Trygghet og sikkerhet ved ulike typer sykkelinfrastruktur Avdelingsleder Michael W. J. Sørensen Transportøkonomisk institutt Avdeling for sikkerhet og miljø Kick-off seminar om Oslo-standard Oslo, 25. august 2015
Hva er trygghet og trafikksikkerhet? Trafikksikkerhet Objektiv sikkerhet Fravær av ulykker og skader i trafikken. Hvor sikker trafikken er, kan beregnes ut fra hvor mange ulykker og skader som skjer i forhold til omfanget av trafikk Trygghetsfølelse Subjektiv/opplevd sikkerhet Trafikantenes følelse eller opplevelse av sikkerhet, dvs. hvordan folk opplever risikoen for ulykker Side 2
Trygghet vs. trafikksikkerhet Korrelasjon mellom antall ganger et sted har blitt nevnt som farlig og antall registrerte ulykker på stedet (Hvoslef 1980) Side 3
Trygghet vs. trafikksikkerhet Forholdet mellom faktisk og opplevd dødsrisikoen for ulike transportformer i Norge (Elvik og Bjørnskau 2005) Potensiell forhold mellom effekt på trafikksikkerhet og trygghet for fire tiltak (Elvik 2000) Side 4
Oslo standarden Oslo innfører høyere standard enn sykkelhåndboka Sykkelbane: Standardløsning i 50 km/t gater og 30 km/t gater med høy ÅDT. Fysisk adskilt fra kjørebane og følger kjøreretningen på den siden den anlegges Sykkelbane «dansk sykkelsti» Side 5
Sykkelbaner / stier i Norge Side 6
Danske sykkelstier Side 7
Trygghetsfølelse Dansk cykelbane = norsk sykkelfelt Dansk cykelsti = Oslo sykkelbane Separering øker trygghetsfølelse. Egne sykkelveger kan redusere syklistenes utrygghet for ulykker (Tiltakskatalog.no) Sykkelfelt:18-50 % mer trygg, cykelsti/sykkelveg: 20-75 % mer trygg (Jensen 2006, Cyklisters oplevede tryghed og tilfredshed) Side 8
Komfort Dansk cykelbane = norsk sykkelfelt Dansk cykelsti = Oslo sykkelbane (Jensen 2006, Cyklisters oplevede tryghed og tilfredshed) Side 9
Tilfredshet Dansk cykelbane = norsk sykkelfelt Dansk cykelsti = Oslo sykkelbane (Jensen 2006, Cyklisters oplevede tryghed og tilfredshed) Side 10
Servicenivå Dansk cykelbane = norsk sykkelfelt Dansk cykelsti = Oslo sykkelbane (Jensen 2006, Fodgængeres og cyklisters oplevede serviceniveau) (Jensen 2013, Løsninger for cykel) Side 11
Fremkommelighet Gang- og sykkelveg, sykkelveg og sykkelfelt forbedrer fremkommelighet (Tiltakskatalog.no) Sykkelbane / sti kan tenkes å gi god/bedre fremkommelighet enn sykkelfelt Færre parkerte biler/varebiler (enn sykkelfelt) Færre gående (enn gang- og sykkelveg) Færre motkjørende syklende (enn sykkelveg) Bedre drift/vedlikehold enn sykkelfelt (?) Side 12
Sykkelomfang (!) Dansk cykelbane = norsk sykkelfelt Dansk cykelsti = Oslo sykkelbane Forbedring av trygghetsfølelse, komfort, tilfredshet, servicenivå og fremkommelighet kan på lang sikt, og sammen med andre sykkelfremmende initiativer, medvirke til å få flere til at velge sykkelen fremfor bil (Tiltakskatalog.no) (Jensen 2006, Effekter af cykelstier og cykelbaner) Side 13
Trafikksikkerhet Umiddelbar (korttids)effekt for aktuell strekning Sykkelulykker med personskade Beste anslag Usikkerhet i virkning Sykkelfelt I alt -9 (-17; 0) Strekning -19 (-36; +3) Sykkelveg (sykkelbane, sykkelsti) Gang- og sykkelveg Kryss -25 (-35; -13) I alt +7 (-3; +18) Strekning -11 (-18; -3) Kryss +24 (+11; +38) I alt +1 (-29; +45) Strekning +2 (-42; +78) Kryss +1 (-37; +62) (Trafikksikkerhetshåndboken, 2009 oppdateres høst 2015) Prosent endring av antall ulykker Side 14
Minimering av sikkerhetsproblem Bykryss utgjør den største utfordring Flere (normerte) tiltak minimerer problem Tiltak kan brukes sammen med sykkelbane (men ikke sammen med sykkelveg) Tilbaketrukket stopplinje for bil 19 % færre ulykker (signalkryss) (ny dansk studie viser ingen forbedring) Sykkelboks Trolig forbedret sikkerhet (synlighet) Farget og særlig belegg 22 % færre ulykker (signal kryss) 5-16 % færre ulykker (vikeplikt kryss) Midtstilt sykkelfelt Trolig forbedret sikkerhet (synlighet) Kombinasjon av tiltak Side 15
Tryggheteffekt av krysstiltak Tilbaketrukket stopplinje for bil Kanskje forbedring (Sykkel foran bil) Sykkelboks Forbedring / Forverring (Sykkel foran bil) Farget og særlig belegg Forbedring (mer synlige) Midtstilt sykkelfelt Forbedring / Forverring (blanding av trafikk / eget sykkelfelt) Kombinasjon av tiltak Forbedring Side 16
Minimering av sikkerhetsproblem / forbedret trygghet Andre spennende krysstiltak vi vet lite om Trolig positiv effekt Kan brukes sammen med sykkelbane Må undersøkes nærmere Høyrestilt sykkelfelt Venstrestilt sykkelfelt Nederlandsk kryssløsning (dårlig navn) Sykkelboks til stor venstresving Side 17 Filterfelt
Mellomløsning kan være første skritt på veg mot dansk sykkelsti Kan fremdeles skjelne mellom sykkelveg og felt Flere blir vant med å sykle i høyre side Oppnår trolig noen av de samme fordelene som ved cykelsti (trygghet, fremkommelighet, komfort og strekningssikkerhet) Effekt på vintertid? Tiltakene bør utredes Utvidet sykkelfelt oppmerking Buffered / enhanced bike lanes Beskyttet sykkelfelt (Pop-up) protected bike lane (Sagberg og Sørensen 2012, Trafikksikkerhet i gater) Side 18 Farget sykkelfelt (strekning)
Beskyttet sykkelbane på Korsika Side 19
Sammenfatning effekter for de syklende Tiltak Sikkerhet Trygghet Fremkommelighet Sykkelbane ( ) + + Sykkelboks + + ( ) + Tilbaketrukket stopplinje + (+) (+) Farget oppmerking + + 0 Midtstilt sykkelfelt + (+) + Side
Dilemmaer Dilemma 1: Hvorfor lages tiltak Sykkeltiltak lages for å forbedre sikkerhet, trygghet eller fremkommelighet Noen tiltak har positiv virkning på alle tre parametre, men andre har ikke I første omgang kan det bli nødvendig å prioritere mellom hensyn Dilemma 2: Hva er viktigst? Sikkerhet fremfor trygghet/fremkommelighet Trygghet/fremkommelighet er merkbare for syklister, sikkerhet er ikke Forbedret trygghet og fremkommelighet kan fremme syklisme, mens forbedret sikkerhet kan ha motsatt effekt Dilemma 3: Ulike prioritering blant syklister Sterke transportsyklister : Fremkommelighet viktigere enn trygghet Svage syklister : Trygghet viktigere end fremkommelighet Side 21
Drøfting og konklusjon (sykkelbane/sti) Viktig signalverdi Vil fungere som et luksus sykkelfelt Kan brukes der det ikke er plass til dobbeltrettet sykkelveg Bedre trygghetsfølelse, opplevelse, tilfredshet, komfort og servicenivå Bedre fremkommelighet (mindre bilparkering og varelevering?) Bedre strekningssikkerhet og krysssikkerhet (ikke syklende fra feil side) Bedre mulighet for bruk av gode kryssløsninger Etterspørres blant syklende, interessenter og vegmyndigheter «Oppdragelse» til hensiktsmessig atferd (sykle i høyre side, ikke på fortau) Flere syklende: Oppfyllelse av mål samt økt sikkerhet (Safety in numbers, SiN) Drift og vedlikehold: Ikke opplagringsplass for stein, grus, snø og is Kan i noen grad minimere problemer rundt bussholdeplasser Flere sykkelulykker i bykryss som følge av mindre interaksjon (kan minimeres med gode (normerte) kryssløsninger) (Viktig at kryssene lages riktig) og SiN-effekt Flere møteulykker mellom syklende i starten (smalere)? Dyrere å anlegge enn sykkelfelt og dobbeltrettet sykkelveg i én side Drift og vedlikehold krever kanskje nye spesialmaskiner Flere syklister vi innledningsvis ha feil atferd (problem minimeres ved at sykkelbane er innrettet for høyresykling, og tilvenning/opplæring) Side 22
Trygghet og sikkerhet ved ulike typer sykkelinfrastruktur Spørsmål og kommentarer