Fylkesrådsleder Odd Eriksen Åpningstale - LUK to Nordland!

Transkript

1 Fylkesrådsleder Odd Eriksen Åpningstale - LUK to Nordland!,Nordlandskonferansen, Det er med stor glede jeg ønsker velkommen til årets Nordlandskonferanse. For fylkesrådet er det en fornøyelse å registrere at programmet for konferansen er så attraktivt at vi igjen har fullt hus og venteliste. Det er også glederlig å registrere at alle kommunene i Nordland møtes her i dag. Tittelen på årets konferanse er: LUK to Nordland utvikling gjennom dialog. I dette ordspillet vil vi framheve flere aspekt: Med LUK to Nordland mener vi Se til Nordland, - her skjer mye som er verd å legge merke til! Det skjer utrolig mye positivt i Nordland både i fylkeskommunal regi, i kommunene, i næringslivet og ved private initiativ gjennom ildsjeler og foreninger. Vi ønsker at Nordlandskonferansen skal være en arena for å vise fram en del av det positive som skjer i fylket. Dette fordi de som har igangsatt og gjennomført disse prosjektene fortjener å bli sett og satt pris på, men også fordi andre kan lære av disse gode eksemplene. Slik kan vi på konferansen bli inspirert og motivert til å gå i gang med egne planer og sette egne drømmer ut i livet. Med LUK mener vi selvfølgelig også Kommunal- og regionaldepartementet sitt femårige program: Lokal samfunnsutvikling i kommunene, som skal bidra til mer livskraftige samfunn i hele landet. Det er i kommunene og lokalsamfunnene at lokal samfunnsutvikling skjer! Selv om det er kommunene som er målgruppa, er fylkeskommunene utpekt til viktigste samarbeidspartnere. Tanken er at vi skal bli bedre rådgivere, veiledere og motivatorer for kommunene i deres jobb med lokal samfunnsutvikling i sine bygder og tettsteder. Kommunene på sin side skal bli bedre i stand til å følge opp lokale initiativ og mobilisere innbyggere, næringsliv og frivillige organisasjoner til deltakelse i utviklingsprosesser. Med LUK to Nordland vil vi også si noe om LUK i Nordland. I vår satsing i Nordland har vi avgrensa arbeidet med LUK til tre tema. Men disse temaene er så tverrsektorielle at de berører de fleste saksfelt i fylkeskommunen. De tre temaene er tilflytting, attraktivitet og kommuneplanlegging. For å ta det siste først: Kommuneplanlegging er på en måte fundamentet for all planlegging i kommunene. Gjennom en helhetlig og god kommuneplanlegging legger kommunene rammer for utviklingen i kommunen. Kommuneplanen er det viktigste redskapet kommunene har som tilrettelegger for utvikling og arealdisponering. Til nå har kommunene gjennom plan- og bygningsloven vært pålagt å utarbeide en kommuneplan bestående av en arealdel og en samfunnsdel. I Nordland er det likevel mange kommuner som ikke har disse verktøyene på plass, spesielt står det dårlig til på samfunnsdelsida. Gjennom den nye plan- og bygningsloven som kom i juli 2009, er kommunene nå også pålagt å utarbeide kommunale planstrategier. På samme måte skal fylkeskommunene utarbeide regionale planstrategier, noe vi i Nordland nå er godt i gang med. I disse dager får vi gode innspill fra dere og andre rundt omkring i fylket og til våren

2 planlegger vi kjøre dialogmøter rundt om i fylket for å engasjere folk og få innspill fra flest mulig. Undertittelen på årets konferanse er: Utvikling gjennom dialog. I dette ligger et behov for å prate med hverandre, samarbeide og koordinere arbeidet enkeltaktører gjør. Dette er helt nødvendig dersom vi skal lykkes med ei god utvikling. De færreste kan lykkes aleine. Gjennom ny plan- og bygningslov er også fylkeskommunens rolle som veileder i kommunenes planarbeid styrka. Fylkeskommunen vil i samarbeid med Husbanken og Fylkesmannen i Nordland arrangere regionale plankonferanser i mars og april med kommunal planstrategi som tema. Vi vil derfor ikke fokusere videre på dette her på konferansen. I LUK er samarbeid, koordinering, kompetanseoverføring og dialog helt sentralt. Vi vil derfor benytte anledningen til å oppfordre alle kommunene i fylket til å samarbeide med sine nabokommuner om kommunal planstrategi. Mye av kunnskapsgrunnlaget og utfordringene er felles, så hvorfor ikke benytte anledningen til å bli kjent med hverandre og lære av hverandre og hjelpe hverandre. Og derigjennom spare tid og arbeid og øke kvaliteten på arbeidet! 1+1 = 3 er tema for dagens program, det er ingen ny formel, men en god formel! Tema for dag to på konferansen er Folk treng hus og hus treng folk. Tilflytting er ett annet av de tre temaene i Nordlands LUK-satsing. Temaet favner vidt og handler om så vel tilbakeflytting av nordlendinger, rekruttering av arbeidskraft fra inn- og utland og integrering av innvandrere. Rekruttering av kompetanse og arbeidskraft har vært et tema på Nordlandskonferansen før. Det er et faktum at egnet arbeidskraft allerede er en knapphetsfaktor i enkelte vekstnæringer, og at Nordland er dårlig på rekruttering fra utlandet. Mange kommuner sliter med å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft og permanent bosetting. Mange kvier seg nok for å ta en ensom jobb i en liten kommune, med et enormt spekter av oppgaver, men uten et faglig kollegium å diskutere med og støtte seg på. Det må finnes nye måter å organisere oppgaveløsning på i kommunene slik at ikke folk blir isolert og alene med oppgavene, gjennom nye koblinger, samarbeid og prosjektarbeid f.eks. Vi må få høgt utdannet folk vil ta kompetansejobber utenom byer og større tettsted. Dette er noe vi vil, og må, gjøre noe med gjennom LUK! Nordland fylkeskommune setter nå fart på tilflyttingsprosjektet som vi har fått støtte til fra Kommunal- og regionaldepartementet. Hovedtemaene for prosjektet er bolig, språk, arbeid og integrering - fire temaer som er avhengige av hverandre for å få til positiv tilflytting. Hva slags type arbeidsplasser kan din kommune tilby? I tilflyttingsprosjektet ønsker vi spesielt å fokusere på bransjene fiskeri og havbruk, industri og helse og omsorg. Hva slags type arbeid kan din kommune tilby? Finnes det nok boliger? Aksjon tilflytting til Nordfjorden, som vi skal høre mer om i morgen, er et vellykket prosjekt i forhold til å tilby boliger til tilflyttere. Investering i boligbygging i utkantdistriktene kan ofte fortone seg som økonomisk risikosport så lenge ubalansen i boligmarkedet nærmest garanterer store tap ved salg. Jeg har derfor lyst til å nevne at det finnes et boligpolitisk prosjekt i fylket, etablert av Husbanken Bodø, i samarbeid med Husbanken, fylkeskommunen, KS og 3 kommuner i Nordland (Beiarn,

3 Gildeskål og Hamarøy). Målsettingen er å utforske metoder og løsninger for en mer helhetlig boligpolitikk og bedre virkemiddelbruk relatert til utfordringene som distriktene står overfor. Men når vi får folk i husan, hva kan vi da gjøre for å integrere tilflytterne i lokalsamfunnet? Hvordan blir latviske filetarbeidere, slovakiske elektrikere, afghanske flyktninger, tilflyttede omsorgsarbeidere og kommuneingeniøer - tatt i mot i kommunene, av tjenesteapparatet, men ikke minst av naboer og andre i lokalbefolkningen. Dette må dere tenke gjennom, og her må vi dele de gode erfaringer. I Lofoten har prosjektet RISKIT i tre år sørget for aktiviteter, møteplasser, etablererkurs mv for innvandrerkvinner og etnisk norske. Flere av disse kvinnene har nå etablert egne bedrifter og slik skaffet seg sin egen arbeidsplass. I tillegg har de opparbeidet seg et sosialt nettverk. Gjennom nettverket og felles aktiviteter får de praktisert norsk og utvekslet ideer og erfaringer. Språk er alfa omega for å bli godt integrert og for å få en god jobb i Norge. Fylkeskommunen har også et prosjekt i gang for å integrere innvandrerungdom og deres foreldre gjennom idrett og aktivitet. Lag og foreninger, og lokale ildsjeler, spiller en avgjørende rolle for å involvere og engasjere, og ikke minst for trivsel og helse for innvandrerne. Nøkkelen for å løse utfordringene i forhold til rekruttering og tilflytting er kommunikasjon og samarbeid. Hvordan kan vi i lag løse utfordringene når det gjelder mangel på arbeidskraft og kompetanse? I mitt innlegg i fjor berørte jeg en av de store utfordringene i Nordland - frafallet i videregående skole. Prosjektet En bedre skole for elevene våre ( ) skal bidra til å nå utviklingsmålene om bedre gjennomføring og økt faglig nivå hos elevene. Systematisk utviklingsarbeid i videregående skole skal gi elevene bedre tilpasset faglige utfordringer og økt motivasjon. Tiltakene i prosjektet er knyttet til yrkesfaglige utdanningsprogram som har de største utfordringene når det gjelder gjennomføring og faglige resultat. Alle videregående skoler i fylket deltar nå i prosjektet. Samarbeid med grunnskolen har høy prioritet, og det er igangsatt ulike tiltak for å sikre elevene en god overgang til videregående opplæring og derved redusere frafallet. Det jobbes bl.a. med felles kurs for lærere med fokus på grunnleggende ferdigheter og vurdering, ved Vest-Lofoten vgs har man i samarbeid med grunnskolen utviklet felles lokale læreplaner i fagene kroppsøving og matematikk, nettverk mellom lærere, rådgivere og ledere m.m. Utdanningsråden gjennomfører for tiden skolebesøk hvor representanter fra kommunene inviteres til å delta. Målet er å skape dialog og enes om felles samarbeidsområder. Det er ikke tvil om at disse møtene er viktige bidrag til å bygge gode relasjoner mellom fylkes- og kommunenivået. Som et ledd i regjeringens satsing på å øke gjennomføringen i videregående opplæring, er kommuner og fylkeskommuner invitert med prosjektet NY GIV.. Prosjektet har som mål å ruste svakt presterende ungdomsskoleelever til å mestre overgangen til videregående opplæring, og gi dem bedre forutsetninger for å fullføre og bestå videregående opplæring. Elevene skal blant annet få grunnleggende lese-, skrive-, og regneopplæring. Videre skal de følges opp med tilbud om for eksempel arbeidspraksis og sommerskole. I videregående skole skal følges de tett opp. I år deltar grunnskolene og de videregående skolene i Salten, men i løpet av tre år skal samtlige skoler i fylket delta. Vi har stor tro på prosjektet.

4 For å få elevene i videregående til å komme tilbake til hjemplassen eller bli i Nordland etter endt skolegang eller studier, må bygdene, tettstedene og byene våre ha noe å tilby. Vi trenger både folk til husan og hus til folkan, men det og arbeid er ikke lenger nok for å sikre at folk vil bo i fylket vårt. Folk må også ha lyst til å bo her. Når vi rekrutterer folk er poenget å få folk til å bosette seg her permanent. Da står attraktivitet, som var temaet på fjorårets Nordlandskonferanse, sentralt. Hvordan kan din kommune være attraktiv for bosetting, besøk og næringsliv? Disse faktorene analyseres i Attraktivitetspyramiden som utarbeides av Telemarksforsking, og hvor Nordlanddeltar. Dette får vi kanskje høre mer om i Knut Vareide sitt innlegg. Bolyst-ordningen ble etablert av KRD med virkning fra 2010, og fikk en overveldende oppslutning fra Nordland. Det kom inn mer enn 50 søknader fra ulike deler av fylket, nærmere 25 % av søknadsmassen for landet som helhet. Et av prosjektene som fikk støtte fra KRD, var Klekkeriet på Træna. Dette får vi også høre mer om i morgen. Det er grunn til å tro at interessen for ordningen ikke vil være mindre i Søknadsmengden gir en god illustrasjon av den sterke bolystinteressen vi finner på grasrotnivå i Nordland. Den forteller oss at vi har et betydelig potensial av kreative og engasjerte mennesker som på ulike måter kan bidra til å bedre trivsel og levekår i kommuner og lokalsamfunn i fylket. Det er etter mitt syn viktig at vi i den offentlige ressursforvaltning kan kultivere og stimulere slike kreative prosesser på en tjenlig måte. Tilflyttingstemaet var sentralt i mange av Bolyst-søknadene fra Nordland i Vi regner med at dette vil være tilfelle også i inneværende år. Vi ønsker i Nordland å forsterke samhandlingen mellom LUK-arbeidet og Bolyst-satsingen i Attraktivitet gjelder ikke bare bolyst, men også reiselyst. Forrige uke vant NRK-Drama den nord-norske markedsføringsprisen for TV-serien «Himmelblå», hvor Nordland fylkeskommunes spilte en viktig rolle som tilrettelegger for at serien kunne spilles inn i Nordland. Blant annet deltok elever fra kunst- og filmfagskolen i Kabelvåg. Serien som ble innspilt på Øya Ylvingen på Helgeland, ga seerrekord og fikk mange til å feriere i Nord- Norge. Prisen ble delt ut på reiselivsmessa på hurtigruteskipet «Trollfjord» i Oslo. NRK Drama fikk prisen fordi de med «Himmelblå» har satt Nord-Norge på kartet og på tv-skjermer rundt omkring i hele Norden. I følge styremedlem i Arena Nord, Nils H. Opsahl har mellom og mennesker besøkt Ylvingen etter første sesong. Helgeland har virkelig kommet opp som et stort trekkplaster for besøkende i Nordland de siste åra, som et tillegg til Lofoten. Verdensarven på Vega og kystkulturprosjektet har i stor grad bidratt til dette. Lokal mat har også blitt mer og mer attraktiv i Nordland. Nå er det ikke bare italienere, spanjoler og portugisere som vil ha tørrfisken vår, nå begynner lokale restauranter å bruke disse fantastiske råvarene sjøl. I Norge har vi stadig bedre råd til å bruke penger på gode råvarer til matlagingen hjemme og gourmetmåltid på restauranter. Og for turistene blir det i en globalisert verden stadig viktigere og oppdage det unike med stedene de besøker, da blir maten et viktig aspekt. Her på konferansen skal vi få smake på ekte Saltenmat. De to siste årene har vi fått servert lokal mat fra hhv Helgeland og Lofoten, men i år er det altså Salten som er fokus. Vi gleder oss både til lunsjen og til middagen i kveld, og til konferanseprogrammet disse to dagene!

5 Lykke til med konferansen!