Stor-Elvdal kommune. Møteinnkalling

Transkript

1 Stor-Elvdal kommune Møteinnkalling Utvalg: Planutvalget Dato: Møtested: Storstua, Formannskapssalen Tidspunkt: 10:00 Forfall meldes snarest på tlf til sekretariatet, som sørger for innkalling av vararepresentanter. Ved inhabilitet i enkeltsaker, må det meldes fra om dette til sekretariatet. Vararepresentanter møter kun etter særskilt innkalling. SAKSLISTE:

2 Saksnr Innhold Arkivsaksnr PS 16/4 Godkjenning av protokoll fra møte den PS 16/5 Referatsaker PS 16/6 Søknad om dispensasjon for riving og 2015/1093 gjenoppføring av tilbygg til fritidsbolig, samt bruksendring av uthus på gnr 17 bnr 93 Holmsbu - Berit K. Østmoe, Oslo PS 16/7 Søknad om riving av Pannhuset og Midtlibua gnr 9 bnr 1 Evenstad statskog - Statskog SF 2015/1070 Stor-Elvdal kommune, Terje Hoffstad Utvalgets leder /s/

3 PS 16/4 Godkjenning av protokoll fra møte den

4 PS 16/5 Referatsaker

5 RS 16/30 Ferdigattest - tilbygg til butikk - Atneosveien 95 - gnr 19 bnr Coop Tesam SA

6 RS 16/31 Tillatelse til oppføring av tilbygg til verkstedsbygning på gnr 17 bnr 751 Øverengsmoen 33 - Austeng maskin og hytteservice AS, Koppang

7 RS 16/32 Midlertidig brukstillatelse 2 - utvidelse av tømmerterminal på gnr 19 bnr 938, Kirkegårdsveien - Jernbaneverket, Hamar

8 RS 16/33 Tillatelse til opprettelse av ny grunneiendom - fradeling fra gnr 19 bnr Stor-Elvdal kommune

9 RS 16/34 Vedr. søknad om dispensasjon fra arealplan for produksjon og salg av elektrisk kraft fra Søkkunda kraftverk - Kiær Mykleby

10 Stor-Elvdal kommune Saksframlegg Dato: Referanse: 2015/ /2016 Arkiv: 17/93 Vår saksbehandler: Marianne Kløften Direkte tlf Søknad om dispensasjon for riving og gjenoppføring av tilbygg til fritidsbolig, samt bruksendring av uthus på gnr 17 bnr 93 Holmsbu - Berit K. Østmoe, Oslo Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 16/6 Planutvalget Saksdokumenter vedlagt: Vedlegg: 1 Søknad om riving og gjenoppføring av tilbygg til fritidsbolig, samt bruksendring av uthus på gnr 17 bnr 93 Holmsbu - Berit K. Østmoe, Oslo 2 Søknad om ett-trinns søknadsbehandling 3 Opplysninger om tiltakets ytre rammer A-1 4 Søknad om dispensasjon fra regional plan for Rondane B-1 5 Situasjonskart D-1 6 Fasader eksisterende E-2 7 Plan eksisterende E-1 8 Snitt eksisterende E-3 9 Fasade og plan eksisterende E-4 10 Plan ny E-5 11 Fasade ny E-6 12 Snitt ny e-7 13 Fasade og plan ny E-8 14 Billeddokumentasjon F-2 15 Uttalelse fra Hedmark Fylkeskommune - riving og gjenoppføring av tilbygg til fritidsbolig, samt bruksendring av uthus på gnr 17 bnr 93 Holmsbu - Berit K. Østmoe, Oslo 16 Uttalelse fra Fylkesmannen i Hedmark - riving og gjenoppføring av tilbygg til fritidsbolig, samt bruksendring av uthus på gnr 17 bnr 93 Holmsbu - Berit K. Østmoe, Oslo 17 Uttalelse fra Villreinnemnda for Rondane og Sølnkletten - riving og gjenoppføring av tilbygg til fritidsbolig, samt bruksendring av uthus på gnr 17 bnr 93 Holmsbu - Berit K. Østmoe, Oslo Rådmannens forslag til vedtak Med hjemmel i pbl 19-2 gis Berit K. Østmoe dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for riving og gjenoppføring av tilbygg til hytte, samt fasadeendring av uthus, på eiendommen gnr 17 bnr 93 på Holmsbu som omsøkt. Dersom det i forbindelse med tiltak i marken oppdages automatisk fredete kulturminner som tidligere ikke er kjent, skal arbeidet stanses i den utstrekning det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på fem meter. Det er viktig at også de som utfører arbeidet i marken gjøres kjent med denne bestemmelse. Melding om funn skal straks sendes samferdsel, miljø og plan vi kulturvernseksjonen, Hedmark Fylkeskommune, j.fr. lov om kulturminner 8, annet ledd.

11 Bakgrunn Berit Østmoe søker i brev av om riving av deler av eksisterende hytte samt oppføring av tilbygg. Tiltakene fører til en utvidelse av bruksarealet på 16 m2. Hytta har fra før et areal på 54m2. I tillegg er det et uthus, naust og utedo på eiendommen på 28 m2. Hytta ligger i et Lnf-område i kommuneplanens arealdel der ny eller vesentlig utvidelse av eksisterende bygninger ikke er tillatt. I henhold til Regionalplan Rondane-Sølnkletten ligger eiendommen i sone 1 der det kan vurderes tilbygg, uthus og anneks på eksisterende godkjente bebygde fritidseiendommer utenfor regulerte felt. Søknader behandles som dispensasjon uansett størrelse på tiltaket, og saken må behandles som en dispensasjon fra planen i medhold av plan- og bygningsloven kap. 19. Søker begrunner søknaden med følgende momenter: Tiltaket medfører ikke økt overnattingskapasitet, i realiteten reduseres den da antallet faste sengeplasser reduseres Holmsbuveien og etablerte stier går over eiendommen, det er tilrettelagt for fotturer med merkede turruter med åpne gapahuker og for organisert trening av jakthunder innover i reguleringsområdet. Dette, samt utfart fra etablerte hytteområder utenfor reguleringsområdet, har langt større innvirkning på villreinstammen enn det som følger av tiltaket. Tilbygg til eksisterende hytte vil i liten grad medføre større synbarhet, den er godt integrert i terrenget og omkringliggende vegetasjon reduserer hyttas synbarhet. Nærhet til vann og vassdrag vil ikke endres som følge av tiltaket. Det er ikke omkringliggende bebyggelse, ut over eiendommens bygninger, som vil kunne medføre behov for tilpasning. Stående kledning og takflater vil videreføres i tilbygget, vindusformater/ - uttrykk er gitt et mer moderne uttrykk. Tiltaket vil sikre rask rømning uavhengig av snøforhold ved eventuelle kritiske situasjon, branntilløp eller lignende. Tiltaket vil gjøre hytta mer funksjonell. Økt naturopplevelse Saken er sendt på høring og det har kommet inn følgende uttalelser: Hedmark fylkeskommune: ( )Planfaglige forhold: Fylkesdirektøren forutsetter at kommunen ved behandling av saken gjør en samlet vurdering av tiltaket i forhold til bakenforliggende hensyn i overordnet lov- og planverk, og om det er presedensskapende i forhold til sammenlignbare eiendommer. Dette må legges til grunn for vedtaket. I denne konkrete saken må hensynet til villreinens arealbruk og Regional plan for Rondane Sølnkletten vurderes særskilt. I denne konkrete saken mener fylkesdirektøren ut fra tiltakets art, omfang, utforming og beliggenhet at tiltaket kan anses som akseptabelt i forhold til den regionale planen, og har ut over dette ingen vesentlige planfaglige merknader til saken. Kulturvernfaglige forhold Bygningen som søkes endret er en eldre hytte fra tidlig 1900-tall. Dette er en sjelden bygningskategori i vårt fylke og derfor et interessant kulturminne fra nyere tid. Hytta viser tidlig utnyttelse av fjellet som turistmål og har sosialhistorisk verdi. Bygningen i seg selv er ikke interessant alene og kan godt tilbygges om den opprinnelige hytta består som historieforteller om tidlig friluftsliv i Stor-Elvdal. Tilbygget bør gjøres lesbart slik at forhold mellom ny- og gammel bygningsmasse er tydelig. Bygningsdeler som rives bør dokumenteres skikkelig med bilder og gjerne med oppmålingstegninger.( ) Fylkesmannen i Hedmark: Hovedkriteriene for tillatelse til dispensasjon etter plan- og bygningslovens framkommer i 19-2, andre avsnitt: at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i formålsbestemmelsen ikke blir vesentlig tilsidesatt, og at fordelene ved å gi dispensasjon vil være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering Fylkesmannen har vurdert saken ut fra sine fagområder og har følgende merknader:

12 Norge har et internasjonalt eneansvar for å bevare de siste restene av en genetisk sett relativt ren europeisk fjellrein. I den øvrige delen av Skandinavia er denne typen rein i dag erstattet med tamrein. Villreinstammene i Snøhetta, Knutshø, Rondane og Sølnkletten regnes som de siste restene av den opprinnelige norske fjellreinen. For å ivareta villreinen for framtida er det under opprettelse nasjonale villreinområder. Omsøkte tiltak ligger innenfor regional plan for Rondane og Sølnkletten villreinområde. Regional plan for Rondane og Sølnkletten ble godkjent av Miljøverndepartementet Det nasjonale villreinområdet er i planen definert som «spesielt viktige områder for villrein». Det skal det ikke etableres ny fritidsbebyggelse i området, og ny utbygging eller andre tekniske inngrep som kan forringe nasjonalt villreinområde skal unngås. I dette tilfellet ligger den aktuelle fritidseiendommen godt inne i nasjonalt villreinområde. Fylkesmannen mener derfor at en utvidelse av bygningsmassen på eiendommen vil kunne øke aktiviteten og forstyrrelseseffekten innover i nasjonalt villreinområde. Fylkesmannen kan etter dette ikke se at lovens vilkår for dispensasjon er oppfylt og frarår at det gis dispensasjon i denne saken. Dersom kommunen velger å gi dispensasjon i dette tilfellet, må den begrunne nærmere hvorvidt lovens kriterier er oppfylt. Fylkesmannen viser her til 19-2, fjerde avsnitt hvor det fremgår at statlige og regionale rammer og mål skal tillegges særlig vekt, og at det ikke bør gis dispensasjon når en direkte berørt statlig/regional instans har uttalt seg negativt til dispensasjonssøknaden. Villreinnemnda Villreinnemnda gjorde i møtet då. følgende vedtak: Villreinnemnda tilrår at gjenoppbygging kun kan foregå innenfor rammen av dagens areal på hytta. Dette begrunnes med Fampens svært viktige funksjon for villrein, sårbarheten, nærhet og faren for økt forstyrrelse. Presedensvirkningen av saken vurderes som stor. Følgende vurdering forelå fra sekretariatet: Villreinnemnda har i tilsvarende saker lagt seg på en linje at gjenoppbygging kan foregå med samme størrelse som tidligere. I noen tilfeller har nemnda ikke hatt merknader til små tilbygg som opplagt ikke kan øke overnattingskapasiteten. En omdisponering av uthuset til badstue, dusj og forrom synes uvesentlig i forhold til villrein så lenge det ikke har status som soverom. Dette blir derfor ikke vurdert nærmere. Villreinens arealbruk Fampen med tilgrensende områder er et meget viktig område for stammen i Rondane sør. Flere hundre dyr trekker ut i området ved påsketider og bruker området til kalving og sommerbeite helt til langt ut på høsten. Deler av området er sårbart spesielt de områdene som ligger over tregrensa og de områdene der det foregår kalving. Det betyr at det er behov for å være restriktiv i forhold til utvidet menneskelig aktivitet. Forholdet til regional plan Saken ligger i nasjonalt villreinområde og er lokalisert i sjølve Famphøgdene som er et sentralt funksjonsområde for villreinen. Dette høyfjellsområdet har samtidig en begrenset størrelse og anses som sårbart. Ut fra retningslinjene sammenholdt med villreinens arealbruk mener jeg at evt. utvidet aktivitet frarås. Forholdet til naturmangfoldloven 8. Kunnskapsgrunnlaget vurdering basert på vitenskap og erfaringer Kunnskapen om arealbruken er godt basert på erfaringskunnskap og prosjektet Villrein og ferdsel i Rondane rapportert av NINA i år Føre-var-prinsippet forholdet til kunnskapsgrunnlaget Kunnskapsgrunnlaget er godt og konflikten i forhold til villrein er ut fra ovenstående klar. Området et svært sårbart. Det betyr at man ikke kan risikere ny aktivitet som kommer i ytterligere konflikt med villreinens arealbruk. Sjansene for at dette skjer er stor også med tanke på saken kan skape presedens for tilsvarende saker i området. Saken kan dermed avvises ut fra dette alene uten at føre var kommer direkte til anvendelse. 10. Påvirkning - økosystemtilnærming og samlet belastning Det er dokumentert at Fampen med tilgrensende områder er svært viktige for delstammen i Rondane sør. Mulig økt aktivitet i de sentrale områdene kan være svært negativt for villreinstammen. Saken isolert sett ved sin beliggenhet helt inntil viktige områder, og presedensvirkningen av denne konkrete saken må tillegges stor vekt. Konklusjon

13 Jeg anbefaler at nemnda viderefører sin linje også i denne saken, og kun anbefaler gjenoppbygging lik det arealet som rives ned. Dette begrunnes med Fampens svært viktige funksjon for villrein, sårbarheten, nærhet og faren for økt forstyrrelse og den store presedensvirkningen. En omdisponering av uthuset til badstue, dusj og forrom synes uvesentlig i forhold til villrein så lenge det ikke har status som soverom. Vurdering For å kunne dispensere fra arealplanen kreves det en grunngitt søknad. Det kan i tillegg settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjonen kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsene de dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være større enn ulempene etter en samlet vurdering. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Videre står det i 19-2, 4. ledd; Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Eiendommen er en landbrukseiendom som ble opprettet i 1918, og hytta er oppført mest sannsynlig i samme år, senere tilbygget i Fritidseiendommen ligger i LNF-område ca 1,5 km fra nærmeste regulerte hytteområde. Omsøkt utvidelse av bruksarealet måler seg til 16 m2. Totalt etter omsøkt utvidelse vil bruksareal på eiendommen måle seg til 99 m2. Rådmannen vurderer utvidelsen til å være i tråd med bestemmelsene for LNF. Tiltaket anses ikke å være en vesentlig utvidelse. I Regionalplan Rondane-Sølnkletten, sone 1, er det åpnet for at det kan vurderes tilbygg, uthus og anneks på eksisterende godkjente fritidseiendommer utenfor regulerte felt. Søknader behandles som dispensasjon uansett størrelse på tiltaket, og det må foretas en konkret vurdering av hva som kan tillates innenfor rammen ut fra hensyn til villrein, bebyggelsens synbarhet, beliggenhet (snauskog/fjellskog), terreng, nærhet til vann og vassdrag og tilpasning til omkringliggende bebyggelse. I denne saken har høringsinstansene vurdert tiltaket ulikt. Fylkeskommunen mener tiltaket er i tråd med bestemmelsene for området, mens Fylkesmannen og villreinnemda mener det motsatte. Høringsinstansene er i oversendelsesbrev feilaktig blitt opplyst at bruksarealet utvides med 19 m2, etter ny kontrollmåling er bruksarealet justert til 16 m2. Dette til orientering. Stor-Elvdal kommune er en langstrakt kommune med et areal på 2165,79 km2. Den største konsentrerte hyttebebyggelsen ligger langs Vinjeveien ved Tryvang. Dette er det eneste område i kommunen som er avsatt som utviklingssone 3, med langstrakt grense til nasjonalt villreinområde. Området er avsatt med bakgrunn i at det har stor samfunnsmessig betydning, samtidig som deler av den er biologisk leveområde for villrein. Omsøkt eiendom ligger nært tilknyttet dette området. Hyttefolket i dette regulerte området kanaliseres forbi søkers hytte i barmarksesongen. Vinterstid kanaliseres hyttefolket inn i område via en skiløype ca. 1 km sør-øst fra søkers hytte, skiløypa er en rundløype som går ca. 3,3 km inn i nasjonalt villreinområde. Rådmannen anser det slik at omsøkt tiltak vil ha marginal påvirkning på villreinhensynet sammenliknet med utviklingspotensialet i det nært tilknyttede regulerte området. Rådmannen mener at hvis det skal kunne vurderes å gi tillatelse som tilbygg, uthus og anneks så bør det være i områder hvor det er konsentrert bebyggelse, eller i områder som ligger i nær tilknytting til regulerte hytteområder. Dette vil også begrense en eventuell presedens betraktelig. I dette tilfelle

14 dreier det seg om en mindre utvidelse av en hytte som har et begrenset arealomfang i utgangspunktet. Samlet bruksareal etter utvidelsen vil være under 100 m2, innenfor dette arealet er også naustet som er direkte knyttet til utmarksressursene på eiendommen. Riving av hytter fra tidlig 1900 versus. bevaring av kulturmiljø og landskap. Rådmannen viser til Villreinnemdas og Fylkesmannens uttalelser der de mener at riving og gjenoppføring av tilsvarende beboelsesareal er det i tråd med planen. De hyttene som er oppført utenfor regulerte felt, er mest sannsynlig oppført første halvdel av 1900 tallet. Kulturvernfaglig myndighet uttaler at disse hyttene er sjeldne og derfor et interessant kulturminne fra nyere tid. Er det beboelsesarealet som gir oss informasjon om hvor mange hytta er tilrettelagt for? Innen hyttebransjen er det utviklet mange kreative løsninger for å få best mulige seg så vil det være i tråd med planen å rive disse hyttene for så å sette opp nye funksjonelle hytter. Rådmannen vil dermed utfordre politikerne til å mene noe om hva vi kan tillate med disse gamle primitive hyttene fra tidlig 1900-tallet. Hva er det vi ønsker å tillate med disse gamle hyttene som ble plassert i våre fjellområder lenge før byggeforskrifter, reguleringsplaner, regionalplaner ble vedtatt? I omsøkt tilfelle ønsker søker å rive tilbygget, oppført 1964, ta vare på den eldste delen av hytta samt oppføre nytt tilbygg som er arkitektonisk tilpasset den eldste delen. Søker kunne ha valgt å rive hele hytta og satt opp en helt ny moderne og brukervennlig hytte innenfor samme bruksareal, dette hadde vært i tråd med planen. Omsøkt tiltak er i høyeste grad også moderne og mer brukervennlig, men her blir i tillegg det gamle bevart. Rådmannen mener at i tillegg til villreinhensyn så har man også et ansvar for å ta vare på de gamle hyttene som kulturminner. Ved å tillate en mindre utvidelse kan man unngå at disse går tapt og blir erstattet med nye moderne hytter, der det kan tilrettelegges for mange flere soveplasser, samt øke standarden betraktelig. Noe som igjen fører til økt bruk av hytta og området. Rådmannen mener det er uheldig å være så restriktive til arealutvidelse, at hytteeierne tvinges til drastiske tiltak som riving framfor ivaretakelse av eldre hytter. Det er ikke snakk om å sette opp en ny hytte i et uberørt område. Det er snakk om sette opp et tilbygg til en hytte som allerede er der og som er viktig å ta vare på. Rådmannen mener med dette at både med tanke på villreinhensyn og historien disse hyttene forteller, så er det bedre å tillate en mindre utvidelse av boarealet enn å risikere at disse hyttene blir erstattet med nye. Vil saken kunne skape presedens? Ja, en kan påregne mindre tilsvarende utbygginger innenfor eksisterende fritidseiendommer som ligger i nær tilknytning til større regulerte hytteområder. Rådmannen vil presisere at i denne saken har fylkeskommunen uttalt seg positivt til tiltaket. Fylkeskommunen er i tillegg til høringsinstans også planeier og det vil derfor være naturlig for rådmannen å vektlegge denne uttalelsen. Omsøkte endringer av uthuset er ingen bruksendring, da det fortsatt vil være et uthus. Søknaden behandles som en mindre fasadeendring. Fasadeendringen vil ikke påvirke villreinen, og anses dermed å være i tråd med regionalplanen. Naturmangfoldlovens 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Dette omfatter alle beslutninger som berører naturmangfold etter plan- og bygningsloven, sektorlover og naturmangfoldloven. 8. (kunnskapsgrunnlaget) Eiendommen er sjekket opp mot ulike registre; Naturbase, Villreinbase, Miljøstatus og Kilden. Eiendommen ligger innenfor leveområdet og barmarksbeite for villrein iht. naturbase. Uthus anses

15 ikke å ha innvirkning på villreinen, tiltaket vil ikke berøre naturmangfoldet i nevneverdig grad. Kunnskapsgrunnlaget med hensyn på villreinens leveområder anses å være tilstrekkelig. 9. (føre-var-prinsippet) Ikke relevant da kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig for å treffe en beslutning. 10. (økosystemtilnærming og samlet belastning) Tiltaket vil ikke medføre en økning i den samlede belastningen på økosystemet. Området har en relativt liten samling hytter begrenset til 4 hytter og 3 fiskebuer. En kan påregne mindre utbygginger innenfor de eksisterende fritidseiendommene, men den samlede belastningen vil fortsatt anses som liten. 11. (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Anses ikke som relevant. 12. (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) Anses ikke som relevant. Konklusjon Det er ingen åpenbare ulemper med å gi dispensasjon, siden tiltaket er av et begrenset omfang som ikke vil medføre vesentlig økt ferdsel utover eksisterende situasjon. Fordelene vil være at fritidseiendommen blir mer egnet for formålet, som stort sett er søkers fordeler. I tillegg blir den eldste delen av hytta ivaretatt, en bygning som anses som et viktig kulturminne. Hensynet bak bestemmelsene det dispenseres ifra, blir ikke vesentlig tilsidesatt ved en dispensasjon.

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44 VILLREINNEMNDA FOR RONDANE OG SØLNKLETTEN Til: Stor-Elvdal kommune Deres ref: Vår ref: Arkiv: Dato: ML SE -VN HØRING RIVING/GJENOPPBYGGING TILBYGG, OMDISPONERING UTHUS - HOLMSBU Vi viser høringsbrevet fra dere. Villreinnemnda gjorde i møtet då. følgende vedtak: Villreinnemnda tilrår at gjenoppbygging kun kan foregå innenfor rammen av dagens areal på hytta. Dette begrunnes med Fampens svært viktige funksjon for villrein, sårbarheten, nærhet og faren for økt forstyrrelse. Presedensvirkningen av saken vurderes som stor. Følgende vurdering forelå fra sekretariatet: Villreinnemnda har i tilsvarende saker lagt seg på en linje at gjenoppbygging kan foregå med samme størrelse som tidligere. I noen tilfeller har nemnda ikke hatt merknader til små tilbygg som opplagt ikke kan øke overnattingskapasiteten. En omdisponering av uthuset til badstue, dusj og forrom synes uvesentlig i forhold til villrein så lenge det ikke har status som soverom. Dette blir derfor ikke vurdert nærmere. Villreinens arealbruk Fampen med tilgrensende områder er et meget viktig område for stammen i Rondane sør. Flere hundre dyr trekker ut i området ved påsketider og bruker området til kalving og sommerbeite helt til langt ut på høsten. Deler av området er sårbart spesielt de områdene som ligger over tregrensa og de områdene der det foregår kalving. Det betyr at det er behov for å være restriktiv i forhold til utvidet menneskelig aktivitet. Forholdet til regional plan Saken ligger i nasjonalt villreinområde og er lokalisert i sjølve Famphøgdene som er et sentralt funksjonsområde for villreinen. Dette høyfjellsområdet har samtidig en begrenset størrelse og anses som sårbart. Ut fra retningslinjene sammenholdt med villreinens arealbruk mener jeg at evt. utvidet aktivitet frarås. Villreinnemnda for Rondane og Sølnkletten, er et statlig politisk forvaltningsorgan for Rondane og Sølnkletten villreinområder. Den består av ett politisk valgt medlem fra hver av de 13 kommunene i villreinområdene. Adr.: Hjerkinnhusvg. 33, 2661 Hjerkinn. Leder : Per Olav Mathisen Nestleder: Elisabeth Haugom Sekretær: Morten Liebe Unset, 2485 Rendalen Gamlevn. 87, 2636 Øyer Norsk villreinsenter, Hjerkinn Tlf Tlf Tlf: e-post: perolavma@gmail.com e-post: ekhaugom@hotmail.com e-post: mli@nasjonalparker.org

45 VILLREINNEMNDA FOR RONDANE OG SØLNKLETTEN Forholdet til naturmangfoldloven 8. Kunnskapsgrunnlaget vurdering basert på vitenskap og erfaringer Kunnskapen om arealbruken er godt basert på erfaringskunnskap og prosjektet Villrein og ferdsel i Rondane rapportert av NINA i år Føre-var-prinsippet forholdet til kunnskapsgrunnlaget Kunnskapsgrunnlaget er godt og konflikten i forhold til villrein er ut fra ovenstående klar. Området et svært sårbart. Det betyr at man ikke kan risikere ny aktivitet som kommer i ytterligere konflikt med villreinens arealbruk. Sjansene for at dette skjer er stor også med tanke på saken kan skape presedens for tilsvarende saker i området. Saken kan dermed avvises ut fra dette alene uten at føre var kommer direkte til anvendelse. 10. Påvirkning - økosystemtilnærming og samlet belastning Det er dokumentert at Fampen med tilgrensende områder er svært viktige for delstammen i Rondane sør. Mulig økt aktivitet i de sentrale områdene kan være svært negativt for villreinstammen. Saken isolert sett ved sin beliggenhet helt inntil viktige områder, og presedensvirkningen av denne konkrete saken må tillegges stor vekt. Konklusjon Jeg anbefaler at nemnda viderefører sin linje også i denne saken, og kun anbefaler gjenoppbygging lik det arealet som rives ned. Dette begrunnes med Fampens svært viktige funksjon for villrein, sårbarheten, nærhet og faren for økt forstyrrelse og den store presedensvirkningen. En omdisponering av uthuset til badstue, dusj og forrom synes uvesentlig i forhold til villrein så lenge det ikke har status som soverom. Med hilsen Per Olav Mathisen Leder Sign. Morten Liebe Sekr. Sign Kopi: Fylkesmannen i Oppland Fylkesmannen i Hedmark Hedmark fylkeskommune Rondane sør villreinutvalg Villreinnemnda for Rondane og Sølnkletten, er et statlig politisk forvaltningsorgan for Rondane og Sølnkletten villreinområder. Den består av ett politisk valgt medlem fra hver av de 13 kommunene i villreinområdene. Adr.: Hjerkinnhusvg. 33, 2661 Hjerkinn. Leder : Per Olav Mathisen Nestleder: Elisabeth Haugom Sekretær: Morten Liebe Unset, 2485 Rendalen Gamlevn. 87, 2636 Øyer Norsk villreinsenter, Hjerkinn Tlf Tlf Tlf: e-post: perolavma@gmail.com e-post: ekhaugom@hotmail.com e-post: mli@nasjonalparker.org

46 Stor-Elvdal kommune Saksframlegg Dato: Referanse: 2015/ /2016 Arkiv: 9/1 Vår saksbehandler: Marianne Kløften Direkte tlf Søknad om riving av Pannhuset og Midtlibua gnr 9 bnr 1 Evenstad statskog - Statskog SF Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 16/7 Planutvalget Saksdokumenter vedlagt: Vedlegg: 1 Søknad om riving av Pannhuset og Midtlibua gnr 9 bnr 1 Evenstad statskog - Statskog SF 2 Utfyllende søknad om riving av Pannhuset og Midtlibua gnr 9 bnr 1 Evenstad statskog - Statskog SF 3 Uttalese fra Hedmark fylkeskommune - riving av Pannhuset og Midtlibua gnr 9 bnr 1 Evenstad statskog - Statskog SF 4 Midlertidig svar - videre saksgang - søknad om riving av Pannhuset og Midtlibua gnr 9 bnr 1 Evenstad statskog - Statskog SF MERK: 2015/1070 Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 20-3 gis det rammetillatelse til riving av Pannhuset og Midtlibua på gnr 9 bnr 1 som omsøkt. Følgende vilkår er knyttet til rammetillatelsen: Det bør aktivt arbeides med at bygningene gjenoppføres for videre bruk Bygningene skal dokumenteres i henhold til retningslinjene i Fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer. Dokumentene oversendes fylkeskommunen før søknad om igangsettingstillatelse. Bakgrunn I søknad av 11. november 2015 søker Statskog SF v/christian Sletengen om riving av Pannhuset og Midtlibua på gnr 9 bnr 1. Når kommunen mottar søknader om riving av bygninger som er oppført før 1900 og er oppført i SEFRAK-registeret, oversendes søknaden Hedmark Fylkeskommune, som er antikvarisk myndighet, for uttalelse. Dette ble gjort den 10. desember Hedmark fylkeskommune har kommet med følgende uttalelse: ( ) Bygningene som søkes revet er to laftede koier oppført i siste halvdel av 1800-tallet. Skogshusvær og koier i skogen er en av de viktigste kulturminnekategorier fra nyere tid i utmark i Hedmark og Stor-Elvdal. Etter skogbrukstellingen i 1957 var 1/3 av Norges koier i Hedmark. Bygningene var primitive og ble satt opp av hoggerne selv i skogen. Ljørkoier av laftet tømmer var vanlige i Østerdalen. Det ble satset mye på utbedring og nybygging av koier fra 1950-årene og eldre koier blir stadig sjeldnere. Tidligere koier er viktige historiefortellere om livet på skogen i Hedmark. Skoghusværene er også en viktig del av Statskogs historie.

47 Skogshusvær er prioritert tema i Hedmarks fylkesplan for vern og bruk av kulturminner og kulturmiljøer Kulturminner for Hedmarks fremtid, og er av regional verdi, med målsetning om å sikre skogshusværene som en del av kulturmiljøer knyttet til skogbruket. Bygningenes kilde- og opplevelsesverdi er størst på deres opprinnelige plassering knyttet til utmarksressursenes utnyttelse i Stor-Elvdal, men flytting av bygningene er å foretrekke fremfor at de rives. Slik koiene fremstår på oversendte bilder, er de i god stand og kan med få midler settes i stand for videre- og ny bruk. Hedmark fylkeskommune anbefaler, på kulturvernfaglig grunnlag, at rivingstillatelse ikke gis. Om riving av bygningene likevel tillates, anmodes det om at koiene dokumenteres i henhold til fylkeskommunens krav til antikvarisk dokumentasjon (se vedlegg). I medhold av Fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer Kap bes det om at dokumentasjon oversendes fylkeskommunen for godkjenning før rivningstillatelse gis. Videre ble Statskog i e-post av 6. januar 2016 bedt om å gjennomgå sine planer for tømmerkoiene med bakgrunn i innkommet informasjon. Stor-Elvdal kommune mottok følgende tilbakemelding samme dag. Statskog ønsker å opprettholde sitt ønske om rivningstillatelse for disse bygningene. Statskogs intensjon er å selge eller gi bort bygningene til noen som ønsker å sette disse opp igjen for videre bruk. Det er korrekt som Fylkeskommunen påpeker at bygningene er i en slik forfatning at de kan benyttes videre ved en eventuell flytting. Dette er Statskogs primære intensjon. Basert på tidligere erfaringer registrerer vi beklageligvis at interessen for slike husvære ikke bestandig er så stor da rivning og flytting medfører en del arbeid og kostnader. Derfor er det av betydning at Statskog også gis muligheten til å rive disse bygningene dersom man ikke lykkes med å finne noen som er interessert i å overta bygningene. Vi sitter allerede på dokumentasjon på bygningene som tilfredsstiller krav til antikvarisk dokumentasjon. Vurdering Å bygge er i medhold av plan- og bygningsloven en rettighet man har i Norge. Rettigheten forutsetter at man søker, at tiltaket er i tråd med plan og at man bygger i henhold til forskrifter. Riving er også en rettighet så sant ikke tiltaket/bygningen/anlegget blir regulert gjennom annet lovverk, er automatisk fredet eller vedtaksfredet i medhold av kulturminneloven, eller at bygningene/tunet har så stor lokalhistorisk verdi at det må bevares. Slike bygninger kan bevares gjennom arealplan/reguleringsplan. Bygningen som omtales som Pannhuset ligger i nær tilknytning til ett gårdstun som nylig er fradelt omsøkt eiendommen, og er dermed trolig ett uthus som har tilhørt gårdstunet. Som fylkeskommunen uttaler så er skogshusvær og koier i skogen en av de viktigste kulturminnekategorier fra nyere tid i utmark i Hedmark og Stor-Elvdal. Tidligere koier er viktige historiefortellere om livet på skogen i Hedmark. Hva vil skje hvis kommunen vektlegger bevaring og gir avslag på søknad om riving? Trolig vil bygningene blir stående som i dag og ytterligere forfall vil fortsette inntil bygningene faller ned. Hva oppnås med å gi tillatelse til riving som omsøkt? Skogshusværene betraktes som en kulturarv, men som all annen kulturarv må også bygninger skjøttes. Så lenge kommunen ikke har hjemmel for å pålegge eier å vedlikeholde bygningene, så er det vanskelig for kommunen å pålegge eiere å ta vare på kulturarven. Kommunen har også svært begrensende midler til å stimulere til vedlikehold og restaurering. Ideelt sett burde kommunen hatt en tematisk kommunedelplan for kulturminner. Gjennom et slikt planarbeid kan skogshusvær, setre og andre geografiske områder blitt avsatt som hensynssoner, og viktige bygninger og miljøer kan reguleres til bevaring. Et slikt arbeid må gis politisk og

48 administrativt prioritet, og ikke igangsettes for skogshusvær på bakgrunn av en rivesøknad. Statskogs intensjon er å selge eller gi bort bygningene til noen som ønsker å sette opp igjen disse til videre bruk. Basert på tidligere erfaringer har Statskog registrert at interessen for slike husvære ikke bestandig er så stor da dette medfører en del arbeid og kostnader. Det er derfor viktig for Statskog at de gis mulighet til riving dersom man ikke lykkes med å finne noen som er interessert i å overta bygningene. I plan- og bygningsloven er det ingenting som heter søknad om flytting. Dette vil si at når en bygning skal flyttes så må det søkes om riving samt gjenoppføring. Dette betyr at hvis Statskog finner en ny eier til disse bygningene trenger de likevel en rivetillatelse. Konklusjon Etter en helhetlig vurdering anbefaler rådmannen at det gis tillatelse til riving av omsøkte bygninger. Det bør stilles vilkår om at det aktivt arbeides med at bygningene gjenoppføres for videre bruk, samt at antikvarisk dokumentasjon sendes fylkeskommunen før igangsettingstillatelse gis. Med bakgrunn i sistnevnte vilkår behandles søknaden som en søknad om rammetillatelse.

49

50

51

52

53 Gjelder eiendom 430/9/1/0 Tomt Stor-Elvdal kommune Kunde Vår ref. (Bes oppgitt ved svar) 15/ Deres ref. Vår saksbehandler Christian Sletengen, csl@statskog.no Søknad/ melding om rivning av Pannhuset og Midtlibua på Evenstad Statskog Statskog SF er i ferd med å rydde opp i sin bygningsportefølje. I den forbindelse er man kommet til at man bl.a. ønsker å fjerne bygningene Pannhuset og Midtlibua på Evenstad Statskog, 9/1. I utgangspunktet er det ønskelig at bygingene tas ned slik at de kan benyttes andre steder. Dersom dette ikke er gjennomførbart vil de bli revet og avfallet levert på forsvalig måte. Da bygnigene er av en slik karakter og mindre enn 50m² anses det ikke nødvendig med ansvarsrett for tiltaket. Det er også for oss uklart om søknad er nødvendig eller om melding er tilstrekkelig. Vedlegger uansett søknader til tiltakene her. Det er kun en nabo til tiltaket. Denne er ikke varslet da det antas at tiltaket ikke vil berøre naboer da det bl.a. er en mindre elv mellom eiendommene. Dersom kommunen mener det er nødvedig med nabovarsling bes det om umiddelbar tilbakemelding på dette slik at dette kan rettes og saken ikke forsinkes av den grunn. Statskog ønsker å få utført tiltakene så raskt som mulig. Kart vedlegges ikke da man går ut fra at kommunen finner bygningene ved hjelp av bygningsnr. Søknadene gjelder. Pannhuset: Eldre laftet bygning med tre rom, tilsammen ca 21m² (3,4m x 6m) Sefrak registrert. Bygningsnr: Skisse: Postadresse Statskog SF Postboks 63 Sentrum 7801 Namsos Telefon Bankkonto Org.nr. NO E-post post@statskog.no Internett

54 Bilder: 2

55 3

56 4

57 Midtlibua: Eldre laftet bygning ca 20m² (3,5x5,7m) Bygningsnr: Skisse: Bilder: 5

58 Med hilsen 6

59 Christian Sletengen Dette dokumentet er elektronisk signert Vedlegg: 1. 7

60

61

62 Fra: Sletengen Dato: :52:05 Til: Postmottak Stor-Elvdal Kopi: Marianne Kløften Tittel: SV: Midlertidig svar - videre saksgang - søknad om riving av Pannhuset og Midtlibua gnr 9 bnr 1 Evenstad statskog - Statskog SF MERK: 2015/1070 Hei Viser til midlertidig svar under. Statskog ønsker å opprettholde sitt ønske om rivningstillatelse for disse bygningene. Statskogs intensjon er å selge eller gi bort bygningene til noen som ønsker å sette disse opp igjen for videre bruk. Det er korrekt som Fylkesmannen påpeker at bygningene er i en slik forfatning at de kan benyttes videre ved en eventuell flytting. Dette er Statskogs primære intensjon. Basert på tidligere erfaringer registrerer vi beklageligvis at interessen for slike husvære ikke bestandig er så stor da rivning og flytting medfører en del arbeid og kostnader. Derfor er det av betydning at Statskog også gis muligheten til å rive disse bygningene dersom man ikke lykkes med å finne noen som er interessert i å overta bygningene. Vi sitter allerede på dokumentasjon på bygningene som tilfredsstiller krav til antikvarisk dokumentasjon. Med vennlig hilsen Christian Sletengen Seniorkonsulent eiendom utvikling Fra: Marianne Kløften [mailto:marianne.kloften@stor-elvdal.kommune.no] Sendt: 6. januar :10 Til: Sletengen Christian Emne: Midlertidig svar - videre saksgang - søknad om riving av Pannhuset og Midtlibua gnr 9 bnr 1 Evenstad statskog - Statskog SF Stor-Elvdal kommune Vår ref: 2015/ Dato: Midlertidig svar - videre saksgang - søknad om riving av Pannhuset og Midtlibua gnr 9 bnr 1 Evenstad statskog - Statskog SF Viser til mottatt uttalelse fra Hedmark Fylkeskommune, datert vedrørende omsøkt riving av Pannhuset og Midtlibua. Vi ber Dere om å gjennomgå planer for tømmerkoiene med bakgrunn i innkommet informasjon om bygningene. Ønsker Dere imidlertid å opprettholde Deres planer slik de er lagt fram for kommunen ber vi om en skriftlig tilbakemelding, med en vurdering av tiltaket. Vi imøteser Deres tilbakemelding. Svar bes sendt postmottak@stor-elvdal.kommune.no merket 2015/1070. Hilsen Marianne Kløften, Saksbehandler Sektor for samfunnsutvikling ***************************************************** * Meldingen er kontrollert av vårt antivirus program. * This message was checked by our antivirus program. *****************************************************