FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 3745* - 2.5.2001 GJELDSFORSIKRING Hypertoni angst FAL 13-2 og 13-4 2. ledd. Forsikrede (f. 58) søkte 6.5.96 om gjeldsforsikring med dekning for død og uførhet. Av helseerklæringen fremgikk at hun var frisk og fullt arbeidsfør, at hun ikke hadde vært arbeidsufør i mer enn 3 uker sammenhengende siste 5 år, at hun ikke hadde oppsøkt lege de siste 5 år, at hun ikke benyttet medikamenter og at hun ikke hadde hatt noen sykdom. Forsikrede ble ervervsufør med diagnosen angst/hypertoni og fikk i des. 98 innvilget uførepensjon fra Folketrygden med virkning fra 1.10.96 og med uføretidspunkt 05.94. Av sykehistorikken fremgikk at forsikrede var arbeidsledig på tegningstidspunktet, at hun var sykmeldt i periodene 28.9.92-4.11.92, 27.1.94-29.4.94 (graviditet) og 2.5.94-27.1.95 (fødselspermisjon). Selskapet avslo erstatningskrav og anførte at forsikrede svikaktig hadde avgitt uriktige helseopplysninger. Subsidiært ble anført at selskapet var uten ansvar i henhold til alminnelige avtalerettslige og forsikringsrettslige prinsipper, idet den risiko forsikringen skulle dekke forelå ved tegningen. Forsikrede bestred at hun svikaktig hadde avgitt uriktige helseopplysninger og avviste at hun var ufør på tegningstidspunktet. Sekretariatets redegjørelse: 1.2.2001 - sak 992896 IR/kn Saken gjelder Gjensidige NORs anvendelse av FAL 13-2 og 13-4 annet ledd. Tidslinje: 28.09.92-04.11.92 sykmeldt ifølge forsikrede grunnet pass av barn. 27.01.94-29.04.94 sykmeldt luftveisinfeksjon/ryggplager - graviditet 02.05.94-27.01.95 fødsel + fødselspermisjon 06.05.96 forsikringssøknad 08.12.98 uførepensjon fra 1.10.96 uføretidspunkt 05.94 03.03.99 erstatningskrav 10.05.99 selskapet orienterer om saksbehandlingen 02.06.99 selskapet returnerer trygdedokumentene 24.08.99 selskapet avslår erstatningskrav Forsikrede søkte 6.5.96 om gjeldsforsikringsavtale med dekning for død og uførhet. Av helseerklæringen fremgikk: 1. Er du frisk og ved god helse? Ja 2. Er du fullt arbeidsfør? Ja 3. Har du vært arbeidsufør mer enn tre uker sammenhengende sist 5 år? Nei 4. Har du oppsøkt lege de siste 5 år Nei 5. Bruker du beroligende eller stimulerende midler? Nei 6. Bruker du andre medikamenter? Nei 7. Har du søkt uførepensjon fra folketrygden? Nei 8. Hvilken skade eller sykdom har du hatt? Ingen skade og ingen sykehusopphold. Forsikrede fikk innvilget uførepensjon fra Folketrygden i des. 98 med virkning fra 1.10.96 og med uføretidspunkt 05.94. Forut for vedtaket hadde forsikrede mottatt rehabiliteringspenger fra 18.9.97.
Fra sykehistorikken fremgikk at forsikrede var arbeidsledig på tegningstidspunktet og at hun hadde hatt sykmeldinger i perioden 28.9.92-4.11.92, 27.1.94-29.4.94 og 2.5.94-27.1.95. Forsikrede beskriver sykeperiodene slik: 28.09.92-04.11.92 permisjon 2 mnd uten lønn, å passe min barn. 27.01.94-29.04.94 graviditet, fra 6 mnd graviditet til 9 mnd graviditet, jeg har problemer med rygg, og det var jeg sykmeldt på jobb. 02.05.94-27.01.95 fødselspermisjon 02.05.94 jeg fikk baby på fødselavdeling. 02.02.95-21.11.96 arbeidsledig Forsikrede fremmet krav om erstatning 3.3.99 og oppga som årsak for ervervsuførheten "hypertoni Konversjonsner.", samt at sykdommen begynte alvorlig i perioden 96-97. I legeerklæring innsendt forsikringsselskapet fremgikk bl.a.: 1. Hovedårsaken til ervervsuførhet? Labilt BT. Blodtrykksreaksjonen (stign) økende fra fødsel mai 1994. Kom seg ikke i arbeid etter svangerskapspermisjon. Hyppige legebesøk 2. Når ble forsikrede først behandlet av dem for dette? 1988. 3. Medvirkende medisinske årsaker? angst. 7. Når oppstod sykdommen/skaden? Har hatt hypertoni siden hun kom til Norge i 1983. Det foreligger en rekke legeuttalelser i saken, og det siteres fra legeerklæring datert 8.8.97 utarbeidet ved krav om uførepensjon: Som barn plaget av hodepine, ellers frisk og veltilpasset, angivelig. Hun har arbeidet som tekn. tegner før hun kom til Norge i 83. Etter at hun kom hit, har hun fra 83 hatt en rekke med kortvarig arbeidsforhold av opptil 10 mndr. varighet da i off. etater. Tekn. tegning har nok utviklet seg i denne tida først og fremst til å bli datastyrt. Ikke alle har hatt like lett å følge med i dette, og mitt inntrykk er at hun etter hvert har fått større problemer. Her spiller sannsynligvis hennes språkproblemer inn hun snakker ikke godt norsk tross rel. lang tid i landet 18 år gml hadde hun et umotivert besvimelsesanfall, og den følgende tid hadde hun flere slike anfall, gjerne ledsaget av blodtrykkstign. og hjertebank. Hun benekter angst. Ved legeu.s. ble det visstnok antydet trang blodåre til hjertemuskelen, og hun oppfattet det som at hun hadde arvet familiens tend. til hjertesykdom. Siden har tilstanden variert vært relativt god i perioder hvor ting gikk greit, men med økende plager i perioden i (92-93) hvor hun var flyktning, og igjen forverrelse de seinere år, særlig etter siste fødsel for tre år siden. Symptomene har vært som utførlig beskrevet i legeerklæringer fra Foruten anfall av hjertebank- av og til med besvimelser (og hyperventilasjon?) har hun hatt et ustabilt, men forhøyet Bt., og senere år smerter og brenning i brystet ved anstren. Brukt blodtrykksmed. i flere år, nå Pranolol med god effekt på hjertebank. Undertegnede har ikke hatt kontakt med henne tidligere før hun møtte til samtale i forbindelse med aktuelle uføresak, den 6.8. d.å. Hun er klar og orientert, snakker ikke særlig godt norsk, strever en del med å forstå og finne ord. Problemene, slik hun opplever de i dag, er at hun angiv. uten kjent foranledning får anfall med svimmelhet og angiv. ledsaget av BT-stigning, hjertebank og ofte brenning for brystet, noen ganger ledsaget av besvimelser. Etter siste fødsel har hun angiv. tålt lite fys. belastning før hun får smerter og brenning i brystet og blir tungpusten, derfor probl. med å trene. (Ved u.s. bl.a. på sykeh. er det ikke funnet noe pat. utover Bt.stign.) 2/8
Hun benekter angst, kan derfor ikke skjønne at dette har noe med nerver å gjøre. Lurer på om Bt.- med. hun tok under siste delen av sv.skapet kan ha noe av skylden. Da jeg benekter dette, synes hun å godta det. Diagnostisk dreier det seg etter alt å dømme om en konversjonsnevrose (en tenker seg at angsten konverteres til legemlige symptomer). Medvirkende har det sannsynligvis vært at hun er fam. belastet med hjertesykdom med all usikkerhet det medfører, og videre hennes flyktningestatus med adsk. fra fam, sosial usikkerhet og tildels isolasjon, språkproblemer, etc. Det har sannsynligvis bidradd negativt at hun har fått problemer i yrkeslivet, og vel stadig mer opplevd at hun kom til kort. Den 3.3.99 fremmet forsikrede krav om erstatning i henhold til gjeldsforsikringsavtalen. I brev datert 9.3. og 10.5.99 ble forsikrede informert om selskapets saksbehandling, herunder selskapets behov for innhenting av trygdeopplysninger med sikte på å vurdere om forsikrede har avgitt uriktige helseopplysninger ved tegningen. Den 2.6.99 returnerte selskapet trygdedokumentene, og 24.8.99 avslo selskapet erstatningskravet og anførte at forsikrede svikaktig har avgitt uriktige helseopplysninger ved forsikringstegningen. Subsidiært ble anført at selskapet ut fra alminnelige avtalerettslige og forsikringsrettslige prinsipper ikke var ansvarlig, idet uførheten må antas å ha vært til stede ved forsikringstegningen. Forsikrede ønsket saken forelagt Forsikringsskadenemnda til uttalelse. Forsikredes advokat avviste selskapets standpunkt og begrunnelse, og har i en omfattende brevveksling med Forsikringsklagekontoret begrunnet sitt syn på saken. Det siteres: 1. Svik Kriteriene for å fastslå svik og bevisbyrdereglene for påstått svik, er beskrevet slik av Høyesterett: "For at det skal anses å foreligge svik, må forsikrede positivt ha visst at de opplysninger han gav, var uriktige eller ufullstendige, og opplysningene må være gitt i den hensikt å få en forsikringsavtale eller bedre avtale, se Ot. prp. nr. 49 (1988-1989), side 63-64. Som det her blir fremholdt, må sviksregelen i det hele tatt begrenses til situasjoner hvor forsikredes forhold "i kvalifisert grad fremtrer som uredelig overfor selskapet". Etter sikker rettspraksis er det forsikringsselskapet som har bevisbyrden for at det foreligger svik, og denne bevisbyrden er streng. Dette kan ikke bare gjelde i forhold til spørsmål om forsikrede bevisst har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger, men også i forhold til spørsmålet om opplysningene er gitt i den hensikt å oppnå en forsikringsavtale eller en bedre avtale. For at det skal kunne legges til grunn at det foreligger svik, må det for begge disse vilkårene foreligge klar eller sterk sannsynlighetsovervekt, se for eksempel Rt. 1995 1641 med henvisninger til tidligere rettspraksis." Da (forsikredes) gjeldsforsikring ble tegnet fremsto hun som frisk og arbeidsfør. Hun var ikke sykemeldt. Mangeårige plager med hypertoni/hypertensjon (høyt blodtrykk), hadde kun gitt seg utslag i en "lengre" sykemelding høsten 1992; dvs. 3 ½ år før gjeldsforsikringen ble tegnet og helseerklæringen avgitt. Sykemeldingsperioden i 1992 var på under 3 uker (18 dager). Da helseerklæringen ble inngitt den 06.05.96 og gjeldsforsikringen undertegnet den 14.06. s.å. hadde hun visse hypertensive reaksjoner i forbindelse med menstruasjon, men en 24 timers ekkokardiogramregistrering viste imidlertid helt normale forhold. Det var intet som tydet på at (forsikrede) hadde kvalifiserte plager som kunne gi varige ervervsmessige følger. Tvert imot fremsto 3/8
hennes høye blodtrykk som situasjonsbetinget og forbigående. (Forsikredes) primærlege betegnet det hele som "UKOMPLISERT". "Sykemeldingsperioden" fra 27.01.94 til 27.01.95, skyldtes initialt en luftveisinfeksjon, deretter svangerskapsproblemer frem til hun nedkom med et barn den 02.05.94. Etter dette var det snakk om fødselspermisjon. Intet av dette har sammenheng med (forsikrede) senere uførhet. Når det gjelder (forsikredes) psykiske lidelse, er det første gang registrert noe om dette i august 1996, dvs. etter at gjeldsforsikringen var tegnet. 2. Hvorvidt den risiko som forsikringen var ment å skulle dekke allerede var realisert ved tegning og om (forsikrede) kjente til dette. Gjeldsforsikringens risiko er knyttet til arbeidsuførhet, jfr. tilbud om gjeldsforsikring fra NOR Forsikring datert 14.06.96 (bilag 1 til klagen av 18.10.99). (Forsikrede) var ikke arbeidsufør på dette tidspunkt. Hun var arbeidsledig og mottok dagpenger, jfr. vedlagte kopi av... trygdekontors saksrapport fremkjørt 10.01.98... hvor det for øvrig fremgår at hun ble tilstått rehabiliteringspenger etter en uføregrad på 100% fra og med 18.09.97 på grunn av "depressiv tilstand/neurose". Forsikringstilfellet inntrer når "forsikrede er minst 50% arbeidsufør og arbeidsuførheten har vart i 2 år sammenhengende og er bedømt som varig", jfr. det som er inntatt i NOR Forsikrings tilbud om gjeldsforsikring... (forsikrede) fremsatte søknad om uførepensjon i januar 1997. Etter samråd med primærlege, trygdekontorets rådgivende lege og saksbehandler ved trygdekontoret ble søknaden endret til en søknad om rehabiliteringspenger. Bakgrunnen for dette var at man antok at (forsikrede) kunne underlegges medisinsk/psykiatrisk behandling med utsikt til bedring av ervervsevnen. Folketrygdens krav om en varig redusert funksjonsevne på minst 50% var ikke oppfylt. (Forsikrede) reduserte ervervsevne ble ansett som varig høsten 1998 jfr. psykiater... spesialisterklæring til... trygdekontor av 17.09.98..., og vedlagte kopi av legeuttalelse fra dr. O til folketrygden av 17.07.98 og trygdekontorets rådgivende lege, dr. S`s uttalelse av 28.09.98. Foreløpig uførestønad ble tilstått med virkning fra 01.12.98, jfr.... melding om vedtak fra.. trygdekontor til (forsikrede) av 02.12.98. Endelig vedtak om uførepensjon ble fattet den 08. s.m., jfr. Fylkestrygdekontoret i... vedtak av samme dato. Man antar at arbeidsuførhetens inntreden bør settes til august/oktober 1996. l primærlegejournalen har dr. O første gang beskrevet at (forsikrede) "blir engstelig" den 15.08.96. Videre beskriver han "brystsmerter på venstre side og blodtrykksreaksjon", som "kommer som lyn fra klar himmel". Han benytter diagnosene "brystsmerter" og "hypertensjon", uten lenger å karakterisere det som ukomplisert. l november samme år stiller han bidiagnosen nervøsitet". At arbeidsuførhetens inntreden skjedde omkring dette tidspunkt er også sammenfallende med det dr. O har beskrevet i sin legeerklæring til NOR Forsikring. Han skriver der at (forsikrede) ble "betydelig mer plaget siden 1996", og at hun da fremsto som 100% ervervsufør. Journalen viser at den betydelige større plagethet inntrådte på ettersommeren/høsten 1996. Det var først 2 år senere at (forsikredes) ervervsuførhet ble bedømt å være varig av medisinsk sakkyndige og folketrygden; høsten 1998. Gjensidiges ansvar begynte å løpe den 14.06.96, jfr. forsikringsavtalelovens 12-2 og selskapets tilbud om gjeldsforsikring av samme dato. Forsikringstilfellet har således inntruffet mer enn 2 år etter at selskapets ansvar begynte å løpe. Gjensidige kan derfor ikke påberope seg at (forsikrede) har forsømt sin opplysningsplikt, jfr. forsikringsavtalelovens 13-4, 2. ledd og før nevnte Høyesterettsdom av 24.01.00. Dette innebærer at selv om Forsikringsskadenemnda skulle komme til at (forsikrede) i kan bebreides for at hun ikke ga Gjensidige (NOR Forsikring) opplysninger om sine tidligere plager da helseerklæringen ble utfylt den 06.05.96, vil ikke dette kunne begrense hennes rett til dekning under 4/8
gjeldsforsikringen med uførekapital fordi selskapets adgang til å påberope misligholdt opplysningsplikt må anses bortfalt. Advokaten har videre kommentert hvilken betydning det har at trygdemyndighetene har satt uføretidspunktet til mai 94, samt det forhold at forsikringen ble inngått etter påtrykk fra sparebanken. Det siteres: Det at folketrygden av en eller annen grunn har satt (forsikredes) uføretidspunkt til mai 1994, synes mer praktisk enn reelt begrunnet. (Forsikrede var ikke ervervsufør i mai 1994. Derimot fødte hun en sønn.. den 02.05.94. Som følge av dette mottok hun fødselspenger. Deretter gikk hun over til arbeidsledighetstrygd, som hun altså oppebar til november 1996. For øvrig noterer man seg at (banken) har bekreftet at det var banken som forespurte og anbefalte (forsikrede) å tegne gjeldsforsikring... Gjensidige fastholder sitt standpunkt om at forsikrede svikaktig har avgitt uriktige helseopplysninger ved forsikringstegningen, herunder at forsikrede må anses å ha vært ufør på tegningstidspunktet. Selskapets begrunnelse i avslagsbrevet siteres: I hht. Forsikringsavtalelovens 13-1, skal forsikrede gi riktige og fullstendige svar på spørsmålene i helseerklæringen som avgis ved tegning. Forsikrede skal også av eget tiltak gi opplysninger om særlige forhold som hun må forstå er av vesentlig betydning for selskapets vurdering av risikoen. Forsikrede har således et selvstendig ansvar for at helseerklæringen blir riktig i sitt innhold. Ved tegning av ovennevnte gjeldsforsikring, undertegnet De 06.05.96 en helseerklæring der De svarte "Ja" på spørsmålene: "Er du frisk og ved god helse?" og "Er du fullt arbeidsfør?". På spørsmålene: "Har du vært arbeidsufør mer enn tre uker sammenhengende siste 5 år?" og "Har du oppsøkt lege de siste 5 år?", svarer De Nei". Videre svarte De Nei" på spørsmålet: "Bruker du andre medikamenter?". Dette er etter vår mening ikke riktig. Dr. O opplyser i legeerklæring av 12.04.99 at hovedårsaken til arbeidsuførheten er hypertoni. Som medvirkende årsak til uførheten oppgis konversjonsnevrose og angst. Det fremgår at dr. O behandlet Dem for dette første gang i 1988, men at De har blitt behandlet for Deres hypertoni i hvert fall siden 1983. I hht. legeerklæringene avgitt ved Deres søknad om uførepensjon, har De også forut for dette hatt flere anfall med hjertebank, ledsaget av hypertoni. Dr. O opplyser i legeerklæring av 08.04.97 at De relativt hyppig har oppsøkt lege p.g.a. Deres hypertoni. Bl.a. opplyses det at De ble undersøkt av indremedisiner ved flere anledninger på medisinsk poliklinikk i 1989. Etter fødsel i 1994, opplyses det om økende plager med hyppige legebesøk og sporadisk hospitalisering. I hht. legeerklæring av 12.04.99 har De siden 1983 blitt medikamentelt behandlet for Deres hypertoni. Av opplysninger mottatt fra... trygdekontor fremgår det at De har vært sykemeldt i følgende perioder: 28.09.92-04.11.92 27.01.94-29.04.94 02.05.94-27.01.95 I hht. opplysninger mottatt fra Dem, skyldes den siste perioden svangerskapspermisjon. I fylkestrygdekontorets vedtak om å innvilge Dem I00% uførepensjon, er uføretidspunktet satt til mai 1994. Fylkestrygdekontoret har således lagt til grunn at Deres evne til å utøve ethvert yrke har vært varig nedsatt med minst halvparten fra samme dato. 5/8
Det er årsakssammenheng mellom de plager De led av ved tegning av denne forsikringen og uføreårsaken ved det aktuelle krav om erstatning. Det vil m.a.o. si at sykdommen oppstod før forsikringen ble tegnet. Dette er opplysninger om forhold som De hadde kunnskap om, men som De likevel unnlot å oppgi som svar på klart formulerte spørsmål i helseerklæringen. Helseerklæringen gir således et svært feilaktig bilde av Deres helse på tegningstidspunktet. Disse opplysningene var av vesentlig betydning for selskapets vurdering av risiko. Dersom De hadde gitt fullstendige opplysninger den 05.06.96, ville De i hht. selskapets hovedlege fatt avslag på Deres søknad om uføredekning. Selskapet mener her at opplysningsplikten er svikaktig forsømt. I hht. forsikringsvilkårenes 3 jf. 8 og Forsikringsavtalelovens 13-2 første ledd og 13-4 andre ledd, sier vi herved opp gjeldsforsikringen i sin helhet med øyeblikkelig virkning. Medforsikredes forsikringsdekning fortsetter å løpe i hht. forsikringsavtalen. Under enhver omstendighet var den risiko som forsikringen var ment å skulle dekke allerede realisert ved tegning, jf. ovenfor. Den aktuelle arbeidsuførheten skyldes en lidelse som forelå allerede forut for tegning og som De kjente til. Selskapet er da i hht. alminnelige avtalerettslige og forsikringsrettslige prinsipper ikke bundet av avtalen. Med hensyn til det reelle uføretidspunkt: (Forsikredes advokat) skriver videre at arbeidsuførhetens inntreden bør settes til august/oktober 1996. Fylkestrygdekontoret har satt uføretidspunktet til 05.94, jf vedtaksbrev av 08.12.98. I hht. Folketrygdlovens 12-I0 er uføretidspunktet det tidspunktet da et medlem fikk sin inntektsevne/arbeidsevne varig nedsatt med minst halvparten. Av Folketrygdlovens 22-13, tredje ledd fremgår det at ytelser som gis pr. måned, gis for opptil tre måneder før den måneden da krav ble fremsatt. At forsikrede først ble innvilget uførepensjon med virkning fra 01.10.96 skyldes derfor at krav om uførepensjon først ble fremsatt 16.01.97. Selskapet anser det derfor som godtgjort at forsikredes inntektsevne/arbeidsevne har vært nedsatt med minst halvparten siden mai 94. D.v.s. at forsikrede var arbeidsufør ved tegning av ovennevnte gjeldsforsikring den 06.05.96. Dersom Forsikringsskadenemnda kommer frem til at selskapet ikke kan avslå forsikredes krav p.g.a. svik, mener selskapet under enhver omstendighet at den risiko som forsikringen var ment å skulle dekke allerede var realisert ved tegning. Den aktuelle arbeidsuførheten skyldes en lidelse som forelå allerede forut for tegning og som forsikrede kjente til. Selskapet er da i hht. alminnelige avtalerettslige og forsikringsrettslige prinsipper ikke bundet av avtalene. Tidligere uttalelser: medisin for høyt blodtrykk 1978 (2145) 2536 2643 3686 3687 etter Riksfjord-dommen 3468 3685 Forsikringsskadenemndas flertall, Bergsåker, Knudsen, Bjønness og Slettmyr, bemerker: Forsikrede har besvart flere av spørsmålene uriktig. Flertallet kan se et lite unnskyldende moment i at spørsmålet om tidligere sykmeldinger er besvart med nei, i og med at grunnlaget for sykmeldingene etter det opplyste har vært knyttet til pass av barn, graviditet og fødsel. Det er likevel klart at spørsmålet skulle og burde ha vært besvart med ja. Mer 6/8
alvorlig er det at forsikrede også har svart nei på spørsmål om legebesøk, bruk av beroligende eller stimulerende midler, samt bruk av andre medikamenter. Svarene på disse spørsmålene er utvilsomt uriktige, og det er her vanskelig å se noe grunnlag for misforståelse eller andre unnskyldende momenter. Det kan nok tenkes at språkproblemer kan ha spilt inn, uten at det er nærmere holdepunkter for å anta at det kan ha foreligget språklige misforståelser ved besvarelsen av spørsmålene. Høyesterett har i dommen i Rt. 2000 s. 59 gitt anvisninger på vurderingen av svik ved besvarelse av helsespørsmål ved tegning av forsikring. Forsikrede må positivt ha visst at opplysningene var uriktige eller ufullstendige, og opplysningene må være gitt i den hensikt å få en forsikringsavtale eller en bedre avtale. Forsikredes forhold må i kvalifisert grad fremtre som uredelig overfor selskapet. Forsikringsselskapet har en streng bevisbyrde for at det foreligger svik. Denne bevisbyrden gjelder ikke bare spørsmålet om forsikrede bevisst har gitt uriktige opplysninger, men også spørsmålet om opplysningene ble gitt i den hensikt å oppnå en uberettiget forsikringsavtale. Spørsmålet om det foreligger svik, egner seg ikke godt for skriftlig behandling i nemnda. Flertallet er imidlertid, under tvil, kommet til at de strenge kravene som er stilt opp i den nevnte høyesterettsdommen til bevis for uredelig hensikt, ikke er oppfylt i saken. Selv om det ikke er avgjørende, finner flertallet grunn til å nevne at det er enighet om at initiativet til tegningen av forsikringen kom fra banken, ikke fra forsikrede selv. Dette kan ha betydning for vurderingen av om det foreligger slik kvalifisert uredelighet som svikskriteriet forutsetter. Flertallet legger en viss vekt på dette forholdet. Flertallet kan ikke gi selskapet medhold på grunnlag av alminnelige avtale- og/eller forsikringsrettslige prinsipper. Saken gjelder spørsmål om opplysningsplikt som er nøye regulert i forsikringsavtaleloven. Denne reguleringen må normalt anses uttømmende. Dersom selskapet ikke kan gis medhold i kraft av disse reglene, må den klare hovedregelen være at selskapet heller ikke kan gis medhold i kraft av slike alminnelige prinsipper som nevnt. Flertallet er etter dette, med den nevnte usikkerhet knyttet til sviksvurderingen, kommet til at forsikrede gis medhold. Mindretallet, Ødegård, bemerker: Ved tegning av gjeldsforsikringen 6.5.96 svarte forsikrede bl.a. på følgende spørsmål: 1. Har du vært arbeidsufør mer enn 3 uker sammenhengende siste 5 år? 2. Har du oppsøkt lege de siste 5 år? 3. Bruker du beroligende eller stimulerende midler? 4. Bruker du andre medikamenter? Forsikrede besvarte samtlige spørsmål benektende. Det forhold at tidligere sykmeldingsperioder i stor grad var relatert til graviditet/fødsel rettferdiggjør ikke den feilaktige besvarelse idet spørsmålet ikke overlater noe til forsikredes skjønn. Dersom man har vært sykmeldt mer enn 3 uker sammenhengende skal man opplyse om dette. 7/8
Dr. O. opplyser at forsikrede har en behandlingstrengende hypertoni som er svært ustabil og at forsikrede har brukt antihypertensiv medikasjon i ca 14 år forut for tegning. Forsikrede har videre, i henhold til dr. Hs erklæring, vært underlagt medikamentell behandling for forhøyet blodtrykk fra 94. De spørsmål som forsikrede ble forelagt var klare og utvetydige og fanget klart opp de forannevnte forhold. Da forsikrede likevel besvarte spørsmålene uriktig/mangelfullt, er det vanskelig å se at hensikten kan ha vært noe annet enn å føre selskapet bak lyset. Mindretallet gir selskapet medhold. Konklusjon: Forsikrede gis medhold. Ved behandlingen deltok Bergsåker (formann), Knudsen, Ødegård, Bjønness og Slettmyr. 8/8