Planlegging og konsekvensutredning Sari Wallberg, Transportplanlegging, TMT Vegdirektoratet
Vi har bedt om innspill Planen Planprosessen Ressursbruk og kompetanse Behandling av andres planer Hvordan planlegging og Statens vegvesens rolle i planleggingen bør endres for å møte fremtidens utfordringer.
Utviklingstrekk: Urbanisering, det grønne skiftet og forvaltningsstrukturer
Hva er et godt program og en god plan? I teorien er en god plan en plan som møter de behov den er utviklet for, realiserer mål og intensjoner, og som dessuten er forankret blant de berørte.
En god prosess Hvilke gode eksempler fins når det gjelder planprosess? Suksesskriterier? Personlige egenskaper - Hvordan skal en i så fall finne fram til «gode» prosessansvarlige? Aktiv bruk av planprogram til et forpliktende dokument for alle parter, og dermed gi en strammere avgrensning av vedtaksrelevante utredningsbehov. Hva er rollen til de ulike plannivåene? Vil man spare inn tid i planprosessene ved å kutte ut et plannivå som for eksempel kommunedelplan? Vil dette medføre at man mister et viktig verktøy i planleggingsprosessen? Vern, moral og etikk Hvilke konsekvenser har våre grunnholdninger for hvordan vi bør organisere planprosesser på et område der det sjelden finnes absolutte og evigvarende sannheter? Hvordan påvirker de politiske beslutningene? Hvordan kan planer kvalitetssikres? Hvordan bør planleggingsprosessene organiseres for å få produsert det som er godt nok? Kartlegge planprogrammets fordeler og ulemper
Ansvarlig for finansiering og planlegging ikke den samme Lokale beslutningstakere (for) lett kan få gjennomslag for kostnadskrevende endringer i prosjektet og gjennom innsigelser og klagebehandling kan forsinke planleggingsprosessen Vegvesenet er vektere med fokus på å vektlegge nytten av veg i forhold til kostnader. Kommunen er forkjemper for den «beste» - og ofte den økonomisk dyreste - løsning. Hvordan kan en plassere både kommune og vegvesen i en avveiningsrolle i forhold til den ferdige planen? Kan man innføre økonomiske incentiver? Studere erfaringer fra andre sektorer enn samferdselssektoren (kraft/energi) Hva er begrunnelsen når lokale interesser får gjennomslag i strid med overordnede hensyn? En viktig bakgrunnsfaktor i vegplanlegging er de strukturelle ulikheter i planforutsetninger i Norge: Små kommuner har andre forutsetninger enn store Korridorregulering som verktøy? Avveining mellom lokale og nasjonale mål: gjennomgang av innsigelsessaker over år med sikte på å dokumentere hvilke interesser og mål nasjonale eller lokale som vinner fram i konfliktfylte saker. Statlige myndigheter har lansert bruk av statlig plan som et virkemiddel for å effektivisere planleggingen. Det bør undersøkes om, i hvilken grad og hvordan det er mulig at statlig plan kan ha en slik effekt.
Medvirkning Hva kan gjøres for å unngå at planarbeidet må gjøres på nytt? Bør overordnet planlegging legges opp på en annen måte, i så fall hvordan? En sentral utfordring er kanskje å finne det riktige omfanget i informasjonsutveksling til politikere og innbyggere: hva er en passende mengde informasjon og når skal den formidles til politikere og befolkning? Hvordan sikre god lokal medvirkning ved bruk av statlig plan? Hvordan kommunisere om vegplanlegging i tidlig fase på en måte som bringer verdi til prosessen? Kan sosiale medier brukes til å gi reell involvering for flere interessenter tidlig? Kan god informasjonshåndtering bidra til å skape raskere prosesser og bedre medvirkning samtidig? Gode samhandlingsprosesser - tidlig i prosessen bør legger fram reell utbyggingsalternativer for befolkningen? Hva har visualisering for betydning og kan føre til gode prosesser?
«Rett konflikt på rett nivå» Fattes rett beslutt på rett nivå? KVU/ KS1- Planprogram Kommunedelplan Reguleringsplan Prosjektering - KS2? Store konflikter på lavt nivå: jo lenger ned i planhierarkiet en kommer, jo mer bør være er avklart: som kommunedelplan og reguleringsplan i vegsaker. Omkamper i sen fase: En annen side ved planprosess i vegsaker er sammenknytningen mellom tidlig overordnet fase i arbeidet og sen fase, når en kommer til konkrete detaljplaner. Etater som man antar vil kunne komme med innsigelser ofte ikke forankrer tidlig deltakelse i prosessene på en god måte i egne etater.
Sterkere styring? Prosjektlederne på planprosjekter fremstår ofte som «litt svake», kan føle seg alene når de utsettes for press fra kommunene og dermed lettere «gir etter». Er det viktigere å holde en gitt fremdrift enn å holde en bestemt kostnadsramme? Hva for støtte til prosjektledene «ovenfra» vil kunne avhjelpe dette? Har Samferdselsdepartementet liten handlefrihet til å foreslå statlig plan? Hvordan får man til mer systematisk prosjektstyring og et enhetlig prosjektstyringssystem for planprosessen? Hvordan kan konsulenter brukes effektivt i planprosessene? Kartlegging av kompetanse på prosessarbeid.
Tidsbruk Studier av «tidstyver» i planprosessene Lang klagebehandlingstid Hvordan avgrense problemstillingene for å oppnå kortere utredningstid for planen?
Forhold til andre planer: Går arbeidet med vegplanlegging lettere i områder der det kommunale plangrunnlaget generelt sett er godt? Kan et godt generelt grunnlag når det gjelder regionale planer bidra til at vegplanlegging på tvers av kommunegrenser glir lettere? Regionalt planforum. Hvordan fungerer dette planforumet som et organ for samarbeid for planlegging av veg? Hvilke styrker og svakheter kan påpekes i forhold til vegsaker? Bør regional planforum videreutvikles eller bør andre samarbeidsformer vurderes når det gjelder vegutbygging? Hvordan kan slike alternative samarbeidsfora eventuelt utvikles? Kan man benytte seg av områderegulering med konsekvensutredning i stedet for kommunedelplan i noen tilfeller? Kan fylkesdelplan være et nyttig verktøy? Kan man tenke seg korridorregulering for lengre vegstrekninger? Utvikling av kommunal planstrategi som strategisk dialogverktøy. Statens vegvesen som deltaker og innsigelsesmyndighet i annen planlegging sektoransvaret FoU-programmet bør vurdere å foreta en undersøkelse av utfordringer planleggere står overfor i arbeidet med å utvikle kommunedelplaner for vegprosjekter.
NTP NTP er også en plan hvor det, ulikt all annen planlegging, ikke opereres med alternativer. Klarlegge måloppnåelsen i en eller flere av de NTPer som hittil er utviklet. Drøfting av virkemidler som kunne gitt planen større evne til målrealisering, vil være en naturlig del av et slikt prosjekt. Hvordan foregår arbeidet med å utvikle en prosjektportefølje til NTP lokalt i de enkelte vegregionene? Hva er kjennetegn ved og innholdet i samhandlingen mellom det regionale og det sentrale NTP-miljøet? Hvordan adskiller prioriteringer på sentralt nivå seg fra prioriteringer på lokalt nivå studier som kan bidra til å belyse avveiing mellom nasjonale og lokale mål (se mer senere)?
KVU Det er i dag mange statlige aktører involvert i KVU-prosessen: bør denne prosessen forenkles? Er det riktig bruk av tid og ressurser å sette av til sammen ca. to år til en slik overordnet/strategisk planlegging? Bør størrelsen på prosjekt som skal KVU-vurderes endres (fra dagens 750 millioner kroner). I så fall på hvilken måte? Bedre samordning av KVU og planprosesser etter plan- og bygningsloven. Er det mulig å droppe kommunedelplan, der det sannsynligvis er bare ett reelt alternativ, eller dersom KVU har gått langt i traseavklaring? Hvilke prosjekttyper krever KVU og hvilke gjør det ikke? Det er ikke samsvar mellom hvor viktig et deltema potensielt er for konsekvensene og hvor mye ressurser som settes inn Er KVU og KS1 i sin nåværende form egnet til å mobilisere/engasjere befolkningen i de områder den berører? Hvordan kan en sikre at KVU inneholder de strategiske vurderinger den egentlig er tiltenkt?
Nye utfordringer i by - nullvekstmålet Utredning(er) som belyser muligheter for alternative måter å utforme hovedvegnettet i byområder, for å oppnå overordnete mål som bl.a. nullvekstmålet Utvikling av mer fleksible planprosesser for store vegprosjekter i byområdene Hva skjer med avlastet vegsystem etter tunnelbygging? Tungbilfelt egnet til bruk i Norge? Nytte for byutvikling av investeringer i veganlegg Arealplanlegging vs transportplanlegging i byområdene samordning eller vanntette skott? Transportmodellers begrensninger og muligheter i bærekraftig byutvikling og planlegging av miljøvennlig transport Transportløsningenes fordelingsvirkninger, særlig på eiendomsverdier Forhold mellom ordinær planlegging og bypakker, bymiljøavtaler, byutviklingsavteler og belønningsordningen
Hvorfor er det vanskelig å realisere formulerte mål? To politikkområder med et åpenbart behov for avklaring er: tilrettelegging for sykkel (problemene knyttet til å etablere sammenhengende sykkelvegnett i byer og tettsteder) få til å bedre framkommeligheten for den bussbaserte kollektivtransporten.
Aktiviteter Forskning og utvikling innen planlegging kan inneholde en rekke aktiviteter av typen: Evalueringer Litteraturstudier Benchmarking Prøveprosjekter Metodeutvikling Teoretiske analyser Seminarer, kurs og konferanser