KLH 3002 Epidemiologi Eksamen Høst 2011 Eksaminator: Geir W. Jacobsen, ISM

Transkript

1 KLH 3002 Epidemiologi Eksamen Høst 2011 Eksaminator: Geir W. Jacobsen, ISM Oppgaven består av 18 spørsmål, hvorav de første 15 er flervalgsspørsmål (ett poeng per oppgave) - sett ring rundt riktig svar. Tre av oppgavene er åpne spørsmål (4 poeng per oppgave). Alle spørsmål skal besvares. Det gis ikke minuspoeng ved feil svar. Tillatt hjelpemiddel: Kalkulator 1. Kliniske intervensjonsstudier a. kan påvirkes av deltakernes preferanser b. kan analyseres uavhengig av utfallet av randomiseringen c. analyseres best ut fra den intervensjonen pasienten ønsker d. benyttes bare til utprøving av nye medikamenter e. påvirkes ikke av bortfall fra studien 2. Intervensjonsstudier a. kan ha betydning for nye forebyggende tiltak i medisin b. kan bare gjennomføres i kliniske avdelinger c. randomisering er uten innvirkning på bias d. blinding av deltaker og forsøksleder kan i praksis aldri oppnås e. kan bare gjennomføres med et begrenset antall deltakere 3. Perinatal mortalitet a. Beregnes på grunnlag av antall levende fødte barn b. Kan brukes som mål på kvalitet i omsorgen c. Har størst betydning for barn med medfødte misdannelser d. Beregnes fram til utgangen av den første levemåneden e. Har ingen sammenheng med barn som dør under fødselen 4. En dose-respons effekt i epidemiologisk sammenheng betyr vanligvis at målet på assosiasjon a. øker i takt med graden av eksponering b. er konstant for alle nivåer av eksponering c. ikke lar seg vurdere uten hjelp fra statistiker d. er uavhengig av nivået av eksponering e. Ingen av delene 5. I en studie som startet i 1985 ble 3000 voksne personer intervjuet om sine alkoholvaner. Forekomsten av kreftsykdom i perioden 2000 til 2010 ble registrert. Dette er eksempel på en a. Tverrsnittsstudie b. Fortløpende prospektiv kohortstudie c. Kasus-kontrollstudie d. Historisk prospektiv kohortstudie e. Klinisk kontrollert studie

2 6. Kohortstudier har følgende kjennetegn og kan a. bare gjennomføres med et begrenset antall deltakere b. ikke studere mer enn ett utfall av eksponeringen c. studere utfallet av flere ulike eksponeringsfaktorer for samme sykdom d. være utsatt for seleksjonsbias e. Ingen av delene 7. Bruk av persontid i kohortstudier (uttrykt som person-år under observasjon ) a. benyttes til å angi risiko for sykdom b. gir et lite pålitelig mål på insidensraten c. innvirker på beregningen av konfidensintervall d. gir samme informasjon som kumulativ insidens e. påvirkes av sykdommen som studeres 8. Odds ratio (OR) a. OR er et direkte mål på relativ risiko b. OR<1 tilsvarer redusert grad av beskyttelse av eksponeringen c. OR=1 er uforenlig med lik eksponering blant syke og kontroller d. OR uttrykker grad av sannsynlighet for eksponering e. OR oppgis alltid med benevning 9. Feilklassifisering i epidemiologiske studier a. tilfeldig feilklassifisering kan gi et feilaktig lavt effektestimat b. ikke tilfeldig feilklassifisering gir aldri et feilaktig lavt effektestimat c. ikke tilfeldig feilklassifisering gir aldri et feilaktig høyt effektestimat d. tilfeldig feilklassifisering kan resultere i en type-ii feil e. tilfeldig feilklassifisering kan gi et feilaktig høyt effektestimat 10. Hvilket av følgende utsagn er riktig når det gjelder sammenlikningen av sykdomsforekomst? a. Ved sammenlikning av sykdomsforekomst mellom forskjellige populasjoner, er det viktig å bruke mål som er uavhengig av størrelsen på populasjonene b. Summen av de enkelte årsakene som kan tilskrives sykdommen er alltid 100%. c. Relativ risiko (RR) = 0 hvis det ikke er noen sammenheng mellom eksposisjon og sykdom d. Insidensraten er ikke brukbar annet enn i tverrsnittsstudier. e. Ingen av utsagnene er riktig 11. Hva er den riktige benevningen (enheten) på en insidensrate? a. Beregnes i forhold til et antall personer, som f. eks. per tusen personer b. Beregnes i forhold til observert persontid, som f. eks. per tusen person-år c. Har ingen benevning, det er bare en proporsjon d. Har ingen benevning, det er bare en ratio av to proporsjoner e. Ingen av svarene er riktig 12. Forskjellen mellom to insidensrater (IRD) kan ha følgende verdi a. Hvilken som helst verdi (uten øvre eller nedre grense) b. Bare verdier fra 0 til 1

3 c. Bare verdier fra 1 og høyere d. Hvilken som helst positiv verdi e. Hvilken som helst negativ verdi 13. Ta stilling til det følgende utsagn og forklaringen: Når det gjelder å studere sykdomsårsak er prevalens av større verdi enn insidens-rate (= utsagnet) fordi prevalensen er mer avhengig av sykdommens varighet (= forklaringen) a. Utsagnet er ikke riktig selv om forklaringen i og for seg er rett b. Utsagn og forklaring står ikke i forhold til hverandre c. Både utsagnet og forklaringen er riktig d. Utsagnet er riktig, men ikke forklaringen e. Hverken utsagnet eller forklaringen er riktig 14. Hvilken av følgende fremgangsmåter benyttes for å ta hånd om confounding a. Individuell (person-)matching b. Stratifisering c. Gruppe-matching d. Justering/korrigering e. Alle de nevnte 15. Alle forutsetningene nedenfor er nødvendig før det kan trekkes en konklusjon om at det foreligger en årsakssammenheng i epidemiologiske studier unntatt a. Forenlig med eksisterende kunnskap b. Sammenheng mellom dose og respons c. Sammenhengen er vist i flere tidligere studier d. Styrken i sammenhengen, dvs effektestimatet e. Prediksjonverdien

4 Åpne spørsmål: 16. En klinisk undersøkelse ble foretatt på 2500 kvinner som hadde fått påvist brystkreftsykdom ved biopsi og 5000 aldersmatchete friske kvinner. Ved undersøkelsen viste det seg at 1800 av de syke og 800 av de friske kvinnene hadde en palpabel (følbar) kul i brystet (4 poeng) a. Hva er testens (= den kliniske undersøkelsen) sensitivitet og spesifisitet (validitet)? Vis i en 2x2-tabell hvordan du kom fram til resultatet b. Hva er den positive prediksjonsverdien for testen? Vis hvordan du kom fram til dette resultatet c. Si kort om en ut fra dette (spm b) like gjerne kunne kastet krone og mynt for å ta stilling til om en tilfeldig utvalgt kvinne som testet positivt var syk eller ikke?

5 17. Tabellen viser resultatet av en kasus-kontroll studie om sammenhengen mellom dyp venetrombose hos en gruppe kvinner og tidligere bruk av p-piller (Oral contraception/oc). (4 poeng) Bruk av p-piller (OC) Dyp venetrombose (DVT) Ja Nei Total Ja Nei Total a. Estimatet på sammenhengen mellom en sykdom og en mistenkt eksponering uttrykkes oftest som en odds ratio (OR). Si med dine egne ord hva OR er uttrykk for b. Beregn OR i eksemplet over og vis hvordan du kom fram til resultatet c. Når du nå får opplyst at 95% konfidensintervall omkring din OR er 1,91-5,89, hva betyr det? d. Hva vil du forvente av konfidensintervallet dersom det ikke gir støtte til din hypotese om at det er en sammenheng mellom sykdom og eksponering?

6 18. En prospektiv studie analyserte en kohort voksne mennesker 61 år og eldre. Deltakerne ble delt i to på grunnlag av svar på 7 spørsmål som var knyttet til hvilken rolle religiøse spørsmål og religiøs praksis spiller i livet deres. Oppfølgingen gikk fortløpende og etter fire år ble den samlete dødeligheten i de to gruppene kartlagt (4 poeng). Status ved oppfølging Karakteristikk Død Levende Total Andel døde Religiøs ,08 Ikke religiøs ,16 Total Svar kort (gjerne stikkord) på følgende spørsmål: a. Hva er de (inntil tre) viktigste fordelene ved kohortstudier? b. Hva er de (inntil tre) mest bekymringsfulle begrensningene ved kohortstudier? c. Beskriv forskjellen på kumulativ insidens og insidensrate d. I dette tilfellet vet du ikke hvor mange person-år hver av deltakerne bidro med til studien. Hva vil i så fall være ditt beste estimat på den årlige insidensraten for hver av gruppene i studien? Hva er den største ulempen ved å beregne innsidensraten på denne måten?