Stor-Elvdal kommune Møteinnkalling Utvalg: Planutvalget Dato: 04.05.2016 Møtested: Tynset sykehus, Peisestua på DPS Tidspunkt: 10:00 Forfall meldes snarest på tlf. 47 48 10 12 til sekretariatet, som sørger for innkalling av vararepresentanter. Ved inhabilitet i enkeltsaker, må det meldes fra om dette til sekretariatet. Vararepresentanter møter kun etter særskilt innkalling. SAKSLISTE:
Saksnr Innhold Arkivsaksnr PS 16/8 Godkjenning av protokoll fra møte den 10.02.2016 PS 16/9 Referatsaker PS 16/10 Søknad om dispensasjon - bruksendring av 2015/1194 barnehage på gnr 6 bnr 101 Storelvdalsveien 1438 Per Ove Bårdsen, Vadsø PS 16/11 Søknad om dispensasjon for riving og 2016/287 gjenoppføring av ny fritidsbolig på gnr 17 bnr 366 Gråsjøveien 951 - Bjørn Olav Fjellmo PS 16/12 Søknad om dispensasjon - fasadeendring av 2016/134 fritidsbolig og oppføring av uthus på gnr 10 bnr 389 Myklebysetra - Ragnhild Margrete Krog, Oslo PS 16/13 Søknad om dispensasjon for riving og gjenoppføring av tilbygg, samt restaurering av fritidsbolig på gnr 14 bnr 413 Kjølsæterveien 86 - Nina Granquist og Stian Winter, Jar 2016/289 Stor-Elvdal kommune, 26.04.2016 Terje Hoffstad /s/ Utvalgets leder
PS 16/8 Godkjenning av protokoll fra møte den 10.02.2016
PS 16/9 Referatsaker
RS 16/35 Ferdigattest - Gnr 17, bnr 4, fnr 84, Tryvang Øst, Fåfengv. 49 - Didrik M. Sørensen
RS 16/36 Tillatelse oppføring av tilbygg, samt bruksendring av bod, til fritidsbolig på gnr 54 bnr 206 Furulundsveien 75 - Harald J viken, Folldal
RS 16/37 Ferdigattest - riving av 2 stk bygninger på gnr 19 bnr 808 Industriveien 133 - Moelven Østerdalsbruket AS
RS 16/38 Tillatelse til oppføring av tilbygg til fritidsbolig på gnr 17 bnr 284 - Morten Kjernsholen, Lillehammer
RS 16/39 Tillatelse til bygging av adkomstvei til hytte på gnr 54 bnr 309 Sollia - Roald Aarset, Høvik
RS 16/40 Ferdigattest - oppføring av ny hytte på gnr 17 bnr 868 Gråsjøen hyttefelt - Per-Erik Slagsvold, Oslo
RS 16/41 Igangsettingstillatelse 2 - riving av 2 stk. bygninger samt oppføring av nytt administrasjonsbygg på gnr 9 bnr 53 - Høgskolen i Hedmark Evenstad - Statsbygg, Oslo
RS 16/42 Tillatelse til oppføring av tilbygg til fritidsbolig på gnr 42 bnr 2 Solliaveien 1776 Berit Kristine Østby, Haslum
RS 16/43 Tillatelse til bygging av vei til hytte på gnr 54 bnr 211 fnr 79 - Sigbjørn Karlsen, Ottestad
RS 16/44 Tillatelse til riving av bolig på gnr 19 bnr 95 Nyhusveien 22 - Christian Thoresen, Blommenholm
RS 16/45 Tillatelse til bruksendring fra eksisterende bolig til studentpub på gnr 9 bnr 53 Anne Evenstads vei 57 A - Statsbygg, Oslo
RS 16/46 Midlertidig brukstillatelse - bruksendring fra eksisterende bolig til pub - lokale på gnr 9 bnr 53 Anne Evenstads vei 57 A - Statsbygg, Oslo
RS 16/47 Ferdigattest - oppføring av flisfyringsanlegg på gnr 54 bnr 1 - Ole Anton Brænd, Sollia
RS 16/48 Tillatelse til tilbygg til fritidsbolig på gnr 10 bnr 234 Nedre Volltrøvei 9 - Lars Eng, Ås
RS 16/49 Ferdigattest - oppføring av nytt skilt på tak av Stor-Elvdal Hotel gnr 19 bnr 56 - Stor-Elvdal Hotel v/ Pål Sagen
RS 16/50 Tillatelse til riving og gjenoppføring av tilbygg til fritidsbolig, samt bruksendring av uthus på gnr 17 bnr 93 Holmsbu - Berit K. Østmoe, Oslo
RS 16/51 Tillatelse til riving - deler av brannskadet skolebygning på gnr 6 bnr 101 storelvdalsveien 1438 - Per Ove Bårdsen, Vadsø
RS 16/52 Endring av gitt tillatelse - tilbygg til fritidsbolig og utslippstillatelse på gnr 33 bnr 18 Granli i Mogrenda - Tangsida 109 - Hans Christian Ørjestad, Oslo
RS 16/53 Tillatelse til tilbygg til fritidsbolig på gnr 54 bnr 211 Megrunnslia - Sigbjørn Karlsen, Ottestad
RS 16/54 Igangsettingstillatelse - ombygging/fasadeendring av bolig på gnr 11 bnr, 2 Storelvdalsveien 3292 - Herman Messelt, Koppang
RS 16/55 Ferdigattest - tilbygg til hytte på gnr 17 bnr 624 Vinjeveien 1496 - Liv Lund Nygaard, Ås
RS 16/56 Tillatelse til oppføring av anneks på gnr 19 bnr 735 Framtunveien 28 - Oddvar Bjerktun, Arneberg
RS 16/57 Ferdigattest - oppføring av tilbygg på gnr 17 bnr 207 Syrmoen 11 - John Smedbakken, Koppang
RS 16/58 Tillatelse til oppføring av fritidsbolig på gnr 17 bnr 1077 Tryvangveien 237 - Arild Kubberød, Rygge
RS 16/59 Ferdigattest - oppføring av ny portal på gnr 19 bnr 56 - Kjemsjøveien 1
RS 16/60 Tillatelse til endring av gitt rammetillatelse samt igangsettingstillatelse 4 - utvidelse av tømmerterminal gnr 19 bnr 938 - Jernbaneverket, Hamar
RS 16/61 Rammetillatelse til riving av Pannhuset og Midtlibua gnr 9 bnr 1 Evenstad statskog - Statskog SF
RS 16/62 Tillatelse til oppføring av ny hytte på gnr 10 bnr 407 Myklebysetra - Sindre Mathisen, Engelsviken
Stor-Elvdal kommune Saksframlegg Dato: 26.01.2016 Referanse: 2015/1194-736/2016 Arkiv: 6/101 Vår saksbehandler: Marianne Kløften Direkte tlf. 47458486 Søknad om dispensasjon - bruksendring av barnehage på gnr 6 bnr 101 Storelvdalsveien 1438 Per Ove Bårdsen, Vadsø Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 16/10 Planutvalget 04.05.2016 Saksdokumenter vedlagt: Vedlegg: 1 Søknad om dispensasjon fra kommneplanens arealdel - bruksendring av barnehage på gnr 6 bnr 101 Storelvdalsveien 1438 Per Ove Bårdsen, Vadsø B-2 2 Søknad om dispensasjon fra TEK 10 B-1 3 Søknad om tillatelse til bruksendring av barnehage på gnr 6 bnr 101 Storelvdalsveien 1438 Per Ove Bårdsen, Vadsø 4 Opplysninger om tiltakets ytre rammer og bygningsspesifikasjon 5 Situasjonskart D-1 6 Plantegning E-1 7 Fasadetegninger E-2 og E-3 8 Uttalelse fra Fylkesmannen i Hedmark - søknad om dispensasjon for bruksendring av barnehage på gnr 6 bnr 101 Storelvdalsveien 1438 - Stor-Elvdal kommune 9 Uttalelse fra Hedmark fylkeskommune - søknad om dispensasjon for bruksendring av barnehage på gnr 6 bnr 101 Storelvdalsveien 1438 - Stor-Elvdal kommune 10 Uttalelse fra Statens vegvesen - søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. gnr. 6, bnr. 101 i Stor-Elvdal kommune Rådmannens forslag til vedtak Med hjemmel i pbl 19-2 gis Per Ove Bårdsen dispensasjon fra kommundelplan Rv. 3 Strand kirke Opphus nord til bruksendring fra barnehage til bolig på eiendommen gnr 6 bnr 101 som omsøkt. Med hjemmel i pbl 19-2 gis det dispensasjon fra kravene til energieffektivitet i byggteknisk forskrift kapittel 14, ved bruksendring fra barnehage til bolig. Dersom det i forbindelse med tiltak i marken oppdages automatisk fredete kulturminner som tidligere ikke er kjent, skal arbeidet stanses i den utstrekning det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på fem meter. Det er viktig at også de som utfører arbeidet i marken gjøres kjent med denne bestemmelse. Melding om funn skal straks sendes samferdsel, miljø og plan vi kulturvernseksjonen, Hedmark Fylkeskommune, j.fr. lov om kulturminner 8, annet ledd.
Bakgrunn Per Ove S. Bårdsen kjøpte barnehagen på Opphus, gnr 6 bnr 101, av Stor-Elvdal i 2015. Bygningen er en barnehage, og Bårdsen søker om bruksendring til bolig. Eiendommen ligger innenfor kommunedelplan Rv. 3 Strand kirke Opphus nord. Eiendommen er i sin helhet avsatt til offentlig formål. Tiltaket strider derfor mot arealformålet og bestemmelsene i kommunedelplanen, og må derfor behandles som en dispensasjon i medhold av plan- og bygningsloven kap. 19. Det kreves en begrunnet søknad for dette, og denne er vedlagt saken, datert 14.12.2015. Søknaden begrunnes med følgende punkter: Bygget er kjøpt av Stor-Elvdal kommune med formålet å få det omregulert fra offentlig barnehage til privat boligformål. Joacim S Bårdsen og Jørdis Damerau har ønske om å stifte familie og bosette seg på Opphus. De har i lengre tid leid hus på stedet. Bygningen er ikke lengre i offentlig eie, men i privat eie. Dette gjelder også gnr 6 bnr 136. Dette er ment som et positivt tiltak i Stor-Elvdal kommune. Naboer er varslet og det er ikke kommet inn merknader til saken. Saken er sendt på høring til berørte instanser, og det har kommet inn følgende uttalelser: Hedmark fylkeskommune: ( ) Den omsøkte eiendommen ligger på Opphus og er i kommuneplanen avsatt til offentlig bebyggelse. Barnehagen er nedlagt, og solgt til privatperson som ønsker å endre arealbruken til boligformål. Fylkesdirektøren forutsetter at kommunen ved behandling av søknaden gjør en samlet vurdering i forhold til bakenforliggende hensyn i lov- og planverk, og samtidig vurderer faren for presedens. Dette må legges til grunn for vedtaket. Ut over dette har ikke fylkesdirektøren vesentlig planfaglige merknader til den foreliggende dispensasjonssøknaden. ( ) Fylkesmannen i Hedmark: ( )Fylkesmannen har vurdert saken og har ingen vesentlige merknader ut fra sine fagområder. Kommunen må likevel vurdere om lovens vilkår i 19-2 er oppfylt; at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i formålsbestemmelsen ikke blir vesentlig tilsidesatt, og at fordelene ved å gi dispensasjon vil være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering Vi minner om at kommunen i sin behandling av saken også skal vurdere tiltaket etter naturmangfoldlovens prinsipper for offentlige beslutningstaking (nml 8-12). De vurderingene som kommunen gjør skal framgå av vedtaket.( ) Vegvesenet: ( )Eiendommen har eksisterende - og direkte adkomst til rv.3. Tiltakets konsekvenser for trafikkforholdene på rv.3 kan ikke sees å ha betydning i forhold til det eksisterende. Statens vegvesen vil likevel gjøre oppmerksom på at det pågår reguleringsplanarbeid for rv.3 på Opphus. Det kan foreløpig ikke forskutteres hvilke trafikksikkerhets- og avkjørselsvurderinger som blir gjort gjennom planarbeidet. Statens vegvesen har etter dette ikke innvendinger til dispensasjon som omsøkt.( )
For at kommunen skal kunne tillate bruksendringer, må bygningen også tilfredsstille kravene som gjør seg gjeldene i byggteknisk forskrift (TEK). For å oppfylle alle kravene, må søker blant annet etterisolere og installere balansert ventilasjon. I plan- og bygningsloven 31-2, 4.ledd fremgår følgende: «Kommunen kan gi tillatelse til bruksendring og nødvendig ombygging og rehabilitering av eksisterende byggverk også når det ikke er mulig å tilpasse byggverket til tekniske krav uten forholdsmessige kostnader, dersom bruksendringen eller ombyggingen er forsvarlig og nødvendig for å sikre hensiktsmessig bruk. Kommunen kan stille vilkår i tillatelsen.» Bårdsen har søkt om dispensasjon fra TEK for krav til energieffektivitet og UU krav da det er veldig kostbart å tilfredsstille kravene ut i fra eksisterende bygningsmessige forhold. Søknaden om dispensasjon fra UU krav er trukket tilbake. Vurdering Først må det vurderes om det kan gis dispensasjon fra planen til boligformål, deretter en ny vurdering om det kan dispenseres fra byggteknisk forskrift. Dispensasjon fra planen For å kunne dispensere fra arealplanen kreves det en grunngitt søknad. Det kan i tillegg settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjonen kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være større enn ulempene etter en samlet vurdering. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Eiendommen ble opprettet i 1947, og brukt i offentlig virksomhet i form av skole og barnehage. Gjeldende kommunedelplan for eiendommene ble vedtatt i 2004. I dette tilfelle har ingen høringsinstanser uttalt seg negativt til søknaden. Eiendommen er tidligere blitt solgt av Stor-Elvdal kommune med bakgrunn i at den offentlige virksomheten i område har opphørt. En konsekvens av salget er at kommunen gir slipp på den hele og fulle kontrollen av området mtp. eierskap. Det er allikevel slik at kommunen som planmyndighet styrer områdebruken med hensyn til arealavklaringer. Hva angår salget av denne konkrete eiendommen, anser rådmannen at det var en innforstått forventning fra begge parter om endret bruk av hele eller deler av arealet. Dette alene er ingen grunn til å innvilge en dispensasjon, men bør være en del av beslutningsgrunnlaget. Endring fra offentlig formål til boligformål vil i prinsippet medføre redusert aktivitet til og fra eiendommen. Med utgangspunkt i trafikksikkerhet og evt. utkjøringsproblematikk til rv. 3, anses således bruksendringen positivt. Øvrig bebyggelse i nærliggende områder er boliger, og bruksendringen vil således heller ikke komme i konflikt med bruken av disse. Det er ingen åpenbare ulemper med å gi dispensasjon. Fordelene vil være at bygget blir brukt og at det er tilpasset søkers ønsket bruk av eiendommen. Videre anses bruksendringen som positivt mtp. trafikksikkhet og utkjøringsproblematikk, jf. ovenstående. Fordelene ved å gi dispensasjon anses derfor som større enn ulempene. Hensynet bak bestemmelsene det dispenseres ifra, blir ikke vesentlig tilsidesatt ved en dispensasjon. Dispensasjon fra byggteknisk forskrift (TEK)
Tolkning av lovteksten; «Uforholdsmessige kostnader» For å kunne vurdere om gjennomføring av et tiltak fører til uforholdsmessige kostnader, må en vurdere kostnaden av tiltakene, og om tiltakene vil gi bygningen en merverdi i form av økt markedsverdi ved salg eller leie. «Forsvarlig» I forsvarlighetsvurderingen må helsemessige, brann- og bygningstekniske, arkitektur og kulturhistoriske og estetiske hensyn vurderes. «Nødvendig for å sikre hensiktsmessig bruk» Vilkåret må ikke forstås så strengt at unntaket bare kan gjøres dersom bygget som helhet vil bli stående ubrukt ved avslag på dispensasjon. Det er mange og strenge krav til energieffektivitet i TEK. Ved bruksendring fra barnehage til bolig vil en ikke klare å oppfylle kravene, uten å etterisolere hele bygningen, skifte vinduer, installere ventilasjonsanlegg med varmegjenvinning. Trolig må det også skiftes energikilder for å komme innenfor energirammene. Det vil alltid være prinsipielt å dispensere fra krav om energieffektivitet. Spesielt vil dette gjelde ved bygging av ny bolig, publikumsbygg og arbeidsbygg. I denne saken er det derimot snakk om et eksisterende eldre offentlig formålsbygg som ønskes benyttet til boligformål. Ombyggingskostnadene for å oppfylle krav om energieffektivitet i eldre bygninger er ofte svært store, og det er begrenset hvor mye markedsverdien øker ved etterisolering, bytting av vinduer og ved installasjon av balansert ventilasjonsanlegg. Kostnadsbesparelsen ved lavere energibruk klarer heller ikke å dekke investeringskostnadene med dagens energipriser. Rådmannen mener at det i denne bruksendringssaken må være opp til eier og vurdere å gjøre de tiltakene som er mest egnet ut i fra bygnings muligheter og begrensninger, investeringskostnader og besparelser, og ikke ut i fra et fast bestemt måltall i TEK. Samlet sett anser rådmannen derfor at begrepet «uforholdsmessige kostnader» kommer til anvendelse. Selv om det dispenseres fra enkelte krav i TEK, vil kvaliteten på boligen være like god (eller like dårlig) som for andre bygninger oppført på samme tid. Samlet sett anses det ikke som i uforsvarlig å ta i bruk barnehagen som bolig. Det er flere rømningsveier, og det er ingenting ved det bygningstekniske eller arkitektoniske som tilsier at endret bruk er uforsvarlig. Etter en helhetlig vurdering mener rådmannen at fordelen med en ny bolig på Opphus, er større enn de ulempene samfunnet får med å tillate dispensasjon fra TEK. Ved å dispensere fra TEK og tillate bruksendring, sikres hensiktsmessig bruk av bygget. Konklusjon Det er ingen åpenbare ulemper med å gi dispensasjon fra arealformålet og bestemmelsene i kommuneplanen. Fordelene vil være at bygget blir brukt og at det er tilpasset søkers ønsket bruk av eiendommen. Videre anses bruksendringen som positivt mtp. trafikksikkhet og utkjøringsproblematikk, jf. ovenstående. Videre anses fordelen med en ny bolig på Opphus, som større enn de ulempene samfunnet får med å tillate dispensasjon fra TEK. Ved å dispensere fra TEK og tillate bruksendring, sikres hensiktsmessig bruk av bygget. Fordelene ved å gi dispensasjon anses derfor som større enn ulempene. Hensynet bak bestemmelsene det dispenseres ifra, blir ikke vesentlig tilsidesatt.
Stor-Elvdal kommune Postboks 85 2481 Koppang Vår dato Vår referanse 06.01.2016 2015/8498 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Øyvind Gotehus, 62 55 11 66 421.4 2015/1194 --- Uttalelse - søknad om dispensasjon for bruksendring av barnehage på gnr 6 bnr 101 Storelvdalsveien 1438 - Stor-Elvdal kommune Vi viser til kommunens brev datert 21.12.2015. Det søkes om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruksendring av tidligere barnehage på Opphus til bolig. Bebyggelsen på eiendommen ligger utenfor støysone fra RV3. Kommunen har oversendt saken som en dispensasjon og ber om uttalelse i samsvar med pbl 19-1. Fylkesmannen har vurdert saken og har ingen vesentlige merknader ut fra sine fagområder. Kommunen må likevel vurdere om lovens vilkår i 19-2 er oppfylt; - at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i formålsbestemmelsen ikke blir vesentlig tilsidesatt, og - at fordelene ved å gi dispensasjon vil være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering Vi minner om at kommunen i sin behandling av saken også skal vurdere tiltaket etter naturmangfoldlovens prinsipper for offentlige beslutningstaking (nml 8-12). De vurderingene som kommunen gjør skal framgå av vedtaket. For nærmere veiledning om behandling av dispensasjonssaker viser vi til nettstedet miljøkommune.no og vårt rundskriv om behandling av dispensasjonssaker. Med hilsen Jørn Georg Berg e.f. miljøverndirektør Øyvind Gotehus seniorrådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes ut uten signatur. Postadresse: Kontoradresse: Telefon Statens hus: Telefaks: Org.nr.: 974 761 645 Postboks 4034 Parkgt 36 2306 Hamar 2317 Hamar Sentralbord: 62 55 10 00 62 55 10 31 Banknr. 7694.05.01675 E-post: fmhepost@fylkesmannen.no Internett: www.fylkesmannen.no Side 1
Kopi til: Hedmark fylkeskommune Pb 4404 2325 Hamar Bedriftssenteret Statens Vegvesen Region Øst Postboks 1010 2605 Lillehammer Side 2 av 2
Statens vegvesen Stor-Elvdal kommune Postboks 85 2481 KOPPANG Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region øst Anne Jorde / 95499742 16/3170-5 18.04.2016 Uttalelse - søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, gnr. 6, bnr. 101 i Stor-Elvdal kommune Vi viser til tidligere korrespondanse og kontakt i saken. Søknaden innebærer dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruksendring av bygning fra offentlig formål til boligformål. Bygningen var tidligere benyttet til barnehage. I samsvar med plan- og bygningsloven 19-1 har kommunen oversendt saken som en dispensasjonssak. Eiendommen har eksisterende - og direkte adkomst til rv.3. Tiltakets konsekvenser for trafikkforholdene på rv.3 kan ikke sees å ha betydning i forhold til det eksisterende. Statens vegvesen vil likevel gjøre oppmerksom på at det pågår reguleringsplanarbeid for rv.3 på Opphus. Det kan foreløpig ikke forskutteres hvilke trafikksikkerhets- og avkjørselsvurderinger som blir gjort gjennom planarbeidet. Statens vegvesen har etter dette ikke innvendinger til dispensasjon som omsøkt. Seksjon for Plan og Trafikk Med hilsen Hanne Finstad seksjonsleder Anne Jorde Kopi Fylkesmannen i Hedmark, Postboks 4034, 2306 HAMAR Hedmark fylkeskommune, Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 HAMAR Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen håndskrevne signaturer. Postadresse Telefon: 02030 Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Rute 501 Statens vegvesen Region øst firmapost@vegvesen.no 2500 TYNSET Landsdekkende regnskap Postboks 1010 2605 LILLEHAMMER Org.nr: 971032081 9815 Vadsø
Stor-Elvdal kommune Saksframlegg Dato: 18.04.2016 Referanse: 2016/287-3485/2016 Arkiv: 17/366 Vår saksbehandler: Marianne Kløften Direkte tlf. 47458486 Søknad om dispensasjon for riving og gjenoppføring av ny fritidsbolig på gnr 17 bnr 366 Gråsjøveien 951 - Bjørn Olav Fjellmo Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 16/11 Planutvalget 04.05.2016 Saksdokumenter vedlagt: Vedlegg: 1 Søknad om dispensasjon 2 Søknad om riving og gjenoppføring av ny fritidsbolig på gnr 17 bnr 366 Gråsjøveien 951 - Bjørn Olav Fjellmo 3 Opplysninger om tiltakets ytre rammer og bygningsspesifikasjon 4 Situasjonskart M=1:500 D-1 5 Plan, snitt og fasadetegninger 6 Bildedokumentasjon av eksisterende hytte 7 Uttalelse fra Hedmark Fylkeskommune - riving og gjenoppføring av ny fritidsbolig på gnr 17 bnr 366 Gråsjøveien 951 - Bjørn Olav Fjellmo 8 Uttalelse fra Fylkesmannen i Hedmark - riving og gjenoppføring av ny fritidsbolig på gnr 17 bnr 366 Gråsjøveien 951 - Bjørn Olav Fjellmo Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i pbl 19-2 gis Bjørn Olav Fjellmo dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for riving og gjenoppføring av hytte på eiendommen gnr 17 bnr 366 på Gråsjøen som omsøkt. Dersom det i forbindelse med tiltak i marken oppdages automatisk fredete kulturminner som tidligere ikke er kjent, skal arbeidet stanses i den utstrekning det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på fem meter. Det er viktig at også de som utfører arbeidet i marken gjøres kjent med denne bestemmelse. Melding om funn skal straks sendes samferdsel, miljø og plan vi kulturvernseksjonen, Hedmark Fylkeskommune, j.fr. lov om kulturminner 8, annet ledd. Bakgrunn Bjørn Olav Fjellmo søker i brev av 12.02.16 om riving eksisterende hytte samt oppføring av ny hytte. Tiltakene fører til en utvidelse av bebygdareal på 12,5 m2, men et bruksareal som er 10,4 m2 mindre enn eksisterende. Hytta har fra før et bruksareal på 83m2. Hytta ligger inntil Gråsjøen i Lnf-n område (LNF-områder hvor naturvern er dominerende) hvor det i henhold til kommuneplanens arealdel ikke er tillatt med ny eller vesentlig utvidelse av eksisterende bebyggelse.
I henhold til Regionalplan Rondane-Sølnkletten ligger eiendommen i sone 1 der det kan vurderes tilbygg, uthus og anneks på eksisterende godkjente bebygde fritidseiendommer utenfor regulerte felt. Søknader behandles som dispensasjon uansett størrelse på tiltaket, og saken må behandles som en dispensasjon fra planen i medhold av plan- og bygningsloven kap. 19. Søker begrunner søknaden med følgende momenter: Deler av tømmerveggene er i ferd med å gå i oppløsning grunnet råte. Faguttalelse fra erfarne tømrere konkluderer med at riving/gjenoppbygging er det riktige. Ny hytte er tilpasset landskapet og eksisterende bebyggelse, vil gi bedre sammenheng, historisk tilknytning, og være i samsvar med kommunale retningslinjer og byggeskikk for Midt-Østerdal. Saken er sendt på høring og det har kommet inn følgende uttalelser: Hedmark fylkeskommune: ( )Planfaglige forhold: Fylkesdirektøren forutsetter at kommunen ved behandling av saken gjør en samlet vurdering av tiltaket i forhold til bakenforliggende hensyn i overordnet lov- og planverk, og om det er presedensskapende i forhold til sammenlignbare eiendommer. Dette må legges til grunn for vedtaket. I denne konkrete saken må hensynet til villreinens arealbruk og Regional plan for Rondane Sølnkletten vurderes særskilt.( ) ( )I denne konkrete saken mener fylkesdirektøren ut fra tiltakets art, omfang, utforming og beliggenhet at tiltaket kan anses som akseptabelt i forhold til den regionale planen, og har ut over dette ingen vesentlige planfaglige merknader til saken.( ) Kulturvernfaglige forhold ( ) Hytta som søkes revet har mindre antikvarisk verdi. Det er ikke behov for ytterligere dokumentasjon av bygningen om riving tillates. Fylkeskommunen har ingen ytterligere kommentarer vedrørende nyere tids kulturminner i saken.( ) Fylkesmannen i Hedmark: Fylkesmannen har vurdert saken. Hytta ligger i Sølnkletten villreinområde, og innafor Nasjonalt Villreinområde i regional plan. I dette område er hensynet til villrein prioritert. Regional plan gir likevel rom for at kommunen kan gi dispensasjon etter sjølstendig vurdering i hvert enkelt tilfelle. Fylkesmannen legger til grunn at denne søknaden gjelder riving og gjenoppføring av hytte, og restaurering av hytte innafor tilnærma samme størrelse og bruksområde som eksisterende bebyggelse. Fylkesmannen vil derfor ikke motsette seg at kommunen gir dispensasjon. Ut over dette har vi ingen vesentlig merknader ut fra våre fagområder. Kommunen må likevel vurdere om lovens vilkår i 19-2 er oppfylt: at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i formålsbestemmelsen ikke blir vesentlig tilsidesatt, og at fordelene ved å gi dispensasjon vil være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering( ) Villreinnemnda har ikke kommet med uttalelse i saken. Vurdering For å kunne dispensere fra arealplanen kreves det en grunngitt søknad. Det kan i tillegg settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjonen kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være større enn ulempene etter en samlet vurdering. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Videre står det i 19-2, 4. ledd; Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden.
Omsøkt utvidelse av bebygd areal måler seg til 12,5 m2. Totalt etter omsøkt utvidelse vil bruksareal på eiendommen måle seg til 72,6 m2, som er 10,4 m2 lavere enn eksisterende bebyggelse. Rådmannen vurderer utvidelsen til å være i tråd med bestemmelsene for LNF-n. Tiltaket anses ikke å være en vesentlig utvidelse. I regionalplan Rondane-Sølnkletten, sone 1, er det åpnet for at det kan vurderes tilbygg, uthus og anneks på eksisterende godkjente fritidseiendommer utenfor regulerte felt. Søknader behandles som dispensasjon uansett størrelse på tiltaket, og det må foretas en konkret vurdering av hva som kan tillates innenfor rammen ut fra hensyn til villrein, bebyggelsens synbarhet, beliggenhet (snauskog/fjellskog), terreng, nærhet til vann og vassdrag og tilpasning til omkringliggende bebyggelse. Omsøkt eiendom ligger nært tilknyttet regulert hytteområde på Gråsjøen, ca 1200 m. Rådmannen anser det slik at omsøkt tiltak vil ha marginal påvirkning på villreinhensynet sammenliknet med utviklingspotensialet i det nært tilknyttede regulerte området. Rådmannen mener at hvis det skal kunne vurderes å gi tillatelse som tilbygg, uthus eller anneks så bør det være i områder hvor det er konsentrert bebyggelse, eller i områder som ligger i nær tilknytting til regulerte hytteområder. Dette vil også begrense en eventuell presedens betraktelig. I dette tilfelle dreier det seg om riving og gjenoppføring av ny hytte tilnærmet samme størrelse og bruksområde som eksisterende bebyggelse. Samlet bruksareal etter utvidelsen vil være lavere enn eksisterende bebyggelse. Fylkeskommunen som antikvarisk myndighet har vurdert bygningen til å ha mindre antikvarisk verdi. Naturmangfoldlovens 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Dette omfatter alle beslutninger som berører naturmangfold etter plan- og bygningsloven, sektorlover og naturmangfoldloven. 8. (kunnskapsgrunnlaget) Eiendommen er sjekket opp mot ulike registre; Naturbase, Villreinbase, Miljøstatus og Kilden. Eiendommen ligger innenfor leveområdet og barmarksbeite for villrein iht. naturbase. Tiltaket vil ikke berøre naturmangfoldet i nevneverdig grad. Kunnskapsgrunnlaget med hensyn på villreinens leveområder anses å være tilstrekkelig. 9. (føre-var-prinsippet) Ikke relevant da kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig for å treffe en beslutning. 10. (økosystemtilnærming og samlet belastning) Tiltaket vil ikke medføre en økning i den samlede belastningen på økosystemet. Området har en relativt liten samling hytter. En kan påregne mindre utbygginger innenfor de eksisterende fritidseiendommene, men den samlede belastningen vil fortsatt anses som liten. 11. (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Anses ikke som relevant. 12. (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) Anses ikke som relevant.
Konklusjon Det er ingen åpenbare ulemper med å gi dispensasjon, siden tiltaket er av et begrenset omfang som ikke vil medføre vesentlig økt ferdsel utover eksisterende situasjon. Fordelene vil være at fritidseiendommen blir mer egnet for formålet, som stort sett er søkers fordeler. Hensynet bak bestemmelsene det dispenseres ifra, blir ikke vesentlig tilsidesatt ved en dispensasjon.
Stor-Elvdal kommune Saksframlegg Dato: 19.04.2016 Referanse: 2016/134-3535/2016 Arkiv: 10/389 Vår saksbehandler: Marianne Kløften Direkte tlf. 47458486 Søknad om dispensasjon - fasadeendring av fritidsbolig og oppføring av uthus på gnr 10 bnr 389 Myklebysetra - Ragnhild Margrete Krog, Oslo Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 16/12 Planutvalget 04.05.2016 Saksdokumenter vedlagt: Vedlegg: 1 Søknad om dispensasjon - fasadeendring av fritidsbolig og oppføring av uthus på gnr 10 bnr 389 Myklebysetra - Ragnhild Margrete Krog, Oslo 2 Søknad om fasadeendring av fritidsbolig og oppføring av uthus på gnr 10 bnr 389 Myklebysetra - Ragnhild Margrete Krog, Oslo 3 Situasjonskart, M=1:500 4 Fasadetegninger 5 Bilder av fritidsbolig på gnr 10 bnr 389 6 Merknader til søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - fasadeendring av fritidsbolig og oppføring av uthus på gnr 10 bnr 389 Myklebysetra - Stor-Elvdal kommune 7 Uttalelse fra Hedmark fylkeskommune - fasadeendring av fritidsbolig og oppføring av uthus på gnr 10 bnr 389 Myklebysetra - Ragnhild Margrete Krog, Oslo 8 Uttalelse fra Villreinnemnda - fasadeendring av fritidsbolig og oppføring av uthus på gnr 10 bnr 389 Myklebysetra - Ragnhild Margrete Krog, Oslo 9 Foreløpig svar - videre saksbehandling - søknad om fasadeendring av fritidsbolig og oppføring av uthus på gnr 10 bnr 389 Myklebysetra - Ragnhild Margrete Krog, Oslo 10 Tilbakemelding på foreløpig svar - videre saksbehandling - søknad om fasadeendring av fritidsbolig og oppføring av uthus på gnr 10 bnr 389 Myklebysetra - Ragnhild Margrete Krog, Oslo Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i pbl 19-2 gis Ragnhild Margrete Krog dispensasjon fra kommuneplanens arealdel til oppføring av uthus, på eiendommen gnr 17 bnr 93 på Myklebysetra som omsøkt. Fasadeendringen må ha en utforming og materialutvalg som underordner seg og tilpasses byggeskikken i seterområdet. Endrede planer skal legges frem og godkjennes av kommunen før endelig tillatelse gis. Dersom det i forbindelse med tiltak i marken oppdages automatisk fredete kulturminner som tidligere ikke er kjent, skal arbeidet stanses i den utstrekning det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på fem meter. Det er viktig at også de som utfører arbeidet i marken gjøres kjent med denne bestemmelse. Melding om funn skal straks sendes samferdsel, miljø og plan vi kulturvernseksjonen, Hedmark Fylkeskommune, j.fr. lov om kulturminner 8, annet ledd.
Bakgrunn Arne Ingar Pedersen søker på vegne av Ragnhild Margrete Krog i brev av 18.02.16 om dispensasjon til fasadeendring av vestvendt vegg på fritidsbolig samt oppføring av uthus. Uthuset fører til en utvidelse av bebygdareal på 9 m2. Eksisterende bygningsmasse består av en hytte og anneks med et samlet bruksareal på 84 m2. Eiendommen med gnr 10 bnr 389 ligger på Myklebysetra, i Lnf-område, hvor det i henhold til kommuneplanens arealdel ikke er tillatt med ny eller vesentlig utvidelse av eksisterende bebyggelse. I kommuneplanens arealdel har vi i tillegg retningslinjer for utnyttelse av setereiendommer: 1. All ny bebyggelse innenfor seterlandskapet bør underordne seg den eldre seterbebyggelsen i størrelse, form, farge og materialvalg. Ny bebyggelse bør plasseres slik at tundannelsen blir beholdt eller forsterket. Naturmateriale som stein, tre og torv bør benyttes som byggemateriale. 2. Det tillates ikke oppført nye fritidshus på setervollen. 3. Verandaer bør ikke oppføres. Uteplasser bør legges på terreng. 4. Setereiendommer som benyttes til fritidseiendommer kan tillates utbygd med opprinnelig bygningsvolum. Bygningene bør da plasseres på de gamle hustuftene og ha samme størrelse og utforming som opprinnelig bygg. Fjøs, låver og andre uthus skal tilstrebes sitt opprinnelige utseende, også når disse brukes på annen måte enn opprinnelig. 5. Setervollene bør ikke tilplantes, og tilgroing med trevegetasjon bør unngås. Planting av bær og prydbusker, samt enkelte trær inntil bygningene som antas å forbedre totalmiljøet kan gjøres. Gjerder rundt setervoller bør holdes ved like. 6. Det bør ikke etableres luftstrekk over/gjennom setervollene. Videre bør terrenginngrep ved framføring av veger, og ved bygging av nye bygg skje skånsomt og i henhold til lokal byggeskikk, jf. punkt 1. I henhold til Regionalplan Rondane-Sølnkletten ligger eiendommen i sone 1 der det kan vurderes tilbygg, uthus og anneks på eksisterende godkjente bebygde fritidseiendommer utenfor regulerte felt. Søknader behandles som dispensasjon uansett størrelse på tiltaket, og saken må behandles som en dispensasjon fra planen i medhold av plan- og bygningsloven kap. 19. Søker begrunner søknaden med følgende momenter: Det ønskes større vinduer for å slippe inn mer lys. Det ønskes vedskåle/redskapsbod på eiendommen. Søker kan ikke forstå at omsøkte tiltak skal kunne påvirke villreinstammen. Naboer er varslet og ingen har kommet med protester innen fristen. Saken er sendt på høring og det har kommet inn følgende uttalelser: Hedmark fylkeskommune: ( )Planfaglige forhold: Fylkesdirektøren forutsetter at kommunen ved behandling av saken gjør en samlet vurdering av tiltaket i forhold til bakenforliggende hensyn i overordnet lov- og planverk, og om det er presedensskapende i forhold til sammenlignbare eiendommer. Dette må legges til grunn for vedtaket. I denne konkrete saken må hensynet til villreinens arealbruk og Regional plan for Rondane Sølnkletten vurderes særskilt.( ) ( )Ut i fra art, omfang og beliggenhet anser fylkesdirektøren dette konkrete tiltaket som akseptabelt i forhold til den regionale planen( ) Kulturvernfaglige forhold Nyere tids kulturminner ( )Bygningen som søkes påbygget er et sæterhus fra tidlig 1900 på Rognstad. På vollen står fremdeles en ljørbu fra 1800-tallet. Tradisjonelt hadde setret, hovedbygningen på setra, sjelden overbygg til skjælet. I enkelte tilfeller sees små pulttak eller svevende saltak over inngangene. For tilpasning av tilbygg til antikvarisk bebyggelse bør det ligge et ønske eller en hensikt om en viss arkitektonisk balanse mellom tilbygde og eksisterende bebyggelse. Sammenbinding i en eller annen form med arkitekturen i det byggverk som tilbygges eller påbygges er forutsetningen, enten med direkte referanser til eldre byggestiler, eller på et abstrakt nivå. Tilbygg bør forholde seg til eksisterende bebyggelse i skala, rytme, form. Bygningen skal fremstå som et «historisk lesbart tidsdokument», slik at det fremgår tydelig hva som er nytt
og gammelt. Tilbygget som er skissert bør etter antikvarisk synspunkt tones ned. Glassvinduene bør begrenses til et minimum. Oppføring av vedskåle anses som uproblematisk. ( ) Fylkesmannen i Hedmark: ( )I dette tilfellet ligger den aktuelle eiendommen så vidt innenfor nasjonalt villreinområde, og framstår som en del av fritidsbebyggelsen på Myklebysetra. Søknaden gjelder uthus og vil ikke øke overnattingskapasiteten på eiendommen. Fylkesmannen mener derfor at omsøkt fasadeendring og uthus ikke vil øke aktiviteten og forstyrrelseseffekten for villrein, og vil ikke motsette seg en eventuell dispensasjon i denne saken. Kommunen må likevel vurdere om lovens vilkår i 19-2 er oppfylt: at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i formålsbestemmelsen ikke blir vesentlig tilsidesatt, og at fordelene ved å gi dispensasjon vil være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering( ) Villreinnemnda Villreinnemnda gjorde i møtet 18.03.då. følgende vedtak: Villreinnemnda har ingen merknader til planen for fasadeendring og bygging av uthus forutsatt at det ikke benyttes til overnatting. På bakgrunn av høringsuttalelse fra kulturantikvarisk myndighet ble søker anmodet om å gjennomgå planer for fritidsboligen. Den 6. april mottok kommunen følgende tilbakemelding: Det vises til oversendelse av uttalelse fra Hedmark fylkeskommune 18.3.2016. Søker har vurdert uttalelsen og opprettholder søknaden. Tiltaket er ikke konflikt med de hensyn fylkeskommunen viser til. Fylkeskommunen synes for øvrig å ha misforstått hyttas historikk. Hytta har aldri vært en del av sætervirksomheten, den er oppført som fritidsbolig ca. 1930 og senere påbygget, ca. 10 år senere. Sæterstua er et annet bygg og den ligger lenger øst. Sett fra sæterstua vil fassadeendringen ikke synes. Det gamle fjøset er for lengst borte. På fjøstomten ble det på 1960-tallet oppført en hytte som nå tilhører Ragnhild Torp. Vurdering For å kunne dispensere fra arealplanen kreves det en grunngitt søknad. Det kan i tillegg settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjonen kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være større enn ulempene etter en samlet vurdering. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Videre står det i 19-2, 4. ledd; Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Eiendommen er en fritidseiendom som ble opprettet i 2003, hytta er oppført i 1930 og senere tilbygget. Fritidseiendommen ligger i ytterkant av setervollen på Myklebysetra, i LNF-område. Omsøkt utvidelse i form av uthus måler seg til 9 m2. Totalt etter omsøkt utvidelse vil bruksareal på eiendommen måle seg til 92 m2. Rådmannen vurderer utvidelsen til å være i tråd med bestemmelsene for LNF. Tiltaket anses ikke å være en vesentlig utvidelse.
I regionalplan Rondane-Sølnkletten, sone 1, er det åpnet for at det kan vurderes tilbygg, uthus og anneks på eksisterende godkjente fritidseiendommer utenfor regulerte felt. Søknader behandles som dispensasjon uansett størrelse på tiltaket, og det må foretas en konkret vurdering av hva som kan tillates innenfor rammen ut fra hensyn til villrein, bebyggelsens synbarhet, beliggenhet (snauskog/fjellskog), terreng, nærhet til vann og vassdrag og tilpasning til omkringliggende bebyggelse. Omsøkt eiendom ligger nært tilknyttet område for eksisterende fritidsbebyggelse. Hvor tomtene kan bebygges med 150 m2. Rådmannen anser det slik at omsøkt tiltak vil ikke ha påvirkning på villreinhensynet sammenliknet med utviklingspotensialet i det nært tilknyttede området. Rådmannen mener at hvis det skal kunne vurderes å gi tillatelse som tilbygg, uthus og anneks så bør det være i områder hvor det er konsentrert bebyggelse, eller i områder som ligger i nær tilknytting til regulerte hytteområder. Dette vil også begrense en eventuell presedens betraktelig. I dette tilfelle dreier det seg om en mindre utvidelse i form av et uthus med begrenset arealomfang. Samlet bruksareal etter utvidelsen vil være under 100 m2. Myklebysetra er i kommuneplanens arealdel som seterområde vurdert som område med stor kulturverninteresse (tabell i vedlegg 3 til bestemmelsene i kommuneplanens arealdel). Kommuneplanen har ikke bestemmelser knyttet til seterområdene, men har i punkt 1.5 en rekke retningslinjer som det skal tas hensyn til ved vurdering av utforming og estetikk i byggesaksbehandlingen. I retningslinjene står det bl.a. at All ny bebyggelse innenfor seterlandskapet bør underordne seg den eldre seterbebyggelsen i størrelse, form, farge og materialvalg( ) Dess strengere bevaringsverdi et seterområde har, dess viktigere er det å følge denne retningslinjen. Eiendommen ligger i ytterkant av setervollen, men bygningen er plassert i tunform med en gammel seter, og en nyere hytte. Den valgte fasadeendringen består i et takutstikk med forholdsvis store, rutete vinduer som når helt opp i gavlen, og etter rådmannens mening tas det ikke vesentlig hensyn til den tradisjonelle byggeskikken i seterområdet. Rådmannen mener likevel at takutstikket kan forsvares men vinduene har form som avviker fra øvrige bebyggelse på setervollen. Det er ingen ønsket utvikling at eldre bebyggelse byttes ut med nye moderne fasader. Det bør derfor tas sterke hensyn til byggeskikken når man endrer fasaden. Estetisk sett bør vinduene underordne seg eller bryte totalt med øvrige vinduer. Vinduer uten ruter ville ha brutt mere enn omsøkte vinduer, og vært mere i tråd med uttalens til kulturantikvarisk myndighet; tanken på at bygningen skal fremstå som et «historisk lesbart tidsdokument». Søker mener at fylkeskommune tar direkte feil i sin uttalelse, og tilføyer at dette er ingen seterhus som har tilhørt Rognstad, men en hytte som er satt opp i 1930. Det at det er en hytte som er satt opp i nyere tid betyr ikke at bygningen kan bryte med øvrige bebyggelse på setervollen. I dette tilfelle er det en bygning som i utgangspunktet er godt tilpasset seterbebyggelsen i størrelse, form og farge, bygningen har ingen typisk hytteutseende. Det omsøkte takutstikket er plassert slik at fasaden hverken er synlig inne på selve setertunet, eller fra veien, hovedadkomsten til setra. Takutstikket vender fra setervollen mot et område som i dag er skogkledt. Plasseringen isolert sett kan kanskje forsvares ved at den vil være lite synlig. Selv om fasaden ikke er synlig fra «inngangsporten», «hovedgata» til setervollen er den likevel en fasade for selve setervollen. Ved en eventuell dispensasjon bør det stilles krav til utforming og estetikk. Når det gjelder utforming bør vinduene tones ned i samsvar til uttalelse fra kulturantikvarisk myndighet.
Naturmangfoldlovens 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Dette omfatter alle beslutninger som berører naturmangfold etter plan- og bygningsloven, sektorlover og naturmangfoldloven. 8. (kunnskapsgrunnlaget) Eiendommen er sjekket opp mot ulike registre; Naturbase, Villreinbase, Miljøstatus og Kilden. Eiendommen ligger innenfor leveområdet og barmarksbeite for villrein iht. naturbase. Tiltaket vil ikke berøre naturmangfoldet i nevneverdig grad. Kunnskapsgrunnlaget med hensyn på villreinens leveområder anses å være tilstrekkelig. 9. (føre-var-prinsippet) Ikke relevant da kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig for å treffe en beslutning. 10. (økosystemtilnærming og samlet belastning) Tiltaket vil ikke medføre en økning i den samlede belastningen på økosystemet. 11. (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Anses ikke som relevant. 12. (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) Anses ikke som relevant. Konklusjon Fordelene med en dispensasjon til utvidelse i denne saken er større enn ulempene jf. begrunnelse ovenfor, rådmannen anbefaler at det gis dispensasjon. Rådmannen anbefaler at det tillates fasadeendring med vilkår om at utforming tar mer hensyn til tradisjonell byggeskikk og øvrige eksisterende bebyggelse i seterområdet.
Stor-Elvdal kommune Postboks 85 2481 Koppang Vår dato Vår referanse 10.03.2016 2016/1484 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Øyvind Gotehus, 62 55 11 66 421.3 2016/134 --- Merknader til søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - fasadeendring av fritidsbolig og oppføring av uthus på gnr 10 bnr 389 Myklebysetra - Stor-Elvdal kommune Vi viser til kommunens brev datert 19.2.2016. Det søkes om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fasadeendring av fritidsbolig og oppføring av uthus på Myklebysetra. Eiendommen ligger innenfor område avsatt til LNF i kommuneplanens arealdel, og også innafor nasjonalt villreinområde i regional plan for Rondane og Sølnkletten. Eiendommen er i dag bebygd med hytte og anneks på til sammen 84m2. Omsøkt uthus vil få et areal på 9m2. Kommunen har oversendt saken som en dispensasjon og ber om uttalelse i samsvar med pbl 19-1. Fylkesmannen har vurdert saken og har ut fra sine fagområder og har følgende merknader: Norge er det eneste landet med vill fjellrein og det er en nasjonal målsetting å sikre villreinen sine leveområder, jf. St.meld. nr. 21 (2004-2005) og St.meld. nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. Villreinstammene i Snøhetta, Knutshø, Rondane og Sølnkletten regnes som de siste restene av den opprinnelige norske fjellreinen. For å ivareta villreinen for framtida er det under opprettelse nasjonale villreinområder. Omsøkte tiltak ligger innenfor regional plan for Rondane og Sølnkletten villreinområde og ligger innenfor definert nasjonalt villreinområde. Regional plan for Rondane og Sølnkletten ble godkjent av Miljøverndepartementet 17.9.2013. Det nasjonale villreinområdet er i planen definert som «spesielt viktige områder for villrein». Det skal ikke etableres ny fritidsbebyggelse i området, og ny utbygging eller andre tekniske inngrep som kan forringe nasjonalt villreinområde skal unngås. Postadresse: Kontoradresse: Telefon Statens hus: Telefaks: Org.nr.: 974 761 645 Postboks 4034 Parkgt 36 2306 Hamar 2317 Hamar Sentralbord: 62 55 10 00 62 55 10 31 Banknr. 7694.05.01675 E-post: fmhepost@fylkesmannen.no Internett: www.fylkesmannen.no Side 1
I dette tilfellet ligger den aktuelle eiendommen så vidt innenfor nasjonalt villreinområde, og framstår som en del av fritidsbebyggelsen på Myklebysetra. Søknaden gjelder uthus og vil ikke øke overnattingskapasiteten på eiendommen. Fylkesmannen mener derfor at en omsøkte fasadeendring og uthus ikke vil øke aktiviteten og forstyrrelseseffekten for villreinen, og vil ikke motsette seg en eventuell dispensasjon i denne saken. Kommunen må likevel vurdere om lovens vilkår i 19-2 er oppfylt; - at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i formålsbestemmelsen ikke blir vesentlig tilsidesatt, og - at fordelene ved å gi dispensasjon vil være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering Vi minner om at kommunen i sin behandling av saken også skal vurdere tiltaket etter naturmangfoldlovens prinsipper for offentlige beslutningstaking (nml 8-12). De vurderingene som kommunen gjør skal framgå av vedtaket. For nærmere veiledning om behandling av dispensasjonssaker viser vi til nettstedet miljøkommune.no og vårt rundskriv om behandling av dispensasjonssaker. Med hilsen Jørn Georg Berg e.f. miljøverndirektør Øyvind Gotehus seniorrådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes ut uten signatur. Kopi til: Hedmark fylkeskommune Pb 4404 Bedriftssenteret 2325 Hamar Side 2 av 2
VILLREINNEMNDA FOR RONDANE OG SØLNKLETTEN Til: Stor-Elvdal kommune Deres ref: Vår ref: Arkiv: Dato: 2016 - ML 2016- SE -VN 18.03.2016 MYKLEBYSETRA - BYGGING UTHUS/FASADEENDRING - HØRING Vi viser deres høringsdokumenter. Villreinnemnda gjorde i møte 18.03.då følgende vedtak: Villreinnemnda har ingen merknader til planen for fasadeendring og bygging av uthus forutsatt at det ikke benyttes til overnatting. Med hilsen Jørund Båtstad Leder Sign. Morten Liebe Sekr. Sign Kopi: Fylkesmannen i Oppland Fylkesmannen i Hedmark Oppland fylkeskommune Hedmark fylkeskommune Villreinutvalget Rondane sør Villreinnemnda for Rondane og Sølnkletten, er et statlig politisk forvaltningsorgan for Rondane og Sølnkletten villreinområder. Den består av ett politisk valgt medlem fra hver av de 13 kommunene i villreinområdene. Adr.: Hjerkinnhusvg. 33, 2661 Hjerkinn. Leder : Jørund Båtstad Nestleder: Torstein Storaas Sekretær: Morten Liebe Ottadalsvegen 545, 2670 Otta Sollihøgda 14, 2480 Koppang Villreinnemnda, Hjerkinnhusvg. 3, 2661 Hjerkinn Tlf. 97075411 Tlf. 41523161 Tlf: 99254964 e-post: jbatstad@bbnett.no e-post: torstein.storaas@hihm.no e-post: mli@nasjonalparker.org
VILLREINNEMNDA FOR RONDANE OG SØLNKLETTEN Villreinnemnda for Rondane og Sølnkletten, er et statlig politisk forvaltningsorgan for Rondane og Sølnkletten villreinområder. Den består av ett politisk valgt medlem fra hver av de 13 kommunene i villreinområdene. Adr.: Hjerkinnhusvg. 33, 2661 Hjerkinn. Leder : Jørund Båtstad Nestleder: Torstein Storaas Sekretær: Morten Liebe Ottadalsvegen 545, 2670 Otta Sollihøgda 14, 2480 Koppang Villreinnemnda, Hjerkinnhusvg. 3, 2661 Hjerkinn Tlf. 97075411 Tlf. 41523161 Tlf: 99254964 e-post: jbatstad@bbnett.no e-post: torstein.storaas@hihm.no e-post: mli@nasjonalparker.org
Stor-Elvdal kommune Vår ref: 2016/134-0 Dato: 06.04.2016 Foreløpig svar - videre saksbehandling - søknad om fasadeendring av fritidsbolig og oppføring av uthus på gnr 10 bnr 389 Myklebysetra - Ragnhild Margrete Krog, Oslo Viser til mottatt uttalelse fra Hedmark Fylkeskommune, datert 18.03.2016, vedrørende fasadeendring av fritidsbolig. Vi ber Dere om å gjennomgå planer for fritidsboligen med bakgrunn i innkommet informasjon. Ønsker Dere imidlertid å opprettholde Deres planer slik de er lagt fram for kommunen ber vi om en skriftlig tilbakemelding, med en vurdering av tiltaket. Vi imøteser Deres tilbakemelding. Svar bes sendt postmottak@stor-elvdal.kommune.no merket 2016/134. Hilsen Marianne Kløften, Saksbehandler Sektor for samfunnsutvikling
Fra: Arne Ingar[arneingar@online.no] Dato: 08.04.2016 10:49:03 Til: Marianne Kløften Tittel: Fwd: SV: Foreløpig svar - videre saksbehandling - søknad om fasadeendring av fritidsbolig og oppføring av uthus på gnr 10 bnr 389 Myklebysetra - Ragnhild Margrete Krog, Oslo Sendt fra min ipad Videresendt melding: Fra: Johan Fredrik Remmen / Haavind <j.remmen@haavind.no> Dato: 6. april 2016 kl. 12.20.34 CEST Til: Arne Ingar <arneingar@online.no> Kopi: "ragnhi2407@osloskolen.no" <ragnhi2407@osloskolen.no> Emne: SV: Foreløpig svar - videre saksbehandling - søknad om fasadeendring av fritidsbolig og oppføring av uthus på gnr 10 bnr 389 Myklebysetra - Ragnhild Margrete Krog, Oslo Jeg foreslår at du skriver følgende tilbake til kommunen: Det vises til oversendelse av uttalelse fra Hedmark fylkeskommune 18.3.2016. Søker har vurdert uttalelsen og opprettholder søknaden. Tiltaket er ikke konflikt med de hensyn fylkeskommunen viser til. Fylkeskommunen synes for øvrig å ha misforstått hyttas historikk. Hytta har aldri vært en del av sætervirksomheten, den er oppført som fritidsbolig ca. 1930 og senere påbygget, ca. 10 år senere. Sæterstua er et annet bygg og den ligger lenger øst. Sett fra sæterstua vil fassadeendringen ikke synes. Det gamle fjøset er for lengst borte. På fjøstomten ble det på 1960-tallet oppført en hytte som nå tilhører Ragnhild Torp. Johan Fredrik Remmen M: +47 91399187 www.haavind.no Fra: Arne Ingar [mailto:arneingar@online.no] Sendt: 6. april 2016 11:15 Til: Johan Fredrik Remmen / Haavind Emne: Fwd: Foreløpig svar - videre saksbehandling - søknad om fasadeendring av fritidsbolig og oppføring av uthus på gnr 10 bnr 389 Myklebysetra - Ragnhild Margrete Krog, Oslo Sendt fra min ipad Videresendt melding: Fra: Marianne Kløften <Marianne.Kloften@stor-elvdal.kommune.no> Dato: 6. april 2016 kl. 11.07.49 CEST Til: "'Arne Ingar Pedersen'" <arneingar@online.no>, "'Ragnhild Krog'" <ragnhi2407@osloskolen.no> Emne: Foreløpig svar - videre saksbehandling - søknad om fasadeendring av fritidsbolig og oppføring av uthus på gnr 10 bnr 389 Myklebysetra - Ragnhild Margrete Krog, Oslo Stor-Elvdal kommune Vår ref: 2016/134-0 Dato: 06.04.2016 Foreløpig svar - videre saksbehandling - søknad om fasadeendring av fritidsbolig og oppføring av uthus på gnr 10 bnr 389 Myklebysetra - Ragnhild Margrete Krog, Oslo Viser til mottatt uttalelse fra Hedmark Fylkeskommune, datert 18.03.2016, vedrørende fasadeendring av fritidsbolig. Vi ber Dere om å gjennomgå planer for fritidsboligen med bakgrunn i innkommet informasjon. Ønsker Dere imidlertid å opprettholde Deres planer slik de er lagt fram for kommunen ber vi om en skriftlig tilbakemelding, med en vurdering av tiltaket. Vi imøteser Deres tilbakemelding. Svar bes sendt postmottak@stor-elvdal.kommune.no merket 2016/134. Hilsen Marianne Kløften, Saksbehandler Sektor for samfunnsutvikling ***************************************************** * Meldingen er kontrollert av vårt antivirus program. * This message was checked by our antivirus program. *****************************************************