Fylkesrådsleder Odd Eriksen Innlegg til Nordområdeutvalget Bodø, 26 oktober 2011

Transkript

1 1 Fylkesrådsleder Odd Eriksen Innlegg til Nordområdeutvalget Bodø, 26 oktober 2011 Det er hyggelig å få komme til et så kompetent og nordnorsk utvalg. Jeg registrer at dere jobber godt. Det er en flott og riktig anerkjennelse at Nordområdesenteret for næringslivet har sekretariatsansvar for dette utvalget og at lederen av utvalget kommer fra Nordområdesenteret Nordområdepolitikken har ofte blitt kritisert for å ha for lite konkret innhold. Etableringen av Universitetet har vært en viktig del av fylkeskommunens nordområdepolitikk. For meg vil en naturlig oppfølging av dette være at Nordområdesenteret for næringslivet blir finansiert opp gjennom statsbudsjettet. Det ville gi enda mer håndfast nordområdepolitikk å vise til. Da fylkesrådet la frem sin politiske plattform tidligere denne måneden hadde nordområdepolitikken en naturlig rolle. Jeg vil spesielt trekke frem en setning som er viktig i plattformen: Tiden er inne for en ny industripolitikk for nordområdene. Setningen reflekterer at Nordland er industrifylket i nordområdene, og den reflekterer hvor vi mener fokuset bør ligge i regjeringens nordområdepolitikk. I dette innlegget vil jeg komme med fem utfordringer til deres utvalg. Den første har dere altså fått hvordan kan utvalget bidra til større fokus på industripolitikk i nordområdesatsingen. Regjeringens nordområdesatsing er på mange måter historien om Nord-Norge i en ny tidsalder. Gjennom nordområdepolitikken har tilspissingen mellom fylkene og byene i nord tiltatt. Det er ikke unaturlig at ulike byer og aktører posisjonerer seg inn mot nordområdesatsingen. Det er både riktig og bra. Samtidig er det viktig for meg at utenriksdepartementet og regjeringen reflekterer over viktigheten av å føre en nordområdepolitikk som har legitimitet i hele landsdelen.

2 2 Forrige uke uttalte jeg at Regjeringens fokus i nordområdepolitikken har bidratt til at Landsdelsutvalget er i ferd med å bli oppløst. Det er naturligvis flere grunner til at LU er i ferd med å oppløses, men jeg tror regjeringens nordområdepolitikk har vært en medvirkende årsak. Det må jeg som fylkesrådsleder i Nordland kunne mene. Da Hans Kristian Amundsen som jeg har stor respekt for svarte at han ikke forsto dette, er det greit. Da han peker på at regjeringens nordområdepolitikk har bidratt til opprettelsen av Universitetet i Nordland er det både riktig og et greit poeng. Problemet er at Amundsen ikke svarer på kritikken min. Når jeg snakker om legitimitet i nordområdepolitikken, handler det ikke om Bodø eller Tromsø alene. Det handler derimot om at private og offentlige aktører i Finnmark og Nordland må føle at de også er en del av regjeringens nordområdesatsing. Den kommende stortingsmeldingen om nordområdene bør ha en slik tilnærming. Da oljedirektoratet 12. oktober la frem sin ressursrapport ble det understreket at halvparten av områdene hvor det forventes å finne petroleum, ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet. Og at det meste av dette ligger i nordområdene. For Nordland fylkeskommune har åpning av Nordland VI og Nordland VII vært en viktig del av vår nordområdepolitikk. Det vil det fortsette å være. Åpning av disse feltene er viktig for norsk nordområdepolitikk. Ser vi på hvor hovedtyngden av nordområdenes leverandørindustri er lokalisert er dette i Nordland. Olje- og gasselskapet BP har investert om lag 40 milliarder kroner i forbindelse med utbyggingen av Skarv. På bakgrunn av dette er Sandnessjøen altså i ferd med å bli et senter for gassproduksjon i nordområdene. Sandnessjøen vil på sikt bli en integrert drifts- og forsyningsbase til petroleumsindustrien. Miljøene i Mo Industripark er sentrale i denne utviklingen. For meg er det helt åpenbart at veien til å utvikle Barentshavet går via utvikling i Norskehavet. Petroleumsressursene i nord ligger utenfor henholdsvis Nordland og Finnmark. Det er eksempelvis i Sandnessjøen og i Hammerfest at arbeidsplasser basert på leverandørindustri i petroleumsnæringen vil bli etablert. Jeg ser det derfor som naturlig at fullverdige driftsorganisasjoner blir lagt til disse fylkene. En nordområdepolitikk med en slik tilnærming vil kunne bidra til legitimitet i disse fylkene.

3 3 Med bakgrunn i den tunge tilstedeværelsen av petroleumsmiljøene i Nordland, og med koblingen til kompetansemiljøene ved Universitetet i Nordland, mener jeg det vil være riktig at et arktisk petroleumssenter blir sentrert i Bodø. Innledningsvis refererte jeg til vår politiske plattform. Jeg vil trekke frem en annen setning fra denne plattformen. En viktig forutsetning for å få til den ønskede utviklingen i landsdelen er en sterkere satsing på samferdsel og infrastruktur for hele nordområdene. Da utenriksministerne i Norge og Sverige kjørte malmtoget fra Narvik til Kiruna tidligere denne måneden var det én ting de ikke viste. Og det var at denne strekningen er en del av EUkommisjonens nye såkalte TEN-T kart. I klartekst vil det si at Ofotbanen er en del av det transeuropeiske transportnettet som EU vil bruke penger på i fremtiden. Dette er både oppsiktsvekkende og viktig for norsk nordområdepolitikk. Forslaget fra kommisjonen, som ble presentert 19. oktober, gjelder de viktigste korridorene og knutepunktene i Europa. Å være en del av dette såkalte kjernenettverket betyr at kommisjonen vil bruke 50 milliarder euro. I tillegg til pengene hvert land bevilger. I dag er det slik at svimlende 2/3 av den jernmalmen EU forbruker fraktes ut over Narvik havn. Det er formidabelt. LKAB produserer i dag 26 millioner tonn jernmalm, innen 2015 er dette tallet økt til 37 millioner tonn. Videre vet vi at malmselskapet Northland Resources skal starte utskipningen av malm via Narvik havn i løpet av Dette er spennende og befester Narvik havn som den viktigste havnen i nordområdene. Så vidt jeg forstår er TEN-T statusen nettopp koblet opp til parlamentets råvaredirektiv, som ble vedtatt i midten av september. Et viktig fokus i dette direktivet er å få rask og effektiv transport av mineralske ressurser til markedene i Europa. Narvik havn har et stort potensial som nordområdenes største conatiner- og malmhavn. Jeg registrer stadig stemmer som fremhever at det ikke er mer plass i havna. Dette er helt galt. Det er rikelig med plass i havna. Når Hålogalandsbrua står ferdig i 2016 frigjøres det store arealer til videre utvikling av Narvik havn.

4 4 Det er også helt galt at Ofotbanen ikke har stor nok kapasitet til å ta unna malm- og conatainertransporten i dag. Samtidig er det klart at økningen i malmuttak og andre godsformer fører til at arbeidet med dobbelspor må fortsette. Jernbaneverket kommer i disse dager med en rapport om jernbaner i Nord. Her peker de på akkurat dette. Den svenske utenriksministeren, Carl Bildt, tok opp et spennende spørsmål da han for fjorten dager siden tok til orde for å ilandføre norsk gass til Kiruna. Tanken om gass som møter malm på Nordkalotten er gammel. Dette har fylkesrådet, fylkestinget og andre aktører i Nordland i samarbeid med finske og svenske aktører arbeidet mye med tidligere. Jeg mener bestemt at tiden nå er moden for å ta opp denne ideen igjen. LKAB bruker flere hundre tusen liter olje i døgnet for oppvarming i sin pelletsproduksjon. Konvertering til naturgass vil medføre langt lavere utslipp av spesielt NOx, CO2 og det vil fjerne svovelutslippene helt. Norsk gass vil altså kunne bidra til å realisere målene som satt i EU regimet. Like fullt er tanken om norsk gass til Kiruna virkelig spennende når vi kobler naturgass med malm til industriell anvendelse. Som en del av fylkeskommunens nordområdepolitikk har jeg derfor tatt initiativ til et partnerskap med Ländstyrrelsen i Norrbotten og LKAB. Et slikt partnerskapet vil arbeide aktivt med å realisere tanken om å få norsk gass til Kiruna. Partnerskapet vil bidra med innspill både til dette utvalget og til Utenriksdepartementet. Som dere ser er det mye spennende som skjer i og omkring Narvik havn og Ofotbanen. Jeg vil på den bakgrunn ønske utvalget velkommen til å avholde et av sine møter i nordområdenes femte største by Narvik. Jeg har allerede utfordret dette utvalget på det å fokusere på legitimiteten i nordområdepolitikken. Videre i dette innlegget vil jeg komme med ytterligere fire utfordringer jeg vil at dere skal ta med dere i det videre arbeidet.

5 5 Regjeringen har vært veldig tydelig på at nordområdepolitikken også skal komme til uttrykk i Nasjonal transportplan og i Forsvarets langtidsplan. I deres mandat heter det at dere skal rådgi utenriksdepartementet. Min andre utfordring blir derfor at utvalget også rådgir utenriksdepartementet i forhold til disse planene. En del av fylkeskommunens nordområdepolitikk har vært knyttet til Forsvarets tilstedeværelse i nordområdene. I løpet av våren 2012 skal Stortinget vedta ny langtidsplan for Forsvarssektoren. Når Norges viktigste strategiske satsing i utenrikspolitikken er nordområdene vil det være helt galt å flytte kampflyene ut av nordområdene. Tilstedeværelse er et viktig virkemiddel i norsk sikkerhetspolitikk. For dette utvalget er det verd å merke seg at dersom Ørland blir valgt som hovedbase for kampflyene, med en fremskuttbase i nord vil dette redusere trening og øving i nordområdene med 90 %. Min tredje utfordring til dere går på EUs politikk mot Arktis. I EU har det over flere år foregått en prosess for å utmeisle en arktisk politikk. En variant av dette er råvareinitiativet som jeg har nevnt tidligere. Kommisjonen utarbeider nå et dokument om arktisk politikk som skal foreligge i desember. Ut fra utvalgets innspill klarer ikke jeg å se at dere har rådgitt utenriksdepartementet i særlig grad om dette. Vi kan like det eller ikke, men mange viktige premisser legges i EU. Mindre tredje utfordring er derfor hvordan utvalget kan arbeide mer med dette fremover? Min fjerde og femte utfordring til dere omhandler Russland. Jeg er klar over at utvalget besitter mye kompetanse på dette feltet. Like fullt vil jeg trekke frem en erfaring fra fylkeskommunens tunge satsing mot Kina. I 2010 satte vi i gang en stor satsing mot nettopp Kina. Vi hadde med oss 50 næringslivsaktører. Det var spennende og lærerikt. Det var svært lett å rekruttere næringslivsaktører i denne satsingen. Hvorfor klarer vi ikke å engasjere næringslivet i tilsvarende grad når det kommer til Russland?Jeg utfordrer dere derfor på å arbeide konkret med dette. Min femte og siste utfordring til dere er av det konkrete slaget. I dag utgjør russiske statsborgere den nest største tilflyttergruppen til Nordland. Like fullt er det et stort utforløst potensial her.

6 6 I dag har regjeringen gjort det lettere med arbeidsinnvandring fra den russiske delen av Barentsregionen. Jeg tror at å utvide dette fokuset til også å gjelde de russiske nordområdene vil kunne være spennende. Da har jeg nok brukt min tilmålte tid og takker for at dere har hørt på mine betraktninger og så håper jeg at dere tar med noen av utfordringene videre i deres arbeid. Lykke til videre.