Nye tider nye rammer Tid for nytenking i omstillingsarbeidet? Tor Selstad Professor i geografi og samfunnsplanlegging Omstillingskonferansen 2010 Stjørdal 26. oktober
Første del: Inn i industrisamfunnet, og ut av det 2
Min referanseramme Industrialderen er ikke over, men industrisektoren er ikke så stor som tidligere Industrisektoren er omorganisert og er avhengig av store inputs av tjenester fra servicesektoren. Morgendagens hovedsektor er tjenestesektoren Forretningsmessige tjenester til industri Person- og husholdsrettede tjenester 3
Demokratisk kapitalisme Den norske allmuen bøndene deltok aktivt under handelskapitalismens framvekst Desentralisert industrivekst ved fossefall og eksporthavner Klassen av norske industrikapitalister svak og staten måtte tre støttende til for å fremme industrivekst og andre nyttige tiltak: Det norske systemet Nasjonalkapitalisme med konsesjoner Aktiv stat Ujevn vekst i tid og rom 4
Gjennombruddet for aktiv stat 1933 5
Et klassekompromiss og et kompromiss mellom by og land 1933 6
I Født og oppvokst med det ensidige industristedet 1983 7
Hvor kommer verdiene fra? 1700-tallets fysiokrater : Fra jorda, fra landbruket, og de jordrenter de skaper! 1800-tallets industrikapitalister : Fra arbeidet, og det maskineriet kapitalen investeres i! 1900-tallets idéister (Reinert): Fra humankapitalen, fra forskning og innovasjon! 8
Korte og lange bølger Korte bølger, konjunkturkrisene, mellomkrigsdepresjonen, oljeboikotten og stagflasjonen på syttitallet, osv. Lange bølger, struktursyklusene, teknoøkonomiske paradigmer som kommer og går: Vekst gjennom krise. To svar på krisa Keynes: Motkonjunkturtiltak Schumpeter: Kreativ destruksjon og innovasjon 9
Mellomkrigstidas antagonister: J.M Keynes og J. Schumpeter 10
Korte konjunkturbølger og motkonjunkturpolitikk 11
Spinne Jenny, ca 1780 De lange bølger: I: Tekstilrevolusjonen 12
II: Dampmaskinen og damprevolusjonen 13
Samferdselsevangelium : Constitutionen i Arendal 14
En avsporing: Damploket Herkules på landeveienen 15
Stongfjorden 2006 III. Elektrokjemisk og elektrometallurgisk industri 16
Industriproduksjonens innovatører: F.W Taylor og H. Ford 1856 1915 1863-1947 17
IV: Fordismen: Samlebåndet i den fullintegrerte fabrikken 18
Little Detroit på Kambo 19
Norsk post-fordisme 1930: Bildelproduksjon: Viking dekk. 20
Postfordisme global delproduskjon til en 21
Den grunnleggende logikken: økonomisk-basis teorien Industrien er basisnæringen i samfunnet Industrien rekrutterer arbeidere og deres familier Befolkningsveksten skaper etterspørsel etter varer og tjenester Det vokser fram en tjenestesektor i industrisamfunnet Tjenstesektoren overgår snart industrisektoren 22
Andre del: Inn i servicesamfunnet 23
Hovednæringene 1875-2007, Konvergens 1950 100,0 90,0 80,0 70,0 Primær Sekundær Tertiær 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 1875 1900 1930 1946 1980 2007 24
Befolkningsutvikling: Tett og spredt, jamnstore 1950 Hallstein Myklebost, 1960. 25
Samfunnets karakter 1950: Bosetting: Et 50-50 % samfunn by-land Næringsliv: Et 3 X 30 % samfunn der næringene hadde om lag samme tyngde. 2010: Bosetting: Et 20-80 % samfunn, i byens favør, Næringsliv: Et 20-80 % samfunn, i tjenestesektorens favør. 26
Avindustrialisering, ikke uavvendelig 27
Tjenestesamfunnet server industrien Administrasjon Produksjon FoU, laboratorier Administrasjon Produksjon FoU, laboratorier Design etc Prod. Det vertikalt integrerte foretaket Det slankede foretaket, dyrker kjernekompetanse Outsourving til spesialiserte leverandører 28
Vertikal disintegrasjon Service Administrasjon Administrasjon Administrasjon Produksjon FoU, laboratorier Produksjon FoU, laboratorier Design etc Produksjon FoU, laboratorier Prod. Kunnskap Produksjonssystemet, Nettverket, klyngen. 29
En ny modell: Service Natur, sted. Service Kjerneproduksjon Læring globalisering distansiering Prod. Kunnskap Omrisset av et produksjonssystem, en utstrukket klynge. 30
Serviceyrker i industrien 300 250 Industri 247 200 150 145 100 75 50 27 0 Høykompetanseyrker Kontor og salg Operatører I alt 31
Forretningsmessig tjenesteyting 300 250 200 150 100 50 Forretningsmessig tjenestyting 164 52 47 263 0 Høykompetanseyrker Kontor og salg Operatører I alt 32
Informasjonsnæringene 100 75 Informasjon/kommunikasjon 78 94 50 25 10 6 0 Høykompetanseyrker Kontor og salg Operatører I alt 33
På sporet av den nye næringsstrukturen Timeverk, prosent Bruttoprodukt, 2007-kroner Fastlands-Norge 1970 2007 2060 2007 2007 2060 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Vareproduksjon 48,7 26,9 19,1 41,0 25,8 25,0 Primærnæringer 15,9 4,2 1,1 3,4 2,5 1,3 Kraftforsyning 0,9 0,5 0,2 2,8 3,1 1,1 Industri 23,9 13,5 12,3 26,7 14,7 17,0 Bygg/anlegg 8,0 8,7 5,5 8,0 5,4 5,6 Tjenesteproduksjon 51,3 73,1 80,9 59,0 74,2 75,0 Boligtjenester 0,0 0,0 0.0 8,2 5,6 6,8 Privat tjenesteyting 25,1 46,4 46,2 29,0 47,2 54,3 Off. tjenesteyting 16,2 26,7 34,7 21,8 21,4 13,8 Perspektivanalyse 2009 34
Hva med oljen? Skulle vi ikke bli et kvalitativt bedre samfunn Petroleumsvirksomhetene i Nordsjøen gjør at vi som nasjon, blir rikere. Regjeringen mener at en i første rekke må benytte de nye muligheter til å utvikle et kvalitativt bedre samfunn. En bør unngå at resultatet bare blir en rask og ukontrollert vekst i bruken av materielle ressurser uten at samfunnet ellers blir vesentlig endret. Petroleumsmeldingen, 1973 35
Fornyelse innovasjon gjennom nye eller bedre produkter, ny organisasjons- og produksjonsmåter, nye markeder nye råvarer, til erstatning for knappe Schumpeter: Kreativ destruksjon og nye kombinasjoner! 36
Tid for omstilling Peak-oil er alt passert. Norske neofysiokrater : Mer petroleum 37
Norge blir stor gassprodusent 38
Har vi passert en peak-soil? World per-capita cereal production, 1951 1997 Sitert fra: Dyson T. PNAS 1999;96:5929-5936 39
Vi ble et kvantitativt bedre samfunn Lavutslipputvalget 40
Klassestruktur i rask endring: Fra pyramide til diamant Det gamle samfunn Dagens samfunn 41
Eldrebølgen kom som en overraskelse og varer lenge 1943 1968 42
Den kulturelle utfordringen fra eldre 43
Fortsatt rike: Humankapital vs. naturkapital 44
1946 1952 1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2006 Regional integrasjon by-land Basert på høy mobilitet 45 40 35 30 25 20 Sjøtransport Jernbane Fly Vei ellers Personbil 15 10 5 0 45
.. og regionforstørring 46
Fra støttesoner til (by)regioner 47
Reform? 48
Utsikter 2010-2030 49
Den enkleste oppsummeringen: Oljesmurt konsumøkonomi 50
Relativ endring 2000-2009, prosent Regionenes og regionsentrenes dynamikk ( økonomiske regioner 2000-2009 + største senter) 35 30 25 Endring i Region Endring i Regionsenter Endring i Omland 20 15 10 5 0-5 Oslo Storbyer ellers > 50,000 Småbyer > 15,000 Bygdebyer > 5000 Småsentra > 1000 Småsteder > 200 Totalt 51
Bylivet basert på sosiale behov: Møteplasser! Oslo, Grünerløkka. 52
Det er de samme behovene som får folk i Brumunddal og Moelv Moelv til å sette seg på fortausrestauranter når været tillater det! Folk er folk alle steder. 53
De basale funksjoner: Markedsfest! Markedet som fest martna her fra Portebello road 54
Karneval i Køln Byfestivalen og karnevalet 55
Bopreferanser Norsk monitor 56