SAKSBEHANDLER / FORFATTER Lars H. Vik BEHANDLING UTTALELSE DATO

Transkript

1 Postadresse: Notat Strategier for Fosen Sentralbord: Telefaks: Foretaksregister: SAKSBEHANDLER / FORFATTER Lars H. Vik BEHANDLING UTTALELSE ORIENTERING ETTER AVTALE GÅR TIL Arnt-Ivar Kverndal Skriv Prosjektnr / sak nr DATO GRADERING Åpen Dette notatet inneholder prosjektinformasjon og foreløpige resultater som underlag for endelig prosjektrapport. SINTEF hefter ikke for innholdet, og tar forbehold mot gjengivelse. 1 av 8

2 1 Bakgrunn for strategivalg 1.1 Befolkningsutvikling Befolkningsutviklingen i de ulike kommunene har vært svært ulik, med Ørland som "vinner" og Roan og Osen som "tapere". Aggregert i noe større regioner fremstår utviklingen som relativt svak: Ser man Ørland og Bjugn under ett har man i 2013 omtrent like mange innbyggere som i av 8

3 1.2 Befolkningsutvikling og strategi Befolkningsutvikling har betydning for om man klarer å enes om strategivalg. I regioner hvor alle kommuner vokser (eller har en reduksjon) er det enklere å enes om hvilke strategiske valg som er nødvendige. I regioner med en mer ubalansert utvikling kan det bli vanskelig å enes om en felles strategi skal hovedformålet med strategivalgene være å støtte de regionene som har en svak utvikling? - eller skal strategiene baseres være på de fortrinn som man har i de regionene som vokser? Befolkningsutviklingen i Fosen er noe ubalansert, noe som kan gjøre det vanskeligere å enes om en entydig felles strategi. 1.3 Pendlemønster og arbeidsmarkedsintegrasjon Regionen er preget av forholdsvis høy, men ikke eksepsjonelt høy, pendling. Noen delregioner (Rissa+Leksvik) har en høy variabilitet i pendlingen, mens det er en svak tendens til at man på Fosen (sett under ett) har utpendling fra hele regionen. Her er imidlertid pendlingsmønsteret like interessant som pendlingsvolumet. 3 av 8

4 Ørland Rissa Bjugn Åfjord Roan Osen Leksvik Tr.Heim Resten Ørland Rissa Bjugn Åfjord Roan Osen Leksvik Trondheim Resten I tabellen ovenfor er den viktigste pendleregionen (utenom egen kommune) markert med rødt, den nest viktigste med gult og den tredje viktigste med grønt. Eksempelvis er det flest som pendler ut fra Bjugn til Ørland, region nummer to for Bjugn sin del er Trondheim så følger resten av landet som nummer tre. Pendlermønsteret viser at kun Ørland-Bjugn kan betraktes som å ha et integrert arbeidsmarked. For Rissa og Leksvik er Trondheim den viktigste regionen (muligens grunnet gode kommunikasjonsforbindelser). Noe tett integrasjon av arbeidsmarkedet i Rissa og Leksvik har man ikke. Åfjord, Roan og Osen har en tilsvarende svak integrasjon. Det er visse tendenser til at Roan og Osen "trekkes" mot Åfjord (men Trondheim og resten av landet er viktigere), og at Åfjord "dras" mot Rissa. 1.4 Arbeidsmarkedsintegrasjon og strategi Også pendlermønsteret tyder på at det kan være vanskelig å enes om en felles strategi. Med et tett integrert arbeidsmarked vil det ikke spille så veldig stor rolle hvor bosettingen kommer, og hvor arbeidsplassene kommer. Er arbeidsmarkedet tett integrert kan en kommune utmerket godt satse på å tilrettelegge for boligbygging og å fungere som en "sovekommune" så lenge nabokommunen har vekst i antall arbeidsplasser og tilrettelegger for sysselsettingsvekst. En slik "arbeidsdeling" mellom kommunene blir vanskelig når man ser Fosen under ett, med unntak for Ørland og Bjugn hvor arbeidsmarkedet er såpass tett integrert at det spiller mindre rolle hvor arbeidsplasser og bosteder lokaliseres. 4 av 8

5 1.5 Senterstruktur Reisetidsulempen er beregnet som følger: Hvis man lokaliserte en aktivitet i Bjugn om skulle dekke hele fosen så tar man reisetiden fra Rissa til Bjugn i minutter ganget opp med antall personer i Rissa, legger til reisetiden fra Ørland til Bjugn i minutter ganget opp med antall personer osv. Målet er å få frem en indeks for hvilken kommune som ligger mest sentralt til når man tar hensyn til reisetid og befolkning i de ulike kommunene. Roan, Osen og Leksvik som ligger i "ytterkanten av Fosen" kommer her svakere ut enn de kommunene som ligger mer "midt i Fosen". Det peker seg imidlertid ikke ut noe klart senter geografisk eller befolkningsmessig. Åfjord ligger "midt i", men har i seg selv ikke så mange innbyggere og reisetiden til Åfjord fra mer befolkningsrike kommuner er ikke ubetydelig. Ørland har forholdsvis mange innbyggere, men ligger i "utkanten" med lang reisetid fra Rissa og Leksvik. Fosen har, ut i fra de grove beregningene ovenfor, ikke noe entydig befolkningsmessig og geografisk tyngdepunkt, noe som kan vanskeliggjøre lokaliseringsdebatter. Enkelte enheter krever et minimum befolkningsgrunnlag og/eller sysselsettingsgrunnlag for effektiv drift. Med et naturlig senter er lokaliseringen på mange måter gitt av seg selv. Det er ikke tilfellet hvor man ikke har noe entydig tyngdepunkt. 1.6 Senterstruktur og strategivalg Det at Fosen ikke har noe entydig befolkningsmessig og geografisk tyngdepunkt gjør det vanskelig å unngå lokaliseringsdebatter når større enheter som skal dra nytte av skalafordeler skal lokaliseres. Igjen kan dette vanskeliggjøre mulighetene for å enes om en enhetlig strategi, i det minste dersom denne innebærer etablering av virksomheter med visse skalafordeler. 5 av 8

6 2 Strategirommet 2.1 Spissing eller komplementering? En mulig strategi er å satse på de styrker man har, og å dyrke denne til en lokal ("smart") spesialitet som er konkurransedyktig selv internasjonalt. Dette vil imidlertid kreve at man har en klar, entydig fordel næringsmessig. Har så Fosen som region en slik entydig fordel? Ut fra et rent impresjonistisk inntrykk er ikke dette tilfellet. Rissa har sin verftsindustri og Leksvik sin mekaniske industri. Roan og Osen har sin kystlinje. Ørland får kampflybase. Det er med andre ord ikke slik at regionen sett under ett har et fortrinn innenfor, for eksempel, finmekanisk industri. Det er heller ikke et integrert arbeidsmarked som gjør at man kan "ta ut" fordeler ved en slik spesialisering. Det er ikke slik at pendlermønsteret tilsier at Osen vil være et attraktivt sted å lokalisere finmekanisk industri fordi det er mulig (og attraktivt) for arbeidere i Leksvik å pendle til Osen. Å enes om hva som er Fosen regionens næringsmessige fortrinn, og å enes om en strategi for å styrke disse næringsmessige fortrinnene vil være vanskelig. Et alternativ til en strategi rettet mot spesialisering er å satse på å forsøke å komplettere det eksisterende næringslivet. Dette er på mange måter en enklere strategi å enes om, selv om det også her kan komme til debatter rundt lokalisering. En strategi basert på komplementering består i å understøtte lokal næringslivsaktivitet ved å fremme og satse på næringer som regionen i en eller annen forstand mangler eller har for lite av. 2.2 Næringsstruktur på Fosen kontra i Trøndelag 6 av 8

7 I figuren ovenfor er det beregnet hvor mange arbeidsplasser man har "for mye" eller "for lite" av i forhold til næringsstrukturen i Trøndelag. Trøndelag er brukt som referanse for å "vaske ut" effekten av Trondheims dominans i regionen. Som det fremgår av grafen har man et overskudd av sysselsatte innenfor primærnæringer, bygg og anlegg, offentlig tjenesteyting, skipsbygging, maskinvareindustri og innenriks sjøfart. Det man har et underskudd på er faglig tjenesteyting, annen forretningsmessig tjenesteyting, arbeidskraftutleie, overnatting og serveringsvirksomhet, telekommunikasjon og IKT, engros- og agenturhandel, FoU samt kunstnerisk og kulturell virksomhet. En komplementeringsstrategi vil her bestå ikke å støtte opp om eksisterende industri direkte, men indirekte ved å fokusere på å være attraktiv for foretak innenfor faglig tjenesteyting, forretningsmessig tjenesteyting, IKT og telekommunikasjon. Foretak innenfor bransjer som er underrepresentert nå, og som allerede eksisterende industri vil kunne benytte seg av. 2.3 Landbakgrunn på Fosen kontra Trøndelag Som det fremgår av figuren ovenfor er det noe mindre diversitet i befolkningens landbakgrunn på Fosen enn det man ser i Trøndelag sett under ett. For å få samme prosentandel innvandrere som Trøndelag sett under ett (ca. 10 %) må antallet innvandrere i regionen økes med ca personer (en befolkningsvekst på 4,2 %). Også når det gjelder befolkningens landbakgrunn er det rom for diversifisering. Med høy aktivitet innenfor noen næringer kan en slik diversifisering bli høyst nødvendig (jf utviklingen i havbruk og fiskeforedling på Hitra og Frøya). 7 av 8

8 2.4 En strategi basert på komplettering og regional variasjon En strategi basert på komplettering vil kunne basere seg på følgende: I Fosen skal det legges til rette for lokale tilbud innenfor tjenesteyting (faglig, forretningsmessig, IKT/telekom, FoU) som vil understøtte eksisterende og fremtidig næringsliv. o Blant eksisterende bedrifter i regionen vil det gjennomføres analyser for å identifisere hvilke former for tjenesteyting som best kan understøtte næringslivet ved at de etableres lokalt For hver delregion (Ørland+Bjugn, Åfjord+Roan+Osen, Rissa+Leksvik) skal det identifiseres næringer og satsningsområder som er spesifikke for hver delregion og som fortrinnsvis er komplementære i forhold til næringer og satsningsområder i de andre delregionene. I Fosen skal det legges til rette for overnattings- og serveringsvirksomhet samt kunstnerisk og kulturell virksomhet slik at regionen kan bli mer attraktiv for besøkende. I Fosen skal mangfold versette4s og det skal legges til rette for økt innflytting og arbeidsinnvandring. Målet med strategien er med andre ord å supplere det eksisterende næringslivet og å sørge for at hver delregion har sin "nisje" innenfor det næringsmessige "økosystemet" på Fosen. En slik strategi er ikke uforenlig med spesialisering, men spesialiseringen skjer her på delregion nivå fremfor som en overordnet strategi for hele Fosen. 8 av 8