Master tess for te Master of Plosoy n Economcs degree Smulerng av norske usoldnngers elektrstetsforbruk fra 975 24 En aggregert mkrosmulerng basert å modellen SHE-A Hanne Mart Dalen Januar 28 Økonomsk nsttutt Unverstetet Oslo
Forord Denne ogaven er skrevet tlknytnng tl rosjektet Potental for energy savng n Norwegan ouseolds Effects of energy olces on electrcty consumton ved Statstsk sentralbyrå. Prosjektet er fnansert av Norges forsknngsråd (Renerg), NVE, OED og Enova SF. Jeg ønsker å takke Bodl M. Larsen, som ar veledet og julet meg arbedet med denne ogaven. Jeg er også takknemlg for mulgeten tl å skrve for Statstsk sentralbyrå, deres økonomsk støtte, kontorlass, kursng, tlgang tl datamaterale og trvelge arbedsmljø. En stor takk rettes også tl Bente Halvorsen for god jel. Oslo, januar 28 Hanne Mart Dalen
Innold. Innlednng og sammendrag... 2. Teorgrunnlag og modeller... 4 2. SHE... 4 2.2 SHE-A... 6 3. Varable smulerngen... 9 3. Ettersørselsstrukturen... 9 3.2 Aggregerngsfaktorene... 3.3 Husoldnngsvektene... 3.4 Forklarngsvarable for makroarameterne og ettersørselsfunksjonen... 2 4. Dataklder... 5 4. Forbruksundersøkelsene... 5 4.2 Husoldnngstarffer for elektrstet... 6 4.3 Temeraturdata... 8 5. Data for varable benyttet smulerngen... 9 5. Utvklngen forklarngsvarablene... 9 Beoldnng av elektrske usoldnngsaarater... 9 Beoldnng av ovarmngsutstyr... 2 Utetemeratur... 27 Inntekt... 28 Prser å energgoder... 29 Andre bolg- og usoldnngskarakterstka... 3 5.2 Utvklng aggregerngsfaktorene... 34 Aggregerngsfaktorer den aggregerte arameteren ~α... 36 Aggregerngsfaktorer den aggregerte elektrstetsrsarameteren ~γ... 37 Aggregerngsfaktorer den aggregerte arafnrsarameteren ~γ 2... 38 Aggregerngsfaktor den aggregerte fyrngsoljersarameteren ~γ 3... 39 Aggregerngsfaktorer den aggregerte vedrsarameteren ~γ 4... 4
~ Aggregerngsfaktorer den aggregerte nntektsarameteren β... 4 6. Utvklngen elektrstetsforbruket og smulerngsresultater... 43 6. Utvklngen usoldnngenes elektrstetsforbruk oulasjon og utvalg... 43 6.2 Smulerngsresultater... 47 7. Avslutnng... 53 Referanser... 55 Vedlegg A. Husoldnngsvekter... 58 B. Tlretteleggng og sammenstllng av data... 62 C. Kommuner reresentert utvalget benyttet smulerngen... 64 D. Prsutvklngen for standard varabel kraftavtale 22/23... 72 E. Tabell med energforbruk... 73
v Fgurregster Fgur 3. Antall usoldnngsmedlemmer utvalget, 974 24. Prosent... 2 Fgur 5. utvalget som eer vaskemaskn, 975 24. Prosent, ved utvalg... 2 Fgur 5.2 utvalget som eer ovaskmaskn, 975 24. Prosent, ved utvalg... 2 Fgur 5.3 utvalget som eer fryser, 975 24. Prosent, ved utvalg... 2 Fgur 5.4 utvalget som eer komfyr, 975 24. Prosent, ved utvalg... 2 Fgur 5.5 Andel og estmert andel utvalget som eer tørketrommel, 975 24. Prosent, ved utvalg... 2 Fgur 5.6 Andel og gjennomsnttlg andel utvalget som kan benytte fyrngsolje, 975 24. Prosent, ved utvalg... 25 Fgur 5.7 Andel og estmert andel utvalget som ar mulget tl å benytte ved, 975 24. Prosent, ved utvalg... 25 Fgur 5.8 Andel og estmert andel utvalget som ar mulget tl å benytte arafn, 975 24 Prosent, ved utvalg... 25 Fgur 5.9 Kaastet å elektrsk ovarmngsutstyr, estmert og observert, 975 26. Ved utvalg... 25 Fgur 5. Andel og estmert andel utvalget som ar elektrsk ovarmngsutstyr som ovedovarmng, 975 24. Prosent,... 25 Fgur 5. Andel og estmert andel utvalget som kun benytter elektrsk ovarmngsutstyr, 975 24. Prosent, ved utvalg... 25 Fgur 5.2 Andel og estmert andel utvalget med ved som ovedovarmngsklde, 975 24. Prosent, ved utvalg... 26 Fgur 5.3 Antall vedovner er usoldnng utvalget, estmert og observert, 975 24. Ved utvalg... 26 Fgur 5.4 Antall elektrske ovner er usoldnng utvalget, estmert og observert, 975 26. Ved utvalg... 26 Fgur 5.5 Antall rom med varmekabel er usoldnng utvalget, estmert og observert, 975 24. Ved utvalg... 26 Fgur 5.6 Andel og estmert andel utvalget koblet tl felles sentralfyr, 975 26. Prosent, ved utvalg... 26 Fgur 5.7 Andel og estmert andel utvalget med egen sentralfyr, 975 26. Prosent, ved utvalg... 26
v Fgur 5.8 Andel og gjennomsnttlg andel utvalget med øy ovarmngskaastet 975 24. Prosent, ved utvalg... 27 Fgur 5.9 Husoldnngenes kaastet å olje- og vedutstyr, estmert og observert, 975 24. Ved utvalg... 27 Fgur 5.2 Gjennomsnttlg graddagstall kommuner reresentert smulerngen, oktober - mars, 975-24. Ved utvalg... 28 Fgur 5.2 Gjennomsnttlg brutto usoldnngsnntekt, 975-24. 995-kroner, ved utvalg... 29 Fgur 5.22 Gjennomsnttlg verd for usoldnngenes nntektsdesl, 975 24., 2,,, ved utvalg... 29 Fgur 5.23 Gjennomsnttlg elektrstetsrs tl usoldnnger utvalget, 975-24. 95- øre/kw. Ved utvalg... 3 Fgur 5.24 Gjennomsnttlg nyttggjort fyrngsoljers tl usoldnnger utvalget, 975-24. 95-øre/kW. Ved utvalg... 3 Fgur 5.25 Gjennomsnttlg nyttggjort arafnrs tl usoldnnger utvalget, 975-24. 95- øre/kw. Ved utvalg... 3 Fgur 5.26 Gjennomsnttlg nyttggjort vedrs tl usoldnnger utvalget, estmert og observert, 975-24. 95-øre/kW. Ved utvalg... 3 Fgur 5.27 Andel og estmert andel utvalget som ar mulget tl å benytte elektrstet, 975-24. Prosent... 3 Fgur 5.28 Andel usoldnnger som bor enebolg, 975 24. Prosent, ved utvalg... 33 Fgur 5.29 Andel usoldnnger som bor vånngsus, 975 24. Prosent, ved utvalg... 33 Fgur 5.3 Andel usoldnnger som bor blokk, 975-24. Prosent, ved utvalg... 33 Fgur 5.3 Gjennomsnttlg netto bolgareal, 975 24. m 2, ved utvalg... 33 Fgur 5.32 Kvadratroten av antall ersoner usoldnngene, 975-24, ved utvalg... 33 Fgur 5.33 Antall og estmert antall nntekter usoldnngen, 975-24, ved utvalg... 33 Fgur 5.34 Andel som ar flyttet sste år, 975 24. Prosent, ved utvalg... 34 Fgur 5.35 Andel som leer bolgen de bor, 975 24. Prosent, ved utvalg... 34 Fgur 5.36 Gjennomsnttlg alder å ovedbdragsyter usoldnngen, 975 24. År, ved utvalg... 34 Fgur 5.37 Andel usoldnnger som eer/dsonerer ytte, 975 24. Prosent, ved utvalg34 Fgur 5.38 Beregnet verd å aggregerngsfaktor S, 975 24, ved utvalg... 37 Fgur 5.39 Beregnet verd å aggregerngsfaktor S Blokk 975 24, ved utvalg... 37
v Fgur 5.4 Beregnet og estmert verd å aggregerngsfaktor S,, 975 24, ved utvalg.. 38 Fgur 5.4 Beregnet og estmert verd å aggregerngsfaktor S Kunel,, 975 24 ved utvalg... 38 Fgur 5.42 Beregnet og estmert verd å aggregerngsfaktor S Vån.us,, 975 24, ved utvalg... 38 Fgur 5.43 Beregnet og gjennomsnttlg verd å aggregerngsfaktor S Høyka.,, 975 24, ved utvalg... 38 Fgur 5.44 Beregnet og estmert verd å aggregerngsfaktor S,2, 975 24, ved utvalg.. 39 Fgur 5.45 Beregnet og estmert verd å aggregerngsfaktor S Graddag, 2, 975 24, ved utvalg... 39 Fgur 5.46 Beregnet og gjennomsnttlg verd å aggregerngsfaktor S Elka.,2, 975 24, ved utvalg... 39 Fgur 5.47 Beregnet og gjennomsnttlg aggregerngsfaktor S,3, 975 24, ved utvalg... 4 Fgur 5.48 Beregnet og estmert verd å aggregerngsfaktor S,4, 975 24, ved... 4 Fgur 5.49 Beregnet og estmert verd å aggregerngsfaktor S Innt.desl,4, 975 24, ved utvalg... 4 Fgur 5.5 Beregnet og estmert verd å aggregerngsfaktor S Ant.vedovn,4, 975 24, ved utvalg... 4 Fgur 5.5 Beregnet og estmert verd å aggregerngsfaktor S H.ov.ved,4, 975 24, ved utvalg... 4 Fgur 5.52 Beregnet verd å aggregerngsfaktor S,x, 975 24, ved utvalg... 42 Fgur 5.53 Beregnet verd å aggregerngsfaktor S Vån.us,x, 975 24, ved utvalg... 42 Fgur 5.54 Beregnet verd å aggregerngsfaktor S Blokk,x, 975 24, ved utvalg... 42 Fgur 5.55 Beregnet og estmert verd å aggregerngsfaktor S An.nnt.,x, 975 24, ved utvalg... 42 Fgur 6. Netto forbruk av elektrsk kraft usoldnngs- og jordbrukssektoren 975 24. GW... 44 Fgur 6.2 Gjennomsnttlg elektrstetsforbruk er usoldnng Norge, 975 24. KW.. 45 Fgur 6.3 Årlg forbruk av elektrstet for den enkelte usoldnng forbruksundersøkelsen mellom 975 og 24. KW... 46 Fgur 6.4 Gjennomsnttlg elektrstetsforbruk er usoldnng oulasjon og ved utvalg, 975 24. KW... 47
v Fgur 6.5 Beregnet og smulert elektrstetsforbruk usoldnngene utvalget fra forbruksundersøkelsen, 975 24. KW, ved utvalg... 48 Fgur 6.6 Restleddene, ε t, kw er år... 49 Fgur 6.7 Restleddenes andel av smulert elektrstetsforbruk usoldnngene, 975 24. Prosent... 5 Fgur 6.8 Restleddene, ε t, lottet mot smulerte verder for usoldnngenes årlge elektrstetsforbruk, kw... 5 Fgur A.. Fordelng av antall usoldnngsmedlemmer oulasjonen. Prosent... 58 Fgur B. Overskt over dataklder og analysefler som danner grunnlaget for den storske smulerngen av usoldnngenes elektrstetsforbruk.... 63 Fgur D. Gjennomsnttlg elektrstetsrs å landsbass 22/23. Øre/kW er uke... 72
v Tabelloverskt Tabell 3. Forklarngsvarable som nngår SHE-A... 3 Tabell 4. Fordelng av kontraktstyer norske usoldnnger, første kvartal. Prosent... 7 Tabell A. Husoldnngsvekter basert å antall usoldnngsmedlemmer oulasjon og utvalg, 975-24... 58 Tabell C. Utvalget av kommuner forbruksundersøkelsen som benyttes smulerngen sortert etter fylkes- og kommunenummer.... 64 Tabell E. Norske usoldnngers gjennomsnttlge årlge elektrstetsforbruk, smulert, utvalget og oulasjonen, 975 24. KW... 73
. Innlednng og sammendrag Utvklngen elektrstetsforbruket er av stor nteresse. Elektrstetsforbruket er vktg mljøsammeneng, for rsutvklngen og lønnsometen norsk ndustr. Den nnenlandske kraftbalansen er vktg for kraftandelen med utlandet som er en voksende nærng Norge. Husoldnngssektoren sto 25 for nesten en tredjedel av det totale elektrstetsforbruket Norge. Dette gjør usoldnngene samlet sett tl en vktg brkke forståelsen av det norske kraftforbruket. Elektrstetsforbruket tl usoldnngssektoren ar økt kraftg sden 975, men veksten ar varert sterkt. Veksten forbruket var størst begynnelsen av eroden og forbruket ar lgget stablt sden mdten av 99-tallet. For å kunne a forventnnger om utvklngen fremtdg elektrstetsforbruk er det vktg å dentfsere vlke faktorer som ar drevet den storske utvklngen og å tallfeste bdragene fra dsse faktorene. Det er stor varasjon de enkelte usoldnngers elektrstetsforbruk. De benytter elektrstet ulke mengder og tl ulke formål. Husoldnngene er svært eterogene, for eksemel med ensyn tl antall usoldnngsmedlemmer, tye bolg og utvalg av ovarmngsutstyr. Husoldnngenes eterogentet forold tl bolg- og usoldnngskarakterstka gjør at de både benytter elektrstet ulkt og reagerer ulkt å rs- og nntektsendrnger. Formålet med denne ogaven er å foreta en storsk smulerng av norske usoldnngenes årlge gjennomsnttlge elektrstetsforbruk eroden 975 24. Tl dette benyttes smulerngsmodellen SHE-A (se Halvorsen og Larsen 27). Denne modellen er en aggregert versjon av mkrosmulerngsmodellen SHE (Smulerng av Husoldnngenes Elektrstetsettersørsel, se Halvorsen m.fl. 27). Selve smulerngen foregår regnearkmodellen SHE- AR (se Halvorsen 27). SHE er en emrsk modell som er estmert å observerte mkrodata å usoldnngsnvå mellom 993 og 995. SHE er, som alle andre modeller, en forenklng av vrkelgeten. Dette nnebærer at det er forskjeller mellom ulke usoldnngers elektrstetsforbruk som modellen kke fanger o. Dette kan for eksemel skyldes at det er varabler som kke nngår modellen som usoldnngene blr åvrket av når de velger stt forbruk av elektrstet, eller at forutsetnnger som modellen bygger å kke asser elt. Atferdsarameterne SHE-A er
2 estmert å data for årene 993 tl 995. Peroden 993 995 er SHE-As basserode. Dette nnebærer at forskjeller mellom smulert elektrstetsforbruk SHE-A og observert forbruk andre år enn basseroden også kan skyldes endrnger ulke varables effekt å usoldnngenes elektrstetsforbruk. I tllegg kan ulk kvaltet å tlgjengelge data og tdvs mangelfull tlgang tl relevante data føre tl et mer uskkert grunnlag for smulerngen andre eroder enn basseroden. Resultatet av smulerngen vser at det er godt samsvar mellom observert forbruk og smulert forbruk basseroden og for nærlggende år. I årene lengst unna basseroden er det smulerte forbruket langt øyere enn det observerte. Seselt gjelder dette begynnelsen av smulerngseroden. Det smulerte elektrstetsforbruket lgger øyere enn det observerte forbruket for ele smulerngseroden. Resultatet av smulerngen vser vdere at det er roblemer med datamateralet som benyttes, seselt begynnelsen av eroden. SHE-A benytter gjennomsnttsverder for forklarngsvarablene og det vl senere arbeder bl forsøkt å koble å gjennomsnttsverder fra andre dataklder enn det som er gjort denne ogaven for å bedre datakvalteten og dermed redusere modellens uforklarte del. Det er mdlertd trolg at konstante arametere fører tl større felredksjon av elektrstetsforbruket år som lgger langt unna basseroden td. For å foreta smulerngen er store mengder data nnentet, tlrettelagt, kvaltetsskret og bearbedet. Informasjon om dataklder og fgurer som reresenterer årlge gjennomsnttsverder for forklarngsvarable, som rser, temeratur og ulke bolg- og usoldnngskarakterstka, og aggregerngsfaktorer SHE-A resenteres og dskuteres ogaven. Dataarbedet er gjennomført ved jel av rogramvaren SAS (Statstcal Analyss System). Data fra de ulke kldene er samlet ett SAS-datasett og tdsserer med gjennomsnttsverder for ele eroden er overført tl Excel som nut tl smulerngen av elektrstetsforbruket gjennom eroden. Kattel 2 gr en kort gjennomgang av teoren bak usoldnngenes beslutnngsroblem ved valg av mengde elektrstet å konsumere og en beskrvelse av modellen som brukes ogaven. Kattel 3 gr en overskt over varable som benyttes smulerngen og obyggngen av ettersørselsstrukturen. Kldene tl dataene som blr brukt analysen blr
3 resentert kattel 4. I kattel 5 resenteres utvklngen forklarngsvarable og aggregerngsfaktorer benyttet smulerngen gjennom eroden. Resultatene av den storske smulerngen og utklngen faktsk elektrstetsforbruk resenteres kattel 6. Kattel 7 gr en kort osummerng og åeker svaketer og roblemer ved smulerngen.
4 2. Teorgrunnlag og modeller I konsumentteoren antas konsumenter å søke beovstlfredsstllelse gjennom konsum av kombnasjoner av goder. Konsumentene maksmerer sn velferd eller nytte ved konsum av ulke godekombnasjoner gtt deres budsjettmulgeter. Valg av godekombnasjon avenger av konsumentens nntekt, referanser og rsene å godene. Et ovedsørsmål nnen konsumentteoren er vordan konsumet av goder varerer ved endrnger eksogene varable som rser og nntekt. 2. SHE For å foreta den storske smulerngen av usoldnngenes elektrstetsforbruk ar jeg benyttet den aggregerte mkrosmulerngsmodellen SHE-A. SHE-A bygger å den mkroøkonometrske smulerngsmodellen SHE som er estmert å data fra årene 993 995. SHE er laget for å analysere enkeltusoldnngers elektrstetsforbruk og består av unke ettersørselsfunksjoner for den enkelte usoldnng. SHE-A egner seg godt tl å beregne ulke faktorers bdrag tl forbruket og effekten av endrnger dsse faktorene. I SHE antas usoldnngenes nytte å avenge av konsumet av alle goder de ar mulget tl å konsumere, nkludert energgoder (elektrstet, arafn, fyrngsolje og ved). Husoldnngene antas å maksmere nytten av konsumet av dsse godene gtt usoldnngenes budsjettbetngelser. Valgt konsum avenger også av eksogent gtte usoldnngssesfkke karakterstka som for eksemel bolgareal, bolgtye, ovarmngsutstyr, alder og kjønn. Alle konsumgoder antas å øke usoldnngenes nytte. Dette fører tl at usoldnngene alltd vl benytte ele nntekten å konsum av goder for å øke sn nytte. Av matematske ensyn er de usoldnngssesfkke nyttefunksjonene antatt å være kvaskonkave og kontnuerlg derverbare. Ved å maksmere usoldnngenes nyttefunksjon gtt budsjettbetngelsen og usoldnngskarakterstkaene får v konsumet av elektrstet som en funksjon av kun eksogene varable (rser, nntekt og usoldnngskarakterstka). Fremstllngen bygger å Halvorsen m.fl. (27).
5 Husoldnngenes forbruk av elektrstet SHE består av ett ledd som varerer ved ulke usoldnngskarakterstka ( µ ) og ett stokastsk restledd ( ε ) og antas å a følgende sesfkasjon: ( 2.) q δ γ j ln j j + J = + α + j = x ( ) OE + β ln( x ) + λ ln ε µ Lneært konstantledd AIDS-struktur 2 Log-lneært egenrsledd I det usoldnngssesfkke leddet (2.) nngår arametere som avenger av den enkelte usoldnng s karakterstka ( δ, α, γ og β ), én kke usoldnngssesfkk arameter j ( λ der = (elektrstet)), rser å energgoder ( j der j =,..., J (elektrstet, arafn, fyrngsolje og ved)), nntekt ( x ) og dummyvarable ( OE ) som skal skre at kun rser å energgoder som er mulge for den enkelte usoldnng å benytte å kort skt åvrker usoldnngens forbruk. 3 j q er usoldnngens forbruk av gode. Det stokastske restleddet forutsettes å være normalfordelt med forventnng lk null. Restleddene forutsettes å være eteroskedastske med en varans gtt ved σ = σ S + σ sθ s s =. 4 Varansen avenger av ulke usoldnngskarakterstka ( θ ). Parametrene varerer med ulke usoldnngs- og bolgkarakterstka og fanger, sammen med dummyvarablene, o usoldnngenes eterogentet gjennom å være usoldnngssesfkke. 5 2 AIDS (Almost Ideal Demand System) er en modell laget av Deaton og Muellbauer. Om modellen generelt se for eksemel Deaton og Muellbauer (98). Om bruken av AIDS strukturen ved estmerng av forbruk av elektrstet se Halvorsen og Nesbakken (24). 3 At energgodet kan benyttes å kort skt nnebærer at usoldnngen eer utstyr tl å benytte det. 4 Heteroskedaststet nnebærer at varansen tl en varabel kke er konstant. 5 Hvlke karakterstka som nngår er gjengtt tabell 3. kattel 3.
6 2.2 SHE-A 6 SHE-A er laget for å foreta storske smulernger av elektrstetsforbruket for å se å betydnngen av ulke forklarngsfaktorer og å gjøre anslag å fremtdg aggregert elektrstetsforbruk usoldnngssektoren. Smulernger av SHE-A kan foretas basseroden 993 995 og over td. Smulernger av SHE-A basseroden 993 995 vl g samme resultater som en smulerng basert å SHE. En smulerng av SHE-A basseroden for ulke usoldnngsgruer er foretatt Tlert (28). Den aggregerte versjonen av SHE er laget ford SHE krever store mengder storske mkrodata. SHE består av usoldnngssesfkke ettersørselslgnnger og dette gjør at modellen krever usoldnngssesfkke observasjoner for de enkelte varablene dsse lgnngene består av, og dette er kun tlgjengelg basseroden. Mye av nformasjonen SHE kommer fra tlleggssørsmålene om energ Statstsk sentralbyrås forbruksundersøkelse for 993 995 (se Halvorsen 999a og Statstsk sentralbyrå 996). Informasjon om den enkelte usoldnngs beoldnng av ovarmngsutstyr fnnes for eksemel kun tlleggene tl forbruksundersøkelsen. Ved aggregerng av usoldnngenes forbruk SHE der usoldnngenes eterogentet er tatt ensyn tl får v følgende lgnng for det gjennomsnttlge aggregerte forbruket SHE-A: J ~ ~ (2.2) ~ ~ x q = δ + α + γ j ln( j ) OE j + β ln( x) + λ ln( ) j Aggregert gjennomsnttlg forbruk skrves som en funksjon av gjennomsnttsverder for ~ ~ rser, nntekt og dummyvarablene, makroarametre ( δ, ~ α, ~ γ og β ) og en kkeusoldnngssesfkk arameter ( λ ). Makroarametrene er funksjoner av atferdsarametrene som er estmert SHE å data fra forbruksundersøkelsen med tlleggssørsmål eroden 993-995 (mkroarametrene), gjennomsnttsverder for usoldnngs- og bolgkarakterstka og mål å srednngen rser, nntekt og andre varable. Alle gjennomsnttsverder, både makroarametrene og srednngmålene, er ved med vekten j v som korrgerer 6 Fremstllngen bygger å Halvorsen og Larsen (27)
7 for skjeveter antall usoldnngsmedlemmer utvalget relatvt tl oulasjonen. 7 Makroarametrene uttrykkes ved følgende lgnnger: (2.3) = = = = + = + = + = + = K k k x k x F f jf j f j j N n n n R r r r k j jf j n S S S S S S,,,, ~ ~ ~ ~ θ β β β θ γ γ γ θ α α α θ δ δ δ θ θ θ S-ene (2.3) er srednngsmål og aggregerngsfaktorer. De er et mål å srednngen rser, nntekt og andre varable. Aggregerngsfaktorene vekter mkroarameterne slk at usoldnnger med ulk atferd vektes det gjennomsnttlge aggregerte forbruket relatvt tl vordan deres atferd åvrker det aggregerte forbruket å følgende måte: (2.4) N x x v N S = = (2.5) n n N n x x v N S θ θ θ = = (2.6) j j j j N OE OE x x v N S j ) ln( ) ln(, = = (2.7) j j j j jf jf N OE OE x x v N S j jf ) ln( ) ln(, θ θ θ = = (2.8) = = N x x x x x v N S, ) ln( ) ln( (2.9) ) ln( ) ln(, x x x x v N S k N k k x k = = θ θ θ 7 Mer om usoldnngsvektene avsntt 3.3.
8 Endrnger det aggregerte elektrstetsforbruket SHE-A kan komme av endrnger sammensetnngen av tye usoldnnger (strukturendrnger) og endrnger usoldnngenes atferd (atferdsendrnger). Mkroarametrene fanger o endrnger usoldnngenes atferd gjennom endrnger gjennomsnttet tl forklarngsvarablene og aggregerngsfaktorene fanger o strukturendrnger. Ved å fange o effekter av strukturendrnger tllegg tl rene atferdsendrnger blr samlet forbruk endret ved endrnger sammensetnngen av tye usoldnnger utvalget selv om atferden tl den enkelte usoldnng kke endres.
9 3. Varable smulerngen 3. Ettersørselsstrukturen De generelle makroarameterne lgnng (2.3) er smulerngen sesfsert ved følgende lgnnger: 8 ~ (3.) α = 5973* S 9248* Blokk * SBlokk (3.2) ~ γ = 542 * S, 53* Kunel* S + 2* Høyka.* S Høyka., Kunel, + 47 * Vån.us * S Vån. us, (3.3) ~ γ 2 = 58* S, + 258*Graddag * S 2 Graddag, + 8* Elka. * S 2 Elka., 2 (3.4) ~ γ 3 = 48* S, 3 (3.5) ~ γ 4 = 58* S, 4 6* Innt.desl* S 295* H.ov.ved* S Innt. desl, 4 H. ov. ved, 4 + 4* Ant.vedovn* S Ant. vedovn, 4 (3.6) ~ β = 68* S, x + 66* Ant.nnt.* S 3782* Vån.us * S Annt. nnt., x Vån. us, x + 68* Blokk * S Blokk, x (3.7) ~ 4749 4*m 2 = + δ + 649 * Enebolg 65* Parafn 53* Fyrngsolje + 5* Ved + 6 * Hovedo.el + 325* Ant.elovn + 583Ant.varmekabel 27 * Ant.vedovn 3932* Fellessentralfyr + 274* Egensentralfyr 249*Subst.mulget + 974 * Vaskemaskn + * Ov.maskn + 3* Tørketr. + 523* Frys. + 663* Komf. + 336* Ant.ers. + 2* Alder + 33* Hytte 823* Flyttet 4* Leer S-ene lgnng 3. 3.7 reresenterer aggregerngsfaktorene som settes nn makroarameterne og makroarameterne settes nn den aggregerte ettersørselsfunksjonen 8 Varablene er beskrevet tabell 3.
lgnng 2.2. Slk får v usoldnngenes smulerte aggregerte ettersørsel etter elektrstet for vert enkelt år smulerngseroden sesfsert ved følgende lgnng: ~ 4 (3.8) ~ ~ ~ x q = δ + α + γ j ln( j ) OE j + β ln( x) + λ ln( ) j = 3.2 Aggregerngsfaktorene Aggregerngsfaktorene veer usoldnnger med ulk atferd relatvt tl vordan deres atferd åvrker det samlede forbruket. Dette for å vareta effekten av endrnger sammensetnngen av usoldnnger med ulke karakterstka å elektrstetsforbruket. De sesfserte aggregerngsfaktorene som nngår lgnng 3. 3.7 er gtt ved: N (3.9) S = v N x = x (3.) S Blokk = N v N = x x Blokk Blokk (3.) (3.2) (3.3) (3.4) (3.5) (3.6) (3.7) S S S S S S S, N x ln( ) OE = v N x ln( ) OE Kunel, Vån. us, Høyka.,, = = N x Kunel ln( ) OE = v N x Kunel ln( ) OE N x Vån. us ln( ) OE = v N x Vån. us ln( ) OE = = N x Høyka. ln( ) OE = v N x Høyka. ln( ) OE = N x ln( 2 ) OE = 2 v N x ln( ) OE Graddag, Elka., = 2 N x Graddag ln( 2 ) OE = 2 v N x Graddag ln( ) OE N x Elka. ln( 2 ) OE = 2 v N x Elka. ln( ) OE = 2 2 2 2 2 2 2 2
(3.8) (3.9) (3.2) (3.2) (3.22) S S S S S,, N x ln( 3 ) OE = 3 v N x ln( ) OE = = N x ln( 4 ) OE = 4 v N x ln( ) OE Innt. desl, Ant. vedovn, H. ov. ved, = 3 4 N x Innt. desl ln( 4 ) OE = 4 v N x Innt. desl ln( ) OE N x Ant. vedovn ln( 4 ) OE = 4 v N x Ant. vedovn ln( ) OE = = N x H. ov. ved ln( 4 ) OE = 4 v N x H. ov. ved ln( ) OE 3 3 4 4 4 4 4 4 4 4 4 4 4 (3.23) S, x = N N = v x x ln( x ) ln( x) (3.24) S Vån. us, x = N N = v x x Vån. us Vån. us ln( x ) ln( x) (3.25) S Blokk, x = N N = v x x Blokk Blokk ln( x ) ln( x) (3.26) S Ant. nnt., x = N N = v x x Ant. nnt. Ant. nnt. ln( x ) ln( x) Hvor x er usoldnngens samlede bruttonntekt og j (j =, 2, 3, 4) er rsen usoldnngen står overfor å enoldsvs elektrstet, arafn, fyrngsolje og ved. dummyvarable som ndkerer om den enkelte usoldnng ar mulget tl å benytte energgodene. OE j er 3.3 Husoldnngsvektene Husoldnnger med få medlemmer er underreresentert utvalget forbruksundersøkelsen relatvt tl oulasjonen. Det er frvllg å delta forbruksundersøkelsen og enersonusoldnnger ar vst seg å a en øyere sannsynlget for frafall enn større usoldnnger (se Halvorsen m.fl. 999 og Belsby 23). Fra og med 992 ble trekkeeneten forbruksundersøkelsen endret fra usoldnng tl ndvd. Dette nnebærer at store usoldnnger ar en øyere sannsynlget for å bl trukket enn små. Dette gjør underreresentasjonen av små
2 usoldnnger enda større. Effekten av omleggngen trekkerutnene 992 kommer tydelg frem fgur 3., som vser andelen usoldnnger med ulke antall usoldnngsmedlemmer utvalget mellom 975 og 24. Fgur 3. Antall usoldnngsmedlemmer utvalget, 974 24. Prosent 4 35 3 25 2 5 erson 2 ersoner 3 ersoner 4 ersoner 5 eller flere 5 975 977 979 98 983 985 987 989 99 993 995 997 999 2 23 Klde: Statstsk sentralbyrå, forbruksundersøkelsen For å korrgere for underreresentasjonen av små usoldnnger utvalget vees alle gjennomsnttsverder og aggregerngsfaktorer SHE-A med usoldnngsvekten v. Denne vekten beregnes som foroldet mellom andelen usoldnnger de ulke gruene utvalget vst fgur 3.. og andelen usoldnnger de samme gruene oulasjonen. Antall usoldnnger de ulke gruene regstreres Folke- og bolgtellngene (FoB), som gjennomføres crka vert tende år. Basert å FoB 97, 98, 99 og 2 er andelen usoldnnger de ulke gruene beregnet ved jel av nterolasjon (se vedlegg A for usoldnngsstørrelsene oulasjon og utvalg og vektene som benyttes smulerngen). 3.4 Forklarngsvarable for makroarameterne og ettersørselsfunksjonen Varablene som nngår lgnng 3. 3.7 er vktge for utvklngen elektrstetsforbruket. Tabell 3. gr en kort forklarng av varablene som nngår makroarameterne, benyttede dataklder og vlke år v ar observasjoner for. Tabellen gr også en overskt over forklarngsvarable som nngår ettersørselsfunksjonen lgnng 3.8.
3 Tabell 3. Forklarngsvarable som nngår SHE-A 9 Klde Årgang Konstantleddet tl budsjettandelen, ~α, er en funksjon av: Blokk = Husoldnngen bor blokklelget, (,) FU 975-24 Parameteren for elektrstetsrs, ~γ, er en funksjon av: Kunel = Husoldnngen kan kun benytte elektrsk ovarmng, (,) FU, tllegg 993-995, 2, 24 Vån.us = Husoldnngen bor vånngsus, (,) FU 975-24 Høyka. = Husoldnngen ar stor total ovarmngskaastet og gode substtusjonsmulgeter, (,) FU, tllegg 993-995 Parameteren for rs å olje tl kamn, ~γ 2, er en funksjon av: Graddag Elka. = Antall graddager fra oktober tl mars utvalgskommunene, DNMI 975-24 = Husoldnngens kaastet å elektrsk ovarmngsutstyr, (,,2,3,4) FU, tllegg 993-995 Parameteren for rs å ved, ~γ 4, er en funksjon av: Innt.desl = Husoldnngens brutto nntektsnvå (,, ) FU,skattestat. 975-996 Ant.vedovn = Antall vedovner usoldnngen FU, tllegg 993-995, 2, 24 H.ov.ved = Husoldnngens ovedovarmng er ved, (,) FU, tllegg 993-995, 2, 24 ~ Parameteren for nntekt kr, β, er en funksjon av: Vån.us = Husoldnngen bor vånngsus, (,) FU 975-24 Blokk = Husoldnngen bor blokk, (,) FU 975-24 Ant.nnt. = Antall nntektstakere usoldnngen FU 987-24 ~ δ Konstantleddet,, funksjon av: m 2 = Bolgens nettoareal, m 2 FU 975-24 Enebolg = Husoldnngen bor enebolg, (,) FU 975-24 Parafn = Husoldnngen ar mulget for å benytte arafn, (,) FU, tllegg 993-995, 2, 24 Fyrngsolje = Husoldnngen ar mulget for å benytte fyrngsolje, (,) FU, tllegg 993-995 Ved = Husoldnngen ar mulget for å benytte ved, (,) FU, tllegg 993-995, 2, 24 Hovedo.el = Husoldnngens ovedovarmng er elektrstet, (,) FU, tllegg 993-995, 2, 24 Ant.elovn = Antall elektrske ovner usoldnngen FU, tllegg 993-995, 2, 24 Ant.varmekabel = Antall rom med varmekabel usoldnngen FU, tllegg 993-995, 2, 24 Ant.vedovn = Antall vedovner usoldnngen FU, tllegg 993-995, 2, 24 Fellessentralfyr = Husoldnngen er koblet tl en felles sentralfyr, (,) FU, tllegg 993-995, 2 Egensentralfyr = Husoldnngen ar egen sentralfyr, (,) FU, tllegg 993-995, 2, 24 Subst.mulget = Husoldnngens samlede kaastet av olje- og vedutstyr, (,.., 8) FU, tllegg 993-995 Vaskemaskn = Husoldnngen eer vaskemaskn, (,) FU 975-24 9 Bøeng og Nesbakken (999) gr nærmere nformasjon om det defnsjonsmessge nnoldet varablene forbruksundersøkelsen Angr vlke år v ar observasjoner for.
4 Ov.maskn = Husoldnngen eer ovaskmaskn, (,) FU 975-24 Tørketr. = Husoldnngen eer tørketrommel, (,) FU 986-24 Frys. = Husoldnngen eer fryseboks og/eller kombska, (,) FU 975-24 Komf. = Husoldnngen eer komfyr, (,) FU 975-24 Ant.ers. = Antall ersoner usoldnngen, kvadratroten FU 975-24 Alder = Hovedbdragsyter usoldnngens alder FU 975-24 Hytte = Husoldnngen eer/dsonerer ytte, (,) FU 975-24 Flyttet = Husoldnngen ar flyttet sste år, (,) FU 975-24 Leer = Husoldnngen leer bolgen de bor, (,) FU 975-24 Varable ettersørselsfunksjonen (3.8): = Elektrstetsrs er.. Varabel del av elektrstetsrsen, avgfter og varabel del av nettlee, (995-øre/kW) NVE 975-24 2 = Prs å arafn, (995-øre/kW nyttggjort) FU 2 975-24 3 = Prs å fyrngsolje, (995-øre/kW nyttggjort) FU 2 975-24 4 = Prs å ved, (995-øre/kW nyttggjort) FU 986-24 x = Husoldnngenes bruttonntekt (995-kr), FU, Skattestat. 975-996 OE j = Indkerer om usoldnngene ar mulget tl å benytte energgodene elektrstet, arafn, fyrngsolje og ved (j =,, 4), (,) FU 975-24 3 Kldene for usoldnngenes samlede rs å elektrstet er NVE, Norges energverkforbund og Konkurransetlsynet. 2 For årene er 975-985 er rsene for arafn og fyrngsolje entet fra rsunderlaget for beregnng av KPI. 3 Har noe data for alle år, men sørsmålene energtlleggene 993 995, 2 og 24 gr nformasjon som bedrer kvaltetene å dsse varablene.
5 4. Dataklder En storsk smulerng av det gjennomsnttlge aggregerte elektrstetsforbruk tl norske usoldnnger ved jel av modellen SHE-A bygger å gjennomsnttstall basert å mkrodata fra ulke klder (se også tabell 3.). Hovedklden er Statstsk sentralbyrås forbruksundersøkelse (FU) eroden 975 24 og forbruksundersøkelsens tlleggssørsmål Energbruk usoldnngene 993, 994, 995, 2 og 24 (FU, tllegg). Forbruksundersøkelsene mangler nformasjon om noen varable som er vktge for å smulere elektrstetsforbruket. Dette gjelder seselt rsdata for elektrstet og utetemeraturdata. Husoldnngstarffer for elektrstet er nnentet fra Norges vassdrags- og energdrektorat og Konkurransetlsynet. Temeraturdata er nnentet fra Det norske meteorologsk nsttutt (DNMI). I tllegg er data for usoldnngsnntekt og rser å alternatve energklder eroden 975 985 entet fra enoldsvs Statstsk sentralbyrås skattestatstkk og Statstsk sentralbyrås konsumrsndeksberegnng. 4. Forbruksundersøkelsene Tl sammen benyttes observasjoner for 38 556 usoldnnger forbruksundersøkelsen mellom 975 og 24 fordelt å mellom 994 og 559 usoldnnger årlg. Husoldnnger som kke ar besvart sørsmål som angår sentrale varable som benyttes SHE-A som for eksemel nntekt og antall ersoner usoldnngen er fjernet fra utvalget. I forbruksundersøkelsene regstreres usoldnngenes forbruksutgfter over en 2-ukers erode og utgfter tl energgoder og varge konsumgoder det sste året. I tllegg regstreres ulke usoldnngs- og bolgkarakterstka som for eksemel bolgareal, alder å usoldnngsmedlemmer og beoldnng av elektrske usoldnngsartkler. I tlleggssørsmålene om energbruk usoldnngene er det detaljerte sørsmål om blant annet usoldnngenes beoldnng av og kaastet å ovarmngsutstyr. Rådata fra forbruksundersøkelsen og sammenstllng tl analysefler for eroden 975 995 er dokumentert Halvorsen (999a). Dalen (28) gr en teknsk dokumentasjon av nnlesng og sammenstllng av data fra forbruksundersøkelsen for eroden 996 24. Vedlegg B gr en kort beskrvelse av nnlesnngs- og sammenstllngsarbedet.
6 I SHE-A er gjennomsnttlg ensjonsgvende bruttonntekt usoldnngene en vktg varabel. Bruttonntekt er regstrert forbruksundersøkelsen, men defnsjonen av nntekt varerer over eroden. På grunn av mange mssng- og nullobservasjoner eroden 975 985 ar v derfor valgt å koble å bruttonntekt fra Statstsk sentralbyrås skattestatstkk denne eroden. 4 Varabelen for bruttonntekt fra skattestatstkken ar et smalere nntektsbegre enn bruttonntektvarabelen forbruksundersøkelsen, men datakvalteten er bedre med færre mssng- og nullobservasjoner. 5 Utdragene fra skattestatstkken er dokumentert Halvorsen og Hansen (999). I eroden 975 985 er kke usoldnngenes anskaffede mengde av energgoder som arafn, fyrngsolje og ved regstrert forbruksundersøkelsen. Dette er varable som benyttes modellen for å kunne beregne rs å dsse varene. 6 I denne eroden er derfor rser fra Statstsk sentralbyrås konsumrsndeksberegnng koblet å kommunenvå for arafn og fyrngsolje. Prsene å ved fra rsunderlaget for beregnngen av KPI kunne kke benyttes da de kke var sammenlgnbare med senere rsberegnnger forbruksundersøkelsen. Halvorsen (999b) gr en teknsk dokumentasjon av tlretteleggng av blant annet rsdataene. 4.2 Husoldnngstarffer for elektrstet Elektrstetstarffene som benyttes SHE-A er standard varabel usoldnngstarff (tdlgere kalt H4). Tlbudet av kontraktstyer ar varert over td, men denne kontraktstyen gr de mest sammenlgnbare tallene over td og en stor andel av usoldnngene ar gjennom ele eroden benyttet seg av denne kontraktstyen. Tabell 4. vser fordelngen av ulke kontraktstyer norske usoldnnger eroden 998 24. 4 Skattestatstkken er et uttrekk fra Skattedrektoratets lgnngsregster. 5 Bruttonntektsbegreet skattestatstkken nneolder kke katalnntekter og forsørgerstønader. Inntektsbegreet som SHE er estmert å er ensjonsgvende bruttonntekt. 6 Prsene å dsse energvarene beregnes som utgft dvdert å anskaffet mengde de tlfeller der usoldnngen ar raortert begge varable forbruksundersøkelsen. Om dette kke er tlfelle benyttes gjennomsnttsrsen å kommunes-, fylkes- eller landsbass.
7 Tabell 4. Fordelng av kontraktstyer norske usoldnnger, første kvartal. Prosent 7 998 999 2 2 22 23 24 -års fastrskontrakter, usoldnnger 5.8 5.6 6. 6..9 Andre fastrskontrakter, usoldnnger 4.6 3 9 4.6.7 9.9 Kontrakter tlknyttet elsot, usoldnnger.8 2.4 2.7.2 7.5.7 Varabel rs, H4, usoldnnger 87.2 88.8 88.9 82.2 74. 84.7 67.5 Klde: Statstsk sentralbyrå (statstkkbanken tabell 53) Det lages en unk elektrstetsrs for ver kommune reresentert forbruksundersøkelsen bestående av rsene tl ovedkraftleverandøren (fra og med 997 også nettleverandøren) og avgftene kommunen eller et uvektet gjennomsntt av rsene fra flere leverandører om det er flere ovedleverandører en kommune. Alle elektrstetsrser som benyttes er rser regstrert for uke. Dsse kobles tl forbruksundersøkelsene va usoldnngenes bostedskommuner. Informasjon om usoldnngstarffer for elektrstet mellom 975 og 996 er entet fra Norges vassdrags- og energdrektorat (NVE) og Norges energverkforbund. Halvorsen (999b) gr en teknsk dokumentasjon av tlretteleggngen av elektrstetsrser denne eroden. Etter omleggngen av kraftmarkedet 99 kjøer usoldnngene nå kraft og tlgang tl kraften (nett-tjenesten) ver for seg. Dette nnebærer at usoldnngene står frere valget av kraftleverandør og at samlet rs å elektrstet kommer fra to ulke leverandører (kraftselska og nettleverandør). Elektrstetsrsene som benyttes etter 996 består derfor av både kraftrser, nettlee og avgfter. For å koble èn elektrstetsrs tl ver usoldnng forbruksundersøkelsen er det gjort en antagelse om at usoldnnger kke bytter elektrstetsleverandør og at rsene tl kommunenes ovedleverandør tl alle usoldnnger samme kommune derfor kan benyttes. Dalen (28) gr en teknsk dokumentasjon av tlretteleggngen av usoldnngstarffene for eroden 997 24. 7 Det mangler data for fordelngen av usoldnnger mellom fastrskontrakter og kontrakter tlknyttet elsot 998.
8 4.3 Temeraturdata Fler med månedlge graddagstall koblet tl kommunenummer er rodusert av Det norske meteorologsk nsttutt (DNMI). Månedlge graddagstall er lk 7 C mnus døgnmddeltemeraturen. Dfferansen summeres over antall dager måneden. Dfferansen gr kun bdrag tl summerngen når utetemeraturen er lavere enn 7 C. Verden å graddagstallet er øyere jo kaldere været er. Reresentatve målestasjoner for kommuner reresentert forbruksundersøkelsen var lukket ut av DNMI og alle usoldnnger samme kommune er koblet tl samme graddagstall. Temeraturdata å kommunenvå eroden 957-996 er dokumentert Halvorsen (999b). Dalen (28) gr en dokumentasjon av tlretteleggngen av graddagsstall for eroden 997 tl 24.
9 5. Data for varable benyttet smulerngen I smulerngen av elektrstetsforbruket for eroden 975 24, basert å SHE-A, benyttes verder for om lag 3 varable. Ettersørselsstrukturen SHE-A består av årlge vektede gjennomsnttsverder for dsse vel 3 varablene, aggregerngsfaktorer og de estmerte effektene av de ulke forklarngsvarablene basseroden. 5. Utvklngen forklarngsvarablene Endrnger gjennomsnttsverdene for forklarngsvarablene er vktge for utvklngen elektrstetsforbruket. V vl derfor resentere utvklngen varable som nngår analysen. Enkelte varable mangler v data for deler av smulerngseroden. Dsse varablene er estmert ved lneære trender. Beoldnngen av usoldnngs- og ovarmngsutstyr er vktg for energforbruket og vlke energklder som benyttes. Beoldnngen av elektrsk usoldnngsutstyr er dekket forbruksundersøkelsen og tall for dette er derfor tlgjengelg for ele smulerngseroden. Informasjon om ovarmngsutstyr er kun å fnne energtlleggene tl forbruksundersøkelsen og er derfor kun tlgjengelg for enkelte år. I tlleggene tl forbruksundersøkelsen 993-995 er også kaasteten å ovarmngsutstyret regstrert og for dsse årene kan derfor substtusjonsmulgeter beregnes. Fgurene 5. 5.37 vser gjennomsnttsverder over td for forklarngsvarablene. Alle data er ved med usoldnngsvektene, se avsntt 3.3. Beoldnng av elektrske usoldnngsaarater Utvklngen andelen av usoldnnger utvalget som eer ulkt elektrsk usoldnngsutstyr er dokumentert fgurene 5. 5.5. Seselt andelen som eer ovaskmaskn og tørketrommel ar økt kraftg over td. Andelen som eer vaskemaskn økte sterkt frem tl mdten av 99- årene. I de sste t årene av smulerngseroden vser fgur 5. en svak nedgang andelen som eer vaskemaskn utvalget. Denne nedgangen er også å fnne gjennomsnttsverder basert å data som kke er ved med usoldnngsvektene. Andelen som eer ovaskmaskn ar økt fra om lag 5 rosent 975 tl nesten 65 rosent 24 (se fgur 5.2).
2 Fgur 5.3 vser at det er et skft andelen av usoldnngene som eer fryser eroden 986 tl 995. Dette kommer av en endrng defnsjonen av fryser. I erodene før 986 og etter 995 er kun searat fryser tatt med. I eroden 986 995 er kombska medregnet, og dette fører tl skft andelen som eer fryser. I smulerngen foretatt denne ogaven er varabelen nkludert smulerngen som vst fgur 5.3 å tross av kvaltetsroblemene. Andelen utvalget som eer komfyr ar kke endret seg mye gjennom eroden og ar lgget rundt 95 rosent uavengg om en ser å vede eller uvede tall. Dette ndkerer at små og store usoldnnger lke stor grad eer komfyrer. Andelen usoldnnger som eer tørketrommel er kke tlgjengelg før 986. I fgur 5.5 er derfor verder for en lneær trend vst. Tallene fra den lneære trenden vl bl benyttet smulerngen de årene v kke ar tall fra forbruksundersøkelsen. I de årene v ar tall fra forbruksundersøkelsene benyttes dsse smulerngen. Fra mdten av 98-årene og frem tl 24 steg den vede andelen usoldnnger som eer tørketrommel med over 8 rosent. Den tlsvarende veksten for det uvede utvalget er over 2 rosent. Dette ndkerer at usoldnnger med mange usoldnngsmedlemmer som ar størst sannsynlget for å ee tørketromler. Fgur 5. utvalget som eer vaskemaskn, 975 24. Prosent, ved utvalg 9 8 7 6 5 4 3 2 Fgur 5.2 utvalget som eer ovaskmaskn, 975 24. Prosent, ved utvalg 9 8 7 6 5 4 3 2 975 977 979 98 983 985 987 989 99 993 995 997 999 2 23 975 977 979 98 983 985 987 989 99 993 995 997 999 2 23 Klde: Statstsk sentralbyrå, forbruksundersøkelsen Klde: Statstsk sentralbyrå, forbruksundersøkelsen
2 Fgur 5.3 utvalget som eer fryser, 975 24. Prosent, ved utvalg 9 8 7 6 5 4 3 2 975 977 979 98 983 985 987 989 99 993 995 997 999 2 23 Klde: Statstsk sentralbyrå, forbruksundersøkelsen Fgur 5.4 utvalget som eer komfyr, 975 24. Prosent, ved utvalg 9 8 7 6 5 4 3 2 975 977 979 98 983 985 987 989 99 993 995 997 999 2 23 Klde: Statstsk sentralbyrå, forbruksundersøkelsen Fgur 5.5 Andel og estmert andel utvalget som eer tørketrommel, 975 24. Prosent, ved utvalg 9 Estmert andel, tørktr. Tørketr. 8 7 6 5 4 3 2 975 977 979 98 983 985 987 989 99 993 995 997 999 2 23 Klde: Statstsk sentralbyrå, forbruksundersøkelsen Beoldnng av ovarmngsutstyr Beoldnngen av, tlgangen tl og kaasteten å ovarmngsutstyr er dokumentert fgurene 5.6 5.9. Dette er data som stor grad er entet fra forbruksundersøkelsens tlleggssørsmål om energbruk og tdsserene er derfor beregnet som lneære trender. Informasjon fra tlleggssørsmålene er tlgjengelg for 993, 994, 995, 2 og 24. Innoldet tlleggene er kke det samme for alle årene og dette fører tl at nformasjon om enkelte varable kun er tlgjengelg basseroden (993 995). Data som kke er tlgjengelg for ele smulerngseroden er beregnet som lneære trender. Lneære trender basert kun å observasjoner fra basseroden er svært uskre. For varable vor v kun ar verder for basseroden benytter v derfor gjennomsnttet av de årene v ar observasjoner for som estmert verd for de erodene v mangler observasjoner. Dette gjelder
22 varablene fyrngsolje, øyka og subst.mulget, se enoldsvs fgur 5.6, 5.8 og 5.9. Anslagene som fremkommer av de lneære trendene er mest uskre begynnelsen av smulerngseroden, da denne eroden td lgger lengst unna årene med energtlleggssørsmål tl forbruksundersøkelsen. Forbruksundersøkelsen 26 nneolder også tlleggssørsmål om energbruk. Tlleggssørsmålene fra 26 nneolder nformasjon som benyttes for å beregne lneære trender for tre varable som benyttes smulerngen. Dette gjelder varablene elka, ant.elovn og fellessentralfyr, se enoldsvs fgur 5.9, 5.4 og 5.6. I smulerngen benyttes alltd observerte verder de årene dette er tlgjengelg. Estmerte tall og gjennomsnttstall benyttes kun år uten tlgjengelge data. Fgurene 5.6 5.8 vser andelen av usoldnngene utvalget med mulget tl å benytte fyrngsolje, ved og arafn tl ovarmngsformål. Andelen som kan benytte fyrngsolje er regstrert mellom 993 og 995 og lgger da rundt 4 rosent det vede utvalget. Over 7 rosent av usoldnngene det vede utvalget ar mulget for å benytte vedfyrng årene med tlgjengelge observasjoner for. Den lneære trenden er svakt nedadgående og synker fra om lag 75 rosent 975 tl ltt over 7 rosent 24. I årene med mkrodata for dette tlgjengelg lgger andelen usoldnnger det vede utvalget som kan benytte arafn tl ovarmngsformål rundt 2 rosent. Den lneært estmerte andelen som kan benytte arafn tl ovarmng synker med 45 rosent fra over 32 rosent 975 tl 8 rosent 24. Fgur 5.9 vser usoldnngenes kaastet tl å varme o bolgen ved jel av elektrstet (elka). Kaasteten beregnes som andelen av bolgen som kan varmes o med elektrstet å en kald vnterdag. Varabelen elka kan ta verdene,,, 4, der nnebærer at 25 rosent eller mndre av bolgen kan varmes o med elektrstet og 4 nnebærer at mer enn rosent av bolgen kan varmes o med elektrstet. Gjennomsnttlg elektrstetskaastet basseroden lgger å 2. Dette nnebærer at mellom 75 og rosent av bolgen kan varmes o med elektrstet. I 26 er dette tallet nede,5. Den lneære estmerngen, basert å tall fra basseroden og 26, av kaastetsnvået varerer fra 3 975 tl,6 24. Andelen usoldnnger det vede utvalget som ar elektrstet som ovedovarmngsklde (ovedo.el) er vst fgur 5.. At usoldnngen er regstrert med elektrstet som ovedovarmng nnebærer at usoldnngen ar ogtt elektrske ovner, rom med varme-
23 kabler, sentralfyranlegg basert å elektrstet eller varmeume som ovedovarmngsklde. De observerte verdene det vede utvalget lgger mellom 62 og 68 rosent og den lneære trenden går fra 59 rosent 975 tl 65 rosent 24. Fgur 5. vser andelen usoldnnger som kun benytter elektrsk ovarmngsutstyr (kunel). De observerte andelene det vede utvalget lgger mellom 2 og 25 rosent ( det uvede utvalget er andelen nede 5 tl 7 rosent). Verdene for den lneære trenden varerer fra nesten 9 rosent 975 tl 25 rosent 24. Fgur 5.2 og 5.3 vser enoldsvs andelen usoldnnger som benytter ved som ovedovarmngsklde (.ov.ved) og gjennomsnttlg antall vedovner usoldnngene det vede utvalget (ant.vedovn). Husoldnngen er regstrert med ved som ovedovarmngsklde om den ar vedovner, vedbasert sentralfyr eller kombnerte ovner for ved og olje/arafn som ovedovarmngsklde. Både observerte og estmerte andeler som benytter ved som ovedovarmngsklde lgger rundt 2 rosent. Gjennomsnttlg antall vedovner usoldnngene lgger rett under en. Verdene å varablene.ov.ved og ant.vedovn lgger noe lavere det vede utvalget enn det uvede utvalget. Antall elektrske varmeovner (ant.elovn) og antall rom med varmekabler (avkabel) er bolg er vst fgur 5.4 og 5.5. Begge dsse varablene er regstrert alle årene med tlleggssørsmål tl forbruksundersøkelsen smulerngseroden. Antall elektrske ovner det vede utvalget synker fra 4,6 993 tl 3,3 26. Dette medfører at den estmerte trenden for smulerngseroden vser en kraftg reduksjon antall elektrske ovner, fra et gjennomsntt å 6,4 ovner er usoldnng 975 tl 3,3 24. Gjennomsnttlg antall rom med varmekabler øker fra, 993 tl,6 24. Den lneært estmerte trenden vser en øknng fra,4 rom med varmekabler er usoldnng 975 tl,6 rom 24. Fgur 5.6 og 5.7 vser andelen usoldnnger som er koblet tl enoldsvs felles eller eget sentralfyranlegg. Informasjonen fra tlleggssørsmålene tl forbruksundersøkelsene tlser at maksmalt 5 rosent av usoldnngene det vede utvalget er koblet tl felles eller egen sentralfyr. Av årene med tlgjengelg data er flest usoldnnger koblet tl både felles og egen sentralfyr 26. Basert å data fra årene med tlleggssørsmål tl forbruksundersøkelsen estmeres en øknng andelen usoldnnger som er koblet tl en felles sentralfyr å
24 3 rosentoeng (22 rosent) fra 975 tl 24. Øknngen andelen usoldnnger med egen sentralfyr den samme eroden er estmert tl 2 rosentoeng (95 rosent). Fgur 5.8 vser andelen av usoldnngene det vede utvalget som ar stor total ovarmngskaastet og gode substtusjonsmulgeter (øyka). Stor total ovarmngskaastet er defnert som en usoldnng som ar mulget tl å varme o mer enn rosent av bolgmassen sn å en kald vnterdag og gode substtusjonsmulgeter er defnert ved at de ar mulget tl å varme o mer enn 75 rosent av bolgen med andre ovarmngsklder enn elektrstet. Data for usoldnngenes samlede kaastet er kun tlgjengelg eroden 993 995. I basseroden lgger andelen med stor ovarmngskaastet kaastet og gode substtusjonsmulgeter mellom 9 og 23 rosent. Gjennomsnttet som benyttes smulerngen er en andel å 22 rosent. Fgur 5.9 vser usoldnngenes samlede kaastet å olje- og vedutstyr det vede utvalget, defnert som andelen av bolgen som kan varmes o med ovarmngsutstyr basert å olje og ved å en kald vnterdag (subst.mulget). Varabelen kan ta verdene,,, 8, der ndkerer at usoldnngen ar ngen mulgeter tl å substtuere seg vekk fra elektrstet å kort skt og 8 ndkerer at både olje- og vedutstyr kan varme o mer enn rosent av bolgmassen. Husoldnngenes substtusjonsmulgeter basseroden, defnert som over, lgger mellom,5 og,7. I smulerngen benyttes et gjennomsntt av verdene observert basseroden.
25 Fgur 5.6 Andel og gjennomsnttlg andel utvalget som kan benytte fyrngsolje, 975 24. Prosent, ved utvalg Fgur 5.7 Andel og estmert andel utvalget som ar mulget tl å benytte ved, 975 24. Prosent, ved utvalg 9 Gjennomsntt 93-95, fyrngsolje Fyrngsolje 9 Estmert andel, ved Ved 8 8 7 7 6 6 5 5 4 4 3 3 2 2 975 977 979 98 983 985 987 989 99 993 995 997 999 2 23 Klde: Statstsk sentralbyrå, forbruksundersøkelsen 975 977 979 98 983 985 987 989 99 993 995 997 999 2 23 Klde: Statstsk sentralbyrå, forbruksundersøkelsen Fgur 5.8 Andel og estmert andel utvalget som ar mulget tl å benytte arafn, 975 24 Prosent, ved utvalg Fgur 5.9 Kaastet å elektrsk ovarmngsutstyr, estmert og observert, 975 26. Ved utvalg 9 Estmert andel, arafn Parafn 4. 3.5 Estmert nvå, elka Elka 8 7 3. 6 2.5 5 2. 4.5 3 2..5 975 977 979 98 983 985 987 989 99 993 995 997 999 2 23 Klde: Statstsk sentralbyrå, forbruksundersøkelsen. 975 977 979 98 983 985 987 989 99 993 995 997 999 2 23 25 Klde: Statstsk sentralbyrå, forbruksundersøkelsen Fgur 5. Andel og estmert andel utvalget som ar elektrsk ovarmngsutstyr som ovedovarmng, 975 24. Prosent, Fgur 5. Andel og estmert andel utvalget som kun benytter elektrsk ovarmngsutstyr, 975 24. Prosent, ved utvalg 9 Estmert andel, ovedo.el Hovedo.el 9 Estmert andel, kunel Kunel 8 8 7 7 6 6 5 5 4 4 3 3 2 2 975 977 979 98 983 985 987 989 99 993 995 997 999 2 23 Klde: Statstsk sentralbyrå, forbruksundersøkelsen 975 977 979 98 983 985 987 989 99 993 995 997 999 2 23 Klde: Statstsk sentralbyrå, forbruksundersøkelsen
26 Fgur 5.2 Andel og estmert andel utvalget med ved som ovedovarmngsklde, 975 24. Prosent, ved utvalg Fgur 5.3 Antall vedovner er usoldnng utvalget, estmert og observert, 975 24. Ved utvalg 9 Estmert andel, H.ov.ved H.ov.ved.5.4 Estmert antall, ant.vedovn Ant.vedovn 8.3 7.2 6. 5. 4.9 3.8 2.7.6 975 977 979 98 983 985 987 989 99 993 995 997 999 2 23 Klde: Statstsk sentralbyrå, forbruksundersøkelsen.5 975 977 979 98 983 985 987 989 99 993 995 997 999 2 23 Klde: Statstsk sentralbyrå, forbruksundersøkelsen Fgur 5.4 Antall elektrske ovner er usoldnng utvalget, estmert og observert, 975 26. Ved utvalg Fgur 5.5 Antall rom med varmekabel er usoldnng utvalget, estmert og observert, 975 24. Ved utvalg 7 6 5 4 3 2 5. 4.5 4. 3.5 3. 2.5 2..5 Lneær avkabel Avkabel Estmert antall, ant.elovn Ant.elovn..5 975 977 979 98 983 985 987 989 99 993 995 997 999 2 23 25 Klde: Statstsk sentralbyrå, forbruksundersøkelsen. 975 977 979 98 983 985 987 989 99 993 995 997 999 2 23 Klde: Statstsk sentralbyrå, forbruksundersøkelsen Fgur 5.6 Andel og estmert andel utvalget koblet tl felles sentralfyr, 975 26. Prosent, ved utvalg Fgur 5.7 Andel og estmert andel utvalget med egen sentralfyr, 975 26. Prosent, ved utvalg 9 Estmert andel, fellessentralfyr Fellessentralfyr 9 Estmert andel, egensentralfyr Egensentralfyr 8 8 7 7 6 6 5 5 4 4 3 3 2 2 975 977 979 98 983 985 987 989 99 993 995 997 999 2 23 25 Klde: Statstsk sentralbyrå, forbruksundersøkelsen 975 977 979 98 983 985 987 989 99 993 995 997 999 2 23 25 Klde: Statstsk sentralbyrå, forbruksundersøkelsen
27 Fgur 5.8 Andel og gjennomsnttlg andel utvalget med øy ovarmngskaastet 975 24. Prosent, ved utvalg Fgur 5.9 Husoldnngenes kaastet å olje- og vedutstyr, estmert og observert, 975 24. Ved utvalg 9 8 7 Gjennomsntt 93-95, Høyka. Høyka. 4. 3.5 3. Gjennomsntt 93-95, subst.mulget Subst.mulget 6 2.5 5 2. 4.5 3 2..5 975 977 979 98 983 985 987 989 99 993 995 997 999 2 23 Klde: Statstsk sentralbyrå, forbruksundersøkelsen. 975 977 979 98 983 985 987 989 99 993 995 997 999 2 23 Klde: Statstsk sentralbyrå, forbruksundersøkelsen Utetemeratur Fgur 5.2 vser gjennomsntt av graddagstall fra og med oktober tl og med mars for årene smulerngseroden. 8 Beregnngen av gjennomsnttlg graddagstall baserer seg kun å observasjoner fra kommuner som usoldnngene utvalget ogr som bosted. 9 Graddagstallene er ved med usoldnngsvektene. Graddagstallene varerer relatvt mye fra år tl år og lgger gjennomsnttlg noe øyere fra 975 tl mdten av 98-årene enn sste alvdel av smulerngseroden. Dette ndkerer at den gjennomsnttlge utetemeraturen utvalgskommunene er lavest begynnelsen av eroden. Modellen estmerer en øknng usoldnngenes strømforbruk ved en øknng graddagstallene (se lgnng 3.3). 8 For en defnsjon av graddager se avsntt 4.3. 9 Vedlegg C gr en overskt over kommuner reresentert utvalget.