Rekvirering av legemidler i institusjon

Like dokumenter
KURS I RESEPTLÆRE LEGEMIDDELFORSKRIVNING I INSTITUSJON. 19. august Janne Kutschera Sund Helge Ovesen Sykehusapotekene i Midt-Norge

Bedre rutiner mindre feil Samstemming av legemiddellister. Margaret A. Antonsen Fagsjef Prosjektleder SamStem

Legemiddelsamstemming

Farmakologiske intervensjoner

Generisk ordinering av legemidler i UNN. Beskrive fremgangsmåten ved ordinering av legemidler i UNN.

Kurve, medisinering og forordning i Helse Midt-Norge

Tverrfaglig legemiddelgjennomgang

Automatisert legemiddelforsyning (ALF) ved Akershus Universitetssykehus og St. Olavs Hospital

Samstemming av legemiddellister. Sinan Kucukcelik, klinisk farmasøyt Ingeborg Lønset Flemmen, sykepleier

Hvordan skrive en resept

Hva er en legemiddelgjennomgang?

Farmakologiske intervensjoner hoftebruddspasienter

Klinisk farmasøyt på ortopedisk avdeling. Solveig Andersen Anne Marie Gjerde Kliniske farmasøyter

Bedre rutiner mindre feil Samstemming av legemiddellister. Margaret A. Antonsen Fagsjef Prosjektleder SamStem

Informasjon til fastleger om samhandling om legemiddelhåndtering i Bergen kommune.

Samstemming av legemiddellister. Ane Horvei Andersen Kommunefarmasøyt

Samstemming av legemiddellister. Definisjon

Opplæring for leger Kvalitet i e-resept

Informasjon til fastleger - ny leverandør av legemidler fra 1. januar 2019

I Trygge Hender på Rokilde

Tiltakspakke for Samstemming av legemiddellister

Tiltakspakke for Samstemming av legemiddellister

Utskrivningsrutiner. Ken A. Klaussen Geriatrisk avdeling Klinisk samarbeidsutvalg for øyeblikkelig hjelp og utskrivningsklare pasienter

LEGEMIDDEL E H L ÅNDTE T R E ING Regle l r o g fo f rskrif i t f er i i d en praktiske hverdagen v/ / E ls l e A une

Demensfyrtårn - Implementering i drift. 23. september 2015

Legemiddelgjennomgang: tips, råd og verktøy

Feilmedisinering: Når, hvor og hvordan? Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St.

Legemiddelhåndtering Hvordan sikre riktig legemiddelbruk? Gunn Fredriksen Cand.pharm/Adm.dir, Sykehusapotekene i Midt-Norge

St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim «Fremragende behandling» God meldekultur god saksbehandlingskultur

Aure Kommune- Enhet sykehjem Samstemming av legemiddellisten og legemiddelgjennomgang.

Legemiddelsamstemming (LMS) Julie Wendelbo 1. samling læringsnettverk pasientsikkerhet 2019

Farmasøytens bidrag til riktig bruk av vanedannende legemidler erfaringer fra klinisk farmasi

Internrevisjonsrapport

Tiltak og oppfølging Legemiddelsamstemming ved Sykehuset i Vestfold» Pasientsikkerhetskampanjen november 2011 mai

Legemiddelsamstemming

Forbedring i pasientsikkerhet gjennom systematisk reduksjon av legemiddelfeil.

Risikolegemidler. Laila Bruun Sykehusfarmasøyt. Seksjon for Legemiddelkomite og sikkerhet Avd for farmakologi OUS

Prosedyre for legemiddelintervju

Helsetilsynet i fylket. Lover og forskrifter knyttet til legemiddelhåndtering. Fylkesmannen. Historisk tilbakeblikk

Hvordan arbeide med legemiddelgjennomganger?

Tverrfaglig legemiddelgjennomgang

RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM

Epikriser. Namdal legeforum Svenn Morten Iversen

Samstemming av legemiddellister i Helse Nord OSO - møte Mo i Rana

Prosess for klinisk farmasi

Lukket legemiddelsløyfe leveranse av elektronisk identifiserbare endoser til Sykehuset Østfold. Lukket legemiddelsløyfe, Astrid Johnsen

Samstemming av legemiddellister. Ane Horvei Andersen Kommunefarmasøyt

Feil i legemiddellister inn og ut av sykehus fører til alvorlige misforståelser

NLSH Bodil Stien Haugene, NLSH 2006

Lukket legemiddelsløyfe

Pilotprosjekt. «Samstemming av legemiddellister for barn»

Legeforum.29.nov Kreftspl Edit Hodne Mork

Legemiddelbehandling - still krav og ta ansvar

Vanedannende medkamenter i fengsel. Nettverk fengselshelsetjeneste Egil Bjørløw Ass. fylkeslege

Legemiddelsamstemning

Vet DU hvilke legemidler din pasient faktisk bruker?

Indikatorer på legemiddelområdet

Informasjonsskriv utarbeidet av Nettverket Cathrine Kjeldby-Høie

Kort om LEGEMIDLER OG ELDRE

Hvorfor blir medisinlisten så lang?

Merking av legemiddelpakninger og pasientens sikkerhet

Legemiddelbruk fastlegens rolle. Gunnar Mouland Fastlege Legegruppen Arendal Praksiskonsulent Sørlandet Sykehus

PROSEDYRE FOR Tjenesteområde:

Legemiddelsamstemming. Niklas Nilsson Klinisk farmasøyt

Andel pasienter hvor det er dokumentert utført tverrfaglig strukturert legemiddelgjennomgang (LMG)

Finansiering av legemidler hvem betaler? Grunnkurs B, Bodø 27. september 2017 Sigurd Hortemo

Pasientmedvirkning og egenansvar: Stole blindt på legen- eller stille krav og selv ta ansvar?

Fyrtårn Trondheim - Legemiddelopplysninger i samtykkebasert kjernejournal

Internrevisjonsrapport

Blåreseptordningen. Arne Helland Overlege/universitetslektor Reseptkurs stadium IIIA/B 2016

LEGEMIDLER/REFUSJON/BLÅ RESEPT Nidaroskongressen 2013

Tips for maksimal utnyttelse av FELLESKATALOGEN

Medisiner. Sist endret i versjon 8.2

Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet «I trygge hender 24/7» Legemiddelsamstemming Forebygging av fall

Opioider Bruk problematisk bruk Hvor går grensen? Akutt smertebehandling til pasienter som bruker opioider fast

Sykehusapotekene i Midt-Norge. Gunn Fredriksen Cand.pharm/Adm.dir, Sykehusapotekene i Midt-Norge

Medikasjon, sikkerhet og EPJ-løft

LEGEMIDDELHÅNDTERING SKOLER OG BARNEHAGER

PASIENTENS LEGEMIDDELLISTE

Når skolen utleverer medisin skal eget skjema Utlevering av legemidler fylles ut og kvitteres.

TVERRFAGLIG SAMARBEID - for å sikre optimal legemiddelbehandling

Bruk av kjernejournal ved legemiddelsamstemming ved innkomst i sykehus

Drømmen om pasientens legemiddelliste

Hva betyr samstemming eller mangel pa samstemming for pasienten? Anne-Lise Kristensen, pasient- og brukerombud i Oslo & Akershus

Retningslinjer for Legemiddelhåndtering i Skole, barnehage og SFO

PASIENTSIKKERHETSKAMPANJEN I trygge hender Riktig legemiddelbruk - Pasientens rolle

Kvalitetsarbeid ved sykehjemmene i Trondheim med vekt på legemiddelområdet

Måledokument Samstemming av legemiddellister og riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten


Hvordan sikre trygt bytte og god oppfølging på nye antikoagulanter? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør

Tlf: Fax: Kløverveien 2, Pb. 173, 1851 Mysen Hjemmeside: E-post: post@mvhvio.no Org.

Legemiddelsamstemming. Trine Aag Sykehusfarmasøyt

Epikrise med farmasøytnotat fra St. Olavs Hospital når informasjonen fram?

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER

Riktig legemiddelbruk på sykehjem og hjemmebaserte tjenester *Viktighet, bakgrunn og motivasjon* Marit Apeland Alfsvåg

Helse og sosialkomiteen den 6. mai Etat for alders- og sykehjem

Denne spørreundersøkelsen om generisk bytte er et forskningsprosjekt som utføres av Sykehusapotekene HF, et helseforetak under Helse Sør-Øst.

Klara Borgen, Prosjektleder. Samtykkebasert kjernejournal En løsning for utlevering av informasjon?

Mål. Reduksjon i tal unngåelege legemiddelskader. Rett medisin, til rett pasient, til rett tid KORREKT LEGEMIDDELLISTE

Tilvirkning i apotek av adenosin til parenteral bruk

Transkript:

Rekvirering av legemidler i institusjon Arne Helland Overlege/universitetslektor Reseptkurs stadium IIIA/B 2016 Takk til Janne K. Sund og Helge Ovesen ved Sykehusapoteket for lån av bilder 1

DISPOSISJON Hva regulerer rekvirering av legemidler Rekvirering i institusjon hva må du tenke på? Fremtidens legemiddelforsyning

TALL FRA ST. OLAVS HOSPITAL (2013) 4,5 millioner enheter per år 3 133 073 tabletter (70 %) 945 276 ampuller/hetteglass (21%) Gjennomsnittlig 12300 enheter pr dag Omtrent 4000 ulike varenummer

LEGEMIDDELFORSKRIVNING I INSTITUSJON INTERN FORSKRIVNING Til pasient i institusjon: KURVE, KARDEX Til institusjon - lager: REKVISISJON EKSTERN FORSKRIVNING Ved utskrivning: RESEPTER (EPIKRISE, PASIENTINFORMASJON)

Regulering og lovverk Forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek Forskrift om legemiddelhåndtering i virksomheter som yter helsehjelp

LEGEMIDDELFORSKRIVNING I INSTITUSJON Hvilke legemidler skal brukes? * effekt * kvalitet * sikkerhet * behandlingsretningslinjer (lokale på sykehus) * økonomi (OBS! Innkjøpsavtaler - LIS) * leveringsdyktighet

Legemiddelhåndteringsprosessen i EQS, St. Olav

INFORMASJON/DOKUMENTASJON Hva bruker pasienten ved innleggelse (kilder)? OBS! Adminsitrasjonsform (Vanlig tablett/depottablett) Faktisk bruk av behovslegemidler Sjekkliste for «annet» Hvilke legemidler seponeres/legges til under oppholdet i institusjon og hvorfor? Doseendring? Hvilke legemidler skrives pasienten ut med? Videre behandling etter utskrivelse? I epikrise og pasientinformasjonsskriv: HVILKE ENDRINGER ER GJORT UNDER OPPHOLDET OG HVORFOR?

EKSEMPLER PÅ AVVIK I LEGEMIDDELANAMNESEN Pasient A Triatec 2,5 mg x 2 angitt i informasjon fra hjemmesykepleien, fastlege og medisinkort, men ikke i innkomstinformasjon. Indikasjon hjertesvikt. Pasient B Doxylin 100 mg x 1 angitt i medisinkort, men ikke i innkomstinformasjon eller telefonsamtale med sykehjem. Indikasjon pneumoni. Pasient C Medrol 4mg x 2 og Dolcontin 30 mg x 2 angitt fra sykehjem, men ikke i innkomstinformasjon. Svært dement pasient som ikke var i stand til å redegjøre for eventuell smerteproblematikk. Indikasjon cancer.

Kurveføring Ved mottak av pasient og overføring til nytt kurveark: Lege fører på medikamenter pasienten skal ha og signerer Lege forordner og sykepleier kvitterer for utlevering daglig

Forordning av legemidler Legen som har det daglige ansvaret/ visittgående lege skal signere for aktuell medikasjon i feltet for dette, enten det gjelder endring av dose, seponering av medikament eller som en bekreftelse på at pasienten skal fortsette med medikasjonen. På dager før helg eller helligdager må ansvarlig lege/ visittgående lege vurdere om legemiddelbehandlingen skal kontinueres fram til neste hverdag. Og evt. signere for de aktuelle dagene. Dersom det er usikkert om legemiddelbehandlingen skal kontinueres eller ikke, skal legen ikke signere. Ansvaret for legemiddelbehandlingen disse dagene tillegges da den som har vakt/går visitt i den aktuelle helgen/på de aktuelle helligdagene.

Kurveføring Seponering: /sep., stryk over med gul markeringstusj Noen legemidler føres i egen liste Noen avdelinger bruker generell forordning Doseendringer føres her, tidligere dose overstrykes med gult Nulling: Hvis legemidlet skal stoppes midlertidig Signatur av spl: legemiddel gitt Minustegn: Ikke gitt Klamme: Start/stopp

Seponering, endring og rettelser Seponering Skriv /sep etter siste dose Forordningen strykes over med gul markeringspenn Endring av doser Endret dose føres på linje under feltet for spl. signatur for det aktuelle døgnet. Opprinnelig dose strykes over med gul markeringspenn Rettelser Sett en horisontal strek over feilen, kommenter, dater og signer ved siden av feilen.

Administrasjonsform/legemiddelform Hvordan skal legemidlet gis (administrasjon)? Oral? IV? Eks: Clindamycin 300mg Hvilken legemiddelform skal benyttes? Langtidsvirkende (Depottabletter) Kortidsvirkende (Tabletter) Eks: Metoprolol 50mg Kvetiapin/Quetiapin 50mg

LEGEMIDDELINFORMASJON I EPIKRISEN Legemiddelliste samstemt 12/8-16. Kilde: Rissa sykehjem Legemiddelgjennomgang utført. Fastlege bes vurdere følgende: Sarotex anbefales ikke til eldre på grunn av antikolinerg effekt og risiko for fall. Uklar indikasjon, samt varighet av behandlingen. Fortsatt indikasjon bør vurderes nøye. Det tar vanligvis ca. 8-10 uker å korrigere en jernmangel. 100 mg jernsulfat per dag, fortrinnsvis kveld, er angitt som tilstrekkelig farmakologisk dose. En kan ikke akselerere hemoglobinsyntesen ved å gi store mengder jern, og høye doser gir ofte magesmerter og andre gastrointestinale symptomer som er hyppig årsak til dårlig etterlevelse. Behovet for fortsatt jernbehandling eventuelt utredning av annen type anemi bør vurderes.

LEGEMIDDELINFORMASJON I EPIKRISEN Endringer i legemidler under oppholdet: Endringer i dose: Paracet 500 mg 1x3 er endret til 1 g 1x4, smertebehandling etter hoftebrudd. Ferro-Retard 100 mg 1x2 er endret til 100 mg 1x1 vesper. Nye legemidler: Dolcontin 5 mg 1x2, seponeres i løpet av et par dager. Smertebehandling etter hoftebrudd. Laktulose 15 ml 1x2, forebyggende mot obstipasjon under behandling med opioider. Klexane inj 40 mg 1x1 i 14 dager, til og med 25/8-13. Tromboseprofylakse. Calcigran forte 1000mg/800E 1x1, forebyggende etter brudd. Legemidler ved utskriving: Faste medisiner/styrke Amlodipin 5 mg 1x1 Ferro-Retard 100 mg 1x1 Paracet 1 g 1x4 Sarotex retard 25 mg 1x1 vesper ca kl 18 Selo Zok 50 mg 1x1 Albyl-E 75 mg 1x1 Dolcontin 5 mg 1x2 Laktulose 15 ml 1x2 Klexane inj 40 mg 1x1 til og med 25/8-13 Calcigran forte 1000mg/800E 1x1 Legemidler ved behov: Imovane 5 mg 1x1 vesper ved behov Morfin 10 mg ½ inntil x4-6 mot smerter i hofte. Seponeres i løpet av et par dager.

Tilpasset informasjon til pasienten ved utskriving

Generiske legemidler Helse Midt-Norge utarbeider årlig en generikaliste (jfr. Legemiddelverkets liste www.legemiddelverket.no) 1.GENERISK BYTTBAR Bytte mellom ulike leverandører er uproblematisk 2.BEGRENSET BYTTE Generiske preparat, men kan ha ulike klinisk effekt. Kun bytte etter godkjenning fra lege på relevant indikasjon. Eksempel: Keppra (epilepsi) og Levaxin (stoffskifte) 3. ØVRIGE i listen Samme virkestoff men ikke definert som byttbar av Legemiddelverket. Her kommer det meste av uregistrerte preparat.

Nye utfordringer med elektroniske løsninger? Finner ikke legemidlet i register? Feil valg i rullegardin-meny? Lettere med følgefeil?

Søketips Preparatnavn og virkestoffnavn kan ofte skrives med C der vi på norsk ville benyttet K. Eksempelvis glucose og glukose. Er en usikker på skrivemåte er det lurt å ikke søke på hele navnet men kun søke på «glu» så vil det komme treff for både glucose og glukose. Andre bokstaver som ut fra uttale kan være vanskelig å skrive korrekt er S og Z. Eksempelvis Olanzapin, her får en ingen treff hvis en søker på olansapin. Prøv ulike skrivemåter om du er usikker

Feil valg i rullegardin-meny?

Elektroniske løsninger og automatisering Innføring av endosepakkede legemidler Automatisering av leveranser til medisinrom Elektronisk kurve (E-kurve) Pasientspesifikke legemiddelleveranser basert på forskrivning i E-kurve

Pasientmerket endose Hver tablett/kapsel er pakket for seg i en gjennomsiktig plastpose og merket med: -handelsnavn -navn på virkestoff -styrke -holdbarhetsdato -batchnummer -strekkode Endoser til en pasient er heftet sammen i en ring, med egen etikett hvor pasientinformasjon og oversikt over legemidler står.