KUNNSKAP PÅ KAIKANTEN

KUNNSKAP PÅ KAIKANTEN

1

Innhold Innledning/bakgrunn...3 Nåsituasjon...3 Mål og rammer...5 Omfang og avgrensning...7 Prosjektorganisering...7 Ressursbruk...8 Beslutningspunkter og oppfølging...8 Risikoanalyse og kvalitetssikring...9 Milepæler og gjennomføring...9 Hovedaktiviteter. 9 Økonomi...11 Kontrakter og avtaler.11 2

Innledning Nordland opplever en sterkere økonomisk vekst enn resten av landet og Helgeland er fortsatt en region i utvikling. Lavere etterspørsel etter olje og gass har ikke gitt de fryktede konsekvensene. Eksport av tradisjonelle varer produsert ved hjelp av landsdelens naturressurser får ta en stor del av æren for dette. Det sterke industrimiljøet i Nordland gir et solid grunnlag for innovasjon og nytenking. Utfordringen fremover ligger i å koble teknologi, landsdelens ressurser med satsingen på «grønn industri» og klimavennlige løsninger. Dette krever økt innsats på utdanningssiden. Helgeland har i likhet med resten av Nord-Norge blant landets svakeste utvikling i befolkningsvekst. I tillegg har vi et økende antall eldre proporsjonalt med den øvrige befolkningssammensetningen. Rekruttering av kompetent arbeidskraft blir en stor utfordring. Attraktivitet i form av spennende arbeidsplasser, tilgang til faglig oppdatering og tiltrekkende bomiljø er noe av det som må til for å trekke folk til regionen. «Vi må få tak i arbeidskraft som er kompetent, og vi må bygge opp kompetansen hos ungdom, hvis Helgeland skal bli et senter for subsea-installasjoner» uttalte Olav Fjellså, BP for noen år siden. Dette innebærer et ansvar både for bedrifter, kommunene og samfunnet i øvrig for tilrettelegging, infrastruktur og å bygge opp nødvendig kompetanse. Det er avleggs å tro at høgskoler og universitet skal dekke alle behov for utdannelse og opplæring som oppstår som en følge av endringer i samfunnet. Omstillinger på arbeidsmarkedet skjer altfor raskt, for at de tunge utdanningsinstitusjonene skal klare å følge opp. Slik vi ser tendenser av i dag vil en kanskje i fremtiden innrette seg etter å måtte omskolere seg flere ganger under et yrkesliv. Derfor trengs et studiemiljø lokalt som kan tilby fleksible og tilrettelagte studier og fagopplæring (som ikke forvaltes av universitets- og høgskolesystemet) og kortere kurser alt etter kartlagte behov i arbeidslivet og i befolkningen generelt. Behovet for råd og veiledning om karriere og veivalg økes kontinuerlig. Studiesenter Ytre Helgeland er blitt oppfordret fra Alstahaug kommune v. ordfører Bård Anders Langø og næringssjef Stig-Gøran Olsen om å lage et forprosjekt for etablering av et «hus for voksnes læring», hvor kommunale og regionale kompetanseaktører er samlet under ett tak og bak én dør. Prosjektet har vi gitt arbeidstittelen «Kunnskap på kaikanten», som henspiller på en målsetting om å ha en sentral beliggenhet i byen for kommunens innbyggere så vel som for de omkringliggende kommunene. Nåsituasjonen Ytre Helgeland-regionen består i kompetansesammenheng av kommunene Alstahaug, Dønna, Herøy, Leirfjord, Lurøy og Træna. Også Nesna og Rødøy søker seg i noen til tilfeller hit. Totalt omfatter dette i overkant av 18 000 innbyggere. 3

Kompetanseaktører I «hus for voksnes læring» ser vi for oss å samle de aktørene som arbeider med opplæring og utdanning i byen. Vi ser også for oss å invitere regionale utviklingsaktører og forsknings-/ innovasjonsmiljøer som har behov for å tilhøre en klynge av kompetanseaktører for å kunne utnytte synergieffekter av å være samlet på en plass. En viktig oppgave i forprosjektet er å identifisere disse aktørene. Aktuelle kan være Studiesenter RKK Ytre Helgeland, Tverrfaglig opplæringskontor, Nord universitet, Alstahaug voksenopplæring, Karrieresenteret Ytre Helgeland, Utviklingssenteret for sykehjem i Nordland, Distriktssenteret i tillegg til forskningsmiljøer og regionale utviklingsaktører som Helgeland regionråd. Utdanningsnivå Utdanningsnivået på Helgeland er fortsatt lavt i noen kommuner. Herøy kommune hadde i 2014 mindre enn halvparten så mange innbyggere med høgskole-/universitetsutdannelse som landsgjennomsnittet. Tilsvarende lave tall finner vi også i noen andre øykommuner slik som Rødøy, Træna og Lurøy. Den samme lave andelen finner vi også i Hemnes. Tilsvarende er andelen med grunnskoleutdanning som høyeste utdanning stor i disse kommunene. Her topper Rødøy kommune statistikken med 15 % flere enn landsgjennomsnittet i befolkningen. Vi vet fra tidligere dokumentert materiale at tilgangen til å kunne studere lokalt er helt avgjørende for at noen skal ta en ønsket utdanning (Lærerutdanning 1-7, videobasert 2016). Kompetansebehov i arbeidslivet Leverandør- og basevirksomhet for petroleumsnæringen har de siste årene vært de største private virksomhetene som har etterspurt kompetansetiltak/opplæring i regionen. Subsea virksomheten i Sandnessjøen forventes å gi økt behov for kompetansepåfyll. Også innen bygg og anlegg og industri forventes en beskjeden vekst i regionen. Erfaringsmessig vet vi at vekst i næringen fører til økt kompetansebehov. Havbruksnæringen har tradisjonelt sørget for å utvikle fagkunnskapen nært knyttet til praksisfeltet. Kompetansebehovet innen denne næringen går på rekruttering av nye fagarbeidere og på driftsoppgaver (ledelse, organisasjonsutvikling etc.). Av offentlige virksomheter er kommunene og Helgelandssykehuset de største som etterspør kompetansetiltak. Regionsenter attraktiv og bærekraftig innovasjonssenter I NIBR sin rapport 2016:2 «Byene i Nordland som innovasjonssentra» fremholdes behovet for å skape en arena for samarbeid om utvikling og kompetansebygging for skole, høyere utdanning og næringsliv i forhold til Sandnessjøen som regionsenter. Hvorvidt byer skal bli innovasjonssenter i regionen avhenger nettopp av samhandling mellom nærings- og kunnskapsmiljøer, rekruttering, byutvikling, kulturliv og regionalt samarbeid. Sandnessjøen har flere av disse komponentene på plass, men man har ikke klart å profitere på og/eller se sammenheng mellom disse for å utvikle av et bærekraftig og innovativt regionsenter. 4

Utsiktene for fremtiden på Helgeland Konjunkturutsiktene for Helgeland indikerer en forsiktig vekst i den nærmeste fremtid. Helt sentralt og som en viktig betingelse i denne utviklingen står tilgangen til ny kompetanse. Havbruksbedriftene har vært lite påvirket av konjunkturendringene og vokser i både volum og økonomi. Denne næringen står derfor for den potensielt største veksten. Olje- og gassektoren er for tiden satt på vent og avhengig av bl.a. nye kontrakter for fortsatt vekst. Samtidig vil økt verkstedkapasitet og basevirksomhet stimulere til aktivitet. Det gjøres for tiden store investering i Helgeland innen samferdsel, kraftproduksjon og eiendom. Dette har bl.a. resultert i Toventunnelen, et nytt turistmål (Kraftstasjonen Forslandsdalen) og nytt hotell/påbygg av hotell i Sandnessjøen. Dette betyr tilskudd til det opplevelsesbaserte reiselivet som forventes å øke i fremtiden i likhet med store miljøforberedende investering hos de kraftforeldlende bedriftene. Grønn økonomi er en av de viktigste satsingene for fremtiden og som det nå arbeides med i regionen. Mål og rammer Prosjektideen: «Kunnskap på kaikanten» et hus for voksnes læring med et samlet kompetansetilbud for alle i regionsenteret Sandnessjøen. Med dette som utgangspunkt etableres et forprosjekt. Forprosjektet har til hensikt å identifisere, utrede og dokumentere interesse, behov og ønsker for realisering av prosjektideen. Forprosjektet skal også danne grunnlag for hvorvidt man ser muligheter for å gå videre med et hovedprosjekt. Beslutningen om dette foretas på et politisk nivå. Handlingsmål og tiltak i forprosjektet Forprosjektet skal på et overordnet nivå utrede mulighetene og forutsetningene for en realisering av hovedprosjektet. Vi har gjennomført en forstudie som tilsier at interessen for et slikt «hus» er til stede. Vi vet også at det er behov for regionale fasiliteter og lokaler til de statlige institusjonene lokalisert i Sandnessjøen. Følgende handlingsmål skal nås i forprosjektet: Skape et felles fremtidsbilde og en visjon om at kompetanse skal bli en vesentlig del i utviklingen av Sandnessjøen som attraktivt by- og regionsenter Konkretisere, kartlegge og dokumentere behov hos: kompetanseaktørene med hensyn til areal, utstyr, beliggenhet, digital infrastruktur, brukertilgjengelighet 5

Alstahaug kommune (politisk og administrativt) i forhold til bymiljøutvikling og byen som innovasjonssenter slik at Kunnskap på kaikanten blir en del av en større og helhetlig strategi omkringliggende kommuner i forhold til å utvikle Sandnessjøen til et mer attraktivt regionsenter med særlig fokus på kunnskap, kompetanse og arenaer for samhandling det lokale næringslivet for å få bekrefte behovet for lokale kompetanseaktører og for å sikre lokal forankring potensielle deltakere og andre interessenter Utrede og vurdere flere lokaliseringsalternativ sentralt i Sandnessjøen. Utarbeide markedsføringsmateriell til bruk overfør interessenter og potensielle finansieringskilder Identifisere mulige finansieringskilder for et hovedprosjekt Lage prosjektplan for hovedprosjektet Effektmål i et fremtidig hovedprosjekt hva vi ønsker å oppnå Kunnskap på kaikanten skal først og fremst bli inngangen og møteplassen for voksne i alle aldre som vil utvikle sin kompetanse. Tilgjengelighet, fleksibilitet og nærhet skal være nøkkelord. Møteplassen skal være fysisk så vel som virtuell. Å samle kompetanseaktører i Sandnessjøen skal gi synergieffekt i form av styrket samhandling å tiltrekke nye spennende aktører å skape et innovativt miljø for utvikling av ny kunnskap og ny kompetanse Utvikle og beholde kompetent arbeidskraft blir alt viktigere for det lokale arbeidslivet. Kunnskap på kaikanten skal være en strategisk ressurs for utvikling av kompetanse i næringsliv og offentlig sektor og for å gi den enkelte ettertraktet faglig påfyll. Sandnessjøen som regionsenter skal bli mer attraktiv gjennom klarere å fremstå med sine anerkjent gode utdannings- og studietilbud. Samtidig skal regional kompetanse og innovasjon få en mer sentral del av regionsenterfunksjonene. Det flerfunksjonelle aspektet ved det nye Kulturbadet i Sandnessjøen skal utnyttes i kompetansesammenheng: det moderne biblioteket som treffsted for markedsføring av kompetansetilbud og som veileder i forhold til pensum-/faglitteratur som lokale ved store kursarrangement og/eller teknisk krevende kurs eller studier som supplement av møterom og kurslokaler Rammer Det anbefales at forprosjektet gjennomføres i perioden 1.9. 2016 til 1.4. 2017. Man anslår at det vil være behov for en prosjektleder i ca. 30 % stilling i denne perioden. Interessenter forventes å bidra med nødvendig egeninnsats gjennom deltakelse i prosjektgruppen og ellers delta i aktuelle aktiviteter på en slik måte at prosjektets handlingsmål kan realiseres. 6

Det forutsettes at prosjektdeltakerne har kunnskap om og interesse for kompetanseutvikling, regional næringsutvikling og nettverks-/relasjonsbygging. Omfang og avgrensning Omfang Forprosjektet skal identifisere og gjennomføre aktiviteter som sikrer oppnåelse av hovedmål og handlingsmål beskrevet i kapittel 3 i dette dokumentet. Prosjektet skal gi en dokumentert resultatvurdering som gir grunnlag for å kunne fatte et vedtak med tilråding om eventuell videreføring i et hovedprosjekt, alternativt å avslutte med dette forprosjektet. Avgrensing Forprosjektet skal ikke omfatte aktiviteter som krever investeringer. Forprosjektet skal ikke inngå økonomisk forpliktende avtaler verken med potensielle leietakere, huseiere eller finansieringskilder. Prosjektorganisering Prosjektledelse Forprosjektt skal organiseres og gjennomføres i henhold til PLP (ProsjektLederProsessen). A-eier til prosjektet er Alstahaug kommune. A-eier defineres slik: Hovedinteresse i prosjektet med betydelige ressurser og som stiller store krav til gjennomføring og resultat. B-eier er eksterne finansieringskilder som f.eks. Nordland fylkeskommune. B-eier har interesse i prosjektet og deltar med ressurser og forventer resultat. Ansvarsforholdene i prosjektet ivaretas slik: Oppdragsgiver: Alstahaug kommune Prosjektansvarlig (PA): Studiesenter RKK Ytre Helgeland. Prosjektansvarlig har: - det totale økonomiske ansvaret i prosjektet - ansvar for at prosjektplan og mål er i samsvar - overordnet kvalitetssikringsansvar og deltar i styringsgruppa - leder og gjennomfører Beslutningspunktmøter og skriver protokoll - følger opp rammene for prosjektet og ekstern informasjon Studiesenter RKK Ytre Helgeland har arbeidsgiveransvar i forhold til prosjektleder. Styringsgruppe: Alstahaug kommune v. ordfører og adm.sjef eller den han utpeker, Ytre Helgeland-regionen v. fagstyrets leder, LetSea, Studiesenter RKK Ytre Helgeland v. daglig leder (som prosjektansvarlige). Prosjektleder er sekretær for styringsgruppen. 7

Prosjektgruppe Alstahaug kommune ved de adm.sjefen utpeker, Alstahaug næringsforening v. daglig leder, Tverrfaglig opplæringskontor (repr. for sentral kompetanseaktør) v. daglig leder, Sandnessjøen vgs (repr. for NFK/kompetanseaktører), repr. for en større bedrift. Prosjektleder (PL): Prosjektansvarlig oppnevner prosjektleder i samråd med styringsgruppa. PL skal ha solid erfaring fra prosjektarbeid. Det etableres en referansegruppe/referansepersoner etter behov for å få nødvendig og riktig kompetanse inn i gjennomføringen av forprosjektet. Fagstyret for Studiesenter RKK Ytre Helgeland utgjør referansegruppen. I tillegg vil viserektor Sven Erik Forfang, Nord universitet være en sentral ressurs. Ressursbruk For å gjennomføre forprosjektet må det påregnes egeninnsats fra styringsorganene og prosjektdeltakere. Aktuelle kostnadsposter i forprosjektet vil være: Prosjektledelse Eventuell innleid ekstern kompetanse Møter og reiser Egeninnsatsen i forprosjektet vil primært bestå av arbeidstid medgått til møter og samtaler i forbindelse med konkretisering og kartlegging. Beslutningspunkter og oppfølging Følgende beslutningspunkter foreligger i prosjektet. Beslutningspunkt Tema Dato 1 Godkjenning av prosjektplan 1.9. 2016 2 Godkjenning av prosjektstatus (fremdriftsplan) 1.12. 2016 3 Godkjenning av sluttrapport med tilrådning 1.4. 2017 4 Vedtak om videreføring (Alstahaug kommune) 15.5. 2017 Prosjektet følges opp i forhold til ordinære prosjektoppfølgingsrutiner jfr. PLP. 8

Risikoanalyse og kvalitetssikring Det er identifisert følgende kritiske suksessfaktorer: 1. Manglende personalressurser knyttet til prosjektorganisasjonen i prosjektperioden 2. Mangelfull kompetanse om prosjektstyring/fagområdet/markedet i prosjektledelsen 3. Manglende samarbeid om/prioritering av prosjektet hos prosjektdeltakere 4. Uklare visjoner og mål De anbefales at de kritiske suksessfaktorene følges opp slik: 1. Opprettelse av referansegruppe/-personer 2. Strategisk sammensetning av styringsgruppen/arbeidsgruppen. Vektlegging av utvalgte kriterier ved tilsetting av prosjektleder. 3. God informasjon lokalt om prosjektet og hensikten 4. Vektlegging av gode prosesser som involverer alle interessenter Nummereringen henviser til de angitte kritiske suksessfaktorene overfor. Uforutsette forhold vil kunne medføre at man må forlenge prosjektperioden. Milepæler og gjennomføring Følgende milepæler er knyttet til selve prosjektgjennomføringen av forprosjektet. Milepæl Frist Når beslutning om oppstart og finansiering av forprosjektet er tatt 1.9. 2016 Når forprosjektet er bemannet og prosjektleder er tilsatt 15.9.2016 Når detaljert prosjektplan/milepælsplan er utarbeidet og godkjent av 15.9. 2016 styringsgruppe Når sluttrapport og forslag til videreføring inkl. prosjektplan for 1.4. 2017 forprosjekt/hovedprosjekt er overrakt styringsgruppa Hovedaktiviteter HA-1: Administrasjon og oppfølging Prosjektplanlegging Oppfølging av prosjekt Rapportering Møter i prosjektorganisasjonen Regnskap 9

HA-2: Felles fremtidsbilde Invitere til bredt sammensatt seminar med sikte på å oppnå felles forståelse og felles innsats om prosjektets hovedmålsetting. Viktige aktører er politikere, kommuneadministrasjon, privat næringsliv og kompetanseaktører. HA-3: Konkretisering, kartlegging og dokumentasjon av behov Identifisere, vurdere og tilpasse ulike metoder for konkretisering, innsamling og dokumentasjon av behov Kartlegge og dokumentere behov hos: kompetanseaktørene Alstahaug kommune (politisk og administrativt) omkringliggende kommuner det lokale næringslivet potensielle deltakere og andre interessenter Inngå intensjonsavtaler med identifiserte leietakere Kartleggingen vil omfatte kommunene på ytre Helgeland. HA-4: Lokaliseringsalternativ sentralt i Sandnessjøen Undersøke ledige og tjenlige lokaliteter med sentral plassering og som et ledd i å videreutvikle et kompakt sentrum Undersøke pris og tidsperspektiv for tilpasninger/ombygginger, alt. påbygg og leie Lage kostnadsoverslag for hvert enkelt alternativ og vurdere disse sammen med potensielle leietakere HA-5: Synliggjøre verdien for Alstahaug kommune/næringslivet/regionen Utvikle et prospekt av et fremtidig «Kunnskap på kaikanten» for å bruke i markedsføringsøyemed, til beslutningstakere og finansieringskilder HA 6: Identifisere mulige finansieringskilder Utarbeide økonomiske kalkyler for realisering av et hovedprosjekt Undersøke finansiering av tilsvarende kompetansebygg andre plasser Kontakte sannsynlige bidragsytere lokalt og på fylket HA-7: Prosjektavslutning Utvikling av prosjektplan for et mulig hovedprosjekt Administrativ sluttrapport 10

Økonomi Kostnader Finansiering HA 1: Adm. og oppfølging Alstahaug kommune* 153 000 Prosjektleder lønn 150 000 Andre kommuner 30 000 Adm. utg./kontorhold 30 000 Offentlig støtte 70 000 Reiseutgifter PL 8 000 Privat næringsliv 80 000 Møteutgifter 5 000 Prosjektorganisasjon 80 000 (medgått arb.tid og reiser til møter) HA 2: Felles fremtidsbilde Seminar (honorar og reise 50 000 foreleser, bespisning) HA 5: Synliggjøre verdien Trykking av prospekt 10 000 SUM 333 000 333 000 * Inklusive medgått arbeidstid til møter for kommunalt ansatte og kontorhold Kontrakter og avtaler Det blir utformet intensjonsavtaler og oppdragsavtaler mellom A og B eierne i prosjektet. I tillegg vil det bli utarbeidet en avtale om videreføring av et hovedprosjekt. Sandnessjøen 6.6.16 Alstahaug kommune Monica Meisfjordskar Studiesenter RKK Ytre Helgeland 11