prosess LANDSGRUPPE AV BEDRIFTSSYKEPLEIERE 10. september 2008 Tidsskrift for landsgruppe av bedriftssykepleiere Innhold Friskgården MeYYYYYYYY mer aet enn et en vellykket farbar tilbud vei? Nytt Hva styre skjer på med reisefot bransjen vår? Har du den bedriftshelsetjenesten du fortjener? Leder Takk for sist til alle dere som var på Hamar på studiedager og generalforsamling for Landsgruppen av bedriftssykepleiere. Det ble et flott arrangement! Takk til lokalgruppen Hedmark og Oppland som var arrangører denne gangen. Takk for flott innsats og innholdsrike dager! Det gikk veldig bra. Håper alle nå har hatt god og flott sommer! Med ny høst følger jobb og andre aktiviteter, bl.a. faggruppen av bedriftssykepleiere. På tampen av studiedagene på Hamar, ble det slik at jeg helt frivillig tok på meg ledervervet for Landsgruppen inneværende år. Dette er nye og spennende utfordringer! Takk til Kari som hadde vervet før meg. I løpet av din periode som leder, fikk vi først ny logo som alle er svært godt fornøyd med. Prosess har gått over til elektronisk utgivelse i løpet av perioden, og rett før GF fikk vi den nye brosjyren. Takk for flott innsats, Kari! I løpet av sommeren har Landsstyret mottatt to høringsnotater til uttalelse; Nasjonal veileder for beslutninger om livsforlengende behandling hos alvorlig syke og døende og Nasjonale retningslinjer for behandling av depresjon i primær- og spesialisthelsetjenesten, begge særs viktige! Etter høring hos bl.a. alle faggruppene utformer NSF vårt felles høringssvar til myndighetene. Vi får altså være med å påvirke utviklingen i samfunnet. Dette er virkelig en utfordring. Angående høringsnotat vil jeg oppfordre dere alle til å lese hele NSF s høringssvar; Støtter utvidelse av bedriftshelsetjenesten, se www.sykepleierforbundet.no Saken er under behandling hos regjeringen; Høring Forslag om utvidelse/endring av bedriftshelsetjenesten. Uttalelse fra andre høringsinstanser finner dere på http://www.regjeringen.no/nb/dep/aid/dok/hoeringer/hoeringsdok/2008/horing---forslag-om-utvidelseendring-av-/horingsuttalelser.html?id=504183 Det nye styret ble presentert i forrige utgave av Prosess, og vi er godt i gang med arbeidet vårt. To flotte dager med styremøte og sosialt fellesskap i København i slutten av august gav en inspirerende start. Godt samarbeid og god dialog er viktig for oss i styret også overfor alle dere som er medlemmer i Faggruppen. Hvordan kan vi opprette en god dialog? Det er sikkert mange muligheter. Jeg vil spesielt nevne fagbladet vårt Prosess. Her kan vi utveksle erfaringer, dele fagkunnskap, formidle motivasjon og forhåpentligvis være med og skape ny giv i jobben som bedriftssykepleier! Jeg vil gjerne utfordre og oppmuntre deg til å sende kortere eller lengre bidrag til fagbladet. La Prosess bli en inspirasjonskilde! Bladet kommer ut med 6 elektroniske utgivelser i løpet av året. Send oss glimt fra fagmøter, frokostmøter, kurs, turer og andre sosiale sammenkomster. Med det samme vi snakker om dialog. Oslomøtet har fått nytt navn nå snakker vi om LBS-dialogmøte. Neste samling blir mandag 27. april i Oslo. Møtet avholdes dagen før studiedagene. Alle lokale faggruppeledere og kontaktpersoner blir invitert til LBS-dialogmøte. Vi gleder oss til den samlingen. Ta gjerne kontakt med oss i styret eller redaksjonen av Prosess. Dere som skal på Sykepleierkongressen i Trondheim vil møte Gunvor og Eline på stand for Landsgruppen av bedriftssykepleiere. Takk for praten. Hilsen Jofrid S T U D I E D A G E N E 2 0 0 9 Kultur og arbeidsmiljø Studiedagene vil ta opp ulike tema knyttet til kultur og kulturbevissthet. Lyst til å komme på våre studiedager? Dagene du ikke kan unnvære! 28. OG 29. APRIL 2009 Radisson SAS Scandinavia Hotel, Holbersgt 30, Oslo
LANDSGRUPPE AV BEDRIFTSSYKEPLEIERE I n n l e g g Ta vare på ditt eget liv! Ansvar for egen helse gjennom læring Gunhild Aasly Friskgården Jonsvatnet, Trondheim Jeg hadde erfaringer med Friskgårdenes opplegg tidligere gjennom mitt arbeid med oppfølging av sykemeldte i bedriftene og derfor valgte jeg å søke da det ble utlyst stillinger høsten 2007. Etter 21 år i bedriftshelsetjenesten og i en alder av 56 år valgte jeg å si opp min stilling i Hjelp24 og starte opp som veileder på en nesten nystartet Friskgård på Jonsvatnet i Trondheim. Jeg ønsker å fortelle litt om min nye arbeidsplass der. Friskgårdens arbeidsområde et unikt tilbud Avklaring og Arbeidsrettet rehabilitering Det er NAV som er hovedleverandør og som henviser arbeidstakere til Friskgården, men både arbeidsgiver, BHT/HMS og lege kan foreslå tiltaket for NAV lokalt. Friskgårdene er et virkemiddel i NAV s oppfølging av sykemeldte. Tilbudet er et Lærings- og mestringsprogram for sykemeldte arbeidstakere med ubalanse mellom funksjonsevne og arbeidskrav. Arbeidstaker kommer til en Friskgård og er her hele dagen 3 dager i uka (man+tir+tor). Dette er et skreddersydd tilbud til arbeidstakere som trenger bevisstgjøring, påfyll og fysisk/psykisk trening over tid. Mestring er et stikkord. Kjennetegnes av: en kultur som henter ut det beste i hver enkelt, læring og trening over tid med fokus på ressurser framfor svikt, ansvarliggjøring av den enkelte, bistand og støtte i den individuelle prosessen. Det bygger på grunnverdiene: likeverd, positiv fokus, økologi og mestring. AVKLARING (4 uker + evt 4 uker ekstra) Målgruppe Sykemeldte arbeidstakere, helt eller gradert, med behov for avklaring av sin arbeidsevne. Formål Gi den sykemeldte bistand til å: avklare nåværende arbeidsevne avklare behov for bistand for å kunne oppretthold sitt arbeidsforhold finne ut av sine reelle arbeidshindringer finne nye eller tilpassede løsninger på arbeidsplassen Innhold kartlegging av den sykemeldtes funksjonsevne og potensial for å bedre funksjonsevnen kartlegging av arbeidskrav og muligheter for tilrettelegging/løsninger med tanke på økt arbeidsdeltakelse foreslå relevant tiltak med tanke på å styrke arbeidsdeltakelsen Sammen med veileder på Friskgården lages det en individuell plan for hver enkelt. Det er viktig at det alltid er samarbeid med både arbeidsgiver, BHT/HMS, henvisende NAV, fastlege og andre aktuelle samarbeidspartnere. Alle ansatte på Friskgården observerer arbeidstaker gjennom hele dagen og gir veileder og den enkelte gode innspill for videre framdrift. Ved avslutning skriver veileder en rapport med vurdering av arbeidsevne og forslag til tiltak for å øke arbeidsdeltakelsen. ARBEIDSRETTET REHABILITERING (6 uker + evt 6 uker) Målgruppe Sykemeldte arbeidstakere, helt eller gradert, med behov for arbeidsrettet rehabilitering. Formål Bidra til at den sykemeldte: styrker sine muligheter til å bevare arbeid eller øke sin deltagelse i arbeidslivet styrker sin arbeidsevne oppnår bedre mestring av helserelaterte problemer som hindrer deltakelse i arbeidslivet Innhold funksjonstrening opplæring styrking av mestringsferdigheter og motivasjon arbeidsforberedende trening, arbeidsutprøving ergonomisk og/eller organisatoriske tiltak i samarbeid med arbeidsgiver viktig med tett samarbeid med arbeidsgiver, NAV, fastlege og andre aktuelle aktører Sammen med veileder lages det en skreddersydd individuell plan for arbeidstaker. Det er muligheter til både å være på arbeidsplassen og på Friskgården, og det beste er å være litt på begge stedene samtidig. Fortsetter...
LANDSGRUPPE AV BEDRIFTSSYKEPLEIERE Når opplegget avsluttes skriver veileder en rapport med oppnådde resultater og forslag til ytterligere tiltak med tanke på å vedlikeholde eller øke arbeidsevnen. Min erfaring så langt, er at arbeidstakere som kommer hit blir fulgt opp gjennom hele dagen i forskjellige situasjoner. De får støtte og oppmuntring på det som fungerer, ved egen oppdagelse, kartlegging eller observasjon. Det som ikke fungerer får de ny kunnskap om og oppfølging på, og de får lære riktig handlingsmønster og trene på ferdighetene i skjerma omgivelser på Friskgården. Etter hvert eller samtidig skal arbeidstaker også inn i eget og/eller tilrettelagt arbeid. Hver arbeidstaker får sin veileder som er den som støtter og oppmuntrer og hjelper til med å finne løsninger. Trener og treningsveileder pusher på for å få arbeidstaker til å yte sitt beste, gir utfordringer og er mer krevende. Det finnes 11 Friskgårder pr dato, men flere er i gang med å starte opp: Nord-Trøndelag Grong, Stod og Stjørdal Sør-Trøndelag Trondheim, Jonsvatnet, Nidaros, Leinstrand Oppland Tyin, Aurskog Akershus Romerike, Lahaugen Friskgårdene ønsker et godt samarbeid med BHT/HMS for det er de som vet hvor det trykker i sine bedrifter og hvor vi evt kan komme inn og bistå. Er det noen som ønsker mer informasjon, se www.frisknett.no og finn din nærmeste Friskgård.
INNFØRINGSKURS FOR BEDRIFTSSYKEPLEIERE 21. - 23. OKTOBER 2008 Kurs i risikoanalyse 23. oktober Innføringskurs for bedriftssykepleiere arrangeres av landsgruppe av bedriftssykepleiere. BHTs arbeid er varierende og bransje avhengig. Tre dager vil ikke være tilstrekkelig for å rekke over alt. Kurset vil bare kunne gi en generell inn-føring i BHTs arbeid, gjeldene lover og forskrifter samt bedriftssykepleiers rolle og funksjon. Vi har valgt fordypning i risikoanalyse. Risikovurdering er pålagt i følge AML og risikoanalyse er et egnet verktøy i arbeidsmiljøarbeid blant annet mht systematisk HMS arbeid og omstillinger. Mer om denne dagen se nederst på kursinvitasjonen. Denne dagen vil være åpen også for andre interesserte. Sted NSF Tollbugt. 22 Pris Alle tre dagene: Medlemmer kr 3600 og ikke medlemmer kr 4200 Torsdag 23. oktober: Medlemmer kr 1300 og ikke medlemmer kr 1800 Påmeldingsfrist 7. oktober Til Kari Gaarder Osnes på e-post kari.g.osnes@diakonsyk.no, med kopi til jofrid@sosbht.no I e-posten skal du oppgi: Hvilket kurs, navn, adresse, telefon og evt medlemsnummer NSF. Du får oppgitt regning med kontonummer på e-post når din plass bekreftes. Kurs ansvarlig Spesialist i bedriftssykepleie Kari Gaarder Osnes Kurset er godkjent av NSF som meritterende for godkjenning til klinisk spesialist i sykepleie/spesialsykepleie med totalt 18 timer. Tirsdag 21. oktober 10-17 Kari G. Osnes 09.30 Kaffe 10-12 Innføring i HMS, AML og andre aktuelle lover og for skrifter for BHT BHT oppgaver Bedriftssykepleiers rolle og funksjon 12-13 Lunsj 13-17 Arbeidsmiljøfaktorer som påvirker helsen Sykefraværsarbeid og inkluderende arbeidsliv Onsdag 22. oktober 09-16 Frank Hansen 08.30 Kaffe 09-12 Psykiske og sosiale fakto rer som påvirker helsen Psykososial arbeidsmiljøkartlegging 12-13 Lunsj 13-16 Psykososial arbeidsmiljøkartlegging forts. Konflikthåndtering i arbeids-livet Torsdag 23. oktober 09-16 Lars Wessel Johnsen 08.30 Kaffe 09-12 Systematisk HMS arbeid og risikovurdering Hva er risiko? Risikoanalyse og metode 12-13 Lunsj 13-16 Risikoanalyse forts. Arbeid i grupper Balansert risikostyring Oppsummering og avslutning
Innhold kurs i risikostyring 23. oktober Risikostyring handler om å arbeide systematisk med risikoreduserende tiltak i alle organisasjoner og virksomheter både innen offentlig og privat næringsliv. Risikoanalyse er i dette arbeidet et viktig verktøy. Hensikten er å identifisere og prioritere de trusler og risikoer den enkelte virksomhet står ovenfor. Risikoanalyse er derfor et viktig prioriterings- og budsjetteringsverktøy. Effektiv risikostyring og bruk av risiko-analyse er internasjonalt blitt en kritisk suksessfaktor for at en bedrift skal nå sine strategiske mål. AML 3-1,2c og 3-2,1a stiller krav om både kartlegging, planlegging og opplæring i dette arbeidet. Kurset Risikoanalyse og risikostyring gir en systematisk gjennomgang av prinsipper for risikostyring og metodikk for risikoanalyse. Kursinnholdet er sammensatt ut fra ønsket om en balansert risikostyring, dvs. en balanse mellom ledelsens strukturelle krav og den atferd og kultur som fremdyrkes på arbeidsplassen. Gjennomføring Kurset gjennomføres etter følgende modell: 1. Hva er risiko? Risikobilde i din virksomhet. Teori og eksempler. 2. Risikoanalyse. 3. Praktisk gjennomføring av analyse: Akseptkriterier, drøfting av sannsynlighet og konsekvens. Tiltakenes prioritet. 4. Gruppearbeid knyttet til din virksomhet. 5. Balansert risikostyring i virksomheter. 6. Reduksjon av risiko. Valg av tiltak. Kvalitetssikring og beredskapsarbeid. 7. Avslutning. Målgruppe og anbefalte forkunnskaper Bedriftshelsepersonell, ledere, mellomledere, verneombud, hovedverneombud, tillitsvalgte, medlemmer av AMU. Litteratur Balansert risikostyring, Lars G. Wessel Johnsen. Gyldendal Norsk Forlag AS 2005. ISBN 82-05-33845-0 Om kursholder Lars G. Wessel Johnsen er utdannet sivil-ingeniør ved Norges Tekniske Høyskole. Han har 16 års erfaring innen helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, herav to år som råd-giver i kommunehelsetjenesten i Bodø kommune, tre år som leder av Bergen kommunes helseråd, seks år som spesialrådgiver ved Teknologisk Institutt. Fra 2001 har han arbeidet som risk manager i Factor Insurance Brokers AS. Forfatteren er velkjent som kursarrangør, foredragsholder og artikkelskribent. Wessel Johnsen har arbeidet med risikostyring i mange av landets organisasjoner og virksomheter. Som en del av dette arbeidet har han også gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyser. Han har utgitt bøkene Inneklima - praktisk kartlegging (Arbeidsmiljøforlaget, 2002) og Balansert risikostyring (Gyldendal Akademisk, 2005). INNFØRINGSKURS FOR BEDRIFTSSYKEPLEIERE 21. - 23. OKTOBER 2008
LANDSGRUPPE AV BEDRIFTSSYKEPLEIERE Har du den bedriftshelsetjenesten du fortjener? Spørsmålet er selvsagt stillet for å provosere. Gjennom 10 år har vi i Fagsekretariatet for bedriftshelsetjenesten snakket med både bedriftshelsetjenester (BHT) og virksomheter, og vi har gjort noen erfaringer. Ikke sjelden har de klaget på hverandre. Klager fra virksomheten går ofte på at de ikke aner hva BHT egentlig driver med og som de betaler for. BHT klager mest over at virksomhetene er lite interessert i systematisk HMS-arbeid og overlater mye til BHT, eller ønsker seg andre typer tjenester enn det BHT ønsker å prioritere. Rogalandsforskning evaluerte BHT i Norge i 1998(1). De mente at BHT hadde et litt utydelig produkt og måtte bli mer kundeorientert. Inntrykket er at det har BHT blitt de siste 10 årene. Kundeorientering og kundesamtaler er viktige tiltak for å bedre kommunikasjonen mellom virksomheten og BHT. I kjølvannet av Rogalandsforsknings evaluering laget vi sammen med BHT-miljøene, partene i arbeidslivet og myndighetene er beskrivelse av hva som er God BHT-praksis, God BHT 2000 (2). Dette er et verktøy for evaluering. Det ble nylig revidert og heter nå God BHT 2007(3). Interesserte kan finne det på STAMIs hjemmeside under Fagsekretariatet: http://www.stami.no/?nid=12956&lcid=1044 Det nye er et man nå evaluerer BHT og virksomhet hver for seg. Det er simpelt hen så enkelt at sluttresultatet av samarbeidet om et bedre arbeidsmiljø er avhengig av at begge bidrar. Gjennom et samarbeid hvor man etterstreber å gjøre hverandre gode oppnås de beste resultatene. Det minner m.a.o. mye om Rosenborg og Nils Arne Eggens Godfotteori. Men hvis det er så enkelt hvorfor får man det likevel ikke til. Hvorfor all denne misnøyen? En viktig årsak er nok at det fortsatt i Norge er mangel på kunnskap om hva som egentlig er BHTs hovedoppgaver. Når man i Ukeavisen Ledelse slår fast et BHT er mer populært hos ansatte enn firmabil og julebord kan man lure på om skribenten hovedsakelig ser på BHT som et personallege og frynsegode. Og når oppslaget går som en farsott over landet i avis etter avis uten at noen stiller spørsmål ved sammenligningen, kan det se ut som at denne oppfatningen kanskje ikke er så uvanlig. Mannutvalgets forslag om BHT for menn med obligatoriske og regelmessige helsekontroller av menn kan tyde på at oppfatningen om at BHT skal drive med helsesjekking, kjappe resepter og enklere konsultasjoner er nokså utbredt. Dessverre finnes det BHT som synes å være av samme oppfatning. Fra mange seriøse BHT rapporteres det om økt press på kurative tjenester og helsesjekker på tross av at det er godt dokumentert at nytteverdien av helsesjekker er svært begrenset og at virksomhetene ikke trenger betale to ganger for en fastlegeordning som allerede er delvis finansiert over skatteseddelen. BHTs oppgaver ble utredet på ny av Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID)(4). Man fastholder der at BHTs oppgaver fortsatt skal være slik de er beskrevet i regelverket, dvs. arbeidsmiljøkartlegging og risikovurdering, forebyggende og helsefremmende arbeid, arbeidsmiljørelatert helseovervåking og oppfølging, opplæring innen HMS-området og økt satsing på et mer inkluderende arbeidsliv. For å kunne levere slike tjenester må BHT ha kompetanse. Utvalget fra AID har foreslått at BHT må ha kompetanse innen arbeidsmedisin, yrkeshygiene, ergonomi, psykososialt arbeidsmiljø og må kunne systematisk HMS-arbeid for å få lov til å levere obligatoriske BHTtjenester. Parallelt med dette er det foreslått at en rekke nye bransjer får plikt til å ha BHT, bl.a. skole- og helsesektoren. Hvis forslaget går gjennom vil om lag 1,2 millioner arbeidstakere komme inn under ordningen om pliktig BHT. Noen vil nok mene at dette er utslag av formynderstaten som fratar virksomhetene selv retten til å bestemme hva slags tjenester de ønsker seg. Jeg synes det er et bra forslag som det dessuten er et bredt politisk flertall bak. Det siste er viktig for å forhindre at BHT blir en politisk kasteball slik den er blitt i Danmark. De virksomhetene som best skjønner at de trenger en BHT til å hjelpe seg med de ovennevnte oppgavene har trolig det minste behovet. Det er en utbredt erfaring at de som har minst orden på eget arbeidsmiljø er de som minst ser behovet for BHT, men som likevel har det største behovet og største forbedringspotensialet på arbeidsmiljø og helse. Årsakene til dette er sammensatte. Det blir feil å skylde på virksomhetene alene. Det finnes dessverre mange eksempler på bedriftshelsetjenester som har lite kunnskap om hva slags tjenester de skal levere til virksomhetene, og hvis virksomhetene ikke selv skjønner at de fortsetter... prosess TIDSSKRIFT FOR LANDSGRUPPE AV BEDRIFTSSYKEPLEIERE
LANDSGRUPPE AV BEDRIFTSSYKEPLEIERE at de har fått en dårlig rådgiver, kan resultatet bli *riktig dårlig. Slike virksomheter vil ofte ha betydelige mangler i sitt systematiske HMS-arbeid, og BHTs oppgaver blir gjerne en passelig blanding av årlige helsesjekker med litt behandling på si. Nytteverdien av dette er svært begrenset. I noen tilfeller skjønner BHT dette selv, men velger likevel å selge tjenestene fordi kunden ønsker det og dessuten er det godt betalt. Butikk prioriteres framfor etikk. Nå er det faktisk ganske mye som tyder på at riktig bruk av BHT også kan være lønnsomt for både virksomhetene og samfunnet. Både svenske(5), finske og europeiske erfaringer(6) kan tyde på det. Da vi vurderte lønnsomhetsaspektet i Norge i 2001, fant vi også gode holdepunkter for at BHT kan være lønnsomt(7). I en gjennomgang av bruk av BHT i IAsammenheng har vi foreløpig upubliserte data som tyder på at virksomheter som har et godt IA-samarbeid med BHT, har et sykefravær som ligger om lag 3 prosentpoeng lavere enn virksomhetene som ikke har fått til et slikt samarbeid(8). Hvis det er riktig kan i så fall 1 krone investert i BHT gi 10 kroner tilbake hvert år. Og da har vi korrigert for forhold som alder, kjønn og bransje. Nå er ikke det primære målet med BHT og systematisk HMS-arbeid at virksomhetene skal få til bedre lønnsomhet, men det kan likevel være verdt å nevne det siden mange synes å være opptatt av det. Det er grunn til å håpe at myndighetenes forslag om godkjenningsordninger for BHT vil sette en stopper for de useriøse ordningene. I tillegg har Arbeidstilsynet gjennom sine tilsyn med virksomhetene økt oppmerksomhet på om virksomhetene bruker BHT på en egnet måte. STAMI har dessuten sammen med Arbeidstilsynet et forskningsprosjekt som ser nærmere på dette og hvor man innhenter opplysninger fra både inspeksjonen, fra BHT og virksomhet for seg. En godkjenningsordning, hvis den fungerer etter intensjonen, vil i det minste kunne være en garanti for at virksomhetene tegner en kontrakt med en aktør som har tilstrekkelig kompetanse til å kunne hjelpe virksomhetene. Men det hjelper lite hvis virksomheten selv verken kan eller ønsker å jobbe med eget arbeidsmiljø. Det må bli naturlig at både BHT og virksomhetene stiller krav til hverandre og utfordrer hverandre på HMS-området. Ellers uteblir resultatene. Husk at enhver virksomhet på mange måter får den BHT den fortjener, og det samme gjelder for BHT. Referanser (1) Lie T, Karlsen JE, Tharaldsen JE. Evaluering av verne- og helsepersonale i virksomhetene. Rogalandsforskning; 1999. RF 1999/007. (2) Lie A, Bjørnstad O, Jacobsen K, Brockhus A, Fagerland S, Hjelle JO, et al. God BHT. Høringsmatrise med arbeidshefte. Versjon 5/2000. 2001. Oslo, Statens arbeidsmiljøinstitutt. (3) Lie A. Ny og revidert versjon av God BHT. STAMI. 2007. (4) Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Prosjekt for vurdering av den videre oppfølging av bedriftshelsetjenesten. 2007 Sep 1. (5) Johnsson J, Lugn A, Rexed B. Långtidsfrisk. Så skapas hälsa, effektivitet och lönsamhet. Lund, Sverige: Ekerlids förlag; 2003. (6) Hämälainen RM, Husman K, Räsänen K, Westerholm P, Rantanen J. Survey of the Quality and Effectiveness of Occupational health Services in the European Union, Norway and Switzerland. Finnish Institute of OccupationalHealth; 2001. Research Report 45. (7) Lie A, Norseth T, Mehlum IS, Bratland SZ, Hagerup-Jenssen T, Moen BE, et al. Arbeidsgruppe for vurdering av den videre utvikling av bedriftshelsetjenesten. Internett 2001Available from: URL: http://odin.dep.no/mod/norsk/dok/andre_dok/rapporter/002001-990334/dok-bn.html (8) Lie A. Inclusive working life in Norway experiences collected from Models of Good Practice enterprises. CMJ 2008; Innsendt for publisering.
LANDSGRUPPE AV BEDRIFTSSYKEPLEIERE R E I S E B R E V F R A S T Y R E T K Ø B E N H A V N 2 8-2 9 A U G U S T På farten i København Det nye styret etter GF 2008 var samlet til to-dagers styremøte i København, 28 og 29 august. Et bli kjent møte og konstituering av styret. Som bildet viser var det fem glade damer samlet til oppgavene som styret står foran det neste året. Oppgaver ble fordelt og en lang møteagenda gjennomgått. Styremedlemmene var naturlig nok meget spent på hvordan nytt styre ville fungere i forhold til samarbeid det fungerte utmerket! Av de første oppgaver som styret tar fatt på, er representasjon på den store sykepleierkongressen i Trondheim 17. 19. september. Gunvor Landro og Eline B. Hoen skal lage stand og dele ut brosjyrer for faggruppa vår der. Det pågår et større arbeid for å revidere gruppas prosedyrer, og å arkivere dem elektronisk i stedet for i papirform. Styret jobber også med revidering av vedtektene våre, som må samsvare med vedtektsendringer. Det er jo tradisjon for at landsstyret arrangerer kurstilbud for medlemmene og andre interessert. Det er ett som nå snart går av stabelen, nemlig innføringskurset og kurs i Risikostyring i oktober. Hvis noen av leserne har forslag på tema, så send det til Anna Marie B. Fagereng. Ellers gikk vi gjennom evalueringen av studiedagene på Hamar, og dette var en hyggelig oppgave! Dog enkelte ting verdt å ta med videre til forbedring av kommende studiedager. Styret er stolt av bladet Prosess i nytt format, og samtidig nysgjerrig på medlemmenes mening om endringen. Utgivelsen av bladet krever bedre forberedelse av styret og dets gode hjelpere enn tidligere, og samtidig gir det oss et enklere, raskere og rimeligere blad med mulighet til å formidle informasjon fra styret til medlemmene og medlemmene i mellom. Du som leser dette oppfordres til å ta pennen fatt, og si din mening om ett og hint som opptar deg i tiden! Hilsen styret ved Eline B. Hoen
LANDSGRUPPE AV BEDRIFTSSYKEPLEIERE
UTVALG LOKALGRUPPELEDERE KONTAKTPERSONER OSLO & AKERSHUS Gerd Koefoed 936 68 879 koefoe@online.no BUSKERUD Berit Stenvik 32 75 4500 jobb 922 17 102 berit@tingen.no AGDERFYLKENE Aslaug Oftenes Lie 38 25 81 28 jobb 480 55 388 aslaug.oftenes@ge.com VESTFOLD Mette Moen Stålerød 33 12 11 25 jobb 901 61 656 Mette.moen@fritzoe.no HEDMARK OG OPPLAND Marit Holmgren 994 43 060 marit@hms-innlandet.no ROGALAND Lise Sveine 52 73 20 49 jobb 52 71 75 48 privat 975 18 141 lise.sveine@helse-fonna.no BERGEN/HORDALAND Gunvor R. Landro 908 85 749 jobb 971 53 941 926 59 927 privat Gunvor.landro@hmsgruppen.no SOGN OG FJORDANE Birgit Weel Skram 57 67 90 63 jobb 41 57 77 25 privat 908 91 210 MØRE OG ROMSDAL Kirsti Spjøtvoll 71 69 90 60 jobb 71 69 23 63 privat 906 15 793 sunndal.bht@sunndals.net SØR-TRØNDELAG Tone Ramstad 73 54 50 71 jobb 992 71 272 Tone.ramstad@hjelp24.no NORDLAND Inger Kristiansen 75 13 66 85 jobb 90 83 78 01 inger.ktristiansen@hesi.no TROMS Liv Bodil Hansen 77 01 86 80 jobb 77 07 73 35 privat liv.bodil@hms-tjeneste.no FINNMARK Turid Hassfjord 78 40 72 63 jobb 78 41 29 99 privat 970 73 625 turid@friskinord.no LANDSSTYRET Jofrid Vigre Braadland Fungerende leder og kasserer Søgne og Songdalen BHT Pb 980, 4682 Søgne jofrid@sosbht.no Tlf. 38 16 93 35 / 975 62 024 Gunvor Røssland Landro Nestleder 5337 Rong Gunvor.landro@hmsgruppen.no Tlf. 971 53 940 Eline Blom Hoen Sekretær Sverdrupsv.16 7020 Trondheim eline.b.hoen@sintef.no Tlf. 992 40 766 Anna Bae Fagereng Styremedlem Averøy Bedriftshelsetjeneste aver-bht@online.no Tlf. 473 33 719 Liv Bekkesletten 1. vara og redaktør for Prosess Tetenv 6, b 107, 2271 Flisa liv.bekkesletten@hms-ost.no Tlf. jobb 62 95 59 00 Birgitte S. Lillestøl 2. vara Hans Hansensv 146 3022 Drammen birgittesusa@yahoo.no Tlf. 32 27 56 31 / 916 75 631 KURSKOMITE Birgitte S. Lillestøl Anna Bae Fagereng VALGKOMITE Tone Ramstad Tone Aase Vabø 1. vara: Gunhild Aasly 2. vara: Anne Gro Enes NYTTIGE LENKER NSFLBS http://www.sykepleierforbundet.no/ category.php?categoryid=360 Stami http://www.stami.no/ AKAN http://www.akan.no/ Arbeidstilsynet http://www.arbeidstilsynet.no/ Idebanken http://www.idebanken.org Helsebiblioteket http://www.helsebiblioteket.no/ Folkehelseinstituttet http://www.fhi.no/ Regelhjelp http://regelhjelp.no/ Tidsskriftet arbeidsmiljø http://arbeidsmiljo.pht.no/xp/ pub/div/temaer/arbeidsmedisin/ 138180 NESTE UTGIVELSE CA. 1. NOVEMBER. FRIST FOR INNSENDELSE AV STOFF ER 15. OKTOBER GRAFISK DESIGN: IDUN AD AS, OSLO. FOTOS/ILLUSTRASJONER: IDUN SLEVIKMOEN, KARI G. OSNES LANDSGRUPPE AV BEDRIFTSSYKEPLEIERE