LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING
FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. UNESCO pillars of education
PRINSIPPENE FOR OPPLÆRINGA Opplæringa skal: fremme allsidig utvikling hos elevane stimulere elevane i personleg utvikling og i styrking av eigen identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståing og demokratisk deltaking
DEFINISJON Med læringsmiljø mener vi de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene på skolen som har betydning for elevenes læring, helse og trivsel.
KJENNETEGN PÅ GODT LÆRINGSMILJØ God klasseledelse Positive relasjoner mellom lærer og elev Positive relasjoner og kultur for læring blant elevene Godt samarbeid mellom hjem og skole God ledelse, organisasjon og kultur for læring på skolen
HVA ER GOD KLASSELEDELSE? SAMMENHENG MED VURDERINGSPRAKSIS Kompetanse i å utvikle gode betingelser for både faglig og sosial læring: Klasseledelse: Forstå sitt lederansvar Ha innsikt i klassen som et sosialt system Ha en positiv og støttende relasjon til hver enkelt elev Etablere en god læringskultur og et læringsfellesskap Etablere struktur, regler og rutiner Ha tydelige forventinger og motivere elevene Elevers og lærlingers forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de: Vurdering for læring: Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen Får råd om hvordan de kan forbedre seg Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling
EMOSJONELL STØTTE (ETTER PIANTA OG HAMRE, 2009) Kjennetegn Fysisk nærhet Latter, smil, sosial prat Høflig språk Sammenheng med elevenes hverdag Mestringstro Sensitivitet for elevers sosiale og emosjonelle behov Bevegelse. Lærerferdigheter Blikkontakt Engasjement i interaksjon God bruk av humor Oppmerksomhet til alle Sjekk innom regelmessig Kroppsspråk i takt med tale Synliggjøre relevans i fagstoff Kjennskap til egne ømme punkter Bruke navn Ros og oppmuntring Aktiv lytting
LÆRINGSSTØTTE Kjennetegn Faglig elevaktivitet Variasjon i undervisningsmetodikk Balanse i taletid mellom lærere og elever Undervisning som fokuserer på forståelse -ikke memorering av fakta Reell mulighet til samarbeid Reell mulighet til valg og prioritering Deltakelse fra majoriteten av elevene Lærerferdigheter Gi oppgaver uten fasit Still åpne spørsmål Utfordre elevene til å sette ord på tanker og resonnementer Modellere tenkning Bygg på elevinitiativ La elevene få tid til å tenke Omformulering og oppsummering av innspill Vurdering for læring
KLASSE 10B - Smakebit fra en film om vurdering og klasseledelse Norsklærer Harald videreutvikler sin relasjon til elevene gjennom den faglige dialogen. Hva gjør han, og hvordan synes dere han lykkes?
FORSKNING OM LÆRINGSMILJØ OG LÆRINGSRESULTATER Elever som opplever læringsmiljøet som spesielt godt, har hatt den beste karakterutviklingen etter innføringen av Kunnskapsløftet. (Mld.St. 20, På rett vei) Elever som opplever å ha gode relasjoner til lærerne sine, skårer høyere i lesing. (PISA 2009) 18,5 % av elevene opplever at noen få eller ingen av lærerne bryr seg om dem (Elevundersøkelsen 2014) Det at elevene opplever at de ikke ertes eller plages, viser en tydelig positiv sammenheng med elevenes faglige resultater i matematikk og naturfag. (TIMMS 2011)
EKSEMPEL FRA TIMMS 2011 Hyppighet av erting og plaging på skolen og faglige prestasjoner 8.trinn Nesten aldri Omtrent månedlig Omtrent ukentlig Prosent Prestasjon Prosent Prestasjon Prosent Prestasjon Matematikk 77 477 19 473 4 446 Naturfag 77 497 19 490 4 464 4.trinn Nesten aldri Omtrent månedlig Omtrent ukentlig Prosent Prestasjon Prosent Prestasjon Prosent Prestasjon Matematikk 53 502 33 493 14 473 Naturfag 53 499 33 493 14 482
KJENNETEGN VED PRAKSIS I SKOLER OG KLASSER DER ELEVENE HAR ET GODT LÆRINGSUTBYTTE (Relasjonsbasert klasseledelse, rapport fra HiHm v/ Nordahl, 2014) Observasjonene viser en god relasjonell støtte fra lærer til elev som også knytter seg til faget og læringsprosesser. De ser eleven som en aktør i egen læring Lærerne har god struktur, er tydelige lærere og organiserer klassen på en hensiktsmessig måte. De har klare læringsmål og er i stand til å variere arbeidsmåter og aktiviteter Det er gjennomgående gode støttende instruksjoner ved at læreren anvender feedback både til den enkelte elev og til kollektivet
SAMMENHENGEN MELLOM FAKTORER I LÆRERES PRAKSIS/LÆRINGSMILJØET SOM BIDRAR TIL ET GODT LÆRINGSUTBYTTE Nordahl, 2014. Rapport om relasjonsbasert klasseledelse Relasjonen mellom lærer og elev.54.59 Struktur og tydelighet.60 Feedback i undervisningen
VIKTIGE FAKTORER I SAMSPILL Faktorer som relasjoner mellom elever og lærere, lærerens ledelse av undervisningen og fellesskapet av elever, tilbakemeldinger, faglig dialog og interaksjon i kollektiv samarbeidslæring har stor effekt på elevers læring. (Hattie 2009) Feedback is the most powerful when it is from the student to the teacher. (Hattie 2009) Barn som har foreldre som støtter dem aktivt i forhold til skolen, har en tendens til å ha bedre relasjoner både til medelever og til lærere, og ser dessuten ut til å trives bedre enn barn som opplever mindre foreldrestøtte. Denne sammenhengen mellom foreldrestøtte og læringsmiljø er gode argumenter for at skolen bør samarbeide nært og godt med foreldre. (Nordahl, 2000)
VIKTIG FAKTORER I SAMSPILL En har sett at lærer, for å fremme elevenes læring, må utvikle differensierte relasjoner til elevene i klassen (Drugli, 2012, Hattie 2013) Har jeg som lærer få nyanseringsmuligheter er det lett å knytte «vansker» hos eleven til egenskaper ved eleven, og ikke til interaksjonen mellom eleven og den konteksten eleven befinner seg i (Stray & Stray 2014) Kontekstsensitivitet
Læringslabyrinten (fritt etter Egil Hartberg, HiL) MÅL
EN SLAGS OPPSUMMERING Klasseledelse + vurdering for læring = Ulike elevtyper trenger ulike tilbakemeldinger Læreren som los Vis relasjonelt mot