VERNEOMBUDSORDNINGEN PÅ NORSK SOKKEL
Kapittel I: FORORD VERNETJENESTEN SKAL I SAMARBEID MED LEDELSEN BIDRA TIL Å ETABLERE ET GOD ARBEIDSMILJØ, VIDEREUTVIKLE DETTE OG SKAPE EN SIKKER ARBEIDSPLASS. Vernetjenestens medvirkning og ansvar er nedfelt i en rekke lover og forskrifter som også gjelder på faste og flyttbare innretninger på norsk sokkel. Disse forhold vil også inntre på en del skip på norsk sokkel innen de områder som er underlagt ODs regelverksregime (for eksempel dykking og brønnintervensjon) Hovedutfordringen for offshoreindustrien fremover vil være å videreutvikle en kultur hvor både ledere i den enkelte bedrift og kollegaer på den enkelte arbeidsplass i adferd og handling viser respekt for vernetjenestens arbeid med å bidra til å skape samt videreutvikle en god og sikker arbeidsplass for den enkelte ansatt. Det er ledelsen i det enkelte selskap sitt ansvar å påse at så skjer. Hovedutfordringen for offshoreindustrien og vernetjenesten i tiden fremover vil være å tilpasse seg nye driftsformer, få etablere arbeidsformer som gir vernetjenesten tid å utføre sine oppgaver ifølge lover og forskrifter samt å ikke blande verneombudets funksjon med bedriftens plikter innen HMS iht 30 i AML Videre må den enkelte bedrift og vernetjenesten i fellesskap ha fokus på at de valgte verneombud har god kjennskap til sine arbeidsoppgaver, gode kunnskaper om bransjen samt sin egen bedrift og at det enkelte selskap legger forholdene til rette for det enkelte verneombuds arbeid bl.a. med tilgang på lover og forskrifter, standarder, kommunikasjonsmidler og lignende. Organisasjonene i fellesskap tar på seg oppgaven med å informere nye aktører på sokkelen om de lover og forskrifter som gjelder for vernetjenesten. Arbeid innen vernetjenesten må ses på som kompetansegivende aktiviteter sett i forhold til karriereutvikling.
Kapittel II: GENERELL INFORMASJON Noen forkortelser som brukes i teksten AF = Aktivitetsforskriften AML = arbeidsmiljøloven AMU = Arbeidsmiljøutvalg K-AMU = Koordinerende Arbeidsmiljøutvalg (felt / faste installasjoner) FS- AMU = Felles Stedlig Arbeidsmiljøutvalg (flyttbare innretninger) HVO = hovedverneombud IF = Innretningsforskriften K-HVO= Koordinerende hovedverneombud OD = Oljedirektoratet OF = Opplysningspliktforskriften SF = Styringsforskriften RF = Rammeforskriften TV = Tillitsvalgte VO = Verneombud Hvor finnes lover og regler som partene trenger å kjenne? I kap. IV i dette heftet finnes en oversikt over de lovene, forskriftene og avtalene som regulerer vernetjenestens arbeide og ansvarsfordeling mellom partene. I denne teksten vises det til noen av de viktigste bestemmelsene underveis. Det er viktig å merke seg at både lover forskrifter og avtaler mellom partene kan ha betydning. I noen bedrifter er det for eksempel gjort lokale avtaler om hvordan tilretteleggelse av HVO / VO-arbeidet skal gjennomføres, avlønning med mer. De helt grunnleggende reglene står i arbeidsmiljøloven, i Rammeforskriften, Aktivitetsforskriften og Forskrift om verneombud og arbeidsmiljøutvalg. Hvem forvalter regelverket, tolker det og svarer på spørsmål? Arbeidstilsynet forvalter AML og forskrifter etter den, for ansatte som arbeider på land. Oljedirektoratet forvalter AML for alle som arbeider på norsk sokkel, i samarbeide med andre tilsynsmyndigheter. ODs eget regelverk er den videre regulering av HMS forhold på sokkelen. I tillegg kommer Sjøfartsdirektoratets regelverk for skipsfarten. OD skal kunne svare på generelle henvendelser omkring arbeidsmiljø og regelverk, gi informasjon om regelverket, og veilede alle parter.
Må vi ha verneombud og arbeidsmiljøutvalg i alle bedrifter? Hovedregelen er at det skal være AMU og VO i alle virksomheter. Hvis det er under 20 ansatte trenger man ikke opprett AMU, men det skal forsatt velges VO. I virksomheter med under 10 ansatte (i virksomheten totalt) kan det avtales for to år om gangen at en ikke skal ha VO. Hovedverneombud skal velges / utpekes i virksomheter som har mer enn ett verneombud. Koordinerende HVO velges / utpekes ut fra AMLs bestemmelser og hovedavtalenes bestemmelser. På alle flyttbare innretninger skal det velges felles stedlige arbeidsmiljøutvalg som omfatter alle aktivitetsområder, dvs. alle typer firma som har ansatte på innretningen. På samme måte skal det for faste innretninger velges koordinerende arbeidsmiljøutvalg for felt. Se også RF kap. VIII med veiledning og AF kap. II med veiledning. Forskjell mellom VO / HVO og representanter fra fagforeningen: Dette skjemaet viser noen av hovedforskjellene mellom verneombud og tillitsvalgte for fagforeningene. Det er allikevel viktig å merke seg at ODs regelverk mener både VO og TV når de snakker representanter for de ansatte eller de ansattes tillitsvalgte Tillitsvalgte Verneombud Representerer Medlemmene i foreningen Alle arbeidstakerne i et avgrenset område Valgt med grunnlag i Hovedavtalen Arbeidsmiljøloven Innflytelse og beslutninger Forhandlinger mellom partene i Samhandling med ledelse Hovedtema Sanksjonsmidler Rettslig forskjell arbeidslivet Avtaler om lønn, arbeidstid, ansettelser, oppsigelser osv. Arbeidskamp (aksjoner, streik) Privatrettslige tariffavtaler Arbeidsretten Avstemning i AMU Arbeidsmiljø-, helseog sikkerhetsspørsmål Stansingsrett Ta opp saken med myndighetene (OD / dept.) Offentlige lover og forskrifter
Som det framgår andre steder, vil det allikevel finnes noen bestemmelser om verneombud i hovedavtalene, og noen bestemmelser om fagforeningsrepresentanter i regelverket. I hovedtrekk gjelder allikevel at verneombudene behandler saker som gjelder oppfølging av eller brudd på lover og regelverk, mens fagforeningens representanter behandler saker som gjelder oppfølging av eller brudd på tariffbestemmelser og avtaler. Når det gjelder verneombudets arbeidsoppgaver henvises det til AML 26. Vernetjenesten og fagforeningen er i prinsippet uavhengige av hverandre, men vil ofte samarbeide tett for å ivareta de ansattes interesser. Det er de ansatte selv som avgjør om de vil være organiserte i en fagforening, og velger hvilken. Verneombud er lovbestemte verv, og verneombudene representerer alle ansatte. Et godt og nært samarbeide mellom fagforeninger og verneombud er viktig. Samtidig må man være oppmerksom på å ikke blande roller, særlig i situasjoner der samme person har verv i begge systemer. Hvordan tar arbeidstakerne opp HMS-saker i bedriften? Hovedprinsippet er at problemene skal løses på lavest mulig nivå i bedriften. Vanlig saksgang kan framstilles slik: 1. Arbeidstaker tar opp sitt problem med arbeidsleder 2. Hvis saken ikke løses, tar arbeidstaker opp problemet med VO, som tar saken opp med leder, sammen med arbeidstakeren. 3. Hvis saken ikke løses da heller, tar enten leder eller VO saken opp i lokale møter 4. Hvis enighet ikke oppnås, kontakter VO Hovedverneombudet, som i samarbeid med VO vurderer å reise saken på alternative måter: - med lokal og / eller overordnet ledelse - i AMU eller BU - med fagfolk i helse- eller vernetjenesten - med fagforeningen / de tillitsvalgte 5. Fører heller ikke dette til en løsning, tar HVO / VO saken opp med Oljedirektoratet. Denne beskrivelsen av saksgang er ment som et råd å ta utgangspunkt i for de fleste og vanligste saker. Det vil ofte være situasjoner der VO / HVO må vurdere framgangsmåten ut fra sakens
innhold, som for eksempel i personalsaker der man også skal ivareta personvern. Hvordan velges VO, HVO og AMU? Detaljerte bestemmelser finnes i AML 25 og 26. Forskrift om VO og AMU 1, 2 og 3, RF kap. VIII og hovedavtalene. VO / HVO kan velges eller utpekes av fagforeningene se bestemmelser om dette i Forskriften om VO og AMU 1. Grunnprinsippene er at verneombud velges blant ansatte som har vært i bedriften i over to år, hovedverneombud velges blant verneombudene eller blant andre som har eller har hatt tillitsverv ved virksomheten. Til AMU velges representanter fra arbeidstakersiden og arbeidsgiversiden. Hvem har ansvaret for hva? Alle parter har ansvar for at samarbeidet skal fungere, og for at vernetjenesten skal ha mulighet til å gjøre jobben sin. Arbeidsgiver har hovedansvaret for arbeidsmiljøet og dermed for å gjennomføre bestemmelsene i lovverket. Derfor er det f.eks. arbeidsgivers ansvar å sørge for at det blir valgt AMU og verneombud i bedriften. De ansatte har ansvar for å delta i AMU og ta på seg verv som VO / HVO. Det vises her til 16 i AML og 1 i Forskrift om VO og AMU. Verneombudenes ansvar innskrenker seg til å føre tilsyn med at lovens krav til arbeidsmiljøet blir oppfylt. Det er arbeidsgiverens ansvar å oppfylle lovens krav. Retten til å stanse arbeidet Er det en umiddelbar fare for arbeidstakernes liv eller helse, og faren ikke kan avverges på annen måte, har verneombud både rett og plikt til å stanse arbeidet. Se AML 27 og RF 46. VO stanser arbeidet ved å gå til nærmeste linjeleder og fremlegg krav om at arbeidet stanses. Sikkerhetshensyn skal ivaretas ved stansingen, og OD skal varsles umiddelbart. Dersom VO bruker denne retten skal de fredes, dvs at det er ikke noe grunnlag for krav om erstatning eller forføyninger fra bedriften. Dette gjelder også selv om det skulle vise seg at en overvurderte risikoen og stansingen derfor ikke var nødvendig.
Arbeidsmiljøutvalgets rolle AMU er et rådgivende og et bestemmende organ. Vedtak i dette organet griper inn i styringen av bedriften, og kan ikke settes til side. Hvis arbeidsgiver ikke ser seg i stand til å gjennomføre vedtak i AMU, skal dette legges fram for OD / Arbeidstilsynet, som tar endelig avgjørelse. De ansatte kan også legge fram saker der de kommer i mindretall i AMU, for OD / Arbeidstilsynet for avgjørelse. Det henvises her til 24 i AML. Ansvar for opplæring av verneombud Arbeidsgiveren skal sørge for at verneombud får den opplæringen som er nødvendig for å skjøtte vervet som verneombud på en forsvarlig måte. Opplæringen skal være iht 29 i AML og tilfredsstille kravene i 11 i Forskrift om VO og AMU. Opplæringen kan foregå på kurs som arrangeres av opplysningsorganisasjoner, bransjeorganisasjoner eller fagforbund. Verneombudene velger selv hvordan de vil ta den nødvendige opplæringen. Opplæringen skal fortrinnsvis legges i arbeidstida og alle utgifter betales av arbeidsgiver. Tid til å gjøre skikkelig jobb Verneombudet skal ha den tiden som trengs til å utføre oppgavene på en forsvarlig måte. Vanligvis skal oppgavene utføres i vanlig arbeidstid. Arbeidsgiver må også sørge for nok personellressurser slik at VO kan forlate arbeidsplassen sin der hvor de ikke er på heltid, når det er nødvendig. Hvordan dette skal gjøres i praksis avtales med arbeidsgiver, men det er verneombudet som avgjør hvor mye tid som trengs for å gjøre jobben. Blir en ikke enige om dette, må det tas opp med Oljedirektoratet. Oppstår det uforutsette situasjoner som krever at verneombudet griper inn, må de alltid kunne forlate arbeidsplassen. Referanser : Forskrift om verneombud og arbeidsmiljøutvalg 4, Veiledning til rammeforskriften 6 og veiledning til styringsforskriften 11. Praktisk tilrettelegging Verneombud skal ha god praktisk tilrettelegging med adgang til kontorarbeidsplass, telefon, faks, PC og kopimaskin slik at det ikke er noen tekniske hindringer for å kunne gjøre jobben. Bedriftens ansvar for god medvirkning generelt Bedriften, både ved øverste ledelse og linjeledelse, må ha en positiv holdning til samarbeide. Det må være klart at bedriften setter pris på verneombudenes jobb, og at det ikke på noen måte legges hindringer i
veien. Bedriftens ledere må vise dette i ord og handling og at det ikke reageres negativt i det skjulte. Involvering av verneombudene må være reell, og komme tidlig i alle prosesser som har betydning for arbeidsmiljø og sikkerhet. Arbeidstakernes ansvar for godt samarbeide? Arbeidstakerne må ha en positiv holdning til samarbeide, og gjennomføre dette i praksis, ved alltid å søke samarbeid og jobbe for å løse saker lokalt og på lavt nivå i organisasjonen så langt det er mulig. Arbeidstakerne må støtte opp om verneombudene som er deres valgte representanter, og ta opp saker med dem på det nivået en befinner seg. Arbeidstakerne må være villige til å ta på seg verv som verneombud. Det er også opp til arbeidstakerne å sørge for et godt samarbeide mellom verneombud og fagforeninger, samtidig som man opprettholder respekten for verneombudenes uavhengighet. Konsekvensene av dårlig samarbeide mellom verneombud og bedrift Den viktigste og farligste konsekvensen er økt risiko for ulykker og helseskader. Dårlig samarbeide og medvirkning gir dårlig arbeidsmiljø, som vil gi negativt utslag på verdiskapingen i bedriften. Myndighetene griper inn med pålegg / straff mot bedriften. Bedriften får negativ oppmerksomhet. Kapittel III: RETTSLIG GRUNNLAG Arbeidsgivers styringsrett Arbeidsgivers styringsrett er en av grunnpilarene i arbeidslivet. Styringsretten bygger på rettspraksis, sedvane, lover og rettsregler herunder arbeidsmiljøloven, petroleumsregelverket, og avtaler mellom partene i arbeidslivet. Rett til å medvirke Begrunnelsen for å gi arbeidstakerene rett til å medvirke er todelt; - gi arbeidstakeren innflytelse på egen arbeidssituasjon - bruke den innsikt, kunnskap og erfaring som arbeidstakerene har for å bedre arbeidsmiljøet og sikkerheten.
Arbeidstakerens plikt til å medvirke Rammeforskriftens paragraf 5 om ansvar i med henvisning til AML 16 regulerer arbeidstakerens plikter til å medvirke til å gjennomføre de tiltak som arbeidsgiveren iverksetter. Rammeforskriftens paragraf 13 om plikt til å etablere, følge opp og videreutvikle styringssystem inneholder krav om at arbeidstakeren skal medvirke ved etablering, oppfølging og utvikling av styringssystem. Arbeidstakers rettigheter Rammeforskriftens paragraf 6 om tilrettelegging for arbeidstakermedvirkning, inneholder krav om arbeidstakers rett til å medvirke i saker av betydning for arbeidsmiljøet og sikkerheten. Hva menes med saker av betydning for sikkerheten og arbeidsmiljøet? Det gjelder saker som nevnt i og som følger av krav i arbeidsmiljøloven, rammeforskriften, styringsforskriften, opplysningsforskriften, innretningsforskriften og aktivitetsforskriften. Noen få eksempler på saker av betydning for sikkerheten og arbeidsmiljøet er; -analyser og kartlegging av sikkerhet og arbeidsmiljø -saker som angår bemanning og kompetanse -behandling av unntak -sikkerjobbanalyse -granskning etter uønskede hendelser -deltakelse ved inspeksjon fra tilsynsmyndigheter Arbeidstaker har rett til å medvirke i alle faser av petroleumsvirksomheten som for eksempel: -prosjektfasene -i driftsfasen -ved modifikasjoner Retten til medvirkning skal være reell, dvs at arbeidsgiver skal tilrettelegge for medvirkning gjennom: - tidlig involvering i saker av betydning for arbeidsmiljøet og sikkerheten - systematisk involvering av arbeidstakerne, dvs være en del av bedriftens beslutningsprosesser - arbeidstakerne skal få nødvendig opplæring til å ivareta sitt ansvar, inkludert opplæring i regelverket - det settes av tid og ressurser til medvirkning
KAPITTEL IV: REFERANSER TIL LOVER OG AVTALER 1. Krav til arbeidstakermedvirkning i regelverket AML 1.3 AML 12.3 AML 14 AML 15 AML 16 AML 23 AML 24 AML 25 AML 26 AML 27 AML 29 AML 30 AML 46A AML 48 AML 49 AML 50 AML 55.4 AML 55C AML 56A AML 57 AML 61.2 AML 70 AML 73E AML 77.7 Samarbeid mellom partene Særlig om styrings- og planleggingssystemer Arbeidsgiverens plikter Hovedarbeidsgiver Arbeidstaker plikter Arbeidsmiljøutvalg Arbeidsmiljøutvalgets oppgaver Verneombud Verneombudets oppgaver Verneombudets rett til å stanse farlig arbeid Andre bestemmelser (opplæring, tid til oppgavene) Verne- og helsepersonale Rett til redusert arbeidstid Utarbeiding av arbeidsplan i samarbeid m/tillitsvalgte Overtidsarbeid og merarbeid Lengden av overtidsarbeid Trekk i lønn og feriepenger Arbeidsavtalens innhold Informasjon ved masseoppsigelser Drøfting med tillitsvalgte før oppsigelser gis Tvist om usaklig oppsigelse Fastsettelse av arbeidsreglement Informasjon og drøfting ved virksomhetsoverdragelse Tillitsvalgte skal gjøres kjent med pålegg fra OD 2. Krav til arbeidstakermedvirkning i hovedavtalene OLF Hovedavtalene med Lederne, LO, YS og andre Hovedavtalene er avtaler om samarbeid mellom partene og arbeidstakermedvirkning sentralt, på forbunds- og bedriftsnivå. Samarbeidet skjer ved forhandlinger, drøftelser og på annen måte. Del A - IX om informasjon, samarbeid og medbestemmelse og Del B - samarbeidsavtale, nevnes spesielt.
Til illustrasjon vises det til følgende bestemmelser i kap. IX om informasjon, samarbeid og medbestemmelse 9-3: Drøftelser om bedriftens ordinære drift 9-4: Drøftelser vedr. omlegging av driften 9-5: Drøftelser om selskapsrettslige forhold 9-6, 1: Bedriftens plikt til å la tillitsvalgte fremme synspunkter før beslutning tas 9-6, 2: Plikt til å informere tillitsvalgte om årsaker til og virkninger av bedriftens disposisjoner 9-19: Brudd på reglene om informasjon og drøftelser Norges Rederiforbund - De samarbeidende organisasjoner (DSO) og NOPEF kapitel X - OFS kapitel XI - Lederne 8.8, siste ledd Oversikt over aktuelle avtaler og regelverksbestemmelser - www.npd.no - www.lovdata.no 3. Anvendelse av Arbeidsmiljøloven i petroleumsvirksomhet utenfor den norske delen av kontinentalsokkelen og under forflytning Vi viser her til vedlegg til Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (Rammeforskriften).