnel plot of meta-analysis Review: Passive smoke Comparison: 02 Pre-school kids Outcome: 01 Maternal smoking - adjusted 0.0 0.4 0.8 1.2 1.6 0.01 0.1 1 10 100 Odds ratio (fixed)

Tilfeldige feil En p-verdi kan bli så liten vi bare vil, hvis antallet bare er stort nok. Dvs vi kan oppdage forskjeller som ikke har klinisk relevans Omvendt med for få pasienter inkludert i et forsøk er det nesten umulig å oppdage selv meget gode effekter av behandling.

To use p-values simply to declare something as significant and therefore real, or nonsignificant and therefore without effect, is to abdicate from any constructive thoughts about one`s results. D. Altman, 1991

Studiehierarki Randomiserte kontrollerte studier Kontrollerte studier Kohort studier Kasus-kontroll studier Tverrsnittstudier Pasientserier Kasustikker Grad av bias

Studiedesign Eksperimentelle studier: Fordeling bestemt av forsøksleder / protokoll Randomiserte kliniske studier Psudorandomiserte kliniske studier Ikke-randomiserte kontrollerte studier Observasjonsstudier: Fordeling bestemt av gruppetilhørighet Kohortstudier Kasuskontrollstudier Tverrsnittstudier Pasientserier

Er systematisk kunnskapshåndering relevant for folkehelsa?

Er potetgull og stekte poteter farlig? Mennesker er ikke dyr! Dyreforsøk held ikkje som bevis. Utviklingsbiologisk har ikkje mennesket alltid vore i same miljø som mus og rotter. Dyr får kreft på grunn av faktorar som ikkje nødvendigvis slår ut som kreft i mennesket Som dyr-så mennske! Det er gjort fleire dyreforsøk med svært like resultat. Acrylamid gir kreft hos rotter og mus. Det er mange fellestrekk mellom dyr og mennesket når det gjeld måten ein kreftsvulst utviklar seg på Øker ikke kreftfaren Storkonsumenter av potetgull og pommes frites har ikke større risiko for å få kreft enn andre, viser en fersk studie.

First international forum towards an evidence-based toxicology Italia 15-18 oktober http://www.ebtox.org

Prioriteringer på ny - NOU 1997:18 (Lønningutvalget II) helsetjenester skal fordeles rettferdig - like tilfeller skal behandles likt hensynet til alvorlighet og hensynet til nytten av behandling er to grunnleggende prinsipper så langt mulig bør ressursene brukes på den mest effektive måte

Kunnskapsbasert praksis Metodevurdering (HTA) Retningslinjer Klinisk Forskning Vurdere dokumentasjon Belyse konsekvenser helse-effekter skadevirkninger kost-nytte hvordan organisere pasienthensyn juridiske hensyn ressurser økonomi opplæring /utdanning Klinisk praksis

EBM i allmennpraksis: forskningsbasert kunnskap er nødvendig, men ikke tilstrekkelig Kunnskapshåndtering i praksis er mer enn forskningsbasert kunnskap Forskningsbasert kunnskap Profesjonskunnskap (teori, intuisjon, erfaring og ferdigheter) Verdier Ressurser Lovverk Klinisk beslutning Pasientkunnskap (erfaringer, verdier og preferanser)

Kurs i Kunnskapshåndtering Workshop Hankø juni 2008 Modul i kunnskapshåndtering ved Masterstudiet i Folkehelsevitenskap ved Universitetet i Tromsø

Visjon: God kunnskap former helsetjenesten http://www.kunnskapssenteret.no/