Forebygging i pedagogiske institusjoner og samarbeid med foreldre Thomas Nordahl 11.02.14
Innhold Utfordringer og forskningsbasert kunnskap i skolen Resultater fra en kartleggingsundersøkelse i barnehagen Samarbeid med foreldre Behov for kompetanse i pedagogiske institusjoner Thomas Nordahl
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Utfordringer i utdanningssystemet Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen uten å få realisert sitt potensial for læring og utvikling. Kun 70 % av elevene får studie- eller yrkeskompetanse i videregående opplæring Det er for stor variasjon mellom kommuner, mellom skoler og i den enkelte skole. Elevenes kjønn og foreldrenes utdanningsnivå predikerer i for stor grad læringsutbytte til elevene. Thomas Nordahl
Andel på trygde- og stønadsordninger (årskull ferdig med grunnskole i 1999, 24 år i 2007) Fullført vgo Ikke fullført vgo Uføretrygd 0,1 % 3,0 % Sosialhjelp 0,4 % 6,2 % Attføring 1,0 % 4,6 % Rehabilitering 0,5 % 2,5 % Dagpenger 0,7 % 2,4 % Individuell støtte 0,1 % 0,8 % Sum 2,8 % 19,5 % Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU)
Grunnskolens betydning i utdanningssystemet I dagens forskning framstår grunnskolen som marginaliseringsgeneratoren i utdanningssektoren (Frønes og Strømme 2010). Kun 13 % av elevene i Oslo med lavere karakterer enn tre i snitt (30 grunnskolepoeng) fikk studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem år. Av minoritetsspråklige gutter med mindre enn 30 grunnskolepoeng har 30 % i aldersgruppen 16 til 19 år en tiltale i forhold til kriminalitet. Ditt utdanningsnivå er en av de beste måtene å predikere din framtidig helsesituasjon. Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU)
Metaanalyser av elevenes læringsutbytte (Hattie, J. (2009): Visible learning) Hattie (2009) bygger på og oppsummerer 800 metaanalyser basert på 52 000 studier med 83 mill. elever Alle resultater er uttrykt i effektstørrelser knyttet til elevens læring 0.00 0,19 ingen effekt 0.20 0.39 liten effekt 0,40 0,59 middels effekt > 0,60 stor effekt Ikke velg strategier og tiltak med en effekstørrelse på mindre enn 0.40 Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Faktorer med stor effekt på læring (Hattie 2009) Område Effekt-størrelse Klare standarder for god undervisning - microteaching 0,88 Faglig diskusjon/ interaksjon i klasserommet, lærerens evne til å lytte. 0,82 Håndtering av bråk og uro i undervisningen 0,79 Lærerens ledelse, tydelighet og struktur i undervisningen 0,75 En positiv og støttende relasjon mellom elev og lærer 0.72 Thomas Nordahl
Sammenhenger mellom sosial og personlig utvikling og faglig læring Forskning viser en sterk sammenheng mellom elevenes sosiale og personlige utvikling/situasjon og deres faglig læringsutbytte i skolen. Arbeid for å fremme trivsel, helse og et godt og inkluderende miljø i skolen og er ikke bare viktig for å motvirke mobbing, atferdsproblemer og lignende. Det fremmer også faglig læring. En kvalitativ god skole som realiserer elevenes potensial for læring er sannsynligvis den beste måten å forebygge personlige, sosiale og faglige problemer for barn og unge. Dette kan gjøres uten bruk av spesifikke programmer og metoder knyttet til ulike problemområder, men det er også mulig å anvende slike program. Det avgjørende er å arbeide systematisk over tid. Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Starter utfordringene i barnehagen? Presentasjon av noen kartleggingsresultater der vi også har barn som informanter Senter for praksisrettet utdanningsforsking
Senter for praksisrettet utdanningsforsking
Senter for praksisrettet utdanningsforsking
Forskjeller i gutters og jenters svar Liker du å gå i barnehagen 492 512 Sum relasjon til voksne 493 508 Gutt Sum trivsel i barnehagen 497 503 Jente Får du mye kjeft av de voksne 489 512 475 480 485 490 495 500 505 510 515 Senter for praksisrettet utdanningsforsking
Barn: trivsel (6 spm) Gjennomsnitt: 2,44 - Verdiskala 1 3 Standardavvik: 0,41 N: 1284 Foreldre/foresatte: (1 spm) Gjennomsnitt: 3,60 Verdiskala 1-4 Standardavvik: 0,59 N: 919 Senter for praksisrettet utdanningsforsking
Førskolelærernes vurdering av barnas sosiale kompetanse og språklige ferdigheter Senter for praksisrettet utdanningsforsking
Sumskåre sosiale ferdigheter Skala 1 4, Gjennomsnitt = 2,95, Std = 0,45 Senter for praksisrettet utdanningsforsking
Sumskåre språklige ferdigheter Skala 1 4, Gjennomsnitt = 3,32, Std. = 0,61 Senter for praksisrettet utdanningsforsking
Sammenheng sosiale og språklige ferdigheter Språklig ferdighet + - + Sosial ferdighet - Thomas Nordahl
Stimulerende språkutvikling i hverdagen Melby og Lervåg (2013) viser at de mest kompetente fireåringene forstår tre ganger så mange ord og begreper som de svakeste. Når de samme barna vurderes tre år senere har det ikke skjedd noen reduksjon i forskjellene i språkferdigheter. Forskjellene ser ut til å vedvare gjennom grunnskolen knyttet skolefag. Hattie (2013) uttrykker at om du ikke har løst lesekoden til du er åtte år så blir du ingen funksjonell leser. Senter for praksisrettet utdanningsforsking
Kjønnsforskjeller i kompetanse og atferd Språklige ferdigheter 479 521 Sosial isolasjon 495 505 Gutt Utagerende atferd 473 526 Jente Sosiale ferdigheter 482 518 440 450 460 470 480 490 500 510 520 530 Senter for praksisrettet utdanningsforsking
Mors utdanningsnivå og barns kompetanse Høyere utdanning 508 515 Videregående opplæring 477 484 Sosiale ferdigheter Språklige ferdigheter Grunnskole 447 489 420 440 460 480 500 520 540 Senter for praksisrettet utdanningsforsking
Ulike praksisformer i barnehagen (Hansen 2012) En reformpedagogisk Vektlegging av barnets frie utfoldelse Tilbudet har preg av å passe på barn Over 90 % av dialogen er lukkede spørsmål Oppmerksomheten er på gruppen En defensiv pedagogikk der personalet venter på at det skje noe Ofte fokus på individuelle problemer En organisert Organisert, strukturert og pedagogisk målrettet innhold Tilbudet utfordrer barna kontinuerlig Mindre enn 20 % av dialogen er lukkede spørsmål Oppmerksomheten er på det enkelte barn En offensiv pedagogikk der de ansatte er i forkant og styrer aktivitetene God forebyggende tilnærming Thomas Nordahl
Thomas Nordahl Samarbeid med foreldre
Samarbeid med foreldre - tre scenarier Outsourcing av barndommen Skole og barnehage tar ansvar for læring/utvikling og foreldrene har ansvar for oppdragelsen Et fellesansvar mellom hjem og skole/barnehage og et nært samarbeid Thomas Nordahl
Begrunnelser for foreldremedvirkning Foreldrene har hovedansvaret for oppdragelsen av egne barn, og samfunnet kan ikke ta over dette ansvaret. Samarbeid mellom hjem og skole/barnehage er særlig viktig i dag fordi barn tilbringer stadig mer tid av sin oppvekst i pedagogiske institusjoner. Foreldrene er av stor betydning for hvordan elevene har det og gjør det i skolen. Thomas Nordahl
Foreldres betydning for elevenes læringsutbytte Samarbeid hjem/skole Utdanningsnivå Læringsutbytte Foreldrestøtte Foreldrestøtte vil si å snakke om skolen, spørre om hvordan barna har det i skolen og gi hjelp og støtte til skolearbeidet. Thomas Nordahl
Foreldrerelaterte faktorer med effekt på faglig læringsutbyttet (Hattie 2009) Område Effekt Læringsmiljø med sosialt gode relasjoner mellom elever og en elevkultur som støtter læring God effekt Samarbeid mellom hjem og skole og foreldre med realistiske forventninger og støtte til sine barns læring og skolegang Hjemmearbeid og lekser God effekt God effekt Thomas Nordahl
Ulike nivå i samarbeid med foreldre Utveksling av informasjon begge parter gir informasjon til hverandre. Dialog og drøftinger en reell samtale mellom to parter. Medvirkning og medbestemmelse det fattes felles beslutninger ved enighet. Thomas Nordahl
Hvem samarbeider med skolen? Mor samarbeider mest med skolen Far samarbeider mest med skolen Vi samarbeider like mye med skolen 53 % 6 % 41 % Thomas Nordahl
Prinsipper for samtaler Minst halvparten av samtaletimene bør gjennomføres uten barn til stede. I samtaler mellom lærere/barnehagelærere og foreldre bør fokus være på framtiden ikke fortiden. Ha barnet i sentrum for samtalen Vær sannferdig, det er grunnlaget for en god dialog. Samtalen bør alltid ende med en enighet om hva som skal gjøres og hvem som har ansvar Thomas Nordahl
Foreldre i skolen Skolen bør så langt som mulig ha førsteprioritet i hverdagen. Skolen har større betydning for ditt barn enn ulike fritidsaktiviteter Skole er viktigere enn ferie Tenk alltid på hvilke signaler du gir til dine egne barn andres barn om betydning av skole, utdanning og kunnskap. Kunnskap er en ressurs du har med deg i livet som er lett å bære. Thomas Nordahl
Kvalitet i barnehage og skole organisering og insentiver eller kompetanse hos ansatte? Det er i mange sammenhenger lansert ulike organisatoriske grep, forslag om insentiver og lignende for å skulle forbedre de pedagogiske institusjonene i samfunnet. Disse tilnærmingene bygger på en forståelse av at pedagogisk ansatte og ledere kun mangler motivasjon og insentiver, de har tilstrekkelig kompetanse. Dette er ikke riktig, den grunnleggende utfordringen i skolen er knyttet til ansattes kompetanse og anvendelsen av kompetansen i pedagogisk praksis (Hargreaves & Fullan 2012, Hattie 2012, Levin 2013,). Senter for praksisrettet utdanningsforskning
2. Bygg kollektiv kapasitet og kompetanse Bidra til felles engasjement og forpliktelse hos elever, foreldre, lærere og skoleleder. Det må aktivt handles fordi det er primært handling som bidrar til engasjement og motivasjon og dermed kompetanse. Få de rette personene på bussen og i de rette setene, og unngå å få feil personer i feil seter. Skolens og lærerens kapasitet skal bygges kollektivt og utviklingen av kompetanse bør knyttes til den pedagogiske praksis på den enkelte skole. Bygging av kapasitet handler ikke bare om å få tilført ny kompetanse, men også om å mobilisere kunnskap og kompetanse som allerede finnes hos den enkelte og i organisasjonen.
Konsekvenser for satsing i skole og barnehage Det er de voksnes interaksjon med barn og unge som har sterkest effekt på læring og utvikling. I arbeid med å forbedre barn og unge sin sosiale og faglige læring må derfor vi satse på de pedagogisk ansatte gjennom kollektiv kompetanseutvikling. Denne kompetanseutvikling skal være forskningsinformert og knyttes til praksis. Det må aktivt handles fordi det er primært handling som bidrar til engasjement og kompetanse. Skolen/barnehagen og og de ansatte der trenger som andre også støtte og oppmuntring fra omgivelsen, for eksempel fra andre instanser, foreldre og politisk nivå. Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Referanser: Dufour, R. & Marzano, R. J. (2011): Learning of Leaders. Bloomington: Solution Tree Press. Hattie, J. (2009): Visible learning. A synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement. New York: Routledge. Hattie (2012): Visible learning for teachers. Maximazing impact on learning. New York: Routeledge. Nordahl, T. (2007): Hjem og skole. Hvordan skape et bedre samarbeid? Oslo: Universitetsforlaget. Nordahl, T. (2010 ): Eleven som aktør. Fokus på elevens læring og handlinger i skolen. Oslo: Universitetsforlaget. Thomas Nordahl