Lkal Energiutredning 2010 Tlga Kmmune Utarbeidet av Nrd-Østerdal Kraftlag, 2010
Frrd I følge Frskrift m Energiutredninger, utgitt av Nrges Vassdrag g Energidirektrat (NVE) i januar 2003, skal mrådeknsesjnær utrede, årlig ppdatere g ffentliggjøre en energiutredning fr hver enkelt kmmune i knsesjnsmrådet. Intensjnen med frskriften, er at lkale energiutredninger skal være med på å øke kunnskapen m lkal energifrsyning, stasjnær energibruk g alternativer på dette mrådet. Den skal gså være med å legge til rette fr bruk av miljøvennlige energiløsninger sm gir samfunnsøknmisk resultater på krt g lang sikt. Den lkale energiutredningen skal beskrive dagens energisystem, sammensetning av energibærere/brukere i kmmunen med statistikk fr prduksjn, verføring g bruk av stasjnær energi. Den skal gså innehlde en vurdering av frventet stasjnær energibruk de neste ti årene g den skal gså beskrive de mest aktuelle energiløsningene i mråder med vesentlig endring i energietterspørselen. Sm mrådeknsesjnær, er Nrd-Østerdal Kraftlag ansvarlig fr lkal energiutredning i kmmunene, Os, Tlga, Tynset, Alvdal, Flldal g Rendalen. Disse vil bli ppdatert årlig g legges ut på NØK sine internettsider; www.nk.n. Både mrådeknsesjnærer g kmmuner har viktige rller å ivareta i frhld til valg av lkale energiløsninger. Et gdt samarbeid mellm disse aktørene vil være vesentlig fr å ppnå rasjnelle lkale energiløsninger. Energiutredninger skal være et hjelpemiddel i kmmunens eget planarbeid, der energi i mange sammenhanger vil være et viktig tema. Tlga kmmune g NØK har derfr innledet et samarbeid, hvr Lkal Energiutredning etter hvert skal bli en del av Tlga kmmune sin Klima- g Energiplan. Lkal Energiutredning vil da pphøre sm et eget selvstendig dkument. Kravet m ffentlige møter vil da bli tilfredsstilt gjennm samarbeidet g møter i frbindelse med presentasjn av Klima- g Energiplanen. Lkal Energiutredning fr Tlga Kmmune Side 2 av 51
Sammendrag. I likhet med resten av landet, har bruken av elektrisk energi økt i Nrd-Østerdal Kraftlag (NØK) sitt knsesjnsmråde de siste ti årene. Økningen har i snitt vært på 0,2 % per år fr hele den samlede kundemasen til NØK. Fr Tlga Kmmune er tilsvarende tall 0,2 %. Nasjnale mål, Regjeringen har fastslått at det er slutt på de stre vannkraftutbyggingene i Nrge, men hvis bruken av elektrisk energi frtsetter å stige i samme temp sm de siste ti årene, vil mengde etterspurt elektrisk energi, snart verstige prduksjnskapasiteten i landet. Ca 70 % av ppvarming av bliger i Nrge gjøres med elektrisitet g dette er unikt. Ingen andre land bruker så mye elektrisk energi til ppvarming av bygninger. Regjeringen har derfr satt sm mål, at satsingen gjennm Enva på sparing g vergang til nye frnybare energikilder, ttalt skal bidra med 10 TWh innen 2010. Årlig skal det prduseres 3 TWh vindkraft g 4 TWh vannbåren varme basert på frnybare kilder. Den lkale energiutredningen skal i denne prsessen være et virkemiddel fr å bevisstgjøre kmmunene g deres innbyggere, slik at regjeringen kan nå sitt mål. Energifrbruket i Tlga Kmmune blir i dag i all vesentlighet dekket av elektrisitet (79,7 % i 2001) g frsyning skjer hvedsaklig gjennm Tlga Transfrmatrstasjn. Resten av energibruken er frdelt på ved, treavfall, bimasse (14,9 %), diesel-, gassg lett fyringslje, spesialdestillat (4,0 %), bensin, parafin (0,9 %) g gass (0,4 %). Disse tallene er hentet fra Statistisk Sentralbyrå, mens tallene fr elektrisitet er fra NØK. Ut i fra disse tallene er det laget en prgnse g de viser en stigende trend fr alle de frannevnte energibærerne, unntatt bensin, parafin. Det er heftet en del usikkerhet rundt de tallene sm er levert av Statistisk Sentralbyrå, derfr er prgnsen justert fr at den skal være realistisk. Lkale tiltak. Elektrisk energi: NØK har per 01.01.2010 g i uverskuelig fremtid ingen flaskehalser i sitt frdelingsnett g den elektriske frsyningen i kmmunen er stabil. Enøk g alternativ energi: Det er startet nær/fjernvarmeanlegg i Vingelen. Vingelen Nærvarme AS skal i samarbeid med NØK Hlmen Bivarme drive nær/fjernvarmeanlegg ved Røe s sagbruk. Anlegget baseres på fyring med flis g pellet. Anlegget ble ffisielt åpnet 22.03.2006. Små vannkraftverk: i følge NVE, er det kartlagt ptensial fr utbygging av 1 minikraftverk (0,1-1,0 MW) med utbyggingskstnad mellm 3-5 kr pr, kwh i Tlga kmmune. Dette har et beregnet ptensial på 0,3 MW med beregnet årsprduksjn på 1,1 GWh. Lkal Energiutredning fr Tlga Kmmune Side 3 av 51
1. Frmål lkal energiutredning... 5 2. Aktører g rller... 6 2.1 Aktører... 7 3. Ulike energiløsninger, verføring g bruk... 19 3.1 Elektrisk energi - vann... 19 3.2 Bienergi... 20 3.3 Varmepumpe... 22 3.4 Petrleumsprdukter... 23 3.5 Spillvarme... 23 3.6 Slenergi... 24 3.7 Naturgass... 24 3.8 Vindkraft... 25 3.9 Ulike tiltak fr å effektivvisere g redusere energibruk... 26 3.9.1 Endring av hldninger... 26 3.9.2 Bruk av tekniske styringer/løsninger.... 27 3.9.3 Bruk av alternativ energi... 27 4. Status g prgnser fr energiprduksjn, verføring g bruk... 28 4.1 Energiverføring... 28 4.1.1 Elektrisitet... 28 4.1.2 Andre energikilder... 28 4.2 Kraftprduksjn... 28 4.3 Status fr bruk av energi... 29 4.3.1 Elektrisk energi fr hele frdelingsnettet... 29 4.3.2 Elektrisk energi fr Tlga Kmmune... 30 4.3.3 Energistatistikk fra Statistisk sentralbyrå.... 31 4.3.4 Ttal Energibruk fr Tlga Kmmune... 33 4.3.5 Oversikt ver ttal energibruk Tlga Kmmune 1991-2001... 35 4.4 Prgnser fr de ulike energibrukerne... 36 5. Fremtidig energibehv, utfrdringer g tiltak... 39 5.1 De internasjnale energirammene... 39 5.2 De nasjnale energirammene... 41 5.3 Frdeling av nasjnal stasjnær energibruk.... 42 5.2. Lkale energirammer (Tlga Kmmune).... 46 5.2.1 Kapasitet i verføring av effekt (kw)... 46 5.2.3 Reduksjn av energifrbruk... 46 5.2.4 Erstatting av elektrisitet med alternativ energi.... 46 5.2.5 Samhandling mellm kmmunen g energiaktører... 47 6 Små vannkraftverk... 48 6.1 Innledning... 48 6.2 Frhld sm begrenser utnyttelsen av ressursen... 48 6.3 Samla plan fr vassdrag... 49 6.4 Ptensial fr små vannkraftverk i Tlga kmmune... 50 Kilder:... 51 Lkal Energiutredning fr Tlga Kmmune Side 4 av 51
1. Frmål lkal energiutredning Energilven, lv m prduksjn, mfrming, verføring, msetning, frdeling g bruk av energi m.m, trådte i kraft 1. januar 1991 g la grunnlaget fr en markedsbasert prduksjn g msetning av kraft. Denne gir rammene fr rganisering av kraftfrsyning i Nrge. I følge energilvens 5 B - 1 plikter knsesjnærer å delta i energiplanlegging. Knsesjnær er selskap sm har mrådeknsesjn utpekt av departementet. Tradisjnelt sett er dette energiverk. Områdeknsesjn er en generell tillatelse til å bygge g drive anlegg fr frdeling av elektrisk energi innenfr et avgrenset gegrafisk mråde g er et naturlig mnpl sm er kntrllert av Nrges Vassdrags g Energidirektrat (NVE). Områdeknsesjnæren har plikt til å levere elektrisk energi innenfr det gegrafiske mrådet sm knsesjnen gjelder fr. Ordningen gjelder fr frdelingsanlegg med spenning mellm 1 g 22 kv. Departementene har myndighet gjennm energilvens 7-6 til å gjennmføre g utfylle lvens g dens virkemråde g lje g energidepartementet har gjennm NVE laget en frskrift m energiutredninger sm trådte i kraft 01.01.2003. Frskriften mhandler t deler, nemlig en reginal g lkal del. Den reginale kalles kraftsystemutredning g den lkale kalles lkal energiutredning. Den reginale utredning er en langsiktig samfunnsøknmisk plan fr utnyttelse av elektrisk energi på reginalt mrådebasis. Frhldet fr lkal energiutredning er litt annerledes: Frmålet med lkal energiutredning er å legge til rette fr bruk av miljøvennlige energiløsninger sm gir samfunnsøknmisk resultater på krt g lang sikt. Det kan fr eksempel bygges ut distribusjnsnett fr både elektrisk kraft, vannbåren varme g andre energialternativer hvis det viser seg at dette gir langsiktig kstnadseffektive g miljøvennlige løsninger. Nøkkelen er å ptimalisere samhandlingen mellm de ulike energiaktører sm er invlvert slik at slik at de rette beslutningene blir gjrt til rett tid. Nrd-Østerdal Kraftlag er mrådeknsesjnær i Tlga kmmune g har derfr ansvaret fr lkal energiutredning i dette mrådet. Rllefrdeling mellm aktørene er mtalt mer i kapittel 2. Utredningssamarbeidet er en kntinuerlig prsess sm startet i 2004 g vil frtsette i årene fremver. Hvis en har innspill til utredningen kan følgende kntaktes: Navn Firma Telefn E-pst Kai Ståle Hlten Nrd-Østerdal Kraftlag 62 70 07 36 kai-staale.hlten@nk.n Lkal Energiutredning fr Tlga Kmmune Side 5 av 51
2. Aktører g rller Sm vi mtalte i kapittel 1 er nettselskapene pålagt til å utarbeide en lkal energiutredning. Fr nen vil dette kanskje virke litt merkverdig da fkus i utredningen er å utnytte samfunnsmessige energiløsninger sm gjerne går på bekstning av elektrisitet. Men sm vi har vært inne på under kapittel 1, Frmål lkal energiutredning, representerer utredningen klare muligheter fr energiverkene, samtidig sm selskapene er mnplbaserte g har krav på seg til samfunnsøknmisk tankegang. Kmmunene på sin side bør ha en udiskutabel sentral rlle i utarbeidelse av en lkal energiutredning. Gjennm Plan g bygningslven skal kmmunene lage kmmuneplaner med arealdel g tilhørende reguleringsplaner, bebyggelsesplaner g eventuelle temaplaner hvr planlegging av infrastruktur skal inngå. Selv m lven er lite knkret med hensyn på å lage energiplaner bør dette være en viktig del av infrastrukturen. I frmålsparagrafen til PBL, 2, heter det: "gjennm planlegging g ved særskilte krav til det enkelte byggetiltak skal lven legge til rette fr at arealbruk g bebyggelse blir til størst mulig gagn fr den enkelte g samfunnet". 9-3 mtaler samarbeidsplikt fr andre ffentlige rganer Organer sm har ppgaver vedrørende ressursutnytting, vernetiltak, utbygging eller ssial g kulturell utvikling innenfr kmmunens mråde, skal gi kmmunen nødvendig hjelp i planleggingsarbeidet. Slike rganer skal etter anmdning fra kmmunen delta i rådgivende utvalg sm kmmunestyret ppretter til å fremme samarbeid m planleggingsvirksmheten. Etter at kmmunen g vedkmmende rgan har uttalt seg, kan departementet frita fylkeskmmunalt eller statlig rgan fra å delta i slike samarbeidsutvalg. Lkal Energiutredning fr Tlga Kmmune Side 6 av 51
16. gir et pålegg m samarbeid g krdinering av planarbeid Planleggingsmyndighetene i stat, fylkeskmmune g kmmune skal fra et tidlig tidspunkt i planleggingsarbeidet drive en aktiv pplysningsvirksmhet verfr ffentligheten m planleggingsvirksmheten etter lven. Berørte enkeltpersner g grupper skal gis anledning til å delta aktivt i planprsessen Gjennm arealplanleggingen er det mulig fr kmmunen å sikre at bligbebyggelse, industri g annen virksmhet plasseres slik at en får en ttalt sett best mulig areal- g ressursutnyttelse, inkludert bruk av energi. Etter dagens lvgivning kan kmmunen sm reguleringsmyndighet i begrenset grad gi reguleringsbestemmelser sm påbyr bestemte varmeløsninger fr enkeltbygg eller utbyggingsmråder, eksempelvis at det skal være vannbåren varme i alle bygg i et avgrenset mråde. Kmmunene kan pålegge tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg, men dette frutsetter at det er gitt fjernvarmeknsesjn fr det aktuelle mrådet. I egenskap sm tmteeier eller planmyndighet kan kmmunen gi føringer m energiløsninger, gjennm utbyggingsavtaler/planer kan slike løsninger fastsettes. 2.1 Aktører Nrd-Østerdal Kraftlag ble etablert 1. ktber 1944 g er et andelslag hvr m lag 88 % av andelene eies av private g 12 % av det ffentlige. Antall årsverk i 2009 var 45 frdelt på 47 ansatte g msetningen var fr samme peride på 195,8 milliner krner. Kraftprduksjnen i Nrd-Østerdal Kraftlag fregår i t egne selskap. Det ene er det heleide datterselskapet NØK Andelsverk AS, sm har en eierandel på 4,4 % i Kraftverkene i Orkla (KVO). Det andre er Østerdalen Kraftprduksjn AS (ØKAS), hvr NØK har en eierandel på 33 %. Selskapet har kraftverk i Elverum, Flldal g Alvdal. Samlet prduksjn sm tilfaller NØK fra disse selskapene, vil i et nrmalår utgjøre ca 120 GWh. Nettvirksmheten har sm hvedppgave å drifte, vedlikehlde g frnye ca. 2 400 km ledningsnett. Ttalt er det i underkant av 10 000 nettkunder. Energitransprten i nettet var i 2009 på 279 GWH mt 272 GWh i 2008. Av dette utgjrde nettap 16,6 GWh (5,9 %). Sm knsesjnær, er Nrd-Østerdal Kraftlag ansvarlig fr gjennmføring av den lkale energiutredningen. Knsesjnær har gså ansvaret fr: Innkalling g krdinering mellm aktørene. Krdinering g verlevering av rapprt til kraftsystemansvarlig i reginen. Overlevering av rapprt til NVE Offentliggjøre referater. Dette gjøres via hjemmeside (www.nk.n) på internett. Lkal Energiutredning fr Tlga Kmmune Side 7 av 51
Tlga Kmmune Tlga kmmune ligger i en regin, sm heter Nrd-Østerdal. Reginen blir gså kalt Fjellreginen g består i tillegg til Tlga av kmmunene Alvdal, Flldal, Rendalen, Tynset, Os g Rørs (Sør-Trøndelag). Tlga Kmmune grenser til kmmunene Os, Tynset, Rendalen g Engerdal. Kmmunen har et areal på 1 047 km 2, hvrav 2,4 % er dyrket jrd, 1,4 % vann, 29,8% skg g 66,4 % fjell g snaumark. Kmmunevåpen Kmmunen har valgt klkka fra den gamle smeltehytta på Tlga til mtiv på sitt kmmunevåpen. Smeltehytta var i drift fra 1666 til 1871. I denne 200-årsperiden betydde virksmheten ved smeltehytta svært mye fr bygdelagene i Tlga kmmune. Klkka symbliserer en virksmhet sm fikk str betydning fr Tlga g bygdene mkring. Smeltehytta på Tlga g bergverksdrift i Vingelen medførte et behv fr handverkere med sin yrkestradisjn. Denne yrkestradisjnen har plassert Tlga kmmune i en særstilling med gde muligheter fr industri, handverk, jrdbruk g handel. I tillegg ga det arbeid fr kl- g malmkjørere fra Vingelen, Hdalen g Hløydalen. Kmmunevåpenet er tegnet av Jarle Skuseth etter et ppdrag fra Tlga kmmune g kmmunevåpenet ble gdkjent i statsråd 14. juli 1989. Bsetting Kmmunen hadde pr. 1. januar 2010 1 671 innbyggere. Disse er frdelt på bygdene Vingelen, Hdalen, Øversjødalen g kmmunesenteret Tlga. Bsettingsmønstret er vist på neste side (side 9) g grunnkretser, delmråder g tettsteder er vist på side 10. Lkal Energiutredning fr Tlga Kmmune Side 8 av 51
Lkal Energiutredning fr Tlga Kmmune Side 9 av 51
Lkal Energiutredning fr Tlga Kmmune Side 10 av 51
Beflkningsutvikling. Fra 1990 til 2010 har det vært en reduksjn fra 1 867 til 1 671 persner (10,5 %) i beflkningstallet i kmmunen. Dette er vist i tabellen under. Basert på dette har Statistisk Sentralbyrå laget en prgnse fr beflkningsutviklingen i kmmunen. Dette er vist på figuren under. Figur 2.1 Beflkningsutvikling i Tlga kmmune 1995-2025 basert på alternativ middels vekst Lkal Energiutredning fr Tlga Kmmune Side 11 av 51
NØK Hlmen Bivarme er et fjernvarmeselskap med knsesjn fr Tynset sentrum g deler av Tlga. Selskapet eies av NØK (57,8 %) med Tynset Kmmune g Hedmark Fylkeskmmune sm minritetsaksjnærer. NØK Hlmen Bivarme ble etablert i 1999 sm et fjernvarmeselskap lkalisert i Tynset g tilbyr miljøvennlig varme til gamle g nye kunder. Selskapet vurderer fjernvarmeutbygging i andre tettsteder i fjellreginen g nærliggende mråder g tilbyr fjernvarme til både næringsbygg g enebliger. Ved å bruke skgsvirke fra fjellreginen til varmeprduksjn er selskapet med på å skape et bedre miljø g renere luft, samtidig sm det bidrar til reduserte CO 2 utslipp glbalt. Selskapets varmetraseer finnes i Tynset sentrum, Tlga sentrum g Vingelen sentrum. I Tynset sentrum er det t anlegg, i tilegg til eksisterende anlegg på sykehuset kan utnyttes. Lkal Energiutredning fr Tlga Kmmune Side 12 av 51
Det første anlegget NØK Hlmen Bivarme bygde i 1999, er et pelletsanlegg lkalisert ved idrettshallene. Anlegget har en sil sm rmmer 70 m 3 med pellets g bruker ca 1.100 tnn/år fr å fyre en pelletskjel på 1.100 kw. Ttalt prduserer dette anlegget ca 5700 MWh/år sm tilsvarer ppvarming til ca 600 bliger. Anlegget varmer pp et areal på ca 40.000 m 2 Sm reserve finnes en ljekjel på 2.600 kw, samt en el-kjel på 900 kw. I 2007 ble kapasiteten på pelletsanlegget fr liten g det ble bygd et nytt anlegg på industrifeltet. Dette anlegget er basert på fyring med flis Selskapet samarbeider med t lkale firmaer sm leverer ttalt ca 13.000 lm 3 med flis til anlegget. Dette brukes til å fyre en fliskjel på 2.000 kw Ttalt prduserer anlegget ca 10.000 MWh/år sm tilsvarer ppvarming til ca 1.000 bliger. Anlegget varmer pp et areal på ca 85.000 m 2 Sm reserve finnes en ljekjel på 2.000 kw Lkal Energiutredning fr Tlga Kmmune Side 13 av 51
Figur 2.2. Fjernvarmenett Tynset sentrum. Lkal Energiutredning fr Tlga Kmmune Side 14 av 51
I Tlga sentrum driver vi t anlegg Det ene anlegget ligger ved Tlga skle hvr vi fyrer med pellets. Det går med ca 300 tnn/år med pellets fr å fyre en kjele på 800 kw. Ttalt prduserer dette anlegget ca 1.500 MWh/år sm tilsvarer ppvarming til ca 150 bliger. Dette tilsvarer ppvarming av et areal på ca 12.500 m 2 Sm reserve finnes en ljekjel på 1.000 kw Det andre anlegget ligger ved Tlga Omsrgstun: Dette anlegget fyres med pellets. Det går med ca 350 tnn/år med pellets fr å fyre en pelletskjel på 400 kw. Ttalt prduserer dette anlegget ca 1 700 MWh/år sm tilsvarer ppvarming til ca 170 bliger. Sm reserve finnes en ljekjel på 510 kw samt en el-kjel på 450 kw. Lkal Energiutredning fr Tlga Kmmune Side 15 av 51
Figur 2.3. Fjernvarmenett Tlga sentrum. Lkal Energiutredning fr Tlga Kmmune Side 16 av 51
I Vingelen driver NØK Hlmen Bivarme et anlegg gjennm Vingelen Nærvarme AS, lkalisert hs Matrialbanken. Her fyres det med flis. Det går med ca 1.875 lm3 med flis fr å fyre en fliskjel på 400 kw. Ttalt prduserer dette anlegget ca 1.500 MWh/år sm tilsvarer ppvarming til ca 150 bliger. Sm reserve finnes en ljekjel på 500 KW Tegning på neste side viser fjernvarmenettet i Vingelen. Lkal Energiutredning fr Tlga Kmmune Side 17 av 51
Figur 2.4. Fjernvarmenett Vingelen. Lkal Energiutredning fr Tlga Kmmune Side 18 av 51
3. Ulike energiløsninger, verføring g bruk Samfunnet er i dag g vil gså i fremtiden være fullstendig avhengig av energi fr å fungere. Energi er en knapphetsfaktr g bør frvaltes på en samfunnsmessig måte. Det er derfr viktig å utnytte de muligheter sm finnes fr å drive ptimal energiutnyttelse. Dette kapittelet skal mtale de energiløsningene sm eksisterer i dag. Dette fr å klargjøre hvilke muligheter en har fr å lage en rasjnell plan fr utnyttelse av energi, samt skape en naturlig vergang til senere kapitler. Hvilke energiløsninger har vi? Hva krever de? Frdeler/begrensninger med de ulike metder. Hvilke tiltak har vi verfr brukeren? Stffet i dette kapittelet er hentet fra referanse 8, 9 g 11. Energi prduseres g brukes. Det ideelle er at dette gjøres på samme sted, men i mange tilfeller er det str avstand mellm prduksjn g utnyttelse g energien må derfr verføres gjennm en energiinfrastruktur. Dette medfører at investeringene i mange tilfeller blir fr høye g energiløsningen er uaktuell å innføre. Når det gjelder elektrisitet er det utbygget en infrastruktur sm kan utnyttes ved videre utbygginger, mens ved andre løsninger sm fjernvarme er det i stre deler av landet ikke bygget ut et slikt nett. 3.1 Elektrisk energi - vann Elektrisk energi er mdannet energi fra kilder sm vann, kjernekraft, varme g gass. I Nrge er det vann sm anvendes gjennm vannkraftverk. Den elektriske energien må verføres til frbruker via et eget nett gjennm små tap til mgivelsene. Blig, næringsbygg g annen infrastruktur er fullstendig avhengig av elektrisk strøm i dag til belysning g strømfrsyning av apparater sm støvsuger, kmfyr, tv, vide, pc etc. Oppvarming av bliger g næringsbygg bruker hvedsakelig gså elektrisitet sm energikilde, sm er et særpreg i Nrge i frhld til land i Eurpa. Mini g mikrkraftverk er små vannkraftverk sm har blitt ppulære de siste årene. Frdeler: Allerede etablert en infrastruktur. Gd erfaring. Kstnadseffektiv metde. Med hensyn på utslipp av miljøhemmende gasser er dette en meget gd løsning. Lkal Energiutredning fr Tlga Kmmune Side 19 av 51
Ulemper: Infrastrukturen krever arealmessig str plass. Vann sm kilde til elektrisitet er en knapphetsfaktr i Nrge. Ved nrmalår med nedbør g med et rimelig høyt frbruk av strøm, frbrukes mer elektrisk energi enn vi kan prdusere g det er ikke plitisk stemning pr. i dag fr å bygge ut nye vannkraftverk. 3.2 Bienergi Denne energien prduseres ved frbrenning av bimasse sm fr eksempel rganisk avfall, ved, skgsflis, bark, treavfall, husdyrgjødsel, halm, bigass fra klakkrenseanlegg g depnigass fra avfallsdepnier. Fredlet bibrensel er typisk pellets g briketter g mer energieffektiv enn tradisjnell ved. Se figur 3.1. Figur 3.1 Energien mdannes typisk til prduksjn av varme. Denne kan verføres via et nett fra prduksjnssted, men kan gså frbrennes på stedet. Eksempel på prduksjn, distribusjn g bruk: Avfallsfrbrenning blir brukt til ppvarming av vann sm igjen distribueres til bliger g næringsbygg gjennm et eget nett. J lengre avstanden er, j dyrere blir det. En enkel pelletskamin prduserer varme på stedet i en blig, hvr varmedistribusjnen er luftbåren. En pelletsfyrkjel, sentralanlegg, kan distribuere energien via et vannbårent anlegg i et næringsbygg. Figur 3.2 Lkal Energiutredning fr Tlga Kmmune Side 20 av 51
Mulig økning utver dagens behv er 7-8 TWh. I dag ca. 15 TWH (1) Regjeringen sitt mål er 4 TWH vannbåren varme innen 2010. Det største ptensialet med hensyn på vekst ser en innen avfallsfrbrenning hvr det i 2001 ble prdusert ca 800 GWh. Figur 3.3 Figur 3.3 viser avfallsfrbrenningsanlegget i Bergen, Rådal. Fana Kraftvarmeverk, er integrert i frbrenningsanlegget. Ved hjelp av 90 000 tnn avfall i året g en dampturbin vil BKK prdusere 230 GWh varmeenergi i året, ne sm er nk til å dekke varmebehvet til 20 000 husstander. Frdeler: Et gdt alternativ fr å redusere elektrisitetsfrbruket. Mange bliger har kaminer/peiser sm kan utnytte bienergi g være et alternativ til elektrisitet i perider hvr prisene er høye g det er lite vann i magasinene. Frhldsvis rimelig. Ulemper: Større bienergianlegg med verføringsnett er kstbart. Kan bli knkurransedyktig med økte priser, skatter g avgifter på elektrisitet. Prduksjn av fredlet bienergi har ingen pparbeidet verdikjede g har i dag en fr høy kstnad ved etablering av mindre prduksjnsanlegg (inkludert bliger). Kan representere en frurensning. (Nye kaminer, vner i dag representerer en liten frurensning). Mangel på langsiktige avfallskntrakter til tilstrekkelig lønnsmme priser sm sikrer tilfredsstillende grunnlast g en viktig del av sentralens inntektsgrunnlag. Prblemer med gd fysisk lkalisering av frbrenningsanlegget i frhld til anleggets varmekunder. Høye investeringskstnader g mangel på risikvillig kapital fr tppfinansiering. Lkal Energiutredning fr Tlga Kmmune Side 21 av 51
3.3 Varmepumpe En varmepumpe utnytter lavtemperatur varmeenergi i sjøvann, elvevann, berggrunn, jrdsmnn eller luft. Varmekilden bør ha stabil temperatur, men ikke fr lav. (Sjø er ptimal). Varmepumpen må tilføres elektrisitet, men kan gi ut 2-4 ganger så mye energi. Figur 3.4 Figur 3.4 viser prinsippet fr varmepumpen. Det er viktig at varmekilden har stabil g relativ høy temperatur (dess mer energi kan den gi fra seg), slik sm sjøvann g berggrunn. Pumpen installeres sm ftest hs frbruker g kan gså verføre varmen til vannbåren installasjn, gjerne gjennm et sentralt anlegg i en større installasjn eller små mindre lkale anlegg. Frdeler: Et gdt alternativ fr å redusere elektrisitetsfrbruket, sm har blitt et ppulært alternativ de siste 10 årene. Lave driftskstnader. Miljømessig et gdt alternativ. Ulemper: Høye investeringskstnader. Kan gså være høye drift g vedlikehldskstnader. Lkal Energiutredning fr Tlga Kmmune Side 22 av 51
3.4 Petrleumsprdukter Denne energien prduseres ved frbrenning av fyringslje (lett/tung), parafin g varmen kan distribueres gjennm luft eller et vannbårent anlegg via et sentralt eller lkalt distribusjnsanlegg. Frdeler: Et gdt alternativ fr å redusere elektrisitetsfrbruket. Lave driftskstnader. Ulemper: Gamle anlegg representerer en frurensning. 3.5 Spillvarme Under prduksjnen til industribedrifter blir det fte sluppet ut spillvarme til luft eller vann uten at det utnyttes til andre frmål. Denne varmen kan utnyttes til ppvarming av bygninger eller ptimalisering av industriprsessen. Frdeler: Utnytter allerede prdusert energi. Øknmisk lønnsmt ved krte verføringsavstander g høy temperatur på spillvarmen. Ulemper: Brudd i prduksjnen hs industrien kan gi brudd i varmeleveransen hvis ikke det ikke er bygget alternativ energifrsyning. Ved lange verføringsavstander er det svært fte ikke lønnsmt. Studier (1) angir at det realistiske nivå fr utnytting av spillvarme er langt lavere enn ptensielt tilgjengelig energimengde. Sannsynligvis vil bare 0,15 TWh kunne realiseres. Lkal Energiutredning fr Tlga Kmmune Side 23 av 51
3.6 Slenergi Sla er en frnybar energikilde sm gir tilstrekkelig varme til at menneskene kan leve på jrden. Men å bygge en kstnadseffektiv mfrming av slenergi til spesielt elektrisitet i strskala har en ennå ikke lykkes med. Energiløsningen sm typisk anvendes i dag: Elektrisitetsprduksjn. Oppvarming av huset ved bevisst valg av bygningsløsning. Varmeprduksjn g verføring gjennm et varmefrdelingssystem. Figur 3.5 Frdeler: Utnytter en evigvarende energikilde. Naturlig å anvende i mråder der vanlige energikilder er ikke lett tilgjengelig sm vanlig elektrisitet sm på hytter g fritidshus. Ulemper: Høye kstnader ved å etablere slceller fr energifrsyning. 3.7 Naturgass Gass er en ikke frnybar energikilde sm hentes pp fra grunnen g verføres via gassrør til depnier via ilandføringssteder. Gassen kan frdeles til frbruker via en utbygd infrastruktur eller via tankbil. Gassen frbrennes på stedet g prduserer varme, eller varme kan distribueres via et vannbåret distribusjnssystem. Gass kan gså selvfølgelig være kilden til elektrisitetsprduksjn eller kmbinasjner av varme g elektrisitet. Lkal Energiutredning fr Tlga Kmmune Side 24 av 51
Frdeler: Øknmisk lønnsmt ved krte verføringsavstander. Det er derfr naturlig å distribuere gassen allerede ved ilandføringsstedet. Nrge har stre reserver sm kan utnyttes innenlands, men sm eksprteres i str skala til utlandet i dag. Ulemper: Ikke frnybar energikilde. Øknmien er avhengig av lengde på nødvendig rørdistribusjn. Kan representere en miljømessig belastning. (CO2) 3.8 Vindkraft Vind er en energikilde sm frtrinnsvis prduserer elektrisitet. Vindkraftverk må plasseres på steder sm gir stabil energi g hvr det ligger til rette fr å kble seg til annen elektrisitetsverføring. Frdeler: Frnybar energikilde. Mulighet å prdusere betydelig mengder med elektrisitet fra vindkraft i Nrge. Teretisk verdi er 76 TWH, mens myndighetenes mål innen 2010 er 3 TWH. (1) Figur 3.6 Ulemper: Gir stre inngrep i landskapet, estetisk innvirkning. Høyere prduksjnskstnad enn vannkraft i dag, men økning i prisene i et knapt marked g høyere avgifter kan endre på dette. Bruk av grønne sertifikater på sikt er gså et alternativ. Lkal Energiutredning fr Tlga Kmmune Side 25 av 51
3.9 Ulike tiltak fr å effektivvisere g redusere energibruk Når energien er verført til en frbruker er det viktig fr samfunnet at den frbrukes på en effektiv måte, samtidig sm den skåner miljøet. Sluttbrukertiltak er summen av de tiltak sm anvendes mt frbruker fr å: Redusere energifrbruket. Benytte alternativ energi til ppvarming. Tar vare på miljøet. 3.9.1 Endring av hldninger Histrisk sett har energi i Nrge vært synnymt med elektrisitet. I frhld til andre land har denne energien vært billig g ikke betraktet av bruker sm en knapphetsfaktr. Ved å frbedre hldningen til bruk av elektrisitet kan dette ttalt representere en slid reduksjn av energifrbruk. Dette gjelder gså ved ppføring av nye bygninger Dette er tiltak sm fr eksempel: Reduksjn av innetemperatur i bygninger. Bygge nye bygninger etter energieffektive løsninger. Bygge m bygninger etter energieffektive løsninger. Reduksjn av temperatur på varmtvann. Bruk av lavenergipærer. Slå av belysning i rm sm ikke er i bruk. Etc. Frskning (1) viser at sparetiltak på tvers av det sm er praktisk eller kselig har liten suksess hs den nrske beflkning. Med andre rd er det en utfrdring å markedsføre energieffektive løsninger. Lkal Energiutredning fr Tlga Kmmune Side 26 av 51
3.9.2 Bruk av tekniske styringer/løsninger. Det er ulike løsninger på markedet i dag av ulike kmpleksitetsgrad. De mest avanserte består av intelligente styringer sm regulerer energifrbruket g andre tekniske løsninger i bygninger. Det være seg temperatur, belysning g alarmer. Systemene skal resultere i tilsvarende eller bedre kmfrt, men ved mindre bruk av strøm. Frdeler: Reduserer elektrisitetsfrbruket. Ulemper: Generelt dyre løsninger g da spesielt ved etablering i eksisterende bygning med allerede etablerte løsninger. 3.9.3 Bruk av alternativ energi Ved å bruke de alternative energikildene sm nevnt i del 1 i dette kapitlet kan en redusere bruken av elektrisitet. Dette gjelder spesielt bruk av andre energikilder til ppvarmingsfrmål. Disse kan gså representere supplement til elektrisitet, slik at en etablerer energifleksible løsninger, ne sm er ppulært i Eurpa. Lkal Energiutredning fr Tlga Kmmune Side 27 av 51
4. Status g prgnser fr energiprduksjn, verføring g bruk Dette kapitlet skal gi en versikt ver dagens energiprduksjn, frbruk g infrastruktur fr verføring av energi. I tillegg innehlder det en prgnse på fremtidig energibruk. 4.1 Energiverføring 4.1.1 Elektrisitet Energifrbruket i Tlga Kmmune blir i dag i all vesentlighet dekket av elektrisitet. Frsyning skjer hvedsaklig gjennm Tlga Transfrmatrstasjn, sm frsynes via 66kV-linje fra Savalen Kraftverk i nrmaldrift Frdeling ut fra stasjnen skjer via 22 kv luftlinjer g 22 kv kabler. Lavspenningsnettet er en kmbinasjn av luftnett g kabelnett g frsyner med både 230V g 400V. 4.1.2 Andre energikilder Tlga Kmmune har pr i dag ingen infrastruktur fr distribusjn av gass g varme. Alternative energibærere blir fraktet fra leverandører/frhandlere gjennm tankbiler eller annet fraktmiddel. 4.2 Kraftprduksjn Det ligger per 01.01.2010 ingen kraftverk i Tlga Kmmune. Opplandskraft er i utredningsfasen m utbygging av et elvekraftverk i Glmma ved Tlga sentrum, like ved Tlga trafstasjn. Det betyr at det ikke er behv fr nye verføringsledninger ved en eventuell utbygging. Dette er et rent elvekraftverk, uten magasinering av vann g blir utredet med 5 alternative utbyggingsmuligheter. De 5 utbyggingsalternativene har en midlere årsprduksjn på 141 190 GWh. Lkal Energiutredning fr Tlga Kmmune Side 28 av 51