Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 533980-01 Reguleringsplan Dat: 17.02.2016 Skrevet av: Jstein Rinbø Kvalitetskntrll: Jachim Salmnsen E6 RANHEIM - VÆRNES. LEISTADKRYSSET - REDEGJØRELSE FOR VALG AV KRYSSLØSNING - SAMMENLIGNING MELLOM KRYSS INNHOLD Bakgrunn... 1 Generelt m kryssløsningene i reguleringsplanen... 1 Begrunnelse fr valg av kryssløsning i Leistadkrysset... 2 Visualisering av arealbeslag sammenligning med andre kryss... 3 4.1 Sammenligning av ttalarealet fr Leistadkrysset - Værneskrysset... 3 4.2 Sammenligning av vegarealet fr samtlige kryss i prsjektet... 5 Bakgrunn Fra plitisk hld i Malvik kmmune er det stilt spørsmål med valg av kryssløsning i Leistad-krysset. Det blir hevdet at krysset er blitt større enn andre kryss på strekningen, g at dette medfører et større arealbeslag av bl.a. dyrket mark. Det spørres gså m hvrfr en ikke har valgt en annen type kryss (rundkjørings-lkk), fr m mulig å spare plass. Asplan Viak skal skrive et krt ntat med illustrasjner, sm viser at krysset slik det er planlagt ikke er vesentlig frskjellig fra øvrige kryss på strekningen når det gjelder arealbeslag. Det skal gså gis en nærmere begrunnelse på hvrfr en har valgt ruterkryss med rundkjøringer. Generelt m kryssløsningene i reguleringsplanen Gjennm «Silingsrapprt fr Kreativ fase», utgave 3, datert 2.7.2014 ble kryssløsningene i hele E6-prsjektet Ranheim Værnes gjennmgått g vi siterer deler av dette materialet g har markert det sm vi mener spesielt er relevant fr Leistadkrysset: «Det er jbbet med utfrming av kryssene langs med E6. Det er tatt utgangspunkt i at mbygging skjer av følgende planskilte kryss g avkjøringsramper (knkurransegrunnlaget). Frmingsveilederen vil definere detaljer fr utfrming av kryssene. Vikelvvegbrua, evt. bygge ny vergangsbru g ny rampe Leistadkrysset, antas ruterkryss sm i dag
Side 2 av 5 Kntrllplasser ved Pedersbrg (Malvik kntrllstasjn), nye ramper Reitankrysset, antas mbygget til ruterkryss. Ny bru fr E6, Reitanbrua. Stav htell. Nen av rampene er fr krte g må frlenges. Svebergkrysset, antas mbygging til ruterkryss med t rundkjøringer eller rundkjøringslkk Hmmelvikkrysset, frlenging av kulvert g ramper, rundkjøring nrd fr E6. Værneskrysset, antas mbygd til ruterkryss med t rundkjøringer Innfartsparkeringer (Park & Ride): Leistadkrysset, ppretthlde dagens antall p-plasser (75 + 2 p-plasser) Svebergkrysset, etablere ny parkering med 100 p-plasser Hmmelvikkrysset. Dbling av dagens plass til 80 p-plasser, arbeid igangsatt Hell. Ny parkering med 40 p-plasser Kryssmrådene blir i dette ntatet vurdert med utgangspunkt i trafikale endringer, sm kan frventes sm følge av freslått gemetri. Det er på knseptnivå definert følgende felles utgangspunkt fr kryssmrådene langs E6 Ranheim til Værnes: Kryssene utfrmes sm kmplette ruterkryss, ne sm innebærer et ensartet, lett lesbart kjøremønster i alle kryss. Unntaksvis planlegges krysset på Reppe med kun østvendte ramper. Kryssene skal være gdt tilrettelagt fr effektiv g attraktiv kllektivtransprt. Gang- g sykkelveger samt innfartsparkering tilrettelegges med høy standard. I de fleste kryssmråder er busshldeplasser knyttet sammen med gang- g sykkelveier med krtest mulig avstander g gde stigningsfrhld. Høy kvalitet på kllektivanleggene med fasiliteter sm leskur g elektrnisk infrmasjnsløsning med sanntidsinfrmasjn, høye krav til sikkerhet ved av- g påstigning g bytte mellm transprtmiddel samt kryssing av veger der gså belysning inngår. Universell utfrming er et krav. Det kan gså være behv fr parkand ride-mråde, ppstilling fr taxi g matebuss g sykkelparkering under tak. Ytterligere detaljer må avklares i frmingsveileder g teknisk plan. Begrunnelse fr valg av kryssløsning i Leistadkrysset Hvedbegrunnelsene fr å velge den viste kryssløsningen i Leistadkrysset vil være:
Side 3 av 5 Dagens hvedfrm på krysset (ruterkryss) behldes, men kryssene mellm sekundærveg g ramper bygges sm rundkjøringer. Dette gir et ensartet g lett lesbart kjøremønster, tilsvarende alle de øvrige kryssene på strekningen Ranheim Værnes, unntatt Reppekrysset. Det ligger et klart element av trafikksikkerhet i denne vurderingen, g ved valg av kryssfrm er det lagt spesiell vekt på at den fysiske utfrmingen skal hindre utkjøring på E6 i feil kjøreretning. Dette ppnår en på en gd måte med rundkjøringer, men er vanskeligere med et tradisjnelt X-kryss. Ytre diameter på rundkjøringene er bestemt av SVV sin håndbk N100 til minimum 40 m sm følge av at dette er en stamveg. Minimumsverdien er benyttet i prsjekteringen. Grunnfrhldene i kryssmrådet må betraktes sm sensitive, men selve brustedet har relativt faste masser hvr det er mulig å fundamentere en tilsvarende bru sm den sm inngår i krysset i dag. En løsning med et «rundkjøringslkk» (Nardkryss-varianten) vil kunne bygges en del smalere enn løsningen med t rundkjøringer, g vil dermed gså kunne spare ne dyrket mark. Dette vil imidlertid gi betydelig økning i andelen knstruksjner gjennm krysset, blant annet medfører et rundkjøringslkk behv fr t krumme bruer g lange langsgående murer. Dette vil sannsynligvis medføre et utvidet behv fr peling g andre tiltak fr å bedre grunnfr-hldene. Kstnadsøkningen ved å velge slike løsninger vil bli betydelig, men verre er det at mrådestabiliteten på hele dette partiet vil kunne bli frverret. I denne sammenheng kan det legges til at tilsvarende vurderinger ble gjrt ifbm. med utbygging av E6 i Melhus i periden 2000-2005. Det ble da gså gjrt en kstnadsgjennmgang av de t kryssvariantene g det viste seg den gang at løsningen med «rundkjøringslkk» ble vesentlig dyrere enn den løsningen sm ble valgt, dvs. én rundkjøring på hver side av E6 i krysset med lkalvegen inn til Melhus sentrum. Både av hensyn til de trafikkmessige (lesbarhet/ensartethet) g kstnadsmessige frhld, men særlig av getekniske grunner må derfr en løsning med «rundkjøringslkk» frarådes. Visualisering av arealbeslag sammenligning med andre kryss 4.1 Sammenligning av ttalarealet fr Leistadkrysset - Værneskrysset I figurene under (landskapstegninger sm inngår i vegplanene) er Leistadkrysset g Værneskrysset vist i mtrentlig samme målestkk. Rutenettene på skissene viser dette, g er til hjelp ved sammenligning av kryssene. En visuell sammenligning viser at Leistadkrysset ikke vil kreve nevneverdig større arealbeslag enn et tilsvarende kryss hvr sekundærvegen ligger ver primærvegen. Avstand mellm senter av rundkjøringene er 115 m fr Værneskrysset, g 110 m fr Leistadkrysset. Værneskrysset har t felt i sirkulasjnsarealet, g derav 5 m større senteravstand. Å sammenligne Leistadkrysset med f.eks. Reitankrysset vil derimt være direkte galt g vil følgelig gi et helt annet resultat. Her føres sekundærvegen under primærvegen g dette vil kunne gi et smalere kryss sm følge av at det ikke er behv fr bru mellm rundkjøringene. Ei bru mellm rundkjøringene vil øke avstanden hvedsakelig av t årsaker:
Side 4 av 5 Brua trenger pilarer sm må plasseres utenfr rekkverkets arbeidsrm sett fra primærvegen. Videre må brua sm følge av statikk g likevekt ha en gitt avstand mellm pilarer g landkar sm funksjn av bruas spennvidde g mtvekt i landkarene. Breddeutvidelse mt rundkjøringene er ikke ønskelig å trekke inn på brua, da dette gir en utfrdrende g dyr armering. Breddeutvidelsen kan dg legges på landkarene. Fr sammenligningens skyld er de t tegningene vist på samme side: Landskapstegning av Leistadkrysset: Landskapstegning av Værneskrysset:
Side 5 av 5 4.2 Sammenligning av vegarealet fr samtlige kryss i prsjektet Under prsjekteringen har det til nå vært antydet at de fem kryssene i prsjektet har ulik størrelse, men dette trenger en nærmere frklaring: Kryssutfrmingen blir i utgangspunktet fastlagt gjennm bestemmelsene i Vegvesenets håndbøker, men i t varianter, dvs. m sekundærvegen ligger ver eller under primærvegen (E6). Figuren under viser mrisset av vegmrådet i samtlige kryss, frdelte på de t variantene. Sm det vil fremgå, er frsjellene svært små innenfr hver av gruppene.