Dette kapittelet tar for seg krefter som oppstår når en vinding beveges i et magnetisk felt.

Like dokumenter
FYS 105 Fysikk Ordinær eksamen vår 2005

Formel III over kan sammenliknes med Ohm`s lov for en elektrisk krets.

Løsningsforslag Eksamen i Fys-mek1110/Fys-mef1110 våren 2007

Våren Ordinær eksamen

FAG: FYS105 Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad

Retteveileder Eksamen i Fys-mek1110/Fys-mef1110 våren 2007

FAG: FYS116 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Grethe Lehrmann

Permanentmagneter - av stål med konstant magnetisme. Elektromagneter- består av en spole som må tilkoples en spenning for å bli magnetiske.

Arbeid og kinetisk energi

Kraftens moment er: Om A: r Om B: r' som har vektorene r. ' fra B. Det samlede kraftmomentet om A er da

Arbeid og kinetisk energi

Arbeid og kinetisk energi

FAG: FYS117 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Turid Knutsen

FAG: FYS115 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Turid Knutsen

FAG: FYS113 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Grethe Lehrmann

FYSIKK-OLYMPIADEN

Høst 98 Ordinær eksamen

FAG: FYS116 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Turid Knutsen

FAG: FYS116 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Grethe Lehrmann

FAG: FYS105 Fysikk LÆRER: Per Henrik Hogstad KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG

FAG: FYS Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad

FAG: FYS105 Fysikk LÆRER: Per Henrik Hogstad KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG

Arbeid og kinetisk energi

FAG: FYS113 Fysikk/Kjemi ÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Grethe Lehrmann

Fart. Eksempel: Gjennomsnittsfart

Eksamensoppgave i TFY4190 Instrumentering

8 Vektorer og kurver. Løsning til KONTROLLOPPGAVER OPPGAVE 1. t t ) Vi finner skjæringspunktet med y-aksen ved å sette x = 0.

FAG: FYS105 Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad

E K S A M E N S O P P G A V E : FAG: FYS105 Fysikk LÆRER: Per Henrik Hogstad KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG

Arbeid og kinetisk energi

FAG: FYS113 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Grethe Lehrmann

Krefter og betinget bevegelser Arbeid og kinetisk energi

Oppgaver MAT2500. Fredrik Meyer. 10. september 2014

Løsningsforslag eksamen TFY des 2013

Arbeid og kinetisk energi

Arbeid og kinetisk energi

t [0, t ]. Den er i bevegelse langs en bane. Med origo menes her nullpunktet

Løsningsforslag LO346E Dynamiske Systemer H 06 eksamen 21. november 2006

Kraftelektronikk (Elkraft 2 høst), Løsningsforslag til øvingssett 2, høst 2005

Kap 02 Posisjon / Hastighet / Akselerasjon 2D - Bevegelse langs en rett linje

Rotasjonsbevegelser

Oppgave 1: Blanda drops

FYS3220 Uke 43 Regeneverksted

Arbeid og kinetisk energi

FAG: FYS105 Fysikk LÆRER: Per Henrik Hogstad KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG

, og dropper benevninger for enkelhets skyld: ( ) ( ) L = 432L L = L = 1750 m. = 0m/s, og a = 4.00 m/s.

Krefter og betinget bevegelser

Eksamensoppgave i TFY4190 Instrumentering

FAG: FYS122 Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Tore Vehus

FAG: FYS118 Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad

INF Oblig 3 ligger ute, frist 22/11. Har oppgave fra dagens stoff. Matchinger i (urettede) grafer (matching = pardannelse)

Hall effekt. 3. Mål sammenhørende verdier mellom magnetfeltet og Hall-spenningen for to ulike kontrollstrømmer (I = 25 og 50 ma).

FAG: FYS Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad

1 Laplacetransform TMA4125 våren 2019

Repetisjon

Kap 14 Periodisk bevegelse

Musikkens fysikk. Johannes Skaar, NTNU. 9. januar 2010

Økonomistyring for folkevalgte. Dan Lorentzen seniorrådgiver

3.9 Symmetri GEOMETRI

FAG: FYS114 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Grethe Lehrmann

INF september 2008

FAG: FYS116 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Grethe Lehrmann

Repetisjon Eksamensverksted i dag, kl , Entropia

KAPASITETSBEREGNING FOR INNSTØPTE STÅLPLATER MED FORANKRING TYPE PBKL

INF november Stein Krogdahl (Litt mye tekst, med tanke på lettere repetisjon) Dagens tema: Kapittel 14:

Øving 1: Bevegelse. Vektorer. Enheter.

Trykkløse rørsystemer

Løsning: V = Ed og C = Q/V. Spenningen ved maksimalt elektrisk felt er

Oppgave 5.1 Dimensjonering av lager

Kortfattet løsningsforslag / fasit

TFY4102 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Løsningsforslag til øving 12.

Kap 02 Bevegelse langs en rett linje

av Erik Bédos, Matematisk Institutt, UiO, 25. mai 2007.

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Teksturanalyse og syntese basert på Markovfelt-metoder. Lars Aurdal,

UNIVERSITETET I OSLO

Løsningsforslag Eksamen SIF4005 Fysikk 11.desember 2002

Flerpartikkelsystemer Rotasjonsbevegelser

Oppgaveverksted 3, ECON 1310, h14

Signalfiltrering. Finn Haugen TechTeach. 21. september Sammendrag

Fasit eksamen i fysikk vår 2003

ØVING 12. Vinkelfunksjonar, radialfunksjonar og orbitalar for hydrogenliknande. Y lm ; l =0, 1, ; m = l,,l.

Newtons lover i to og tre dimensjoner

Relativitet og matematikk

2. Å R S B E R E T N I N G O G R E G N S K A P F O R A ) Å r s b e r e t n i n g o g r e g n s k a p f o r

UNIVERSITETET I OSLO

Arbeid og potensiell energi

TFY4104 Fysikk Eksamen 18. desember 2013 Side 1 av 18

UNIVERSITETET I OSLO

tiden - t er i teller og nevner og kan derfor strykes mot herandre og gi formelen:

FAG: FYS115 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Grethe Lehrmann

TRENINGSPROGRAM SITTENDE ØVELSER

FAG: FYS114 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Grethe Lehrmann

41307 Kraftelektroniske motordrifter Løsningsforslag Kapittel 6 Trefase asynkronmaskin

VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG REFERANSE. Caboo sikkerhet

Årets hotteste. fyrverkerikampanje. t s. : t. kr 5 FLASHING THUNDER. n i. u h. t K. s 1. få med

Tillatte hjelpemidler: Lærebok og kalkulator i samsvar med fakultetet sine regler

FAG: FYS117 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Grethe Lehrmann

Repetisjon

Transkript:

5.3 KRETER MAGNETELT 1 5.3 KRETER MAGNETELT Dee kapiee ar for eg krefer om oppår når en vinding bevege i e magneik fe. KRETER SOM VRKER PÅ EN LEDER ET MAGNETELT Når en vinding bir forfye horiona gjennom e magnefe virker de en kraf på vindingen i bevegeereningen og en moa ree pga indukjon. igur 5.3.1 N B v mid 1 v i n d i n g S er den krafen om magnefee uøver på rømederen. Krafen er moa ree av bevegeereningen pga indukjon. De arbeid om må i for å fye en vinding gjennom e magnefe er kjen fra fyikken: W Når ederen føre gjennom de magneike fee induere de en penning og en røm i vindingen. Dee gir o forhode fra formene 5.2.2.A og 2.5.1: W ei B vi Seer vi forme inn i forme får vi: + B vi ra fyikken ve vi a haighe er rekning divider på iden: Skarven orag

5.3 KRETER MAGNETELT 2 V Kombinerer vi formene, og får vi urykke: ++ B i Rydder vi opp i dee urykke får vi formeen for krafen magnefee uøver på en eder om beveger eg oddre på feinjer i e magnefe: B 5.3.1 B krafen om magnefee uøver på ederen (N) fukeheen (T) rømmen i ederen (A) ederengden (m) Kraf om virker på en rømførende eder i e magnefe er beem av feinjene meom permanenmagneene og feinjene rund ederen. Av figur 5.2.2 er vi a feinjene går amme veg på høyre ide av ederen men de på venre ide går hver in veg. Dee medfører a fee bir forerke på høyre ide, men de bir vekke på venre ide fordi feinjene der prøver å movirke hverandre. igur 5.2.2 N S Vi kan benye venrehåndregeen for å beemme krafen rening på en eder i e magneik fe. Venrehåndregeen yder: Hod venre hånd ik a feinjene går inn i håndfaen og fingrene i rømreningen. Tommeen vier krafreningen. Skarven orag

5.3 KRETER MAGNETELT 3 DREMOMENT TL EN ROTERENDE VNDNG N B Roajon v - haighe 1 v i n d i n g b S or å finne momene i en vinding om ka roere må vi kjenne en ov fra fyikken om ier a dreimomene er ik kraf muipier med arm. M a Momene for en vinding om roerer kaer vi dreimomene. Dreiemomene i en roerende vinding i e magnefe er avhengig av den krafen om virker på vindingen muipier med radiuen av vindingen. M b 5.3.2 2 M b dreiemomene (Nm) krafen om magnefee uøver på vindingen (N) bredden av vindingen (m) Skarven orag

5.3 KRETER MAGNETELT 4 Ekempe 5.3.1 En eder med engde 10 cm beveger eg 90 på feinjene i e magneik fe. ukeheen i fee er 0,5 T og rømmen om går i vindingen 0,7 A. Hviken kraf uøver fee på den ree ederen? Løning: B 0, 5T 0, 7A0, 10m 35, 010 3 N 35, 0mN Ekempe 5.3.2 En vinding med engde 15,0 cm og bredde 5,0 cm roerer i e magnefe. Hvike dreimomen har vindingen når krafen om virker på vindingen er 50 mn. Løning: M b m 5010 3 0, 05 N 1, 2510 3 Nm 1, 25mNm 2 2 Skarven orag

5.3 KRETER MAGNETELT 5 KRATEN PÅ EN LADNNG ET MAGNETELT Når en ka finne krafen i en adning Q om beveger eg med en jevn haighe i e magnefe 90 o på feinjene må vi benye forme 5.3.1: B og forme 2.2.1 for en adning: Q og en forme fra fyikken om beemmer haigheen: v Seer vi forme og inni forme får vi urykke for krafen om virker på en adning om beveger eg oddre på feinjene: B B Q v B Q v BQ v 5.3.3 B Q v krafen om magnefee uøver på adningen (N) fukeheen (T) adningen i e punk (C) haigheen i adningen (m/) Skarven orag

5.3 KRETER MAGNETELT 6 KRATEN MELLOM TO STRØMØRENDE LEDERE 1 Leder 1 Leder 2 2 Leder 1 Leder 2 Sni av ederene or å finne krafen meom o edere må en a ugangpunk i den ene ederen om enrum og den andre om paer på en irke rund den føre ederen. orme 5.1.6 gir o i dee ifee: H 1 2 ukeheen bir da iføge forme 5.1.8: B H Seer vi forme inn i forme får vi urykke: + B 1 2 or å finne krafen meom de o ederne må vi benye formeen 5.3.1 i kombinajon med formeen over +. orme 5.3.1: B Skarven orag

5.3 KRETER MAGNETELT 7 Seer vi forme + inn i forme får vi: 1 2 2 5.3.4 1 2 krafen meom o rømførende edere (N) permeabiieen på ioajonoffe meom ederne (H/m) ederengden (m) rømmen i eder 1 (A) rømmen i eder 2 (A) avanden meom o edere (m) Krafrening for rømførende edere: To edere med moa rømreninger har fraøende krefer To edere med amme rømrening har irekkende krefer Skarven orag

5.3 KRETER MAGNETELT 8 Ekempe 5.3.3 To paraee kinner med engde 15 m fører 700 A hver i amme rening. Avanden meom kinnene er 5 cm og de er uf meom kinnene? a) Hvor or er krafen om virker på kinnene? b) Hviken rening har krefene? Løning: a) Krafen om virker på kinnene: r 1 2 0 2 r 4 10 7 H / m15m 700A 700A 29, 4N 2 0, 05m b) Krefene virker mo hverandre når rømreningen i kinnene har amme rening. Skarven orag