Konsekvensjustert budsjett Før aktive tiltak for å bedre budsjettbalansen uvikler netto driftsresultat seg slik:

SAKSFREMLEGG 1. SAKSOPPLYSNINGER I henhold til kommunelovens 44 skal kommunen utarbeide en økonomiplan for de fire neste budsjettår som skal omhandle hele kommunens virksomhet. Planen skal gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Vedlagt følger rådmannens forslag til Handlingsprogram 2013-2016 med vedlegg. Befolkning Når det gjelder befolkningsprognoser, har Vestby kommune som tidligere bestilt en fremskriving av dagens befolkning, korrigert med antatt boligbygging, av et eksternt firma. Denne prognosen følger som vedlegg 2 til Handlingsprogrammet. Hovedelementet i denne prognosen er at befolkningsveksten fortsatt er sterk i kommunen med et nivå på om lag 2 % årlig i prognoseperioden. Samtidig øker den eldre del av befolkningen fra ca. 1200 personer i 2006 til ca. 3000 i 2026, det vil si i underkant av 60 %. Den totale befolkningsveksten er sterkest i Vestby og Bjørlien skolekrets. Skatt og rammetilskudd Rammetilskuddet er budsjettert med utgangspunkt i KS-modellen. Rådmannen har forutsatt at Fylkesmannens tildeling av skjønnsmidler videreføres med 3,2 millioner pr år, selv om dette kan forandres fra år til år av Fylkesmannen. Videre har rådmannen lagt inn økte inntekter som følge av økt antall eldre over 80 år. Dette strider mot det generelle budsjetteringsprinsippet som man har fulgt i Vestby kommune siden 2004. Dette prinsippet går ut på at man budsjetterer infrastrukturkostnadene som følge av økt befolkning og endring i demografi, men ikke økningen i driftsutgifter og driftsinntekter. Da man har fraveket prinsippet om ikke å ta med økte driftsutgifter som følge av demografi i forbindelse med sykehjemmet, mener rådmannen at det er riktig å ta med økte inntekter som følge av samme demografiendring. Når det gjelder anslag på skattenivå neste år, har rådmannen lagt seg på regjeringens anbefaling i statsbudsjettet. Dette nivået tar utgangspunkt i at skatteinngangen i 2012 vil bli på 348,5 millioner. I kommunens reviderte budsjett for 2012 er anslaget 346,7. Kemneren i Follos anslag på skatteinngang i 2012 er i siste rapport på 350,8 millioner. Etter rådmannens oppfatning vil skatteinngangen for 2012 sannsynligvis ende opp i området rundt regjeringens anslag. Konsekvensjustert budsjett Før aktive tiltak for å bedre budsjettbalansen uvikler netto driftsresultat seg slik: År 2012 2013 2014 2015 2016 Netto drift -1 759-3 395-9 145-19 576-16 608 Tall i hele tusen. I denne oversikten er det ikke tatt høyde for investeringer, likevel viser den at kommunen har et kuttbehov i planperioden. 1

2. VURDERING 2.1 Drift SENTRALADMINISTRASJONEN Det vedtas eget budsjett for havna. Likevel er det noen forhold som må koordineres mellom kommunes budsjett, og havnas budsjett. I handlingsprogrammet for 2004 ble det fastsatt at havna skulle betale 400 tusen i leie for bruk av kommunal grunn, og 300 tusen for bruk av kommunale tjenester. I forbindelse med Son havn syd ble betalingen for bruk av kommunal grunn og rettigheter økt til 500 tusen. Detaljeringen av betaling for kommunale tjenester var i 2004 slik: Ressurs Lønn inkl sos. utg Følgekostnad Sum Renhold/vaktmester 17 % 31500 3400 34 900 Regnskap/lønn 10 % 42000 4000 46 000 Regnskaps-/lønnsystem 30000 30 000 Bistand fra SAD for øvrig 8 % 51500 3200 54 700 Bistand fra kommunalteknikk 80000 80 000 Politisk styring 24000 24 000 Overordnet ledelse 4 % 26600 1600 28 200 297 800 I perioden siden 2004 har havnas omsetning økt, og kompleksiteten på problemstillingene har økt. Med lønnsvekst, og ett anslag på ressursbruk i mer i samsvar med realitetene ser bildet slik ut for 2013: Ressurs Lønn inkl sos. utg Følgekostnad Sum Renhold/vaktmester 17 % 73 838 7 384 81 221 Regnskap/lønn 15 % 78 387 7 839 86 226 Regnskaps-/lønnsystem 2,50 % 40 000 40 000 Bistand fra SAD for øvrig 10 % 79 380 7 938 87 318 Bistand fra kommunalteknikk 112 500 Politisk styring 38 889 Overordnet ledelse 4 % 31 223 3 122 45 370 Revisjon 5 % 18 000 509 524 Renhold/vaktmester, regnskap/lønn og regnskaps-/lønnssystem er oppdatert med dagens lønn og kostnader. Bistand fra SAD for øvrig er oppjustert med 2%. Bakgrunnen for dette er SAD s deltakelse i havnekomitemøter, og utstrakt juridisk rådgivning. Når det gjelder beløpet som betales for grunnleie vil dette øke til 683 tusen dersom de beløpene som ble fastsatt i 2004 økes med en gjennomsnittlig kommunal kostnadsvekst på 3,5% pr år. Det er tatt hensyn til at beløpet ble økt med 100 tusen når Son havn syd ble tatt i bruk. For enkelhets skyld foreslår rådmannen at beløpene fastsettes til 500 tusen for administrativ bistand, og 700 tusen for bruk av kommunal grunn og rettigheter. I sum blir dette noe over det som kan forsvares rent matematisk, men det er viktig å være klar over at satsene ikke økes årlig. Allerede for 2014 vil kostnadene overstige det som dekkes av havna. Gitt havnas 2

relativt romslige økonomi mener rådmannen at det kan forsvares å ta ut full kostnadsdekning, slik at kommunen ikke subsidierer båteiere. SKOLE På Resultatområde skole er de største endringene klassesprekker, og gjenåpningen av Hølen skole. Til sammen øker budsjettet med om lag 14,5 millioner årlig. BARNEHAGE For de kommunale barnehagene legges det ikke opp til de store driftsendringene i starten av perioden. Mot slutten av perioden åpnes det en ny barnehage på Sole, og en ny barnehage på Pepperstad. I forhold til de private barnehagene legger rådmannen opp til å fremme en egen sak om prinsipper og retningslinjer for utmåling og utbetaling av kommunalt tilskudd til ikkekommunale barnehager. HELSE OG BARNEVERN På helse og barnevern har det vært en kraftig reduksjon i antall fosterhjemsplasseringer og bruk av institusjoner. Dette medfører innsparinger, men det er viktig å være klar over at budsjettet nå kun dekker de som er under barnevernets omsorg pr oktober 2012. Kommunestyret vedtok i forrige handlingsprogram en erstatningsordning for barnevernsbarn. Ordningen gir de som har fått erstatning av staten en kommunal erstatning på 10% av den statlige erstatningssummen. Kostnaden ved ordningen ble anslått til 650 tusen fordelt over 2012 og 2013. Så langt har to personer søkt om erstatning, og det er utbetalt 20 tusen kroner. Dersom ordningen ikke utvides eller forlenges vil den bli avviklet ved utløpet av 2013 i samsvar med kommunestyrets vedtak. REHABILITERING Også på RO rehabilitering har endringer i bistandsbehovet ført til en kostnadsnedgang. På samme måte som med barnevernet kan denne situasjonen fort endre seg. HJEMMETJENESTEN Når det gjelder hjemmetjenesten er det stadig vekst i antall innvilgede søknader om brukerstyrt personlig assistent (BPA). Videre har samhandlingsreformen, og generelt økt press på tjenesten ført til at rådmannen anser det som nødvendig å styrke saksbehandlingskapasiteten med et halvt årsverk. Også det kommende, lovpålagte dagsenteret for demente, gjør det nødvendig å starte oppbyggingen av en slik avdeling. Rådmannen foreslår også å legge ned kjøkkenet i Son, og betjene brukerne av middagstjenesten fra kjøkkenet på sykehjemmet. Nedleggelsen av kjøkkenet som produksjonskjøkken vil åpne for muligheten til å bruke kjøkkenet til arrangementer. SYKEHJEMMET På sykehjemmet legges det inn 24 plasser i forbindelse med utvidelsen, istedenfor de opprinnelige 20 vedtatte. Videre gjøres to rom om til dobbeltrom. Dette gjøres for å redusere utgiftene til leieplasser og dagbøter i forbindelse med utskrivningsklare pasienter. Når utbyggingen av sykehjemmet er ferdig, endres rommene tilbake til enkeltrom. KOMMUNALT NAV Utbetalingene av økonomisk sosialhjelp har hatt en stor nedgang inneværende år, og rådmannen legger til grunn at NAV klarer å holde utbetalingene på dagens nivå. Årsaken til denne utviklingen er antakelig sammensatt, men stillingen som kommunestyret vedtok i 3

forrige handlingsprogram har vært medvirkende. Arbeidet med rutinegjennomgang vil bli sluttført tidligere enn antatt, og rådmannen ønsker å omdisponere stillingen i sluttperioden på engasjementet. Dersom stilingen beholdes ut den planlagte perioden vil den bli brukt til oppfølging av ungdom, aktiv bruk av vilkår for å få sosialhjelp, samarbeid med interne og eksterne for å få praksisplasser og øke rådgivningskapasiteten til ungdom. KULTUR På kultur har de største endringene sammenheng med reduksjonen i antall flyktninger. Kommunen har vedtak om mottak av flyktninger frem til 2013, og etter dette tidspunktet trappes utgifter og inntekter ned. Videre foreslår rådmannen å avsette noe midler for å markere Munchjubileumet. PLAN, BYGG OG GEODATA Når det gjelder RO PBG foreslår rådmannen at man bruker av selvkostfondet for å få skannet den delen av eiendomsarkivet som ikke er digitalt lagret. Dette vil bedre servicegraden til publikum, og lette arbeidet for saksbehandlerne på PBG. KOMMUNALTEKNIKK På kommunalteknikk ønsker rådmannen å endre opplegget for de som har brøytevakt og vann/avløpsvakt. Med dagens situasjon er det konstant 1,4 årsverk på avspasering i vinterhalvåret, og 0,7 årsverk i sommerhalvåret. Halvparten av kostnaden belastes selvkostregnskapet, og har således ingen effekt på den kommunale bunnlinjen. EIENDOM For RO eiendom vil nye bygg som tas i bruk i planperioden medføre økte utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold. Økningen i antall bygg, og kompleksiteten ved byggene, gjør at rådmannen foreslår en vaktordning for vaktmesterne. Rådmannen mener også at det i løpet av relativt kort tid er nødvendig å styrke bemanningen på ingeniørsiden, og har foreslått en ny stilling fra 2015. Videre foreslås det å gå over til bergvarme på Grevlingen, med biovarme som spisslast. På Vestby skole og Vestby Arena må biovarme fortsatt brukes, da bergvarmeanlegget bare er dimensjonert for skolen. I forbindelse med bygging av ny ungdomsskole på området må valg av varmeløsning for disse tre byggene vurderes på nytt. 2.3 Rentenivå Handlingsprogrammet er lagt opp med et rentenivå som tar utgangspunkt i Norges Banks rentebane slik den fremkommer i pengepolitisk rapport nr 2. Påslaget på innlånsrenten er på 1,05%, og på innskuddsrente 0,3%. For innskuddsrenten er situasjonen i dag at renten er langt over dette nivået, og til tider høyere enn innlånsrenten. Rådmannen har valgt å se bort fra dette faktum, da det antas at dette er en historisk tilfeldighet som ikke kan vedvare. Videre har rådmannen valgt å se bort fra pengepolitisk rapport nr 3. Denne viser en rentebane som er noe lavere enn pengepolitisk rapport nr 2. Erfaringer tilsier at disse rapportene er beheftet med stor usikkerhet. Rådmannen mener det derfor er riktig å ha en margin på renteanslaget, og anbefaler derfor å ikke legge seg på det laveste anslaget. Forskjellen mellom anslagene i pengepolitisk rapport nr 2 og 3 utgjør om lag en million pr år. 2.4 Gebyr- og prissetting av kommunale tjenester Kommunale gebyrer og betalingssatser øker generelt med 3,3% fra 2012 til 2013, noe som tilsvarer den forventede kostnadsveksten i kommunal sektor. Det er likevel mange unntak, de viktigste er det redegjort for under. 4

Kommunen har etter lov og forskrift anledning til å dekke sine kostnader til bemanning og drift av SFO-ordningen, og ved å øke SFO-prisen med 15% utover kostnadsveksten i kommunesektoren, vil kommunen oppnå selvkost. Denne tilleggsøkningen trer først i kraft fra neste skoleår, 2013-2014. Kommunens barnehagesatser begrenses av maksprisreformen, og i statsbudsjettet holdes denne uendret fra 2012 til 2013. Det er kun kostprisen som øker i takt med den generelle kostnadsveksten. Fra 2013 skal alle abonnenter, både med og uten vannmåler, betale fastgebyr. Etter selvkostberegninger og anslag for neste års utfakturering, settes vanngebyret ned med 15%. Avløpsgebyret holdes uendret, og inntektsøkningen skyldes forventet volumøkning. Movar har opplyst om at deres satser på renovasjon vil øke med 10%, derfor må de kommunale satsene også økes. Gebyr for slamtømming holdes uendret selv om kostnadene øker, fordi selvkostfondet kan dekke dette. På bakgrunn av selvkostberegninger og anslag på utfaktureringer i 2013, økes gebyrer for kart og oppmåling med 10%. Satsene for byggesak holdes uendret, og inntektene innenfor byggesaksområdet budsjetteres ned. Disse endringene fremgår av eget betalingsregulativ datert 25.10.2012. Ved en gjennomgang av satsene for utleie av kommunens lokaler, ble det tatt hensyn til etterspørsel og kostnadsdekning. Noen av satsene holdes uendret, mens andre øker mer enn den kommunale kostnadsveksten. 2.5 Eiendomsskatt Rådmannen foreslår i dette handlingsprogrammet å innføre eiendomsskatt på næring, med en skattesats på 5 promille. Forslaget begrunnes med kommunens vanskelige økonomiske situasjon. Grunnen til at rådmannen mener det er riktig med eiendomsskatt på næring er blant annet at de fleste kommuner som Vestby konkurrerer med i forhold til å trekke til seg næring og privat kapital, allerede har innført (generell) eiendomsskatt. Dette gjelder omtrent alle kommuner syd for Vestby. Avveiningen om hvilket nivå man skal legge seg på, blir ett kompromiss mellom hva som er nødvendig, og hva bykommunene i Østfold ligger på. Av denne grunn anbefaler rådmannen at man ikke fullt ut utnytter eiendomskattepotensialet på næring, men legger seg på 5 promille. Etter rådmannens oppfatning vil dette skattenivået ikke gjøre Vestby mindre attraktiv enn Østfold-kommuner, som har lengre reisetid til Oslo. Kommunene nord for Vestby har i mindre grad eiendomsskatt på næring. Disse kommunene har også i mindre grad ledige næringsarealer i den utstrekning som Vestby kommune har. Også beliggenheten langs jernbane og E6 gir Vestby et konkurransefortrinn i forhold til kommunene nord for oss. Dersom man utsetter innføringen av eiendomsskatt til 2015 må man bruke 18 millioner av disposisjonsfondet for å balansere driften. Utsettes det ytterligere ett år må man bruke ytterligere 39 millioner. Dersom man reduserer disposisjonsfondet vesentlig, må netto driftsresultat nærme seg fylkesmannens anbefalinger. Dette kan bety at utsettelse av eiendomsskatt på næring kan medføre høyere skattesats den dagen eiendomsskatten innføres, og/eller at et bredere skattegrunnlag må legges til grunn. Eventuelt kan eiendomsskatten kombineres med kraftigere kutt enn det som nå ligger inne i handlingsprogrammet. 5

2.6 Investeringsprogrammet 2.6.1 Igangsatte og nye prosjekter På investeringssiden er det i stor grad videreføring av tidligere vedtatte investeringer. For mange av investeringene er det allerede inngått avtaler og kontrakter, da prosjektene går over flere år. I tillegg er det en del av investeringene som kommunen har bundet seg opp til å gjennomføre gjennom andre avtaler. Eksempler på slike investeringer er IKT, de fleste prosjektene innen vann og avløp, osv. 2.6.2. Vann og avløp I 2013 er det totalt budsjettert med 31,7 millioner kroner innenfor vann og avløpssektoren. Totalt i planperioden er investeringsbudsjettet for vann og avløp på 98,2 millioner. Disse investeringene inngår i avgiftsgrunnlaget for vann- og avløp og dekkes av kommunale gebyr. 2.6.3 Spuntvegg I tidligere budsjetter er det satt av 4 millioner til utbedring av spuntveggen ved Son havn nord. Spuntveggen utgjør deler av det området Vestby havn leier av kommunen for å drive Son småbåthavn. En nøktern opprusting er foreløpig beregnet til ytterligere 7,5 millioner, totalt 11,5 millioner kroner. Av dette vil kommunen få igjen 2,3 millioner i momsrefusjon. Basert på grunnleien havna betaler kommunen, et beløp på 367 tusen, kan ytterligere 7 millioner forrentes og avdras beregnet etter serielånprinsippet. Etter en annuitetsberegning kan et lån på 8,75 millioner betjenes. Selv om kommunesektoren budsjetterer etter bruttoprinsippet, mener rådmannen at det er viktig å være klar over at nettobelastningen på den kommunale bunnlinjen ved dette prosjektet vil være renter og avdrag på et lån i størrelsesorden 500 tusen til 2,2 millioner, alt etter beregningsmåte. Etter rådmannens oppfatning har ikke kommunen noe valg i forhold til å gjennomføre prosjektet, da arealet er regulert til offentlig gangvei. Spørsmålet er om man skal velge en nøktern løsning, eller om man ønsker en løsning som står mer i stil med opprustingen av Son torg. Rådmannen vil komme tilbake til dette i en egen sak i løpet av 2013, hvor også alternativer til en nøktern opprustning kommer frem. 2.6.4 Ungdomsskoler I kommunestyresak K-9/12 ble det vedtatt å bygge den nye ungdomsskolen på Sole som en seks parallellers skole og å bygge ut Grevlingen skole med en parallell. Totale investeringer er på 202,8 millioner, av dette er 2 millioner finansiert i 2012. Resten av investeringen på 200,8 millioner fordeles på 2013 og 2014 med hovedtyngden på 2014. 2,6.5 Brevik skole I forrige handlingsprogram ble det avklart at Brevik skole skulle rehabiliteres for 25 millioner. Brevik skole består i dag av et bygg, som har vært gjennom et stort antall utvidelser, og en innleid paviljong. En gjennomgang av bygget viser at man må oppgradere og samle arealene for ansatte, utvide SFO-arealet, og bedre garderobesituasjonen. Videre er standarden på den innleide paviljongen dårlig. Rådmannen vil derfor foreslå å utvide prosjektet til å omfatte et nybygg. Ved å bygge et permanent anneks som erstatning for innleide paviljonger, vil man på Brevik få en god og tjenelig løsning. Totaltrammen for dette er anslått til 40 millioner. Merkostnaden på 15 millioner oppveies delvis av 3 millioner mer i moms-refusjon og spart paviljongleie på 340 tusen pr år. De sparte driftsutgiftene tilsvarer renter og avdrag for et lån på om lag 6,5 millioner. Ved å utvide prosjektet til 40 millioner, noe som sikrer en god og funksjonell løsning, vil merkostnaden på de kommunale budsjettene være netto 5,5 million. 6

Dette tilsvarer 328 tusen i årlige merutgifter på renter og avdrag. Etter rådmannens oppfatning vil merkostnaden mer enn oppveies av fordelen med et permanent bygg. 2.6.6 Barnehager Det foreslås å bygge 2 barnehager i løpet av planperioden, en på Sole og en på Pepperstad. For barnehagen på Sole er det tidligere satt av 19 millioner kroner, her er det behov for 5 millioner kroner i tilleggsbevilgning. Tomten er kjøpt og under opparbeidelse og barnehagen skal stå ferdig i 2013. Til Pepperstad barnehage er det i budsjettforslaget satt av 24 millioner kroner fordelt på 2014 og 2015. 2.6.7 Sykehjemmet Sykehjemmet er planlagt bygget ut med 24 plasser, innenfor en total investeringsramme på 64 millioner. Som delfinansiering er det lagt inn statstilskudd i henhold til de nye satsene i statsbudsjettet. Da prosjektet er planlagt bygget til en lavere kostnad enn maksimalgrensen for tilskudd tilsier, får ikke kommunen full uttelling av tilskuddsordningen. 2.6.8 Vestby gamle skole Prosjektet med å bygge om Vestby gamle skole til lokaler for Resultatområde rehabilitering var anslått til 20 millioner. Anbudene er åpnet, og foreløpige beregninger viser at budsjettet må økes med to millioner. I økningen ligger det inne midler til et ventilasjonsaggregat som er overdimensjonert i forhold til den delen av bygget som rehabiliteres innenfor prosjektet. Det vil likevel være lønnsomt å sette av midler til et større aggregat, da man slipper å åpne taket når resten av bygget skal rehabiliteres. 2.6.9 Seniorsenter og dagsenter I forbindelse med omgjøringen av Vestby gamle skole var det planlagt med dagsenter psykisk helse i kjelleren i gamlebygget. På grunn av radonmålinger er dette ikke en anbefalt løsning. En bedre løsning vil være å rehabilitere mellombygget, som i dag brukes til seniorsenter. Seniorsenteret må uansett gjennomføre brannsikringstiltak, og det vil være rasjonelt å rehabilitere arealene samtidig. Rådmannen ser for seg at seniorsenteret og dagsenteret kan bruke de samme lokalene til forskjellig tid. 2.7 Buffere I rådmannens budsjettforslag er det satt av tre reserveposter. Generell reservepost foreslås holdt uendret på fem millioner kroner i året. Den årlige generelle reserveposten må ta unna for endringer i rammebetingelser, svikt i skatteinngang og andre driftsendringer. Reservepost samhandlingsreformen skal dekke opp for regninger fra helseforetakene på medfinansiering av somatiske pasienter, utskrivningsklare pasienter og lignende. I forrige handlingsprogram var det satt av 14,4 millioner kroner. Akontobeløpet til medfinansiering av helseforetakene er fastsatt til 11,5 millioner kroner. Dette beløpet er flyttet fra reservepost til en overføringspost. Reserveposten foreslås redusert med ytterligere 1,5 millioner kroner. Grunnen til denne reduksjonen er kostnader i forbindelse med samhandlingsreformen som er budsjettert på resultatområdene hjemmetjenesten og sykehjemmet. Reserveposten for samhandlingsreformen vil etter dette være på 1,4 millioner kroner. Lønnsreserven foreslås økt med 4 millioner kroner til 15,5 millioner kroner Dette tilsvarer den forventede lønnsveksten i kommunal sektor på 4 %. 7

2.8 Utfordringer i neste planperiode Befolkningsprognosene viser at kommunen står foran en formidabel vekst i antall eldre. Boligsosialplan viser at man frem mot 2030 trenger en dobling av sykehjemskapasiteten. Inneværende planperiode legger opp til 24 nye sykehjemsplasser til 2015, i neste planperiode må det tas høyde for om lag ytterligere 60 plasser. I tillegg må det avsettes midler til omsorgsboliger. Resultat i neste periode Dersom man fremskriver det foreslåtte handlingsprogrammet til neste periode fremkommer følgende resultat: HP 2017 HP 2018 HP 2019 HP 2020 Netto driftsresultat 7 238 8 723 10 208 11 692 Tall i hele tusen. Det er viktig å merke seg at disse resultatene er uten nødvendige investeringer i infrastruktur for eldreomsorg. 3. ALTERNATIVER Hovedalternativet til å innføre eiendomsskatt på næringsbygg, vil være å ta inn hele det teoretiske handlingsrommet som ble synliggjort for finanskomiteen. Dette vil gi ytterligere 10 millioner i innsparing, eller 20 millioner dersom man i praksis nedlegger kulturområdet. Dette vil ikke være nok, og kutt som vil medføre at man ikke oppfyller lov- og forskriftskrav må antakelig gjennomføres for å få balanse dersom balansen skal oppnås gjennom kutt alene. Det er derfor ikke tilstrekkelig å for eksempel legge ned Garder skole, reversere beslutningen om å rehabilitere Hølen skole og legge ned kultursektoren. Et annet alternativ til eiendomsskatt på næringsbygg kan være å innføre eiendomsskatt på bolig og fritidseiendom. Ved denne formen for eiendomsskatt vil næringslivet være skjermet. Videre kan man innføre generell eiendomsskatt på alle eiendommer, noe som vil gi en lavere skattesats for alle eiendomstyper. Forutsatt økonomisk balanse i planperioden, kan man også foreta endringer i tjenesteproduksjonen utover det som er utredet og foreslått. 4. KONKLUSJON Ved å innføre eiendomsskatt på næring, og ta inn moderate deler av kuttene synliggjort for finanskomiteen er kommunen i balanse i planperioden. Grunnlaget for en bærekraftig utvikling i kommuneøkonomien synes å være tilstede. Netto driftsresultat er vesentlig under fylkesmannens anbefalinger, men med et relativt stort disposisjonsfond mener rådmannen at budsjettert resultat er tilstrekkelig. INNSTILLING: 1. Handlingsprogram 2013-2016 datert 5. november 2012 vedtas. 2. Betalingsregulativ 2013 datert 5. november 2012vedtas med virkning fra 1. januar 2013. 3. Betalingsforskrift for plan og byggesaker, datert 25.10.12 vedtas med virkning fra 1. januar 2013. 8

4. I medhold av eiendomsskatteloven 2 og 3 bokstav c skrives det ut eiendomsskatt på verk og bruk i Vestby kommune for skatteåret 2013. Eiendomsskattesatsen er 7 promille. Eiendomsskatten forfaller til betaling i fire terminer, 20. mars, 20. juni. 20. september og 20. desember. 5. Rådmannen gis fullmakt til å ta opp lån på kroner 10.000.000,- til videreutlån i 2012. 6. Tilskudd til private barnehager gis etter satsene fastsatt for 2012 de første tre månedene i 2013. Det fremmes egen sak om satser for 2013 i løpet av første kvartal. Som telledatoer for private og kommunale barnehager fastsettes den 20. i hver måned, med unntak av juli måned. 9