Åpning av Nordlandskonferansen 20.januar 2010 v/ fylkesrådsleder Odd Eriksen Nordland et attraktivt fylke Det er med stor glede og stolthet jeg åpner årets Nordlandskonferanse. For fylkesrådet er det en fornøyelse å registrere at programmet for konferansen er så attraktivt at vi slår alle rekorder når det gjelder påmelding. Langt flere enn hva vi har plass til meldte seg. Fortsetter det slik må vi kanskje flytte konferansen til Bodø Spektrum! Tema for årets konferanse er altså attraktivitet. Hva er så det? I brosjyren om Nordlandskonferansen som dere har fått utdelt i mappen foran dere peker vi på at attraktivitet handler om tiltrekningskraft. Se på bildet på forsiden av brosjyren dette er hentet fra Lofoten Free Ride Cup i 2009. En konkurranse som tiltrekker seg unge mennesker fra hele Norge og fra utlandet for å ta i bruk vår spektakulært attraktive natur! Jeg tror noe av kjernen i attraktivitet ligger her. Nordland har en spektakulær natur og den trekker turister. Det fikk vi høre på den store mat og reiselivsmessa i Berlin sist uke. Fokusert satsing på reiseliv kan tekke flere turister. Et godt eksempel på en slik satsing er fylkesrådets reiselivsstrategi Verdens vakreste kyst, som har gjort Nordland til et av de mest attraktive reisemål for natur- og kulturbaserte opplevelser. Nå tar vi dette videre med også å inkludere matopplevelser basert på lokale råstoffer. På årets konferanse kan dere la smaksløkene boltre seg med mat fra Lofoten. Hvilke retning bør så Nordlandssamfunnet ta for å bli mer attraktivt? Jeg vil trekke fram fem punkter som hver for seg og samlet utgjør viktige deler av et attraktivt Nordland. Først vil jeg understreke fylkesrådets klare holdning til at kunnskap må prioriteters. Kunnskap er en av byggesteinene i grunnmuren på et attraktivt og framtidsrettet Nordland. Jeg tenker både på etablering av arbeidsplasser med høye krav til kompetanse som et virkemiddel for å øke arbeidskraftinnvandring til Nordland, og utfordringene frafallet i videregående skole gir oss. Ulike rapporter og statistikker minner oss om at alt for mange unge ikke gjennomfører videregående skole. Et attraktivt Nordlandssamfunn er også et samfunn hvor ungdommen blir tatt på alvor. Derfor vil vi i langt større grad trekke elevene og deres tillitsvalgte med i utviklingen av skolen. Fylkesrådet har satt i gang prosjektet En bedre skole nettopp som et verktøy for å bedre resultater og redusere frafall. I dagens arbeidsmarked er det stadig større krav til formalkompetanse. Jeg mener at vi har en plikt til å gi våre ungdommer en god skolegang slik at de 1
også kan ta del i et arbeidsliv som stiller høye krav til kunnskap. Vi må ikke glemme å lytte til den oppvoksende generasjon i deres skolehverdag. Fylkesrådet er opptatt av å utvikle arenaer hvor vi kan lytte til ungdommen i skoleverket det bør også kommunene være. For meg står det klart at vi må se grunnopplæring som et sammenhengende 13- årig løp. Det betyr at grunnskolen må ta inn over seg innholdet og kravene videregående skole stiller til elevene. Vi som eiere av de videregående skolene må bli flinkere til å sette oss inn i erfaringer som gjøres i grunnskolen. I sum kan vi si at den formelle informasjonsflyten mellom grunnskolen og videregående opplæring må bedres og styrkes. Dette er en utfordring kommunene og fylkeskommunen må prioritere om vi sammen skal fremstå som attraktive. Et annet svært viktig fokusområde for fylkeskommune er forholdet mellom utdanning og arbeidsmarked. Arbeidsmarkedet i Nord-Norge har utviklet seg langt bedre i kjølevannet av finanskrisen enn man fryktet. Ser vi bort fra deler av den tradisjonelle fiskeproduksjonen vil jeg si at Nord-Norge har kommet godt ut av den økonomiske lavkonjunkturen. Vi så et lyspunkt fra Bø i Vesterålen på tv mandag. Nergård-konsernet er i gang med å bygge et helt nytt produksjonsanlegg til 200 millioner kroner. Det er med andre ord langt fra helsvarte utsikter for alle. Mye av dette skyldes et omstillingsdyktig næringsliv og en sterk offentlig sektor. Dette bringer meg til mitt andre poeng i dag; Viktigheten av en ansvarlig økonomisk pengepolitikk. Jeg vil her benytte anledningen til å rose en ansvarlig regjering for å ha utvist god økonomisk styring i de to siste årene med lavkonjunktur. På mange måter har vi sett at en god økonomisk styring har gitt handlingsrom i nedgangstider. Bruken av oljeinntekter er brakt opp på et høyt nivå. En aktiv bruk av finanspolitikken i krisetider krever at vi holder igjen i budsjettpolitikken i gode tider. For meg står det derfor helt klart at den sterke bruken av penger over statsbudsjettet i 2009 og 2010 nå må følges opp ved å holde igjen i årene etter 2010. Det er avgjørende at vi kommer tilbake til den såkalte 4-prosentbanen i årene etter 2010. En sentral utfordring for den økonomiske politikken er å oppfylle generasjonskontrakten. Vi som lever i dag må dekke våre behov uten å ødelegge kommende generasjoners mulighet til å dekke sine. En ansvarlig pengepolitikk er også en politikk som bidrar til å realisere et godt samfunn et attraktivt samfunn. Selv om det går forholdsvis godt i norsk økonomi er det klart at lavkonjunkturen ikke er over. Deler av det konkurranseutsatte næringslivet er fortsatt i en krevende situasjon. Enkelte bedrifter og sektorer har blitt hardere rammet enn 2
andre. Særlig enkelte eksportrettede virksomheter har merket fallet i etterspørsel og priser på produktene sine det siste året. Et fokusert arbeid for å nå 4- prosentbanen er et virkemiddel som vil være avgjørende for det eksportorienterte næringslivet i Nordland. Det tredje poenget jeg vil trekke fram er satsing på infrastruktur. I forrige uke var jeg med på å ta de første spadetakene for Toventunnelen. Det er ingen tvil om at denne tunnelen vil knytte næringslivet på Mo og i Mosjøen nærmere kysten. Ved siden av å spare tid og kostnader åpner dette opp for et effektivt samarbeid med næringslivet i Sandnessjøen og på Ytre-Helgeland. Det står klart for meg at Toventunnelen også vil åpne for flere oppdrag rettet mot oljenæringen. Jeg synes Toventunnelen står som et tydelig eksempel på et politisk tiltak som fører til større grad av attraktivitet. Om vi ser til NHOs årlige attraktivitetsbarometer, er fokus på bo- og arbeidsmarked den viktigste enkeltfaktoren for at en region skal skåre høyt. Det må være hevet over enhver tvil at en utbedret Fylkesvei 78 sammen med E6 vil binde sammen bo- og arbeidsmarkedet i Sandnessjøen, Mosjøen og Mo i Rana på en helt ny måte. Med overtakelsen av store deler av riksveinettet 1. januar i år, ble fylkeskommunen en stor infrastruktureier. Og fylkeskommunen vil satse på infrastruktur. For meg står det klart at infrastruktur er en absolutt forutsetning for et vitalt næringsliv. Alle vet vi at det er store etterslep og derfor store økonomiske kostnader forbundet med veiene vi nå overtar. Like fullt må fylkeskommune, stat og kommune evne å se at veiene er en nødvendig byggetein i grunnmuren som skal utgjøre det attraktive Nordland. Et innlegg om attraktivitet i 2010 må også handle om arbeidskraft og arbeidsinnvandring. Dette er det fjerde temaet jeg vil ta opp i dag. Alderssammensetningen i Norge er i endring. Dette fører til at det blir flere som trenger helsetjenester og omsorg. Offentlig sektor øker og vil fortsette å øke. Dette er en naturlig konsekvens av at antall eldre er kraftig økende, mens antall personer i arbeidsdyktig alder faller. Det betyr at tilgang på arbeidskraft vil være en sentral utfordring ikke minst for offentlig sektor i tiden fremover. Det er et velkjent faktum at arbeidsplassutviklingen påvirker flyttestrømmene. Det innebærer at regioner med vekst i antall arbeidsplasser vil ha større tilbøyelighet til å få netto innflytting enn regioner med nedgang. Som sikkert mange her i salen har registrert er det for tiden stort fokus på dette temaer blant en rekke aktører i Norge. Nordland fylkeskommune har fått midler fra Kommunal- og regionaldepartementet til et pilotprosjekt innen arbeidsinnvandring og rekruttering. Også her er attraktivitet er relevant begrep. Nordland er ikke alene om netto utflytting blant Norges fylker. Hvordan kan 3
våre kommuner, våre lokalsamfunn og våre arbeidsplasser fremstå som attraktive for arbeidsinnvandrere utenfor Norge? Fylkesrådet vil understreke at vi ikke må glemme fokus på tilrettelegging for eksempel gjennom et godt boligtilbud til arbeidsinnvandrere. Spørsmål som berører tilrettelegging og arbeidsinnvandring er kompliserte men de er så viktig at fylkesrådet vil være med å sette dette på dagsorden. Dette spørsmålet berører også fylkeskommunens satsing på internasjonalisering. Det er ikke bare en floskel at verden har blitt mindre. Som et eksempel på det står Zhejiangprovinsen en av Kinas minste, men likevel økonomisk sterkeste regioner. Denne regionen vil 2010 være en av de viktigste samarbeidsregionene til Nordland fylkeskommune. Jeg tror det er avgjørende at kommuner og næringsliv i Nordland evner å ta inn over seg den internasjonale endringen vi har opplevd de to siste tiårene. Skal nordlandske bedrifter og offentlig sektor fremstå som attraktive arbeidsplasser for arbeidsinnvandrere og for høyt utdannende norske mennesker, kan nettopp muligheten til å arbeide internasjonalt eller med internasjonale spørsmål, være tungen på attraktivitetens vektskål. Jeg vil her benytte anledningen til å gi honnør til tidligere fylkesordfører Sigbjørn Eriksen. For meg står han som en visjonær politiker en politiker som allerede 1987 to år før murens fall - innledet samarbeidet med Leningrad fylke. Han så at verden var i endring. Han var visjonær og han evnet å ta inn internasjonalisering i sin politikk. Vi kan lære mye av Sigbjørns tenkning og politiske forståelse om det internasjonale. Et siste poeng jeg vil fremme er forholdet til petroleumssektoren. Med funnet av Luva, Gro og andre store funn i Norskehavet på Nordlandssokkelen ser vi at sokkelen her er attraktiv. Et samlet politisk Nord-Norge har klare forventninger til verdiskaping på land. Da er det viktig å minne om at da man under regjeringsdannelsen ble enig om viktige spørsmål knyttet til revisjon av forvaltningsplanen, forventer fylkesrådet at regjeringen følger dette opp som forutsatt. Fylkesrådet vil understerke at dette er spørsmål som omhandler forutsigbarhet for regioner og kommuner i vår landsdel. Det er riktig å se petroleumspolitikken i lys av hvordan den bidrar inn i nasjonaløkonomien. Samtidig vet vi at ressursene er hjemmehørende i vår landsdel. I nord har vi derfor klare forventninger om arbeidsplasser innen utbygging og driftsløsninger. Avslutning Jeg har vært innom fem temaer som alle er viktige i utviklingen av et attraktiv nordlandssamfunn. Underveis har jeg brukt analogien om byggesteiner i en grunnmur. På mange måter er det en omskriving av Sveriges tidligere 4
statsminister Tage Erlanders ord om at politikk handler om å bygge trygge dansegulv som mennesker kan danse sine liv på. For meg står det klart at det offentlige må bygge en solid grunnmur slik at vi i lag kan bygge et attraktivt bygg et solid bygg for nordlendingene. Temaet for Nordlandskonferansen i år er altså Det attraktive Nordland på mange måter er det like mye en utfordring til dere som noe annet. Vi håper temaet og foredragsholderens tenkning rundt dette vil bidra til at dere gjør dere noen spennende tanker om hva som kan bidra til å øke Nordlands attraktivitet. Da gjenstår det bare å ønske dere en god konferanse 5