Trykkløse rørsystemer

Transkript

1 Trykkøe rørytemer Ppefe Norge AS har kabe- og avøprørytemer PVC, PP og PE med kompette deepektre. PE benytte trykkrør om utppednnger, om ednng dårge maer (myr) og ved høy overdeknng og/eer høy grunnvanntand. Rørytemer av termopat har en meget tor markedande det norke markedet. Årakene t dette er mange, men konkurranedyktghet, egnethet, evetd, utvaget av rørdeer, håndterngvennghet, tgjengeghet og korrojonbetandghet kan nevne om entrae punkter. Som avøprør regne både rør for pvann, rør for overvann og drenrør. Innen kabebekyttee er patrør neten enerådende. Bant produktene fnner v både enketveggede korrugerte rør, dobbeveggede rør og rør med gatt, homogen rørvegg. Hydrauk dmenjonerng Avøpvannmengder: Spvannmengden avøprør beregne på amme måte om vannforynng ved nyanegg, men forbruk om kke går t avøp uteate. Ved dmenjonerng av nyanegg og ved utkftng av rør bør det foreta månger og vurdernger av framtdge endrnger avøpvannmengdene. Dmenjonerende vannførng for en pvannednng er Q mak = Q md f mak k mak + Q nf Q md : f mak : k mak : Q nf : Beregnet gjennomnttg vannførng over året baert på anta peronekvvaenter (pe) med at forbruk om går t avøp Faktor for vannførng døgnet med makma vannførng Faktor for vannførng tmen med makma vannførng Lekkajevann Overvannednnger dmenjonere ut fra nedbørntentetkurver hvor det vege et gjentageenterva. Gjentageentervaet vege ut fra konekvenen ved overvømmee. Andre vktge oppynnger er nedagfetet tørree og overfaten fa og evne t å aborbere vann. Dette betyr at overvannrørene jeden eer adr br dmenjonert for å ta unna for de aer, aer verte bygene. Derfor er det vktg å panegge aternatve vannveer hvor man unngår ødeeggeer av nfratruktur, hu og annen eendom. Kapatetberegnng: Strømnng trykkøe avøprør defnere om kanatrømnng - d.v.. trømnng med frtt vannpe. Dette betyr at den hydrauke trykknjen faer ammen med vannpeet. Ved dmenjonerng er utgangpunktet at ednngen ka kunne ede bort en vannmengde Q max uten ukontroert opptuvng. For å ta høyde for ukkerheter og fremtdg behov, tar man gjerne ektra. I tegg bør kjærpennngen kre evren en gang pr døgn mnmumdøgnet - e eget avntt. For beregnng av nødvendg ednngdameter benytte ofte kapatetdagrammer baert på Darcy Webach/Coebrooke Whte forme. Q F =,95 og d 0,74 k + 6 d I 10 3, 71 d 2 d 6 [m 3 /] d I Q F = Vannførng ved fu ednng [m 3 /] d = nnvendg ednngdameter [m] I = Lednngen fa [km/km, m/m] k = brukruhetkoeffent [m] Ma 2007 Teknk håndbok, de 55 Ppefe Norge AS

2 Fremgangmåte ved dmenjonerng ved hjep av dagram: Er treknngen ganke rett og uten mange påkobnger? Benytt dagram for k-verd 0,25 mm Har treknngen mange bend, påkobnger og annet? Benytt dagram for k-verd 0,4 mm Hva er faet? Høydeforkje meter dvdere med engde km Hva er ønket kapatet? Regne evt. om t ter pr ekund (/). Trekk en nje fra det beregnede faet og fra den ønkede kapateten. Fortett njen fra faet fra det punktet hvor de to njene kryer hverandre t punkt for nærmete nnvendg dameter. Trekk en ny nje ned og e av vrkeg kapatet for vagte rørdmenjon. Eer, hv nnvendg dameter og fa er kjent: Trekk en nje fra faet og t kjærngpunktet for den nnvendge dameteren. Trekk en nje derfra og e av kapateten for røret. For korte ednnger, f.ek., tkkrenner, v nnøptap være den tørte begrennngen for kapateten t røret. Utformng av nnøpet er derfor avgjørende. Ruhetfaktor Ved hydrauk dmenjonerng av evfaednnger benytte vangv uke ruhetfaktorer - eer k- verder - avhengg av rørmaterae. Ruhet er vdere avhengg av: - Avernger - Avgrennger - Deformajon - Snguærtap - Ujevnt fa - Andre hndrnger I noen tfeer kan ruheten (k-verden) b tørre enn normat. Dette gjeder peet ved nntak- og utppednnger atvann og der avøpvannet ammenetnng er k at det br mye avernger på rørveggen. Man må vurdere drftttand etter en td og ytre påvrknng. Under gode forhod anta av faktor og under dårge forhod tvarende høy faktor. Ved normae forhod anbefaer v å bruke de game verdene angtt av SFT. Anbefate brukruhetverder fra SFT: Rørmaterae k-verd for rette rørtreknnger uten tknytnnger. k-verd for rørtreknnger med tknytnnger og bend. Pat 0,25 0,4 SFT anbefate brukruhetverder Kapatetdagrammer her er gjengtt med de k-verdene. Ma 2007 Teknk håndbok, de 56 Ppefe Norge AS

3 Kapatetdagram for patrør med brukruhetverd 0,25 mm Kapatetdagram for avøprør uten mange bend og tknytnnger, k = 0,25 mm Ma 2007 Teknk håndbok, de 57 Ppefe Norge AS

4 Kapatetdagram for patrør med brukruhetverd 0,40 mm Kapatetdagram for avøprør med mange bend og tknytnnger, k = 0,40 mm Ma 2007 Teknk håndbok, de 58 Ppefe Norge AS

5 Defyng For dev fyte rør nytte Brettng forme: q Q F = 0,46 0,5 co 180 h d + 0,04 co 360 h d q = vannførng ved defyng Q F = vannførng ved fyt ednng h/d = fynghøyde forhod t nnvendg rørdameter [ ] v = vannhatgheten R = hydrauk radu Defyngkurve Ekempe: I føge fguren: Ved 50 % av rørkapateten (Q/Q fyt ) er hatgheten (v/v fyt ) 88 % av hatgheten ved fut rør. Ma 2007 Teknk håndbok, de 59 Ppefe Norge AS

6 Sevren Sevrenng av ednng ka kje mnt en gang pr døgn. Vargheten av denne renngen oppg ofte t enten en tme eer 10 % av døgnet (2 tmer og 24 mnutter). Vannførngen ved evren beregne enket ved hjep av føgende forme: Q evren = α Q md Q md : Beregnet vannførng baert på anta peronekvvaenter (pe) og gjennomnttg døgnforbruk pr pe. α: pe α =1+ 23 Mer enn 3000 pe α = 1,43 pe Som evrenkrterum nytte vangv krav t mnmum kjærpennng ang bunnen av røret. Jevnt fordet kjærpennng ette k τ 0 = ρ g R I ρ = Tetthet for væken [kg/m 3 ] g = tyngdeakeerajonen (9,81 m/²) R = Hydrauk radu [ m ] I = Fa på røret [m/m] Jevnt fordet kjærpennng og kjærpennng ang bunnen av røret Skjærpennngen ang bunnen (τ max ) er tørre enn den jevnt fordete (τ 0 ). Ma 2007 Teknk håndbok, de 60 Ppefe Norge AS

7 For å fnne den reee kjærpennngen omforme formeen for τ 0 t: d τ mak = ρ g k1 I 4 ρ: Vannet dentet = 1000 kg/m 3 g: Tyngdeakeerajonen = 9,81 m/ 2 d : Hydrauk radu ( R ) for fyte rør er d /4 4 I: Lednngen fa [m/m] Korrekjonfaktor k 1 er en funkjon av fynggraden h/d røret. Se fguren. Korrekjonfaktor for makma kjærpennng (k 1 ) og jevnt fordet kjærpennng (k 2 ) dev fyte rør. (Kde PRA 9) For å oppnå evrenng må kjærpennngen (τ max ) være: > 2 N/m² for patrør for pvann > 2-3 N/m² for patrør for overvann og feeednnger > 4 N/m² for betongrør Mer nformajon om evrenng fnne PRA 9 og TA 550 fra SFT. Ekempe: Det ka projektere en pvannednng fra et område med 300 pe. Gjennomnttforbruket vurdere t å b 250 /pe d. Makmum døgnfaktor (f mak ) ette t 2,0 og makmum tmefaktor (k mak ) ette t 3,0. Inftrajonen bør være mnma og ette dette tfeet k nu. Makmum pvannmengde br: Q mak = Q md f mak k mak + Q nf = pe 2,0 3,0 pe d h 60mn 60 d h mn = 5,2 Ma 2007 Teknk håndbok, de 61 Ppefe Norge AS

8 Lednngen fører avøpvannet fra området en overførngednng uten mange bend og grenrør og med et fa på 10. Ut fra kapatetdagrammet for k = 0,25 er v at et rør med nnvendg dameter mm (110 mm PVC SN 8) har en kapatet på ca 7,4 /. For å fnne kjærpennngen ved evrenende vannførng trenger v korrekjonfaktoren k 1 for makma kjærpennng. Da trenger v ført fynggraden ved evrenende vannførngen. Sevrenende vannførng er: Q evren = α Q md = pe pe d 1 + Q = 1 + = 2, pe h 60 mn 60 d h mn md 0 Q evren Q fyt 2,0 = 7,4 = 0,27 Av fgur Defyngkurve fnner v at fynggraden (h/d ) ved evrenende vannførng er ca 0,4. Av fguren foran er v at korrekjonfaktoren k 1 for makma kjærpennng er ca 1,02. Nå kan v begynne å fye nn formeen for å fnne opptredende kjærpennng ved evrenende vannførng: τ d kg m 0,1036 m m N 4 m 4 m m mak = ρ g k1 I = ,81 2 1,02 0,01 = 2, 6 2 For pvannednnger bør τ max være tørre enn 2,0 N/m 2. Lednngen ekempet v derfor være evrenende. På grunn av fare for uttrekkeg kapatet og mug opptuvnng amt at man vangv føger anbefanger fra SFT om dmenjoner på hovedednnger, v det b vagt en tørre dmenjon. Dette kan gå ut over evrenngevnen. Ma 2007 Teknk håndbok, de 62 Ppefe Norge AS