Kunnskap og kunnskaping i den digitale skulen

Kunnskap og kunnskaping i den digitale skulen Det beste av Lærende nettverk Stokmarknes 24. mars 2009 Rune J. Krumsvik Førsteamanuensis, dr. philos. Universitetet i Bergen Teknologibruk er vanskeleg

1. 1. Når samfunnet endrar seg 2. 2. Rituell og fagleg IKT-bruk 3. 3. Læraren sin digitale kompetanse 4. 4. Det fysiske- og ogdigitale klasserom 5. 5. Den digitale didaktikken This is a placeholder text. This text can be Ying and Yang for your replaced presentation with your own text. Digitalt innfødte Digitalt gap Digital revolusjon Eit digitalisert samfunn som berre er 10 år gamalt Vi har lært svara, alle svara. Det er spørsmåla vi ikkje kjenner (Macleish, 1928) Digitale immigrantar Storebror ser deg -samfunnet er ein bieffekt av denne utviklinga.

" # $ # # % &'(# ) * # # % &'(# # ) +, # # % &'(# # )#+ -. / 0 Har ikkje hatt noko digital a... Har sendt tekstmelding Har sendt tekstmelding og... 40% 20% 11% 10% 10% 7% 3% 0% Har sendt tekstmelding, e-po.. Har sendt tekstmelding, e-p... Har sendt tekstmelding, e-p... Har sendt tekstmelding, e-p... Er stort sett online heile ti.. 1(+2 1

Digitalt kompetent lærar 3 0 45 K-06 Digital kompetanse i fagplanar (K-06) * IKT-basert eksamen Lærarutd. Etterutd. Eks. innh. Policy dok. Policydokument Tekn. Utf. Sosiok. Utf. Ped. Utf. Digitale læringsressursar PC-tettleik, LMS Nasj. ress.b. Laptop s for lærarar Fagl. ress.b. Infrastruktur og læringsplattformer Konsekvensar: Heilskapleg skuleutvikling med IKT naudsynt www.godoy.no (ITU, 2007)

% +0 &6 4 0 7 8 36% " 9 6 % $ '% 0 * 7 "8 $, 7. : 8% 26% 8% 3% 5% 4% 11% Infrastruktur og utstyr Kompetansehevingstiltak Blanding av 1 & 2 Pedagogiske læringsmål Mål og resultatsstyring Blanding av 4 & 5 Blanding av alle fire Veit ikkje % 4 0 29% 7 8 " 9 6 % $ '% 0 * 7 "8 $, 7. : 6% 11% 22% 4% 11% 10% 8% Infrastruktur og utstyr Kompetansehevingstiltak Blanding av 1 & 2 Pedagogiske læringsmål Mål og resultatsstyring Blanding av 4 & 5 Blanding av alle fire Veit ikkje

45 ' % 6 ' 6 5 + " (0 + % 45+ 0 $ ' 6 * ', ;. < Manglande digital kompet... 19% Tekniske problem ved skulen Manglande digitale lærings... 13% 27% Støy og uro blant elevane... 7% Manglande kompetanse i s... Manglande endringsvilje i... 13% 4% Det er ingen hindringar 10% 7% Andre grunnar = 0 Digitale læremiddel Nettleksikon Nettordbøker Nettbasert "atlas" Chat SMS E-post, o.l. Twitter Nettsamfunn: www.myspace.com Youtube.com Nettbasert leksehjelp www.facebook.com Diskusjonsforum Blogging, o.l. http://www.lexin.no/ LK06- R94- eleven Læringsplattform Søkjemotorar Tekstbehandlar, o.l. Web 2.0 Berbare PC ar Føresette Lokalsamfunn Lærebøker Lærar Undervising PC

% % >; > >; " > $ >; * >, >;. > > 6? 1% 0% 20% 3% 63% 1% 9% 0% *Dei har ingen av delane * *Dei har litt reiskapskomp. * *Dei har god reiskapskomp... * *Dei har god reiskaps- og fo... * *Har særs god reiskaps og f... 2% @ 45 + Impress your audience with clear 3D shapes. Rituell IKT-bruk Den rituelle IKT-bruken er knytt folk sin bruk av IKT som ein del av det å vere e-borgar i eit digitalisert samfunn. Ofte er denne bruken prega av vanar og dermed har den vorte eit fast rituale i folks kvardag. Fagleg IKT-bruk Den fagleg IKT-bruken i rettar merksemd mot kunnskap, digital kunnskaping og læring i den digitale skulen. Den legg særskilt vekt på å bruke digitale læringsressursar som er fagleg kvalitetssikra.

@ 45 + Rituell IKT-bruk Samfunnet Heimen Rituell og fagleg IKT-bruk Skulen Fagleg IKTbruk ; 45 + 3 AA# AA. Facebook YouTube Second Life MSN Uformelle læringsarenaer (utanfor skulen) Rituell IKT-bruk (vane, føremålslaust, sosiale behov, underhaldning, reiskapskompetanse, etc.) Fagleg bruk av IKT Viten.no Utdanning.no DigLib.no NDLA.no Naturfag.no Formelle læringsarenaer (på skulen) Fagleg IKT-bruk (Undervising, kunnskap, læring, fortolkingskompetanse, etc.)

Fagleg IKT-bruk Komponent 1 Allmenn -og fagdidaktisk dimensjon Fagleg IKT-bruk Komponent 2 Digital dimensjon Komponent 3 Vurderingsdimensjon Fagleg IKT-bruk Komponent 1 Allmenn og fagdidaktisk dimensjon Fagleg IKT-bruk Komponent 2 Digital dimensjon Komponent 3 Vurderingdimensjon

0 45 + / % + 45B ; 45 + + ; ++ 45 + " ; 45 + + % $ ; 21% 28% 5% 7% 40% Er usikker på kor... Det er mest ritue... Det er bra balans... Det er mest fagle... Det varierer veld... &6 Impress your audience with clear 3D shapes Før og no Den digitale utviklinga går lynraskt og mange er uroa om det går litt for fort i svingane når det gjeld elevane si kunnskaping i dagens digitaliserte skule. Nei, då var det betre i den gode, gamle skulen før IKT en kom då føregjekk undervisinga og kunnskapinga så mykje saktare og grundigare

&6 1; 6 % + 45 45 + % 6 1 # AA, Digital kompetansemodell for lærarar 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 DIGITAL D A N N I N G

+0 &6 1% ; + 5% 7% 18% > > " ; + 22% $ > 10% * > 27%, ; + 3% 5%. > > 1% A + 0% ; + 1% 0% 10% 11% 12% > > " ; + $ > * > 27%, ; + 20%. > 14% > 5% A +

; 44 AA. Lærar og elevføresetnadar Kompetansemål * Tekn. Utf. Sosiok. Utf. Ped. Utf. Vurdering Fagleg Innhald Undervisings- og arbeidsmåtar Lærar- og elevføresetnadar Læringsstrategiar Tett på eleven Differensiering Kvalitetssikra lenkjer som læraren har valt ; 444 AA. ; 0 Vurdering Formativ vurdering Framovermelding Vurdering for læring Vurdering: Kunne forklare hovudtrekka i fotosyntesa både skriftleg, munnleg og multimedialt E-testar: E-test/Quiz Formativ vurdering Tekn. Utf. Sosiok. Utf. Ped. Utf. Undervisings- og arbeidsmåtar Rammefaktorar for undervising i digitale læringsmiljø Mest lærarstyrt, med innslag av gruppe- /ind. arbeid Kompetansemål *Eleven skal kunne beskrive oppbygningen av dyre- og planteceller og forklare hovedtrekkene i fotosyntese og celleånding (K-06) Ressursbank: Starthjelp for lærar Naturfag.no www.ndla.no Fagleg Innhald Læringstrykk og markert fagleg fokus Læremiddel som skal nyttast i undervisinga Innføring i fotosyntese

3 0 Klare reglar og sanksjonar Mobilfri sone Støttehjelp for lærar? Arbeid kun med oppgitte faglenkjer Fokus på fagleg IKTbruk Ipod-fri sone Off-line når lærar underviser Digital dømmekraft Organisering av klasserom Mobilt kateter 0 @0 + @0 0 @0 + " / Tilbake 83% 11% Fotosyntesa er pros... Fotosyntesa er pros... Fotosyntesa er katabo.. 4% 2% Eg veit ikkje

Lærar- og elevføresetnadar Får bruke sin digitale sjølvtryggleik Ulike læringsstrategiar, men fokus meir på innhald enn form ; AA. ; Tekn. Utf. Sosiok. Utf. Ped. Utf. Kompetansemål *Eleven skal kunne beskrive oppbygningen av dyre- og planteceller og forklare hovedtrekkene i fotosyntese og celleånding (K-06) Ressursbank: Starthjelp for elevar Naturfag.no www.ndla.no Vurdering Formativ vurdering Framovermelding Vurdering for læring Vurdering: Kunne forklare hovudtrekka i fotosyntesa både skriftleg, munnleg og multimedialt. Relevante e-testar: E-testar/quiz kompetansemål Arbeidsmåtar Fleksible arbeidsmåtar etter eige ønskje Fagleg Innhald Digitale læremiddel som vart brukt i undervisinga Faglege tekstar frå lærebøker og digitale læremiddel Film om temaet Lekser med klart fokus på Innføring i fotosyntese Fagleg IKT-bruk 3 0 Nettikette, digital Danning, o.l. Mobilaktiv sone YouTube, Myspace Word, Powerpoint, Excel, Fagleg og rituell IKTbruk Ipod-aktiv sone On-line med medelevar,venar og andre Blogging, dig.læremiddel, It s Learning, o.l. Chat, SMS, Skype, e-post

6 + % 0 +0 &6 5 5 5 " 5 - + $ 7 * 7 ##, 7. 7 +% % : Tilbake 12% 8% 4% 3% 0% 3% 4% 0% Til mest administrasjon Til mest informasjon Til mest faglege ting Til mest skule/heim-samarbeid Blanding av 1 og 2 Blanding av 1,2,3 Blanding av alle fire Blir brukt på andre måtar Veit ikkje 66% 6 + + % 0 5 5 5 " 5 - + $ 7 * 7 ##, 7. 7 +% % : Tilbake 3% 8% 13% 2% 3% 20% 28% 0% Til mest administrasjon Til mest informasjon Til mest faglege ting Til mest skule/heim-samarbeid Blanding av 1 og 2 Blanding av 1,2,3 Blanding av alle fire Blir brukt på andre måtar Veit ikkje 22%

+ % % + 6 6 < ; " ; $ / 0 % 6 * ; + 75% 10% 12% 4% 0% 0% Kompetanseheving i... Ansvarleggjere elevane Det er eit skuleleiing... Det er andre strategi.. Det er eit skuleeigara... Enklare tekniske løys... @ Feedup Feedback Feedforward Fagleg IKT-bruk

@+)8 C Give unbiased, objective feedback, written or via computer. Feedback from a trustworthy source will be considered more seriously than other feedback, which may be disregarded. This may explain why computerbased feedback is often better than humandelivered in some experiments in that perceived biases are eliminated (Shute 2008) Feedback Feedforward Focus feedback on the task, not the learner. Feedback to the learner should address specific features of his or her work in relation to the task, with suggestions on how to improve (Shute 2008). back Elevskjermtilsyn Læringsplattform PC Internett Mob.tlf. Brannmur Nettverksbrytar Mobilkvelar Digital sporhund (t.d. Ephorus) Neste

45 + 6 Tilbake / 0 D; 1 7 " '+ $ 7 * &6, : 39% 15% 13% 9% 11% 10% 2% Elevskjermtilsyn Digital sporhund (p... Brannmur Mobilkvelar Blanding av alle fire Læraren treng ikkje... Veit ikkje + 9% : : D 1 " : &6 $ : % * <, 7. : 5% 9% 39% 27% 15% 1% 4% 0% På etterutdanningskurs Ved kollegarettleiing Ved eigen prøving og feil... Ved prosjekt som Lærande... Ved hjelp frå familie og vener Andre stadar Blanding av alle seks Veit ikkje

< 1. 1. Digitalt kompetent lærar er ersærs viktig 2. 2. IKT initiert skuleutvikling 3. 3. Utnytte det digitale klasserom betre 4. 4. Ein ny, digital didaktikk er ernaudsynt 5. 5. Sterkare fokus på på digital vurdering < C C C 6 6 C C C 6 C C C )+) 6 A*? E A* C C C ; + F--C C C - #G 7 F--- C C C C C C C C C ") + C C C + ; C C C H + C C C F--C C C - )-- HD3 1 C C C C #+ F--C C C -+I0 #++ F--+ 3 F--+C +0 -)-+ -@ -C -0-0 0

< Almås, A. G. & Krumsvik, R. (2007). Digital literate teachers in Leading Edge schools in Norway. Journal of In- Service Education, 33(4), 279-297. Arnseth, H. C, Hatlevik, O., Kløvstad, V., Kristiansen, T. & Ottestad, G.(2007). ITU Monitor 2007 Skolens digitale tilstand 2007 [ITU Monitor The Digital Conditions in School 2007; in Norwegian]. Oslo: Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning. Buckingham, D. (2003). Media education. Literacy, learning and contemporary culture. Cambridge: Polity Press. Castells, M. (1996). The Rise of the Network Society. Oxford: Blackwell Erstad, O. (2005). Digital kompetanse en innføring. Oslo: Universitetsforlaget. Cuban, L., & Tyack D. (1998). Tinkering Toward Utopia. Cambridge: Harvard University Press. Engeström, Y. (1995). Innovative organizational learning in medical and legal settings. In L. M. W. Martin, K. Nelson & E. Tobach (Eds.), Sociocultural psychology: Theory and practice of doing and knowing. Cambridge: Cambridge University Press. ETS (Educational Testing Service) (2001). Digital Transformation. A Framework for ICT Literacy. Princeton: ETS Eurostat (2006). The Digital Divide in Europe. Report 38/2005 (Luxembourg, European Communities). Fornyings- og adminsitrasjonsdepartementet (FAD) [Ministry of Government Administration and Reform] (2007). Bredbånd. Dekningsanalyse 2007. [Broadband. Coverage analysis 2007]. Oslo: Teleplan Green, H., Facer, K., Rudd, T., Dillon, P. & Humphreys, P. (2006). Personalisation and Digital Technologies (London, Futurelab). Gulek, J. C. & Demirtas, H. (2005). Learning with technology: The impact of laptop use on student achievement. Journal of Technology, Learning, and Assessment 3(1). 0#3#7#=/#<#3 ##7#8 J#@AA*; ' 45'0K 5 L </ ) (0 '/) 3 </9 Haug, P. (2003). Evaluering av Reform 97. Oslo: Noregs forskingsråd Harrison, C., T. Fisher, et al. (2002). ImpaCT2: the Impact of Information and Communication Technologies on Pupils' Learning and Attainment.. Coventry, DfES ITU (2005). Digital skolehverdag. Henta frå: http://www.itu.no/filearchive/digital_skole_hver_dag.pdf, 20.08.06 ITU (2007). Evaluering av skolelederprogrammet IKT-ABC. Sluttrapport. Oslo: ITU. < Johnson, D. C., Cox, M. J., & Watson, D. M. (1994). Evaluating the impact on pupils' achievements. Journal of Computer Assisted Learning, 10(3), 138-156. Kløvstad, V., Erstad, O., Kristiansen, T. & Søby, M. (2005). ITU Monitor 2005. På vei mot digital kompetanse i grunnoplæringen. Rapport 2/2005. Oslo: Universitetsforlaget. Khalili, A. og Shashaani, L.(1994): The effectiveness of computerapplications: A meta analysis. Journal of research on computing in education. Volume 27, Number 1. Krumsvik, R. (2006). ICT in te school. ICT-initiated school development in llower secondary school. Doktoravhandling. Dr. philos. Bergen. Universitetet i bergen. Krumsvik, R. (2006b). The digital challenges of school and teacher education - some urgent questions and the search for answers. Education and Information Technologies, 3 & 4(11), 239-256. Krumsvik, R. (2007). Digitale utfordringar i skule og lærarutdanning. I: Skulen og den digitale læringsrevolusjon. Oslo: Universitetsforlaget. Krumsvik, R. (2007). Digitale kompetanse i Kunnskapsløftet. I: Skulen og den digitale læringsrevolusjon. Oslo: Universitetsforlaget. Krumsvik, R (2008). Teach as we preach.. Lærarutdannaren sin digitale kompetanse. PEK-prosjekt. (upublisert arbeid). Universitetet i Bergen. Kulik, J. A. (1994): Meta-analytic studies of findings on computer-based instruction. Baker, E., O Neil, H.F. Jr. (eds.) Technology assessment in education and training. Hillsdale, New Jersey: Lawrence Erlbaum. Associated, Publishers. Kunnskapsdepartementet (KD, 2006). Læreplan for den 13-årige grunnopplæringen. Oslo: Statens Forvaltningsteneste. Kunnskapsdepartementet (KD, 2008). Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008), Kvalitet i skulen. Oslo. Statens forvaltingsteneste. Løvlie, L. (2003). Teknokulturell danning. In R. Slagstad, O. Korsgaard, & L. Løvlie (Eds.), Dannelsens forvandlinger (pp. 347-371). Oslo: Pax Forlag. Mayer, R. (2001). Multimedia Learning. London: Cambridge University Press. Mayer, R. (2002). Aids to computer-based multimedia learning. Learning and Intsruction, 12 (2002), 107-119. Mishra, P., & Koehler, M. J. (2006). Technological Pedagogical Content Knowledge: A new framework for teacher knowledge. Teachers College Record. 108(6), 1017-1054. Negroponte, N. (1995). Being Digital. New York: Vintage Books Niekamp, R. A. (2003). Audience Activity among Users of the World Wide Web. Unpublished doctoral dissertation, Pennsylvania State University.

< OECD (Organisation for Economic Co-operation and Development) (2001). Understanding the digital divide. Access date: 20.02.2003, http://www.oecd.org/dataoecd/38/57/1888451.pdf Rushkoff, D. (1996). Playing the Future: What We Can Learn From Digital Kids Children of Chaos in the UK. New York: Riverhead Books. Safety, Awareness, Facts and Tools (SAFT, 2006). SAFT Barneundersøkelse 2006. Oslo: SAFT. Nettversjon,tilgangsdato25.05.06: http://www.saftonline.no/vedlegg/2875/sammendrag%20resultater%20saft%20b arneunders?kelse%202006.pdf Shute, V (2008). Focus on formative feedback. Review of Educational Research, 1 (78), 153-189. Snowling, M. J. (2000). Dyslexia. Oxford: Blackwell Publishers. Tapscott, D. (1998). Growing up Digital. New York: Mcgraw-Hill Tyner, K. (1998). Literacy in a Digital world: Teaching and learning in the age of information. New Jersey: Lawrence Erlbaum. Utdanningsdirektoratet (2007). Utstyrs- og driftssituasjonen i grunnopplæringen 2006-2007.Oslo: Utdanningsdirektoratet. Vaage, O.F. (2005). Norsk Mediebarometer 2004. Oslo: Statistisk Sentralbyrå. Vaage, O.F. (2007). Stadig mer tid foran skjermen. Samfunnspeilet, 4. Vaage, O.F. (2008). Norsk Mediebarometer 2007. Oslo: Statistisk Sentralbyrå 5 M< +45 7 "

<+ + + AA