Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Tydal barne- og ungdomsskole i Tydal kommune

Like dokumenter
Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skoleutvikling VURDERINGSRAPPORT. Hommelvik ungdomsskole/malvik kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Røros skole i Røros kommune.

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Oppdal ungdomsskole - Oppdal kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vollan Skole/Oppdal kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vikhammer skole - Malvik kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Grøt skole i Holtålen kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Berkåk skole Rennebu ungdomsskole i Rennebu kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Dragsten oppvekstsenter i Selbu kommune

REGION FOSEN. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Sør Roan skole i Roan kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Aune barneskole i Oppdal kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Selbustrand skole/selbu kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vikhammer ungdomsskole/malvik kommune.

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Klæbu ungdomsskole/klæbu kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Glåmos skole/ Røros kommune

REGION FOSEN. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Fevåg/Hasselvika skole i Rissa kommune.

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Midtbygda skole/oppdal kommune. Tilpasset opplæring i engelsk

Sveberg skole/malvik kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Selbu ungdomsskole/selbu kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Nerskogen skole Berkåk kommune

REGION FOSEN. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vik/Bessaker skole i Roan kommune. Vurderingsområde: Vurdering for læring.

REGION FOSEN. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Ørland ungdomsskole i Ørland kommune. Vurderingsområde: Regning i alle fag.

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vikhammeråsen barnehage Malvik kommune.

REGION FOSEN. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vanvikan skole i Leksvik kommune. Vurderingsområde: Heim-skolesamarbeidet

Ekstern skolevurdering - et verktøy for kvalitetsutvikling i skolen.

Vurderingsrapport fra Bell skole i uke 40/2013

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Planetringen barnehage/malvik kommune

Nea regionen VURDERINGSRAPPORT. Selbu ungdomsskole - Selbu kommune. Vurderingsområde: Personalets relasjoner til elevene. Dato:

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Hov Skole/Holtålen kommune

Skolevurdering Midt-Agder VURDERINGSRAPPORT LANGENES SKOLE

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Brekken Oppvekst- og lokalsenter

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Dragsten barnehage / Selbu kommune.

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Sørborgen skole i Klæbu kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Betel barnehage / Klæbu kommune.

Kom i gang med skoleutvikling

VURDERINGSRAPPORT TINNTJØNN SKOLE

VURDERINGSRAPPORT. Sentrum barnehage Klæbu kommune. Vurderingsområde: Den sensitive/tilstedeværende voksne

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vurderingsområde: Tilpasset opplæring I matematikk

REGION FOSEN. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. By skole i Åfjord kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT

Vurderingsgruppa Midtregionen i Agder

VURDERINGSRAPPORT TINNTJØNN SKOLE

Vurderingsgruppa Midtregionen i Agder VURDERINGSRAPPORT VENNESLA UNGDOMSSKOLE

Kom i gang med skoleutvikling

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Sentrum barnehage/ Klæbu kommune

Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vikhammer Vestre barnehage Malvik kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Øverbygda skole i Selbu kommune

REGION FOSEN. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Åsly skole i Rissa kommune. Vurderingsområde: Skole Heim samarbeid

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT

VURDERINGSRAPPORT. Innhavet Oppvekstsenter

Vurderingsgruppa Midtregionen Agder VURDERINGSRAPPORT HEREFOSS SKOLE

Ekstern skolevurdering et verktøy for skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling. Rapport fra ekstern vurdering på Fossen skole i uke 38/2013

HVORDAN JOBBE MED EKSTERN SKOLEVURDERING LOKALT?

Knutepunktet SØRLANDET SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT. Uke mars - 19.mars 2015

REGION FOSEN. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Ørland ungdomsskole i Ørland kommune

VURDERINGSRAPPORT. Håkvik skole

Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT

Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Hesteskoen barnehage Klæbu kommune

REGION FOSEN. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Sæter skole Osen kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Hommelvik skole, Malvik

REGION FOSEN. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Sør-Roan skole i Roan kommune

Vurderingsrapport fra Tanem skole i uke 15/2013

VURDERINGSRAPPORT RAMSUND SKOLE/ TJELDSUND UNGDOMSSKOLE

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING

Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Singsås barnehage Midtre Gauldal kommune

REGION FOSEN. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT BRANDSFJORD SKOLE, ROAN KOMMUNE. Vurderingsområde: Vurdering for læring

Ved Skarpsno skole benyttes digitale ferdigheter i alle fag for å øke det faglige utbyttet til elevene.

Metodikken som ekstern skolevurdering baserer seg på er beskrevet i veiledningsmateriellet Tegn på god praksis.

Kom i gang med skoleutvikling

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING Knutepunktet SØRLANDET SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT

RKK Ofoten Vurderingsgruppa VURDERINGSRAPPORT

VURDERINGSRAPPORT STORJORD OPPVEKSTSENTER

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vikhammer Vestre barnehage Malvik kommune

Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Støren barnehage Midtre Gauldal kommune

Kom i gang med skoleutvikling

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Grønberg barnehage Malvik kommune.

REGION FOSEN. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Seter skole i Osen kommune

REGION FOSEN. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Strand barne- og ungdomsskole i Osen kommune

REGION FOSEN. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Mælan skole i Rissa kommune

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING Knutepunktet SØRLANDET SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT

TILSYNSRAPPORT DEL - B

Kom i gang med skoleutvikling

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Tanem skole, Klæbu kommune.

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Tydal kommunale barnehage Tydal kommune.

Kom i gang med skoleutvikling. Rapport fra ekstern vurdering på Måseide skule i uke 18/2012

VURDERINGSRAPPORT FRYDENLUND SKOLE

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Drivdalen skole

i gang med skoleutvikling

Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen. Vurderingsrapport På Vikhammer ungdomsskole 40/2013 Vurderingstema: Lesing i alle fag.

VURDERINGSRAPPORT. Kjeldebotn skole

Vurderingsgruppa Midtregionen Agder VURDERINGSRAPPORT FINSLAND SKOLE

«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører

VURDERINGSRAPPORT BALLANGEN SKOLE

REGION FOSEN Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT

Kom i gang med skoleutvikling

Et felles løft for bedre vurderingspraksis Flisnes skole

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

MØTEINNKALLING Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid

Transkript:

Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Tydal barne- og ungdomsskole i Tydal kommune Vurderingsområde: Bruk av læreplanmålene 16.-19.mars 2009 Ekstern vurdering Tydal barne- og ungdomsskole

1 Innledning Om regionene: 31 skoler i 8 kommuner i Gauldalsregionen og Nearegionen har gått sammen om ekstern vurdering i lokalt vurderingsarbeid. Oppdal, Rennebu, Holtålen, Røros i Gauldalsregionen, og Malvik, Selbu, Klæbu, Tydal i Nearegionen vil gjennomføre ekstern vurdering på tvers av regionsgrenser, gjennom en felles nedsatt vurderingsgruppe. Hvorfor skolevurdering: I følge forskrift til opplæringsloven 2-1 første ledd, skal skolen jevnlig vurdere i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen medvirker til å nå målene i generell del og fagdelene av læreplanen. Skolen skal over tid foreta vurderinger og undersøkelser relatert til alle mål i læreplanverket. Skolen skal analysere resultatene av undersøkelsene, trekke konklusjoner og iverksette tiltak som følge av dette. Den skolebaserte vurderingen skal være til hjelp i arbeidet med skoleutviklingen og bidra til at personalet får økt innsikt i sammenhengen mellom rammefaktorer, prosesser og resultat. En innsikt som igjen skal bidra til å øke elevenes utbytte av opplæringen. Det bør legges til rette for at de parter som deltar i analyse- og konklusjonsarbeidet har nødvendig kompetanse. Konklusjonene av den skolebaserte vurderingen bør skriftliggjøres og kommuniseres til berørte parter. Skoleeier har ansvar for å jevnlig vurdere i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen bidrar til å nå de målene som er fastsatt i den generelle delen av læreplanen og i de enkelte læreplanene for fag. Skoleeier skal medvirke til å etablere administrative systemer og innhente statistiske og andre opplysninger som er nødvendig for å vurdere tilstanden og utviklingen innenfor opplæringen. (Jamfør Opplæringsloven 13.10) Hvorfor ekstern vurdering? Formålet er at gruppa skal være til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i skolen. På kort tid og gjennom en enkel prosess får skolen hjelp fra fremmede til å se seg selv. Hvem er vurderingsgruppa? 10 personer i Gauldals- og Nea-regionen er engasjerte i vurderingsgruppa. De har bred pedagogisk bakgrunn, og skal vurdere de 31 skolene som deltar. Hver skole skal i løpet tre år bli vurdert. 2 vurderere gjennomfører vurdering på hver skole, og ingen skal vurdere skole i egen kommune. Hva gjør vurderingsgruppa? Skolen, i samarbeid med skoleeier, velger et fokusområde for vurdering. Vurderingsparet forbereder selve vurderingen gjennom kontakt med skolen. De utarbeider kriterium, velger metode og verktøy tilpasset den enkelte skoles vurderingsområde. De gjennomfører et vurderingsarbeid, og skriver en rapport som legges frem for skolen i slutten av vurderingsuka. Vurderingsgruppa sin oppgave er å speile praksis opp mot vurderingskriteriene, og er ikke en rådgivning, men til hjelp for interne utviklingsarbeid. Ekstern vurdering Tydal barne- og ungdomsskole -2/20-

Rapporten Vurderingsgruppa skriver en rapport om resultatet av vurderingen. Rapporten trekker fram skolen sine sterke sider og peker på eventuelle utfordringer den har. Rapporten gir også informasjon om rammene for vurderingen tidsbruk, metodevalg, verktøy m.m. Vurderingen tar ikke mål av seg til å gi et fullstendig bilde av skolen, men er et bidrag til hva en bør arbeide videre med innen det området som er vurdert. Det er ønskelig at de redskaper og metoder som er blitt brukt, kan overføres til det interne utviklingsarbeidet skolen årlig arbeider med. 2 Om skolen Visjon: Vår skole skal være en aktiv del av lokalsamfunnet der elevene går ut av skolen med håp for framtida og tro på seg selv. Fakta: Tydal barne- og ungdomsskole er en 1-10-skole Skolen har 111 elever, 23 lærere, 4 barne- og ungdomsarbeidere og en kontormedarbeider. Da rektor har ett års permisjon, består ledelsen i år av vikarierende rektor og 3 teamledere. Ledelsen består egentlig av rektor og inspektør pluss 2 teamledere. Skolens alder: Skolen er fra 1968. Dagens bygg er fra 1992. Tydal barne- og ungdomsskole er en sentralskole som dekker hele Tydal kommune. Skolen ligger i Ås, som også er kommunesentret. 3 Vurderingsområde Tydal barne- og ungdomsskole har bedt om vurdering på følgende område: Bruk av læreplanmålene Bakgrunn/prosessen for valg av område/hvem har valgt området: Valg av vurderingsområdet ble først tatt opp på fellestid våren 2008, man så at Bruk av læreplanmålene var et område skolen har et utviklingspotensiale i. Alle lærere har deltatt i prosessen hele tida, men det var ledergruppa som til slutt formulerte området. Ekstern vurdering Tydal barne- og ungdomsskole -3/20-

4 Vurderingskriterier for glansbilde I evalueringsuken har vi vurdert skolens nåværende praksis opp mot et ideelt framtidsbilde slik skolen selv ønsker den skulle ha vært. Dette kalles et glansbilde. Kriterium betyr her krav til kjennetegn på god kvalitet. Kriteriene er hentet fra lov, regelverk, læreplanverk og skolen sine egne planer. Når vurderingsparet gjennomfører en vurdering blir kriteriet sammenlignet med den informasjonen som er samlet inn, før og under vurderingsuka. Kriteriene i rapporten er utformet av vurderingsparet, og godkjente av skolen. Glansbilde: Kriterium Elevmedvirkning i utarbeidelse av læringsmål og vurdering Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen. Forskrift til opplæringsloven 3-4 Vurdering skal fremme læring, utvikle kompetansen til eleven og gi grunnlag for tilpasset opplæring Forskrift til opplæringsloven Kapittel 3 De foresatte er kjent med læringsmålene på arbeidsplanen og får informasjon om hvordan eleven ligger an i forhold til disse Forskrift til Tegn på god praksis Elevene er med å drøfte sine egne læringsmål. Arbeidsplanen gir rom for egenvurdering. Elevene får opplæring i å vurdere eget arbeid. Eleven vurderer hvilke arbeidsmåter og læringsstrategier han/hun vil benytte for å nå de ulike målene. Planlagte og forberedte elevsamtaler gjennomføres og oppsummeres med konkrete forslag til videre utvikling. Vurderingskriteriene er kjent for elevene på ungdomstrinnet. Årsplanene inneholder tydelige læreplanmål Arbeidsplanene inneholder tydelige læringsmål. Arbeidsplanene er utarbeidet med de lokale læreplanene som utgangspunkt Læreren motiverer til videre arbeid gjennom jevnlige tilbakemeldinger. Læreren har kunnskap om hvor eleven står i forhold til læringsmålene Vurderinga er konkret og tydelig og gir informasjon hvordan eleven står i forhold til læringsmålene. Det gjennomføres planlagte og strukturerte samtaler med foreldre minst 2 ganger i året Foreldresamtalene munner ut i oppsummering, bla med vekt på utvikling Foreldresamtalene har fokus på elevens grad av måloppnåelse Skole/lærer gir raskt tilbakemelding til heimen om eleven viser uventet/uønsket utvikling. Foresatte får informasjon om læringsmålene og har en forståelse av hva læringsmål er. Foresatte holder seg oppdatert ved å lese Ekstern vurdering Tydal barne- og ungdomsskole -4/20-

opplæringsloven Kapittel 3-2 Skolen er en lærende organisasjon. Opplæringsloven Kapittel 10 Læringsplakaten arbeidsplaner og annen informasjon sendt fra skolen. Foresatte støtter opp om elevens arbeid med å nå sine læringsmål Det er gode rutiner i kommunikasjonen mellom skole og heim, lærerne i mellom og mellom lærerne og elevene. Skolen bruker resultatene av brukerundersøkelser, nasjonale prøver og kartleggingsprøver i utviklingsarbeidet. Ledelsen har lagt til rette for og satt av tid til erfaringsdeling og kollegalæring blant det pedagogiske personalet Skolen har et system som kvalitetssikrer elevvurderinga Skolen har en mal for innholdet i elevsamtalen og foreldresamtalen Det pedagogiske personalet har en felles forståelse av begrepene læringsmål og kompetansemål. Skolen har brutt ned kompetansemålene i Kunnskapsløftet i egne lokale læreplaner 5 Deltakere i vurderingsarbeidet Interne deltakere: Rektor og lærere, barne- og ungdomsarbeidere, elever og foreldre ved Tydal barne- og ungdomsskole Eksterne deltakere: Sonja Næss, inspektør ved Sveberg skole i Malvik kommune, Frode Gjengaar, rektor ved Vikhammeråsen grendaskole i Malvik kommune og hospitantene Heidi Simensen, styrer ved Liøya barnehage i Midtre Gauldal kommune og Tone Hartun, styrer ved Tanem barnehage i Klæbu kommune Dette er et tema som, i tillegg til elevene, også impliserer lærere og foreldre. Det er derfor naturlig at alle disse tre partene er med. Ekstern vurdering Tydal barne- og ungdomsskole -5/20-

6 Tidsbruk Det er avsatt 1 uke til å vurdere en skole. Under selve vurderingen er vurderingsparet på skolen i inntil tre dager. Skolen får rapporten umiddelbart etter disse vurderingsdagene. I forkant og underveis forbereder vurdererparet informasjon, metoder, verktøy og driver informasjonsarbeid og oppsummeringer. Framdriftsplan: Tid Tiltak Ansvar August 08 Informasjon ut til kommunene/skolene Regionkonsulent Okt 08 Melde inn vurderingsområde Skolen Uke 49 Overlevering av dokumentasjon Skolen Uke 49 Valg av vurderere Regionkonsulent Uke 49 Kontakt med skolen framdriftsplan Vurderere Uke 49 Utarbeidelse av glansbilde Vurderere Uke 49 Skissere innhold for vurderingsuka Vurderere Uke 3 Godkjenning av glansbilde Skolen Uke 4 Utarbeidelse av skjema, påstand, intervjuguide, observasjonsskjema etc Vurderere Uke 7 Skolen lager en plan for vurderingsuka (tidsplan) Skolen Uke 12 Vurderingsuka med fremlegging av rapport Vurderere Uke 14 Tilbakemelding til vurdererne Skolen 6 mndr Rapportering om oppfølging av vurderingsuka Skolen Tidsplan for vurderingsuka: Tidspunkt: Organisering: Mandag 16.mars 8.00: Møte på skolen Kort møte med de ansatte Omvisning på skolen 10.00-11.00: Observasjon 1.-2. trinn 11.00-12.05: Lunsj 12.05-13.35: Observasjon 3.- 4.trinn 14.30-16.00: Møte m/lærere og barne- og ungdomsarbeidere i 1.-4.trinn 16.15: Kort møte med rektor, info om arbeidet mandag 18.00: Utvidet FAU-møte Tirsdag 17.mars 08.45-11.00: Observasjon i 5.- 7.trinn. 11.00-11.50: Lunsj 12.00-13.00: Møte med elever 2.-4.trinn Rektor kaller inn foreldrekontakter og FAU Rektor peker ut 2 elever pr trinn Ekstern vurdering Tydal barne- og ungdomsskole -6/20-

14.30-16.00: Møte med lærere fra 5.-7.trinn 16.15: Kort møte med rektor, info om arbeidet tirsdag. Onsdag 18.mars 08.45-11.00: Observasjon 8.- 10.trinn 11.00-11.50: Lunsj 12.00-13.00: Møte med elevråd 13.15-14.15: Møte med ledelsen 14.30-16.00: Møte med lærere 8.-10.trinn Torsdag 19.mars Arbeid med rapport. Framlegging av forslag til rapport for adm ca 12.30. Framlegging av rapport etter skoleslutt ca kl 14.30 Inviter gjerne skolefaglig ansvarlig i kommunen eller andre relevante personer (FAU ) 7 Metoder Vurderingsområdet og tid til disposisjon virker inn på valg av metode. Vanlige metoder er innhenting av dokumentasjon, påstandskjema, strukturerte gruppesamtaler, samtale med rektor, møte og observasjon. All informasjon om skolen speiles opp mot utarbeidet glansbilde for vurderingsområdet. I denne vurderingen er følgende metoder benyttet: Innhenting av dokumentasjon: I forkant av vurderinga sendte skolen en mengde dokumentasjon som virksomhetsplan, arbeidsplaner, årsplaner, resultat av elevundersøkelsen 2008 med mer. Utarbeidelse av kriterier og tegn på god praksis Vurdererne utarbeidet et forslag til glansbilde med kriterium og tegn på god praksis. Dette ved hjelp av L06, opplæringslova med forskrift og skolens planer. Forslag til kritierium og tegn på god praksis ble sendt til skolen, drøftet og godkjent. Bruk av samtaleguider For å flest mulig i tale, har vurdererne i forkant utarbeid ulike samtaleguider til hjelp for samtaler med enkeltelever, elevråd, FAU, lærerteam og ledelsen. Observasjon Vurdererne besøkte undervisninga og undervisningsarealene på 1.-10.trinn. Ekstern vurdering Tydal barne- og ungdomsskole -7/20-

8 Skolen sine sterke sider innen vurderingsområdet Kriterium: Elevmedvirkning i utarbeidelse av læringsmål og vurdering Tegn: Arbeidsplanen gir rom for egenvurdering Vi har observert at arbeidsplanene på småtrinn og mellomtrinn inneholder en bolk hvor elevene skal vurdere seg selv etter kriteriene kan godt, kan noe, kan litt. Tegn: Elevene får opplæring i å vurdere eget arbeid Gjennom å ha vurdert eget arbeid over lengre tid, mener både elever og lærere på mange trinn, at elevene har fått tilbakemeldinger på egen vurdering. Dette synes å være i tilstrekkelig grad til å kunne si at han/hun behersker denne ferdigheten. Tegn: Planlagte og forberedte elevsamtaler gjennomføres Alle kontaktlærere gjennomfører planlagte og forberedte elevsamtaler. Kriterium: Vurdering skal fremme læring, utvikle kompetansen til eleven og gi grunnlag for tilpasset opplæring Tegn: Arbeidsplanene inneholder tydelige læringsmål Med arbeidsplaner oppfatter vi temaplaner på ungdomstrinnet og arbeidsplaner for kortere perioder på barnetrinnet. Vi har sett at disse planene inneholder i stor grad tydelige læringsmål i de fleste fag. Tegn: Læreren motiverer til videre arbeid gjennom jevnlige tilbakemeldinger Skolen har en god praksis i å gi raske og jevnlige tilbakemeldinger til elevene om deres faglige utvikling og arbeid. Vi har også sett at noen lærere gir underveisvurderinger, eksempelvis i prosjektarbeid. Fordi hver lærer har få elever å forholde seg til, ser vi at læreren kan være tett på eleven i stor grad. Tegn: Læreren har kunnskap om hvor eleven står i forhold til læringsmålene. Både elever og lærere hevder at læreren har god kunnskap om hvor eleven står i forhold til læringsmålene på arbeidsplanene. Kriterium: De foresatte er kjent med læringsmålene på arbeidsplanen og får informasjon om hvordan eleven ligger an i forhold til disse Tegn: Det gjennomføres planlagte og strukturerte samtaler med foreldre minst 2 ganger i året Både foreldre, elever og lærere bekrefter at dette gjennomføres 2 ganger i året. Dog sies det fra foreldrehold at det i fjor ikke skjedde på absolutt alle trinn. Ekstern vurdering Tydal barne- og ungdomsskole -8/20-

Tegn: Foresatte får informasjon om læringsmålene Informasjonen blir gitt både på foreldremøter og på arbeidsplaner og temaplaner. Tegn: Foresatte holder seg oppdatert ved å lese arbeidsplaner og annen informasjon fra skolen Tegn: Støtter opp om elevens arbeid med å nå sine læringsmål. Vi har en entydig oppfatning av at foresatte hjelper og støtter barna sine i læringsarbeidet. Skolen har de siste årene fått en styrket status blant foreldrene, noe som ser ut til å ha medført at foreldrene i større grad slutter opp om barnas skolearbeid. Kriterium: Skolen er en lærende organisasjon Tegn: Det er gode rutiner i kommunikasjon mellom lærere og elever, mellom skole og heimen Det gis god informasjon til elever og foreldre i starten av skoleåret gjennom infoheftet. Dette følges opp videre gjennom skoleåret. Det er gjensidig lav terskel for å ta kontakt med hverandre. Tegn: Skolen bruker resultatene av brukerundersøkelser og kartleggingsprøver i utviklingsarbeidet Med brukerundersøkelser mener vi her elevundersøkelsen. Skolen har det siste året tatt tak i mobbing og elevmedvirkning pga resultat på elevundersøkelsen. Skolen har også en plan for kartleggingsprøver og for oppfølging av disse. Tegn: Ledelsen har lagt til rette for og satt av tid til erfaringsdeling og kollegalæring blant det pedagogiske personalet. Det er satt av tid til trinnmøter 2 ganger i uka og fellestid 1 gang i uka. Innholdet på disse møtene har preg av erfaringsdeling og kollegalæring. 9 Skolen sine utviklingsområder Kriterium: Elevmedvirkning i utarbeidelse av læringsmål og vurdering Tegn: Elevene er med og drøfter sine egne læringsmål Lærerne sier de ikke er dyktige nok på dette. Elevene støtter opp om dette. Det er viktig for motivasjonen for læring at læringsmålene kommuniseres og bevisstgjøres for elevene. Ekstern vurdering Tydal barne- og ungdomsskole -9/20-

Tegn: Eleven vurderer hvilke arbeidsmåter og læringsstrategier han/hun vil benytte for å nå læringsmålene Det legges opp til varierte arbeidsmetoder. Noen ganger kan elevene på ungdomstrinnet velge læringsstrategier selv. Dette er imidlertid ikke vanlig praksis ved skolen. Tegn: Elevsamtaler oppsummeres med konkrete forslag til videre utvikling Oppsummeringen er for sporadisk. Ikke alle elevene opplever at elevsamtalene oppsummeres med konkrete forslag til videre utvikling. Det benyttes ulike maler fra trinn til trinn. Det bør vurderes å standardisere samtalene med en felles mal som fanger opp modning og alder. Dette har med kvalitetssikring å gjøre. Tegn: Vurderingskriteriene er kjent for elevene på ungdomstrinnet Det er en samlet oppfatning på skolen at vurderingskriteriene ikke er godt nok kjent for elevene. Kriterium: Vurdering skal fremme læring, utvikle kompetansen til eleven og gi grunnlag for tilpasset opplæring. Tegn: Årsplanene inneholder tydelige læringsmål. Med årsplaner mener vi planer for innhold og mål som gjelder for hele skoleåret. Vi har registrert at årsplanene både inneholder læringsmål og at de ikke gjør det. Kunnskapsløftet s. 2: Lokalt arbeid med læreplaner for fag: Skoleeier (kommune ) er ansvarlig for at opplæringen er i samsvar med lov og forskrift, herunder læreplaner. Læreplanene i fagene forutsetter at det konkrete innhold i opplæringen, hvordan opplæringen skal organiseres og hvilke arbeidsmåter som skal brukes i opplæringen, bestemmes på lokalt nivå. For grunnskolen vil det i tillegg være en oppgave å fordele innhold mellom årstrinn. Ovenstående sitat oppfatter vi slik at det skal opprettes årsplaner med kompetansemål for hvert årstrinn. Tegn: Vurderinga er konkret og tydelig og gir informasjon om hvordan eleven står i forhold til læringsmålene. Elever, foreldre, lærere og ledelsen uttaler: Tilbakemeldingene til elever og foreldre fra lærerne er ikke tydelige i forhold til måloppnåelse i fagene (høy, middels, lav). I en brosjyre fra utdanningsdirektoratet i forbindelse med prosjektet Bedre vurderingspraksis står det: Evalueringen av Reform 97 viste at elever på barnetrinnet får diffuse tilbakemeldinger som ikke gir elevene kunnskap om hva som kjennetegner en god prestasjon. Det er derfor like viktig på barnetrinnet som på senere trinn at lærere beskriver for elevene hva det vil si å nå kompetansemålene og hva som skal til for å prestere bra i faget 4. Erfaringer fra prosjektet Bedre vurderingspraksis viser at det er lettere å motivere elevene når lærere forteller i forkant hva de skal lære og hva som vektlegges i vurderingen. Ekstern vurdering Tydal barne- og ungdomsskole -10/20-

Kriterium: De foresatte er kjent med læringsmålene på arbeidsplanen og får informasjon om hvordan eleven ligger an i forhold til disse Tegn: Foreldresamtalene munner ut i oppsummering, bla med vekt på utvikling Tegn: Foreldresamtalene har fokus på elevens grad av måloppnåelse Samtalene inneholder relevant informasjon om sosial og faglig utvikling og innsats. Kunnskapsdelen er imidlertid ikke knyttet opp mot elevens grad av måloppnåelse i fagene. Tegn: Foresatte har en forståelse av hva læringsmål er Foresatte selv og lærerne mener at de foresatte ikke har en klar forståelse av begrepet læringsmål. Skolen har informert om læringsmål i de ulike fagene, men det er ikke vektlagt i den videre kommunikasjonen mellom skolen og heimen. Kriterium: Skolen er en lærende organisasjon Tegn: Det er gode rutiner i kommunikasjonen lærerne imellom Tegn: Skolen bruker resultatene av nasjonale prøver Resultatene av nasjonale prøver blir ifølge lærerne ikke tatt opp på fellestid med påfølgende refleksjon over opplæringen de aktuelle elevene har fått. I dag får ikke resultatene av disse noen betydning for endring av undervisningspraksis på trinnene 1-4 og 5-7. Lærerne og ledelsen påpeker manglende samarbeid i overgangene mellom de ulike trinnene, spesielt 4. til 5.trinn og 7. til 8.trinn. Tegn: Skolen har et system som kvalitetssikrer elevvurderinga Skolen mangler et system som kvalitetssikrer elevvurderinga. Dette må bl.a. inneholde felles vurderingspraksis med naturlig progresjon. Tegn: Det pedagogiske personalet har en felles forståelse av begrepene læringsmål og kompetansemål Lærerne og ledelsen sier at det er brukt for lite tid til drøfting av begreper knyttet til læringsmål og kompetansemål. Viktig at skolen har en felles forståelse av disse begrepene. Ekstern vurdering Tydal barne- og ungdomsskole -11/20-

10 Ideer til videre arbeid med utviklingsområdene Verbliste som kan brukes i utarbeidelse av læringsmål Elevene skal kunne: Beskrive Navngi Forstå Fortelle Gjenkjenne Gi (uttrykkfor ) (en presentasjon av ) Uttrykke Beherske å bruke Sammenligne Identifisere Lytte (til) Vise (forståelse for..) Samtale (om ) Drøfte Samhandle (med ) Forklare Variere Framføre Gjøre rede for Synlige oppslag om ukas/periodens læringsmål på flere trinn Ekstern vurdering Tydal barne- og ungdomsskole -12/20-

Kvalitetsvurderingssystem i Malvik kommune http://www.malvik.kommune.no/applications/system/pagegeneration/generatescreen.a sp Begrepsavklaringer i fellestid Diskutere og komme fram til felles vurderingskriterier i fagene med utgangspunkt i læringsmålene 11 Rapportering til skoleeier Skoleeier er representert når rapporten legges frem. Rapporten sendes umiddelbart skolefaglig ansvarlig, som videreformidler til politisk nivå i kommunen. Innen 6 måneder etter at skolevurderingen har funnet sted, sender rektor en rapport tilbake til skoleeier om hvordan skolene har arbeidet videre med utviklingsområdene sine. Eventuelt kan denne rapporteringen sees i sammenheng med årsmeldingen. Denne rapporten sendes skoleansvarlig for klargjøring til politisk utvalg Ekstern vurdering Tydal barne- og ungdomsskole -13/20-

Samtaleguide for ledelsen 12 Vedlegg Kriterium Elevmedvirkning i utarbeidelse av læringsmål og vurdering Vurdering skal fremme læring, utvikle kompetansen til eleven og gi grunnlag for tilpasset opplæring De foresatte er kjent med læringsmålene på arbeidsplanen og får informasjon om hvordan eleven ligger an i forhold til disse Skolen er en lærende organisasjon Spørsmål På hvilken måte er elevene med og drøfter sine egne læringsmål? Gjennomføres planlagte og forberedte elevsamtaler, og hvordan oppsummeres de? (konkrete forslag til videre utvikling?) På hvilken måte er vurderingskriteriene kommunisert for elevene (og foresatte) på ungdomstrinnet)? Inneholder årsplanene tydelige læreplanmål? Inneholder arbeidsplanene tydelige læringsmål? I hvor stor grad er arbeidsplanene utarbeidet med de lokale læreplanene som utgangspunkt? Gjennomføres det planlagte og strukturerte samtaler med foresatte minst 2 ganger i året? Hva munner foreldresamtalene ut i? (Oppsummering, vekt på utvikling?) Får heimen tidlig tilbakemelding fra skolen/læreren om uventet/uønsket utvikling? Hvor tidlig? Får foresatte informasjon om læringsmålene (på foreldremøter), og har de en forståelse av hva læringsmål er? Hvordan holder foresatte seg oppdatert på arbeidsplaner og annen informasjon sendt fra skolen? (Papir, Fronter?) Hvordan er rutinene for kommunikasjon mellom skole og heimen? Hvordan bruker skolen resultatene av brukerundersøkelser, nasjonale prøver og kartleggingsprøver i utviklingsarbeidet? Hvordan legger ledelsen til rette for erfaringsdeling og kollegalæring blant det pedagogiske personalet? Hvilket system har skolen for å kvalitetssikre elevvurderinga? Har skolen en mal for innholdet i elevsamtalen og foreldresamtalen? Har det pedagogiske personalet en felles forståelse av begrepene læringsmål og kompetansemål? Hvordan har de kommet fram til dette? Ekstern vurdering Tydal barne- og ungdomsskole -14/20-

Samtaleguide for elevråd Kriterium Elevmedvirkning i utarbeidelse av læringsmål og vurdering Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen. Forskrift til opplæringsloven 3-4 Vurdering skal fremme læring, utvikle kompetansen til eleven og gi grunnlag for tilpasset opplæring Tegn på god praksis Hvordan får dere kjennskap til læringsmålene i fagene? Hvordan er dere med å lage eller påvirke læringsmålene? Hvordan er dere med å påvirke hvordan dere skal jobbe? På hvilke måter vurderer dere eget arbeid? Hvordan får dere vite hva dere blir vurdert i? Vurderingskriterier i alle fag? Hvor ofte har du elevsamtaler? Hvordan forbereder du deg til elevsamtalene Er læringsmålene tydelig og lett å forstå? Hvordan får dere vite om dere har nådd læringsmålene i de ulike fagene? Er vurderinga konkret og tydelig og gir informasjon om hvordan du står i forhold til læringsmålene? Nevn eksempler på hvordan? Hvordan motiveres du til videre læring? Forskrift til opplæringsloven Kapittel 3 De foresatte er kjent med læringsmålene på arbeidsplanen og får informasjon om hvordan eleven ligger an i forhold til disse Forskrift til opplæringsloven Kapittel 3-2 Skolen er en lærende organisasjon. Opplæringsloven Kapittel 10 Læringsplakaten Hvor mange ganger har du hatt foreldresamtaler i år? Får du være med? Hvordan får du vite hvordan du står faglig og sosialt på kontaktmøtene? Blir det laget en avtale om videre arbeid etter samtalen med lærer? Nevn eksempler. Når bruker lærer ta kontakt med foreldrene dine utenom kontaktmøtene? Hvor ofte leser foreldrene dine arbeidsplanene og annen informasjon sendt fra skolen. Hvordan støtter foreldrene dine deg med hjemmerarbeidet? Hvordan får dere høre resultatene av kartleggingsprøver, elevundersøkelsen og nasjonale prøver? Hva gjøres etterpå? Til ungdomsskoleelevene: Opplever dere at lærerne vurderer likt i fagene. Ekstern vurdering Tydal barne- og ungdomsskole -15/20-

Samtaleguide for lærerne Kriterium Elevmedvirkning i utarbeidelse av læringsmål og vurdering Vurdering skal fremme læring, utvikle kompetansen til eleven og gi grunnlag for tilpasset opplæring De foresatte er kjent med læringsmålene på arbeidsplanen og får informasjon om hvordan eleven ligger an i forhold til disse Spørsmål På hvilken måte er elevene med og drøfter sine egne læringsmål? På hvilken måte gir arbeidsplanen rom for egenvurdering? Hvordan har elevene fått opplæring i å vurdere eget arbeid? I hvor stor grad får elevene velge selv hvilke arbeidsmåter og læringsstrategier han/hun vil benytte for å nå de ulike målene? Gjennomføres planlagte og forberedte elevsamtaler, og hvordan oppsummeres de? (konkrete forslag til videre utvikling?) Hvordan er vurderingskriteriene i de forskjellige fagene gjort kjent for elevene på ungdomstrinnet? Inneholder årsplanene tydelige læreplanmål? Inneholder arbeidsplanene tydelige læringsmål? I hvor stor grad er arbeidsplanene utarbeidet med de lokale læreplanene som utgangspunkt? Hvordan motiverer lærerne til videre arbeid? Hvordan skaffer lærerne kunnskap om hvor eleven står i forhold til læringsmålene? Hvordan gis vurdering av elevene på ungdomstrinnet? Gjennomføres det planlagte og strukturerte samtaler med foresatte minst 2 ganger i året? Hva munner foreldresamtalene ut i? (Oppsummering?, vekt på utvikling?) Hva har foreldresamtalene fokus på? Får heimen tidlig tilbakemelding fra skolen/læreren om uventet/uønsket utvikling? Hvor Ekstern vurdering Tydal barne- og ungdomsskole -16/20-

tidlig? Får foresatte informasjon om læringsmålene (på foreldremøter), og har de en forståelse av hva læringsmål er? Hvordan holder foresatte seg oppdatert på arbeidsplaner og annen informasjon sendt fra skolen? (Papir, Fronter?) I hvor stor grad har dere inntrykk av at foresatte støtter opp om elevens arbeid med å nå sine læringsmål? Skolen er en lærende organisasjon Hvordan er rutinene for kommunikasjon mellom skole og heimen? Hvordan bruker skolen resultatene av brukerundersøkelser, nasjonale prøver og kartleggingsprøver i utviklingsarbeidet? Hvordan legger ledelsen til rette for erfaringsdeling og kollegalæring blant det pedagogiske personalet? Hvilket system har skolen for å kvalitetssikre elevvurderinga? Har skolen en mal for innholdet i elevsamtalen og foreldresamtalen? Har det pedagogiske personalet en felles forståelse av begrepene læringsmål og kompetansemål? Hvordan har de kommet fram til dette? Ekstern vurdering Tydal barne- og ungdomsskole -17/20-

Samtaleguide for FAU Kriterium Elevmedvirkning i utarbeidelse av læringsmål og vurdering Vurdering skal fremme læring, utvikle kompetansen til eleven og gi grunnlag for tilpasset opplæring De foresatte er kjent med læringsmålene på arbeidsplanen og får informasjon om hvordan eleven ligger an i forhold til disse Skolen er en lærende organisasjon Spørsmål Hvordan er elevene med og drøfter sine egne læringsmål? På hvilken måte gir arbeidsplanen rom for egenvurdering? Hvordan er vurderingskriteriene kommunisert for elevene (og foresatte) på ungdomstrinnet? Inneholder årsplanene tydelige læreplanmål? Inneholder arbeidsplanene tydelige læringsmål? Er vurderinga av eleven tydelig, og på hvilken måte gir den informasjon om hvordan eleven står i forhold til læringsmålene? Gjennomføres det planlagte og strukturerte samtaler med foresatte minst 2 ganger i året? Hva munner foreldresamtalene ut i? (Oppsummering?, vekt på utvikling?) I hvor stor grad har foreldresamtalene fokus på elevens grad av måloppnåelse? Får heimen rask tilbakemelding fra skolen/læreren om uventet/uønsket utvikling? Får foresatte informasjon om læringsmålene (på foreldremøter), og har de en forståelse av hva læringsmål er? Hvordan holder foresatte seg oppdatert i forhold til arbeidsplaner og annen informasjon fra skolen? Hvordan støtter foresatte opp om elevens arbeid med å nå sine læringsmål? Hvordan er rutinene for kommunikasjon mellom skole og heimen? Har skolen en mal for innholdet i foreldresamtalen? Hvordan ser den ut? Ekstern vurdering Tydal barne- og ungdomsskole -18/20-

Samtaleguide for elever på 2.-4.trinn Kriterium Elevmedvirkning i utarbeidelse av læringsmål og vurdering Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen. Forskrift til opplæringsloven 3-4 Vurdering skal fremme læring, utvikle kompetansen til eleven og gi grunnlag for tilpasset opplæring Forskrift til opplæringsloven Kapittel 3 De foresatte er kjent med læringsmålene på arbeidsplanen og får informasjon om hvordan eleven ligger an i forhold til disse Spørsmål Hvordan får dere være med å bestemme om hva dere skal lære på skolen? (Fortell mer om det) Hvordan liker dere dette? Får dere si noe selv om hvordan dere synes det går med skolearbeidet? Hvis dere for eksempel skal lære om noen nye fugler, får dere være med på å bestemme hvordan det skal gjøres? Forklarer læreren hva dere skal lære i løpet av uka? På hvilken måte forteller læreren dere om hvordan det går på skolen? Er dere fornøyd med den måten læreren gjør dette? Hva sier og gjør læreren for å få dere til å gjøre det bedre? (Fortell mer) Hjelper dette dere til å bli bedre på skolen? Synes du læreren kjenner dere så godt at han vet hva dere kan, og hva dere strever med? Er mamma og pappa interessert i skolearbeidet og om hvordan det går på skolen? Hvordan merker dere det? Forskrift til opplæringsloven Kapittel 3-2 Skolen er en lærende organisasjon. Opplæringsloven Kapittel 10 Læringsplakaten Hvordan synes dere det er å snakke med læreren? Hvordan synes dere læreren lytter til det dere sier og mener? Hva kan dere snakke med læreren om? Hva er det beste med å gå på skolen? Ekstern vurdering Tydal barne- og ungdomsskole -19/20-

Observasjonsskjema for trinnobservasjon Trinn:.. Elevene er med og drøfter sine egne læringsmål. Elevene får opplæring i å vurdere eget arbeid. Eleven vurderer hvilke arbeidsmåter og læringsstrategier han/hun vil benytte for å nå de ulike målene. Vurderingskriteriene er kjent for elevene på ungdomstrinnet. Arbeidsplanene inneholder tydelige læringsmål. Læreren motiverer til videre arbeid gjennom jevnlige tilbakemeldinger. Læreren har kunnskap om hvor eleven står i forhold til læringsmålene Vurderinga er konkret og tydelig og gir informasjon hvordan eleven står i forhold til læringsmålene. Ekstern vurdering Tydal barne- og ungdomsskole -20/20-