UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 28. JUNI 1973 26

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 28. JUNI 973 26

Fiskerioversikt for uken som endte 23. juni 973. 28. JUNI 973 59. ÅRGANG 26 A V N N H O L D ET D ETT E NR.: Side Medinger...................... 48 Fiskeriovgivning................ 483 Medinger fra Fiskeridirektøren.. 483 Foreøpige oppgaver over fisk og skadyr omsatt av Norges Råfiskag pr. 27. mai 973........ 484 Om parasitter i fisk............ 486 Ansvarig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Redaktør: kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG s adresse: Fiskeridirektoratet Postboks 85/86 500 Bergen Teefon: (05) 23 03 00 UTKOMMER HVER TORSDAG Abonnement kan tegnes ved ae poststeder ved innbetaing av abonnementsbeøpet på postgirokonto 698, eer på bankgirokonto 830/08/0474 Bergens Kreditbank eer direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 40.00 pr. år. Ti Danmark, Isand og Sverige kr. 40.00 pr. år. Øvrige utand kr. 50.00 pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang. VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLADET OPPGIS SOM KILDE Det medes stort sett om bra vær ang hee kysten, og ikeedes om bra fangster. De store andingene av ange på Sunnmøre fortsetter. Makrefisket ga heer ikke denne uke noe stort utbytte og det medes at mange nå er i ferd med å sutte av. Det be andet bra med Nordsjøsid fra Shetandsområdet og også bra med øyepå. Brisingfisket ga også bra utbytte denne uken. Fisk m.v. utenom sid, brising, tobis, komue og øyepå. Fisket i Finnmark: Under første uke av sommerfisket be det andet 3 250,5 tonn fisk og 2,8 tonn reke, mot siste uke under vårfisket 2 656,2 tonn fisk og 9,2 tonn reke. Taene i fjor var henhodsvis 2 048,8 tonn og 8,6 tonn og 3 58 tonn og 58,7 tonn. I uken detok 642 båter, hvorav 29 tråere, 505 dekkete og 08 åpne, med tisammen 2 046 mann. Av ukefangsten be det med trå tatt 722, tonn, med garn og not 56,9 tonn, med ine 4 78, tonn og med håndsnøre 488,4 tonn. Fangsten besto av torsk 7 49 tonn, hyse 820,8 tonn, sei 529,3 tonn, brosme 5,9 tonn, kveite 0,7 tonn, steinbit 9,2 tonn, uer 20,4 tonn og båkveite 05, tonn, av ever 92 h og produsert damptran 27 h. Troms: I fykets kystkommuner be det i henhod ti Fiskeriinnspektøren brakt i and 632 tonn fisk og reke i uken mot 760,2 tonn uken før. Ukefangsten besto av 236 tonn torsk, 52 tonn sei, 32 tonn brosme, 87 tonn hyse, tonn kveite, 50 tonn båkveite, 22 tonn uer, 3 tonn steinbit og 49 tonn reke. Andenes: Det okae fiske er ite for tiden. Eers medes det om 2 tråfangster fra Finnmarksfetet på 85 tonn og 70 tonn torsk og hyse. SørHegeandSørTrøndeag: Det be i dette området andet 79,3 tonn fisk og,3 tonn reke i uken som endte 6. juni. Herav utgjorde 22,8 tonn torsk, 49,4 tonn sei, 0,8 tonn yr, 0,8 tonn ange,,4 tonn brosme,,5 tonn hyse, 0,5 tonn kveite,,8 tonn uer og 0,3 tonn diverse annen fisk. I uken ti 23. juni be det håvet 5 tonn småsei og åssatt 4 tonn. Levendefisk: Trondheim be tiført 8 tonn evende sei for konsum. Hordaand meder om evendefiskutbytte innen fyket på 37,5 tonn, hvorav 36 tonn småsei ti konsum, tonn torsk og 0,5 tonn fyndre. Rogaand hadde 55 tonn evende fisk. 478 F. G. nr. 26, 28. juni 973

andbrak fiskt i Finnmark i tiden. januar 23. juni 973. Fiskesort Meng Ising og Sa Hen ting ging de frysing Rund Fiet Anvendt ti /tonn tonn tonn tonn tonn Skrei... 20 622 459 6 787 2 67 759 Loddetorsk. 3 8 577 582 4 269 3942 332 Annen torsk. 749 9 66 24 45 Hyse... 2 539 543 690 2 294 Sei... 5 546 66 3 544 44494 Brosme... 33 33 Kveite... 92 92 Båkveite... 579 579 Fyndre... Uer... 463 463 Steinbit... 80 80 Reke... 69 69 Annen fisk..! 96 Her tonn «pr. 24/672: 6 24 7 77836 33 0824 035 «pr. 26/676775 6 5374 7os4 7244 25 Lever 522 h. 2 Rogn 000 h, hvorav 24 h satet og 786 h fersk. 3 Damptran 354 h. 4 Herav 76 tonn rotsjær. me tikk Opp ma ing tonn 96 97 8 andbrakt fisk i Troms i tiden. januar 23. juni 973. Anvendt ti Fiskesort Meng Ising og Sa Her de frysing Hen. Dyre Rund Fiet me ting ging tikk ' for tonn tonn tonn j tonn tonn tonn tonn Skrei... 6 808 585 4 74' 362 687 Annen torsk. 7 443 98 4 882 904 459 Sei... 840 33 220 487 Lange... 0 5 5, Brosme... 707 4 27 432 Hyse... 936 99 795 42 Kveite... 2 2 Båkveite... 02 552 469 Fyndre,... Uer... 470 76 394 Steinbit... 264 30 234 Annen... Reke... 970 936 34 I at \3492 498 \3 090, 3 762 207 34 «pr. 24/672: 58 364' 3 497 j2sso' 326' 2 049 22 «pr. 26/67 53 23' 3 307 22 895' 24 249 2 78 44 Tran 8 757 h. Rogn 8 36 h, hvorav sukkersatet 5 04 h. fersk 627 h og dyrefor I 720 h. Møre og Romsda: På Nordmøre be det i uken som endte 6. juni andet 66,. tonn fisk, hvorav 5,3 tonn torsk, 7 3, tonn sei, 0,8 tonn yr, 9,0 tonn ange, 0,3 tonn båange, 65 tonn brosme, 0,4 tonn hyse, 0,3 tonn kveite, O, 7 tonn uer, O, tonn skate, 0,3 tonn diverse annen fisk og 0, tonn hummer og O, 7 tonn reke. I beretningsuken be det andet 23 tråfangster med fra 235 tonn, i at ca. 400 tonn sei fra Egga. Dessuten be det håvet 42 notfangster, fra 230 tonn, tisammen ca. 420 tonn og åssatt 28 notfangster fra 535 tonn, i at ca. 490 tonn totat ca. 300 tonn sei. Sunnmøre og Romsda: Også denne uken be det andet store angefangster, hee 894, tonn. Ukefangsten be 435,4 tonn, utenom angen be det andet 22,6 tonn torsk, 235 tonn sei, 6 tonn båange, 249,7 tonn brosme, 8 tonn hyse, tonn kveite,,5 tonn gufyndre og 7,5 tonn skate. Fjerne farvann: Fra Isand og Stredet kom det inn 2 kveitebåter, den ene med 67 tonn kveite og den andre med 36 tonn kveite og 6 tonn satfisk. En båt fra Grønandsfarvann osset 2 tonn kveite og 02 tonn store, satkokte reke i Kristiansand S. Uken før (uke 24) osset en båt 0 tonn reke, også store, satkokte. Sogn og Fjordane: Det be andet 322 tonn fisk i uken. Av dette var 8 tonn torsk, 45 tonn sei, 2 O tonn ange, 40 tonn brosme, 6 tonn hyse, 4 tonn yr, 4 tonn pigghå, 2 tonn kveite og 3 tonn diverse fisk som gikk ti dyrefor. Hordaand: Utenom de før omtate 37,5 tonn evende fisk be det andet 28 tonn søyet fisk og O tonn rund pigghå. Rogaand: Det medes om andinger på 55 tonn evende og 25 tonn søyet fisk. Skagerrakkysten: Ukens andinger utgjorde 50 tonn fisk og 5 tonn å i kvase. Osofjorden: I Fjordfisks distrikt be det andet 6 tonn diverse fisk og 3,4 tonn å i uken. Makrefisket: Ukeutbyttet av makre sør for Stad F. G. nr. 26, 28. juni 973 479

Fisk bra<t i and i Vesteråen NordHegeand. januar 9. juni 973. tiden Fisk brakt i and i SørHegeand SørTrøndeag Uken 9/6 I at pr. 2/6 I at pr. 9/6 I at pr. 0/6 972 Mengde Fersk tonn tonn 343 26 0 830 7 635 Fryst Anvendt ti Sa Heng ting ing tonn tonn tonn 856 28 230 22 046 47 305 24 547 I føge oppgaver fra Råfiskaget, Svovær. 2 Des'5uten av sjøtivirket tisk: Her Oppmeu matikk ing tonn tonn 3 297 300 63 pr. 2/6 4 tonn satfisk, 23 tonn tørrfisk. pr. 9/6 55 tonn satfisk, 26 tonn tørrfisk. i tiden. januar 6. juni 973. Fiskesort Torsk... Sei...,.. Lyr... Lange Båange... Brosme... Hyse... Kveite... Rødspette... Marefyndre... Uer... Steinbit... Skate og rokke. Mengde Anvendt ti Ising Her Fiske og fry Sa Hen me og dyre sing tikk for ting ging me tonn tonn j tonn tonn tonn tonn 864 9 32 38 34 2 965 80 836 264 55 37 36 298 8 03 87 = 9 3 2 4 50 8 97 386 307 304 2 46 46 5 5 32 32 3 3 4 4 pr. 9/6 390 tonn reke. H åbrann... be 383 tonn. Nord for Stad be det andet 22,7 h kystmakre ti konsum. Skadyr: Av reke hadde Fjordfisk 4 tonn kokte og 7 tonn rå reke, Skagerakfisk 6 tonn kokte og 2 tonn rå, Rogaand Fiskesagsag 5 tonn kokte. Eers medes det om 2,8 tonn i Finnmark og 49 tonn i Troms. I uken ti 6. juni medes det om,3 tonn reke i SørHegeandsområdet og om O, 7 tonn reke og 0, tonn hummer på Normøre. Pigghå... Reke... 203 203 A nnen fisk... 37 37 I at... j 2 6 360 2 739 370 2 6 90 «7/6 972 8 no 4 78o 2 o 57 843 4o «9/6 97 8 603 4 060 2 690 /675 78 I føge oppgaver fra Norges Råfiskag, Trondheim. 2 Lever 90 h, rogn 00 h. Tobis: Av tobis be det evert 8 446 h i uken, at ti oje og me. Kobnue: 72 h be evert ti oje og me. Sid, brising, tobis, komue og øyepå. N ordsjøsid: Nord for Stad be det andet 9 086 h ti konsum og 296 h ti me og oje. Sør for Stad be det andet 52 850 h, hvorav 9 432 h ti konsum, 2 30 h ti sating og 3 08 h ti me og oje. Feitsid og snzåsid: Sør for Stad be det tatt opp 00 h feitsid og 52 h småsid, at ti innenands konsum. Brising: Nord for Stad be det tatt opp 820 skjepper brising ti hermetikk og sør for Stad 87 57 skjepper, hvorav 85 500 skjepper ti hermetikk og 2 O 7 skjepper ti eksport. ØyejJå: Landingene nord for Stad utgjorde 30 h og sør for Stad 59 030 h, at gikk ti me og oje. Summary. Good weather and good andings are rejjorted for the week ending ]une 23. In Finnmark were anded 3 250,5 tons of groundfish this week, comjjated with 2 656,2 tons the week befare and 2 048,8 tons ast yeat. In Troms the andings were 632 tons comjjared with ast weeks 760 tons. DeefJ sea onginers anded aso this week good catches of ing and cusk in Sunnnwre og Romsda, of ing 894, tons and cusk 249,7. The tota quantity anded during the week was 480 F. G. nr. 26, 28. juni 973

Fisk brakt i and i Møre og Romsda fyke i tiden. januar6. juni 973. Fiskesort Skrei.... Annen torsk.... Sei.... Lyr.... Lange.... Båange.... Brosme.... Hyse.... Båkveite.... Kveite.... Rødspette.... Marefyndre... Å.... Uer.... Steinbit.... Skate og rokke. Håbrann.... Pigghå.... Makrest0je.. Annen fisk.... Hummer.... Reke.... Båkveite... Mengde Ising og f rysing Sa ting Anvendt ti Henging Her Fiskerne me og dyretikk for tonn tonn tonn tonn tonn tonn 5 4 276 70 83 067 5 47 5 376 2 326 2 804 6 7 07 975 79 69 5 686 280 3 276 869 4 293 280 2 82 929 858 5 75 75 26 26 04 04 7 7 35 35 85 85 84 84 205 205 40 40 524 463 753 220 440 I at.......... 2 38 580 '2 443j 2 732 2 962 443 Herav: Nordmøre... Sunnmøre og Romsda... I at 7/6 972 (( 9/6 97 7 600 29946 49 560 4432 O 20 23 3 4 567 802 0 895 4 6 578 030 443 9 9426 462 445 408 52 44oi 2 53 o4z 26 Etter oppgaver fra Norges Råfiskag, Sunnmøre og Romsda Fiskesasag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Satfisk er omregnet ti søyd hodekappet vekt ved å øke satfiskvekten med 0%. 2 Lever 259 h. 3 Herav 248 tonn satfisk ~: 520 tonn råfisk. 4 Herav 2 350 tonn satfisk ~: 4 935 tonn råfisk. 5 Tran 699 h. Rogn 3 22 h, herav ti hermetikk 236 h. 6 Herav tivirket 338 tonn som ryggsei på Nordmøre. 7 Herav 485 tonn ti fiet. Fisk brakt i and i Sogn og Fjordane i tiden. januar23. juni 973. Fiskesort Torsk... Sei Lyr... Lange... B H u Å rosme... yse... er...... Kveite Fyndre... B s p L K s M H R K A åkveite... ka te igghå... ysing omue... tein bit. akrestørje ummer... eke.... rabbe nnen fisk... Anvendt ti Meng~ Ieing og Sa Hengde frysing tonn Rund Fiet ting ing tonn tonn tonn tonn 204 59 45 3 276 557 495 922 302 55 55 50 95 550 483 483 58 58 5 5 J 6 768 6 768 6 6 3 3 40 tonn I at... 2 5097 62 I 495 z 40 852 «pr. 24/6724 3547 235 z 864 3 520 657 «pr. 26/67 092 8 506 2 374 8 Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesassag... Hermetikk Fiskeme tonn 40 40 78 3 435,4 tons, cmnjared with 30,9 tons the week befare. From the Shetand area jntrse sezners anded 62 232 hectoitres of North Sea herring. Trawers anded 60 33 hectoitres of Norway Pout and 8 446 hectoitres of Sandee. Of Sjrats 89 337 skjejjjjer (a 20 itres) were anded, hereof 2 07 skjejjjjer for exjjort and the rest for canning. Prisindekser pr. 5. maz 973 Statistisk Sentrabyrå. Apri Mai Apri Mai 972 972 973 973 Konsumprisindeks... 27,9 28,2 38,0 38,2 Engrosprisindeks.... 36 35 44 45 F. G. nr. 26, 28. juni 973 48

Fisket etter sid og industrifisk samt brising og makre uken 7/623/6 og pr. 23/6 973 Brukt ti I uken I at Fersk, ising Frysing Sating Herme Dyre og Me og Eksport Innen. Konsum Agn tikk fiskefor oje Feitsidfiskernes Sagsag, H H H H H H H H H H Harstadkontoret (GrenseJakobsev Buhomsråsa) Feitsid... Småsid.. "... ~ ' Lodde... 0855 80 24942 23 08 0583 380 Øyepå... Poartorsk....,. 28 825 28 825 Komue... I at.... / 0884 635/ 249 42 23 08/062 205 Feitsidfiskernes Sagsag, Trondheimskontore;. (BuhomsråsaStad) Nordsjøsid... 9 382 8 037 Feitsid... Småsid... Øyepå... " 30 59 23 Tobis... Komue... I at.... / 0 683i 7760J Noregs Sidesasag (Sør for Stad) Nordsjøsid... 52 850 88 70 Feitsid... 00 52 Småsid... 52 272 Øyepå... 59 030 608 5 Lodde... 349 439 To bis... 8 446 69 264 Komue... 72 4 53 I at... \ 2 90i 23 22\ Nordsjøsid.... 62 232 06 738 64 595 2 499 6 744 Feitsid.... 00 52 Småsid.... 52 272 Vintersid.... Isandssid.... Fjordsid.......... 9 422 5 589 3 747 86 S~i_d_i_a_t..... _,....,~6_2_384~,6953/'5~ 4 642 _, 4 642 52 72 693/ 52 72 4_4_4_0_J 49 953 693 6_4_5_9_5~~ 2 499 600 =i 2 499/ 600J 6 44 6 44 469 00 569! 469 00 296 5 9 23 59 49 32 35 402 607 09 3 336 344 40 69 264 4 53 4738! 6743 32 43 2_4_9~9~68_3_0~~569~!_~~3243»»pr.24/672 502267 396! 27 20304 8860 6897 236i 42892 Lodde............ 205 249 25 05 Øyepå........... 60 33 667 634 Tobis............ 8 446 69 264 Poartorsk........ 28 825 Komue.......... 72 4 53 26 354 0927 790 402 666 232 69 264 28 825 4 53 I»at p~.' 24i6.. 72...,,69_4_8_9 i g~~~!~~'>~ _~,~,225 05~~~~, ~,2775~6~806~4 Makre (tonn) Norges Makreag S/L, J pr. 0/6 3 733 27i 296 Feitsidfiskernes Sagsag j 2, Ivfakre at..., 279 3 735 296 «««pr. 24/6 72 8 907 758/ Brising (skjepper) SørforStad... 8757 30376 37~ Nord for Stad..... 820 3 065. ;;B;:;.r.is=ing;i aoit...... 7,89 3 3 7 3 06c2~4,c'c/ cc3 7 4 3 ««pr. 24/672 574426 870 36 887 36 9 697 3305 824 22 = 3f 39 438 Herav 99 809 skjepper havbrising, 03 367 >kj. kystbrising. 2 Fryst ti eksport. = = 096 6 8 6oj o_oj 8 338\ 3 065, 6.:J'~I=o J=':=8 4 4C3j 769 493 722 d 43 5 43 2 4 6 4 6::: 3 288 4 6t7j 3 288 870 77 95 482 F. G. nr. 26, 28. juni 973

DisjJensasjon fra forbudet nwt fangst av atantoskandisk sid i 973. I medhod av 2 i Fiskeridepartementets forskrifter av 2. desember 972 om forbud mot fangst av atantoskandisk sid i 97 3 har Fiskeridirektøren den 20. juni 97 3 dispensert fra forbudet i forskriftenes for føgende kvanta feitsid og småsid ti agn og konsum: Containere ned giftig innhod nzistet i Atanterhavet. En har fått meding om at et frakteskip den 27. mars d.å. «mistet» 33 ståcontainere i Atanterhavet i posisjon 36 n.br. 70 35' v.l Containerne er gråmate og merket «TEL» i den ene enden. De fyter høyt i sjøen. Containerne innehoder rester av tetraetyby, som er særig giftig. Containerne må ikke tas om bord i fartøyer i sjøen, men bør i tifee søkes senket ved geværskudd. Containerne må ikke åpnes eer på annen måte berøres. Funnet bes straks rapportert ti poiti eer hesemyndighet. A. I tiden fra og med 2. jui ti og med 5. august innti O 000 h. B. I tiden fra og med 6. august ti og med 5. oktober innti 30 000 h. C. I tiden fra og med 6. oktober ti og med 3. desember innti O 000 h. Hvis kvantumet i en periode ikke oppnås kan det resterende overføres ti etterføgende periode innti det samede kvantum på 50 000 h er nådd. Statens Fagskoe for fiskeindustri i Vardø Linje i fisketivirkning og fiskeindustri. A: 0 mndrs. kurs for yngre personer i asidig fiskeforeding, begynner 20. august. Statens Kjøemaskinistskoe Skoens ordinære O mndrs. kurs begynner 27.8. 73. Det gir teoretisk og praktisk oppæring for maskinister ved større kjøe og fryseanegg. De viktigste fag er: Kjøeteknikk, matematikk og fysikk, maskinære med tegning, eektroteknikk og norsk. Kurset gir også et godt teorigrunnag for montører. Undervisningen er gratis, men eevene må skaffe seg husrom og betae opphodet sev. Lån gjennom Statens ånekasse for studerende ungdom og stipend. Minsteader 9 år. Det foranges minst års verkstedspraksis. Pan og nærmere oppysninger gratis fra skoen. Søknad med oppysninger om utdannese og praksis sendes innen. 7. d.å. ti Statens Kjøemaskinistskoe, Ladehmnmerveien 6, 7000 Trondheim. B: 4 mndrs. spesiakurs, særig i ferske og frosne varer, for edre personer, begynner 20. august. Linje for produksjon av marine ojer samb sideme og fiskeme. 0 mndrs. kurs i praktisk produksjon, teknoogi og driftskontro begynner 20. august. Eevene får fritt opphod med kost i internat, fri undervisning og dekning av biettutgifter ti og fra skoen. Søknadsfrist. jui. De Omånedige kurs er godkjent som praksis for 3årig teknisk skoe. Vennigst send gratis pan og søknadsskj erna ti: Navn:.. Adresse:.... F. G. nr. 26, 28. juni 973 483

Foreøpige oppgaver over fisk og skadyr omsatt av Norges Råfiskag pr. 27. mai 973. Råfisk pr. 27/5 973 Sjøtivirket fisk Råfisk pr. 27/5 973 Små Distrikter (prissoner) pr. 28/5 kva Reke Fersk Frys Heng Sat Opp I at 972 Tørr Sat kjøtt ing mg ing maing fisk tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn fisk Varanger, Vardø og Tana sorenskr. av Finnmark fyke (prissone )... 482 8 042 386 930 28 20 968 7 333 4 207 Hammerfest og Ata sorenskr. av Finnmark fyke, Lyngen, Maangen og Senja sorenskr. av Troms fyke og den de av Trondenes som igger i Senja (prissoner 23)... 57 24266 6 603 8 396 53 50 889 85 905 86 367 Resten av Troms fyke og Ncrdand unntatt Brønnøy sorenskr. (prissoner 456)... 7 43 2 29 24206 47 53 293 00 284 40 82 20 5 345 Brønnøy sorenskr. av Nordand fyke, Trøndeag (prissoner 78)... 67 79 865 94 20 5 569 7 230 22 89 Nordmøre (prissone 9)... 677 397 76 3 95 8 6 038 0 080 3 249 I at pr. 27/5 973... 84 64 643 35 82 70 868 2 60283 748 X 235 400 2 08 ~T~~+~~~~7 I at pr. 28/5 972... 2 40 87 887 25 96434 79 37 X 26 360 359 34 Oppgitt av Norges Råfiskag. Omfatter ikke biprodukter. Taene er foreøpige. De er basert på ukeoppgaver som kjøperne har sendt inn tiaget innen en uke etter det tidspunkt som gjeder for oppgavene. 2 Herav 207 tonn dyrefor. Canada vi kreve 200 mis grense med tiegg hvor sokkeen er bredere. Canada vi gå inn for 200mies grense og atpåti mere. I en tae i St. Anderw's, New Brunswick, stiet Canada's fiskeriminister, Dr. Jack Da vis, seg het på inje med fordringshaverne ti 200 mies grenser. Og han antydet at dette vie bi et minimum. Det vi bi krevet ekskusive fiskerisoner som vi strekke seg utover 200 mies når 200 mies bir mindre enn kontinentasokkeens bredde. Mr. Davis sa at Canada aerede hadde stengt av store havområder ved å bygge sin nåværende 2mies grense på de «engste grunninjer i verden». Disse hadde stengt av Bay of Fundy, hee Guf of St. Lawrence og hee Hudson Bay for utenandske fiskere. Grunninjen ga kanadiske fiskefåter ekskusiv adgang ti de største nasjonae fiskerisoner i verden. De fremmede fåter hadde dradd sin vei eer hodt på å forate de store kanadiske gufer, bukter og innseiinger. Men noe måtte man også foreta seg med fisken på andets massive kontinentasok ke. Den første viktige utviking hadde vært kvotene som 5 medemsand i ICNAF var bitt enige om. Neste trekk vie bi gjort under FN' s konferanse om Havets Fokerett. «Der», sa Mr. Davis, «vi vi så våre styrker sammen med verdens andre kyststater. Vi vi gå ubetinget inn for en ekskusiv fiskerisone, som vi inkudere ae kantdanneser på vår kontinentasokke. Canada vi sutte seg ti en 200mies grense med et betydningsfut forbehod. Hver gang andets kontinentamargin når utover 200 mies fra and vi dette danne Canada's fiskerigrense. Canada's grense vi såedes strekke seg 200 mies ut fra Cape Sabe på sydspissen av Nova Scotia, 200 mies ut fra Labrador og ut fra Cape Frees i Newfoundand. Men på grunn av Grand Banks' vedige størrese vi vi få en utbuktning mot havet utfor Newfoundand innen vårt kanadiske regime». Dermed inkuderes Grand Banks og Femish Cape i sin hehet. På ytterste punkt vi grensen grovt regnet nå 400 mies ut i NordAtanteren. (Kide: Fishing News, 8. juni 973). Fra torskekrigen. Isandske påstander om stor skade på kystvaktfartøyet «Arkavur» var sterkt overdrevne, sa en tasmann for Foreign Office siste weekend. Forut for dette, beretter «Fishing News» (8. juni), hadde man en hendese da «Arkavur» kuttet varpene ti Feetwoodtråeren «Gavina» og koiderte med to Grimsbyfartøyer og sepebåten «Irishm.an». Iføge Isand var «Arkavur» bitt foratt synkende etter hva som be beskrevet som et vedringsangrep. Senere be fartøyet oppdaget fra et marineheikopter stimende for fu fart og bare. med små skader på baug og hekk. «Ægir»«Everton» affæren hadde sine farseaktige sider, beretter Eric Shecke, som er «Fish Trades Gazette's» (9. juni) Grimsby korrespondent. Skipper Kjærnested om bord i «Ægir» sier at han og skipper Musse om bord i «Everton» samtate over radio og gjorde den avtae at skytingen ikke skue begynne før etter at «Everton»s mannskap, unntatt de på broen, var gått akterut hvor de kunne være trygge. Enda mere forbausende er den isandske kapteins påstand om at skipper Musse virkeig ba om at skytingen måtte bi innstiet, sik at han kunne få ta et overbikk over skadene, og at hans anmodning be innrømmet. Etter en undersøkese av skaden gikk mannskapet akterut på ny, og først da dette be gjort be skytingen gjenopptatt. I betraktning av denne ftemstiing kan man godt forstå at «Ægir» hodt seg i nærheten av «Everton» innti andre britiske skip kom ti, nemig for å 484 F. G. nr. 26, 28. juni 973

forsikre seg om at «Everton»s mannskap ikke var i fare og at deres skip ikke hadde sunket. De vie ha bitt tatt vare på. Kaptein Kjærnested priste skipper Mussei som en virkeig genteman, og det ater ti at samme beskrivese passer godt på kapteien sev. Men enda mer forbausende var hans uttaese om at Roya N a vy var fut berettiget ti å være hvor den er. Dens skip drev ikke fiske og var ikke innenfor territoriagrensen, og at han ikke hadde ti hensikt å skyte på Roya Navy's fregatter. Økende interesse for fiske av bekksprut i Austraia. I marsutgaven av tidsskriftet «Austraian Fisheries» vies squid eer bekksprutfisket interesse i fere artiker. Saken er at fisket, som har vært uvesentig, sesongmessig og for det meste har foregått i kystfarvann i South Austraia, Victoria og Tasmania, nå får et bredere omfang. Det mest popuære redskap er den såkate «hand jig», men en de fiskes også sammen med annen fisk i andnøter og trå. Omsetningen skjer ti agn og konsum, det siste hest i Sydney og Mebourne. Innføring av mekaniske fangstinnretninger og sannsynigheten av at nye markeder utenands bir utviket har fått fere fiskere, spesiet de som er bitt berørt av andingsforbud for en spesie sort hai i størrese over 4 tommer, grunnet denne fisks høye kvikksøvinnhod, har sått inn på bekksprutfiske ti suppement av inntektene. I Tasmania har fiskerimyndighetene utstyrt sitt forsøksfartøy «Penghana» med en bekksprut fiskemaskin for å demonstrere den nye fiskemetoden for fiskerne. Den tok over 3 000 b. ( 36 kg) på seks timer på havnen i Hobart. Dette fikk 30 okae båter ti å forsøke seg, og de tok bemerkesesverdige fangster. Hvis bekksprutfiske ska utvikes som heårsfiske, må fangstingen utvides ti dypere farvann og et hedig utfa vi bero på innføring av en ny fiskemåte f.eks. f ytetråing. Etterspørseen etter bekksprut ti matbruk har vært stadig stigende i Austraia senere år, sannsynigvis grunnet innvandrerstrømmen siden den annen verdenskrig av fok fra Middehavsand, hvor dette bøtdyr er en popuær rett. Årsproduksjonen dreier seg om 500 000 b. ti verdi A. $ 22 000. Noe er bitt eksportert ti Sørhavsøyer, Japan, Papua, New Guinea. Verdensproduksjonen av bekksprut er på ca. 636 000 tonn, hvorav Japan tar nesten tre fjerdedeer, men importerer dessuten store mengder. Bekksprut ti matbruk omsettes fersk, frossen, tørket eer hermetisert i oje. Bekksprut er et popuært agn bant kystfiskere i Austraia, mens japanere som fisker størje med iner sørøst av Tasmania bruker store mengder som de skaffer seg i Ho bart. Japanerne kjøper bekkspruten i frossen stand og foranger at utseendet må igge så nær opp ti naturig farve som muig. Fortrinnsvis bør bekksprut kjøes i kjøet sjøvann eer i is umiddebart etter fangsten og pakkes øs i kasser samt patefryses hurtigst muig. Kjøperne betate oppti 5 cents pr. pund i Ho bart og har sendt prøver ti Japan for å undersøke markedsmuighetene der. Om fiskeforsøkene ved Tasmania berettes at et japansk seskap detok med fartøyet «Akistu Maru No.», som var utstyrt med 20 automatiske «squidjigging machines». Det be funnet store forekomster (stimer) og be tatt gode fangster. En av de enkeste fangstmåtene er som antydet en manuet brukt «squid jig», som brukes om natten og med et kraftig ys. Redskapet består av en 40 b. gutine ti hviken 5 eer 6 jigs er festet med 40 cm meomrom med et 3 ti 70 grams bysøkk. Lyset må være fra minst en 000 watts ampe, som festes på reingen og skinner på vannet, men ampens stiing må være sik at det etterates en skygge angs båtsiden. Snøret senkes ti noen dybde under båten, og heves og senkes en eer to fot av gangen i rykkende vertika bevegeser. Den heves så ti nærmere overfaten, hvor fest bekksprut vanigvis fanges. Den kan for øvrig også fiskes med dorgesnøre om dagen. Den automatiske «jigging machine», som er utviket av japanerne og be instaert om bord i forsøksfartøyet «Penghana» innbefatter et par eiptiske sneer. Disse er montert på dekk innenfor reingen. Ti reingen er festet en kvadratisk ramme (rørkonstruksjon), som skråner opp og utover. Rammen er utfyt med en pastiktrukket wirenetting. Linen med tungt bysøkk og 30 jigs øper ut ved egen tyngde og den eiptiske snee i frihjusposisjon. Linen passerer nok en snee som er montert på aksing over rekken. Det er anordnet remdrift fra den eiptiske snee. Linen øper videre fra venstre ti høyre ytre hjørne av rammen hvor der er montert en edesnee. Ved haing faer bekkspruten av jiggene etter å ha passert den ytterste sneen og faer ned på wirerammen og videre ned i behoder eer på transportbånd innenfor rekken. Tre sorter bekksprut har kommersie betydning i Austraia, nemig Goud's, Southern Caamary og Etheridge's. De to førstnevnte fiskes det mest av. Goud's (Nototodarus goudi) be tatt i store mengder i munningen av Derwenteven i Hobart i desember. Denne sort er aminneig i det sydige Austraia fra Western Austraia ti New South Waes og på dyp ned ti 500 favner. Maksimums engde er 76 cm og vekten opp ti ett kio. Southern Caamary (Sepioteuthis austrais) finnes fra Torresstredet angs kysten ti Western Austraia. Den har en mere robust kropp enn Goud's, vokser ti 9 cm engde og veier,6 kg. Etheridge's squid er vanig i det sørøstige Austraia, er mindre enn de forannevnte og bir fanget i mindre vesentige mengder. For tiden samer bekksprutfisket mest interesse i Tasmania, men fiskerne i andre sørige austraske områder meder at det foregår årige vandringer av bekksprut ti kystområdet for gyting. Spencer Guf i South Austraia og Bass Strait er bemerkesesverdige farvann i denne henseende. Dyrekjøpte danske erfaringer fra et søramerikansk forsøk. «Dansk Fiskeri tidende» (7. juni) beretter at danske produsenter av fiskeredskap og båter har høstet dårige erfaringer i SørAmerika, denne gang i Argentina. Saken går tibake ti 970, da det argentinske seskap Faunamar bestite to fiskekuttere hver på 85 tonn fra Assens Skibsværft, mens fiskeredskaper for kr. 200 000 be evert av Oshoms Trawbinderi. Dette siste stiet også sin førstemann, Jørn Carsen, ti rådighet. De to kutterne be ført ti Argentina av danske besetninger, som skue fungere som rådgivere og fagfok innti argentinerne kunne overta. De argentinske skipsmyndigheter aget så mange knuter at det gikk måneder uten at de danske fiskere kom i arbeide, og det endte med at tåmodigheten sapp opp og de reiste hjem.. For vadbinder Oshom be etterspiet imidertid angvarig. Kr. 60 000 av de 200 000 be ikke betat etter avtae, og først etter det danske utenriksministeriums meomkomst er det bitt en ordning på den nesten tre år game kamp mot argentinsk byråkrati og forretningsmora. I de tre år har Oshom måttet betae renter av den eksportkreditt han fikk for everansen. F. G. nr. 26. 28. juni 973 485

OM PARASITTER I FISK [On parasites of fishes] Av BJØRN BERLAND Zooogisk Laboratorium, Universitetet i Bergen. Denne artikke er basert på et foredrag jeg var invitert ti å hode under et inspektørkurs i Trondheim i august 972. Mitt foredrag var het basert på iustrasjoner transparenter for overheadsprosjektør som jeg kommenterte. Foredraget var utpreget muntig i formen, og ar seg derfor vanskeig gjengi på noen få sider. I denne oversikt ska jeg kort behande de uike typer parasitter på og i marine fisk. Rundmarkarvene, særig Anisakisarven og de probemer som skydes den, ska behandes noe mer utførig. For øvrig vises ti min artikke «Parasitter i fisk» i badet «Fiskaren» for 5. oktober 972. ABSTRACT On fjarasites of fishes. BERLAND, B., 973: Om parasitter i fisk. [On parasites of fishes]. Fiskets Gang. 59: 486493. The common types of ecto and entoparasites, with exampes of crustacea and the heminth groups, are briefy surveyed and iustrated. The nematodes are treated more extensivey, and the arva types of Contracaecum aduncum, Phocascaris sp., Phocanema ( = Porrocaecum) decifjiens and Anisakis sp. are briefy described, their probabe ife cyces are outined. The Anisakis probem, incuding anisakiasis, is reviewed. The toerance of Anisakis arva towards temperature and sat is discussed. Propery cooked or fried fish is considered safe. It is recommended to deep freeze fish that wi be ony ighty sated or cured. Innedning. Denne oversikt ska begrenses ti parasitter i marine fisk. I dem forekommer mange typer snytere, både utvendig på hud og gjeer, og innvendig i mage, tarm, på organene i bukhue og i muskuatur. Det bør nevnes at parasitter på og i marine fisk er så vanig at det må sies å være normat for fisk å ha en eer fere typer parasitter. Ved søying og rengjøring vi imidertid praktisk tat ae fjernes. Fra et fiskerimessig synspunkt er det derfor bare et fåta som har interesse, men for en bioog er de ae ike interessante. En parasitt ever en tisyneatende sorgfri tiværese. Den ever bokstaveig tat midt i matfatet, men den må vokte seg ve for å skade verten fisken så mye at denne dør, for da stryker også parasitten med. Parasittisme er en fin baanse meom vert og parasitt. Det er stor forskje på bruskfisk haier og skater og beinfisk; dette viser seg også i at de to gruppene har het uike parasitter. Marine fisk kan være suttverter for parasitter, dvs. at de kjønnsmodne, voksne parasitter finnes på og i dem. Fisk kan også være memnvert for parasittarver som ska over i magetarm i et fiskespisende rovdyr hai, andre beinfisk, se, hva og sjøfug hvor de bir kjønnsmodne. De utvendige parasitter ektojjarasitter må være godt festet ti vertens kropp; vi finner hos dem sugeskåer, kroker eer de er vokset fast i vertens vev. En innvendig parasitt entoparasitt risikerer ikke å miste taket og bi skyet av som en utvendig snyter, men deres probem er å få egg/ arver ut av verten før denne dør. Parasitter i fisk omfatter vira, bakterier, sopp og mange enceete dyr, disse er ite kjent og tas heer ikke med i denne oversikt. Bant markene finnes ikter T rematoda på og i fisk, ikeedes bendeorm Cestoda. Igene Hirudinea omfatter også ende ektoparasitter. Rundmarkene N ematoda omfatter mange viktige parasitter i fisk. Ti sutt må nevnes krepsdyrene Crustacea som omfatter et stort anta parasittiske former, fra sike som kan forate verten over former som sitter fast/fastvokset, ti sike som er devis sunket inn i vertens vev. Krepsdyrene omfatter også mange former som er parasitter på andre krepsdyr, et fenomen rekefiskere tør være kjent med. Ektofxtrasitter. Fig. viser i skjematisk form de uike typer ektaparasitter som kan forekomme på fisk. På hud og gjeer sitter ofte monogene ikter trematoder med kraftige sugeskåer (Fig. H, I, K). De feste er meget små, og er føgeig ite kjent av fiskerne. Dog finnes det fere store arter på gjeene hos ende fiskesag, samt at det finnes en art, stor som en 2øre, på hud hos kveite (Fig. K). Iger Hirudinea er ganske vanige på hud hos fisk, ofte bak brystfinnene, hvor de fester seg ved hjep av sugeskåer (Fig. L). De finnes særig på arter som ever et roig iv på bunnen, som steinbit og breifabb, men noen arter forekommer på torsk. Bant krefjsdyrene er det også mange parasitter på fisk, samt på andre krepsdyr; de siste, som tør være kjent av rekefiskere, tas ikke med her. Først må nevnes store tangus, kat fiskebjørn (Fig. D), som kamrer seg ti huden på fisk; disse kan sippe taket og bi frittevende. I fisk som er bitt stående 486 F. G. nr. 26, 28. juni 973

8 E F i munnhue og p gjetter \ øyet, p hud BLALANGESVULSTEN i muskuatur FISKEBJØRN p hud FISKELUS p hud UERMEDALJEN forankret i muskuatur KREPSDYR K R E P S D y R M O N O G E N E I G LE R G H GJELLEMARK forankret i gjettehjerte region P~ gjetter p gjetter p hud p hud Fig.. Skjematisk oversikt over de utvendige parasitter, ektoparasitter, på fisk. AG: krepsdyr, HK: monogene ikter, H: iger. [Fig.. Schematic representation of the externa parasites, ectoparasites, on fishes. AG: crustaceans, HK: monogenetic trematodes, L: eeches (hirudineans).] F. G. nr. 26, 28. juni 973 487

på redskap trenger krepsdyr av og ti inn gjennom naturige åpninger som gattet; det er ikke uvanig å finne krepsdyr i rognsekkene. Dette er ikke parasitter, men er åtseetere som går på død og døende fisk. Hoppekrepsene CojJejJoda omfatter mange parasitter, såve som frittevende. De minst omdannete er fiskeusene som er fattrykte og utstyrt med kraftige kør; de beveger seg omkring på huden og kan også hoppe over på andre fisk (Fig. E). Mange copepoder er sterkt omdannet, og de er også permanent fastheftet i verten. Best kjent er troig gjeemarken, som danner en stor rød S som sitter inneboret i gjeehjerteregionen hos torsk (Fig. G). Andre copepoder er festet ved hjep av en sags heftearmer, b.a. er en art vanig i munnhue og på gjeebuer hos torsk (Fig. A), en annen i øyet hos håkjerring (Fig. B). En av de meget få som også har norsk navn er uermedajen, som sitter med «hodet» innboret i muskuaturen hos uer (Fig. F). Som et ekstremt eksempe på en copepod som trenger inn i kroppen, ~å nevnes en pærestor art, båange svusten, i båange (Fig. C); denne igger het inni muskuaturen som har behodt en trang åpning ut ti hudens overfate. Denne spesiee parasitten er fu av et svart «bekk» som spruter ut om en skue være uhedig å kjøre kniven i den. EntojJarasitter. Fig. 2 viser i skjematisk form de uike typer entoparasitter som kan forekomme i fisk. Bant fatmarkene må først nevnes de digerte ikter (digene trematoder), som ae har en kompisert ivscykus. Fees for dem er at et bøtdyr sneg eer musing atid tjener som. meomvert. I fisk finnes det svært mange forskjeige sike ikter, de feste er små og bir oftest oversett, men b.a. i mage hos skater kan det forekomme en stor art. I sveg og mage hos torsk finnes nesten bestandig to arter, H emiurus communis og Derogenes varicus; disse finnes som små ysebrune fekker i fodene i simhinnene (Fig. 2 F). Bendeorm Cestoda er ganske vanige i fisk. Bendeorm manger egen tarm, de finnes uteukkende i fiskenes tarm (Fig. 2 G). Det betyr at ved søying av fisk fjernes de med tarmen. Ved å åpne fisketarmer finnes bendeorm som ange hvite bånd; seve hodet, scoex, er ganske ite og sitter oftest i tarmbindsekkene. Det må tiføyes at i ferskvannsfisk som b.a. ørret, er bendeorm i tarm, samt bendeormarver i bukhue og muskuatur, meget vanige; disse faer dog utenfor emnet av denne oversikt. Den neste gruppe er krasserne AcanthocejJhaa. Som bendeorm manger de egen tarm, de finnes også uteukkende i vertens tarm. Karakteristisk for dem er en innvrengbar snabe, forsynt med kroker, i framenden. Denne «kaktusen» virker som et ankerfeste i tarmveggen. I torsk, og mange andre beinfisk, finnes meget vanig en art, Echinorhynchus gadi, som fyrstikkstore yserøde pinner i tarmen (Fig. 2 H). Vi kommer så ti den siste, og viktige, gruppe parasitter, nemig rundmark N enwtoda. Kassen er stor og artrik, og omfatter både frittevende og parasittiske former. Nematodene er runde i tverrsnitt, og er oftest ange og sanke. I framenden finnes munnåpningen, tarmen går som et rett rør gjennom dyret. Kroppsveggen er ytterst kedd med en stiv hud, kutikua, som må skiftes for å tiate vekst. I at er det 5 stadier, atskit av 4 hudskifter. Nematodene er særkjønnete; hannen har i haeregionen en eer to staver sjjiker som fungerer som parringsorgan. Parasittiske nematoder er meget vanige i våre marine beinfisk, antaet arter er beskjedent, men antaet mark i en enket fisk kan bi meget stort. Det er praktisk å skie meom de nematoder som ever som kjønnsmodne i fiskenes mage og tarmkana, og de arver som igger innkapset på organene i bukhue og tides i muskuatur; disse arver kaes med en feesbetegnese for «kveis» på norsk. Kjønnsmodne nematoder. Bant de kjønnsmodne, atså voksne, nematoder forekommer et fåta arter i magetarm hos skater og haier, merkeig nok synes pigghåen å være het fri for dem. I torsk og hyse kan forekomme en meget iten art, AscarojJhis morrhuae, og i tarm hos vanig ange finnes en stor SjJinitectusart. Sekten CajJiaria finnes i tarm hos mange fisk, men disse markene er så uhyre tynne at de er vanskeige å finne. En meget interessant sekt er Cucuanus, med et fåta arter i torsk og fyndrefisk. En merkeig art, Phimnetra bergensis, ever ikke i tarm men i båangens bukhue. Den avgjort vanigste nematode i våre beinfisk er arten Contracaecum (Fig. 2 A). Den er ganske stor, hunnene bir opp ti O cm ange, og er funnet i mage og tarmkana hos mer enn femti uike fiskearter. Den er særig vanig i våre torskefisk, b.a. i torsk og sei. Når man åpner en torsk eer seimage kan de vete ut i store mengder. Denne art har tre epper på hodet, på hasen er det tynne «vinger» og haen har en iten «kaktus». Navnet Contracaecum spier på at sveg og tarm har motsatt rettete bindsekker. Livsycus er ikke kjent i detaj, men arver 488 F. G. nr. 26, 28. juni 973

A B c D E ~ c RUNDMARK, KJØNNSMODEN MAGE OG TARM ANISAKIS ~~ PHOCASCARIS CONTRACAECUM PHOCANEMA muskuatur bukhue INNKAPSLETE RUNDMARKLARVER F IKTER I SVELG, KRASSERE I TARM BENDELORM I TARM MAGE OG TARM Fig. 2. Skjematisk oversikt over innvendige heminthparasitter, entoparasitter, i marine fisk. A: voksen rundmark (nematode). BE: de fire typer innkapsete rundmarkarver. F: ikter (digene trematoder). G: bendeorm (cestoder). H: krassere (acanthocephaer). [Fig. 2. Schematic representation of the interna heminth parasites, entoparasites, of marine fishes. A: adut roundworm (nematode). BE: the four types of encapsuated roundworm arvae. F: fukes (digenetic trematodes). G: tapeworms (cestodes). H: thorny~ head ed worms ( acanthocephaans).]

S L U T T V E R T E R FISK SEL HVAL SEL A B c D CONTRACAECUM PHOCASCARIS ANISAKIS PHOCANEMA \ / I N N K A P S L E T E R U N O M A R K L A R V E R F I S K M E L L OM VERTER : Fig. 3. De fire typer rundmarkarver i fisk (meomvert), deres morfoogi og respektive suttverter. [Fig. 3. The four types of roundworm arvae in fish (the intermediate host), their morphoogy and the corresponding fina hosts.] FISK

er kjent fra panktoniske krepsdyr, som må tjene som meomverter. Istadium arve er meget vanig innkapset på organene i bukhue hos mange fisk; for denne art tjener fisk både som meom vert og som suttvert. Det betyr ikke at arvene vandrer fra bukhuen og inn i tarmen; når en fisk eer fiskeso, med arver spises av en annen høveig fisk (Fig. 3 A), fordøyes kapsene i den siste fiskens mage og arvene vokser ut ti kjønnsmodne i dennes magetarm. I tiegg ti den nevnte art, har vi noen få arter i sekten Contracaecwn i b.a. breifabb, makrestørje og sverdfisk; de to siste fiskeartene kommer bare på besøk i våre farvann på næringsvandring, deres parasitter kan derfor ikke sies å høre ti vår heårsfauna. Nematodearver. N ematodearvene igger innkajjset på organene i fiskens bukhue, og tides i dens muskuatur. Fra fiskens synspunkt er sike arver fremmedegemer, som må uskadeiggjøres ved å pakkes inn i en bindevevskapse. Larvene bir iggende urørig inni kapsene innti de bir mekanisk frigjort, eer kapseen øses opp i magen hos en ny vert. Larvene benytter fisken kun som midertidig opphodssted, som meomvert; for å bi kjønnsmodne må de overføres ti magetarmkana hos en høveig suttvert. Det er umiddebart kart at suttverten må søkes bant fiskespisende dyr, dvs. rovfisk, sjøfug, se og hva. Som vi ska se, har disse vertene nematoder hvis arver finnes i fisk. Fees for disse arvene er at de er angt enkere bygget enn de voksne; såedes manger epper og kjønnsorgan. Under de kjønnsmodne nematoder i fisk er arten Contracaecum aduncum aerede nevnt (Fig. 2 A) dens arve er meget vanig innkapset på organene i bukhue hos mange beinfisk (Fig. 2 D, 3 A). Den innkapsete arve har oftest form av en S, er sank og svakt guig av farge. Sveg og tarm har de karakteristiske motsatt rettete bindsekker. Denne arve ska atså over i en kad, høveig fisketarm for å bi kjønnsmoden (Fig. 3 A), havner den i en haimage stryker den med, ikeedes går det gat om den havner i en varm fuge eer pattedyrmage. Den neste arvetypen er Phocascarisarven (Fig. 2 C, 3 B). Som Contracaecmnarven igger den på organene i bukhue, særig utenpå tarmbindsekkene. Den har ofte form som en U eer S, og er atskiig tykkere enn den forrige arven, engden er henimot 30 mm. Som den forrige arvetypen har også denne motsatt rettete bindsekker det er såedes ett å bi urt men hodet og haen er anneredes, samt at kutikua har et «rutet» utseende. Phocascarisarven forekommer i fisk i våre farvann, men den er ikke vanig. Derimot er den meget vanig i fisk ved Isand og særig i grønandske farvann, hvor den avgjort er den dominerende arvetypen. Denne arven ska over i tarmen ti se atså i en varm tarm hvor den bir kjønnsmoden (Fig. 3 B). Den tredje arvetypen er Phocanenut decijjiensarven, også kjent under navnet Porrocaecwn decijjiens (Fig. 2 E, 3 D). Denne er noe større og kraftigere enn de øvrige arvene, er gubrun av farge, og sees derfor ett. Den kan forekomme i organene i bukhue, særig i ever, men den synes avgjort å foretrekke fiskens muskuatur. I motsetning ti de andre arvene fjernes den føgeig ikke med soet, men dukker opp i fiskekjøttet på kjøkkenet eer ved middagsbordet. Larven igger oppkveiet som en iten madrassfjær. Den har bare en bindsekk, og sveget har et kort kjerteparti (Fig. 3 D). Denne arven bir kjønnsmoden i magen hos se, atså i en varm tarmkana. Det er en Idar sammenheng meom mengden se på en kyststrekning og mengden arver i fisk; på norskekysten er det ite se og ite sike arver i fisk. I Canada, og i Skottand, er det atskiig mer se, og dermed også fere arver i fisk. Der denne arven er vanig i fisk, representerer den et probem. Av appetittmessige grunner vi ikke fok spise sik fisk, og dersom infeksjonen er stor, bir det for dyrt for fietindustrien å pukke arvene ut for hånd. Vi kommer nå ti den siste arvetypen, Anisakisarven (Fig. 2 B, 3 C). Denne finnes hos nesten ae våre beinfisk, innkapset på organene i bukhue, også på everen, hvor den er ett synig. Den kan også forekomme i bukveggens hinne, tides med en bukt inn i bukmuskuaturen, sjednere i bukveggens musker. Anisakisarven igger atid innkapset i fat spira, omtrent som en urfjær (Fig. 2 B). Kapsene er 35 mm i diameter, men seve arven er 2025 mm ang. Bindsekker manger, men karakteristisk er et kjerteparti i tarmen, dette yser gjennom kroppsveggen som en hvit fekk. Haen er avrundet, med en kraftig pigg (Fig. 3 C). Denne arven har vært kjent enge, men tidigere har man hatt vanskeigheter med å skie de uike arvetypene fra hverandre. Det be antatt at dette var arven av en art i hai, og den har føgeig vært gitt fere navn. Det er dog het kart at den nå ska hete Anisakis. Som kjønnsmoden er sekten Anisakis, med et fåta arter, i første rekke kjent fra magetarm hos hva, men også fra se. Atså nok en art som ska over i en varm tarm. F. G. nr. 26, 28. juni 973 49

Livsycus kjennes ikke het, men det er grunn ti å tro at de tidigste arvestadiene utvikes i panktoniske dyr; Istadium arve finnes i fisk. Når fisk med arver spises av hva, gjennomgår arvene to hudskifter i dennes mage før de bir kjønnsmodne. Niser og andre hva vandrer vidt og med deres avføring bir det sådd koossae mengder Anisakisegg utover at hav. Det er såedes ikke rart at Anisakisarven har en vid geografisk utbredese, og at den finnes i de feste fiskesag. Vi kan nå summere opp føgende: Contracaecum aduncwn arven ska over i en kad fisketarm, mens arvene av Phocascaris, Phocanema og Anisakis ska ae over i varme mager for å kunne fuføre utvikingen og bi kjønnsmodne (Fig. 3). Vi vet også at i de normae verter borer arvene seg midertidig inn i magetarmvegg, hvor de vokser og gjennomgår de siste hudskiftene, hvorpå de vender tibake ti seve magen og tarmen. Nå meder naturig spørsmået seg om hva som skjer med dem om de havner i en varm, men fei tarm. Ut fra generee betraktninger skue vi vente at den høye temperaturen setter utvikingen i gang, men dersom adressen er tistrekkeig fei, makter arven ikke å fuføre utvikingen og det går gat med den. Anisakisprobemet. Det var enge antatt at Anisakisarven, såve som de andre to (Phocanema og Phocascascaris) var het ufarige for mennesker. Imidertid har det vist seg at Anisakisarven ikke er så uskydig ikeve. Fra 955 av dukket det i Hoand opp en sykdom hos mennesker med store magesmerter og feber. V ed operative inngrep be deer av tynntarmen funnet å være rød og hoven. Hos noen av pasientene be det funnet en iten nematode som var i ferd med å bore seg inn i tarmveggen. Denne var da ukjent for den medisinske forskning, men etterhvert be det kart at det var Anisakisarven som var synderen. Det viste seg nemig at samtige som be syke hadde spist en hoandsk deikatesse, kat «groene haaring», atså «grønn sid». Denne ettsates i ganske kort tid før konsum, i praksis er den het rå, og eventuee Anisakisarver er sett ikke døde. Etter at de hoandske funn be pubisert, viste det seg at i Japan hadde de enge hatt samme probem, men innti da var de ikke kar over hva det skydtes. Tisammen er det i hee verden ti nå kjent minst 250 humane tifee av sykdomsbidet anisakiasis eer anisakinose, som atså skydes konsum av evende Anisakisarver. Da anisakiasis kun erverves ved konsum av rå, eer praktisk tat rå, fisk som innehoder evende arver, er human anisakiasis het avhengig av befokningens næringsvaner. I de and hvor anisakiasis forekommer spises tradisjonet rå eer ettsatet fisk. I and hvor a fisk spises kokt, stekt eer skarpsatet, synes anisakiasis å være ukjent. La det være het kart at vi har svære mengder Anisakisarver i ae våre vanige matfisk ikke bare i sid, men også i torsk, sei, fyndrefisk og andre. Infeksjonsmuighetene er tistede i rikt monn, men våre næring svaner gjør at anisakiasis hverken er eer har vært noe probem for oss. Dog bør vi være oppmerksomme på probemet. Etter at Anisakisarven og anisakiasis fikk status som et medisinsk probem, har det vært utført et stort forskningsarbeide i mange and. Dette probemet har et medisinskpatoogisk og et zooogisk aspekt. Ved eksperimente infeksjon med Anisakisarver i aboratoriedyr, er det vist at arvene borer seg hurtig inn i mageveggen. I en unorma vert mobiiseres dennes forsvarssystem, arvene omgis av store mengder av en spesie type hvite bodegemer, og de dør av i tarmveggen. Avhengig av kroppens kjemiske forsvar skjer det en mer eer mindre kraftig vevsreaksjon omkring de inntrengende arver. Noen dyr, eer personer, reagerer kraftig på inntrengende arver, andre svakere. Når arvene er døde degenererer de i mageveggen, og vevsreaksjonene forsvinner gradvis. På den zooogiske siden har det vært gjort undersøkeser i mange and over arvenes utbredese og forekomst i fisk. Fra et fiskerimessig synspunkt kan vi ikke gjøre noe som hest for å bi kvitt Anisakisarver i fisk som svømmer i havet; når fisken er fanget vi praktisk tat ae arver fjernes ved søying. Men dette gjeder ikke fisk som sid og makre, som omsettes, og tides foredes, uten søying. Fisk som bir iggende usøyet bir som kjent bøt i buken. Dette skydes egenfordøyese, kat autoyse eer histoyse. I sik fisk går kapsene som omgir rundmarkarvene i oppøsning, og arvene bir frie. De kan da trenge inn i muskuaturen. For å kunne gardere seg mot Anisakisarven er det av stor interesse å kjenne dens toeranse overfor enkete fysiske og kjemiske faktorer og de praktiske konsekvenser for fiskens behanding disse eder ti. Anisakisarven kan ikke reparere skadet vev, en overskåret eer ødeagt arve har ingen sjanse i en mage. Ved oppvarming ti ca. 55 C, a oss si 60 C for å være på den sikre side, drepes Anisakisarven, såve som andre parasitter, i øpet av sekunder. Dette betyr at a gjennomstekt og gjennomkokt fisk er sikker. 492 F. G. nr. 26, 28. juni 973

Ved ave temperaturer, dvs. ved omkring 0 C, kan arvene eve i ang tid i ferskvann, sjøvann og i fiskekjøtt; kjøing er ikke drepende for arvene. V ed frysing drepes de derimot etterhvert, hurtigst ved ave temperaturer. En temperatur på ; 20 C i 24 timer ansees som dødeig for arvene. Atså; noen dagers dypfrysing dreper ae arvene. V ed uttørking i uft dør arvene temmeig snart, det betyr at arver som igger overfatisk på fisk som ska røk es stryker med, men det gjeder ikke arver som igger dypt inni muskuaturen. Som nevnt tåer arvene utmerket godt sjøvann, men ved høyere satkonsentrasjoner forkortes evetiden. I satake kan de eve i timer, dager og uker, avhengig av styrken. I sterk satake kan de eve i noen timer. Det betyr at ved skarpsating og akesating dør de etterhvert. Her er det viktig å være kar over at ved rundsating tar det noe tid før satet trenger inn i bukhuen, og imens kan Anisakisarvene p.g.a. histoyse være bitt frie. Larvene vi forsøke å unnsippe satet ved å trenge inn i fiskekjøttet, men de innhentes av satet og dør ti sutt. Det betyr at man ska være forsiktig med å spise siden før den er gjennomtrukket av sat, atså satmoden. Da arvene normat ska over i en mage, som jo innehoder magesyre, er det å vente at arvene også ska tåe noe eddiksyre eer mekesyre, som begge brukes ved marinering. Hoenderne har gjort en de undersøkeser over Anisakisarvenes toeranse og marineringsakens sammensetning av sat og syre. De hoandske sidevedtekter anbefaer nå at siden først behandes med en sterk ake av eddiksyre og sat, deretter suttbehandes i en svak ake. V ed røking av fisk vi ved vannrøking temperaturen igge godt over de kritiske 55 C, derimot er det tvisomt om temperaturen ved kadrøking stiger høyt nok ti å drepe eventuee arver, dersom det brukes ettsatet råvare. V ed graving av fisk settes fietene, som er strødd med en banding av sat, sukker, pepper og di, i press i ca. 2 døgn. Det er kart at så svak sating ikke er tistrekkeig ti å ta knekken på Anisakisarver i kjøttet. For å gardere seg bør derfor sik fisk dypfryses noen dager før, eer etter, behandingen. La oss summere opp: a fisk som konsumeres kokt, stekt, gj ennomsatet og varmrøkt er sikker; fisk som ska ettsates, kadrøkes, graves eer konsumeres rå bør dypfryses noen dager. Som avsutning vi jeg føye ti at jeg er oppmerksom på at dette emnet parasitter i fisk i sin aminneighet, og rundmark i særdeeshet er meget ømtåig. Det er dog ingen grunn ti å føe seg skremt. Vi har her i andet ti ae tider hatt parasitter i fisk, og vi har i ae år spist fisk kokt, stekt, røket, satet og tørket uten å ha tatt noen som hest skade av det. Dog må vi være kar over at med en endring av våre tradisjonee næringsvaner i retning av rå fisk kan dette forhod også bi et annet. LITTERATUR BERLAND, B., 960: Om rundmarkarver i fisk. Naturen, 84: 455465. 96: Nematodes from some Norwegian marine fishes. Sarsia (2): 50. 962: Rå sid og markearver. Naturen, 86: 06. 963: Phocascaris CJIStopwrae sp. nov. (Nematoda) from the hooded sea, with an emendation o:f the genus. Arbok Univ. Bergen, 963, vfat.naturv. serie, No. 7: 2. DAVEY, J. T., 97: A revision of the genus Anisakis Dujardin, 845 (Nematoda: Ascaridata) ]. Heminth, 45 (): 572. JAcOBSEN, K. B. & B. BERLAND, 969: Fiskenematoder som årsak ti akutt og kronisk gastroenteritt med vevseosinofii. Nord. A!Jed. 8: 04. NYGÅRD, J. J.: 967: Levende anisakisarver i spekesid. Nord. VetA!Jed., 9: 444. RmTENBERG, E. ]., 970: Anisakiasis. Patwgenesis, serodiagnosis and prevention. Thesis. Einwijk, Utrecht. 38 pp. THIEL, P. H. van, F. C. KuiPERS & R. T. RosKAM, 960: A nematode parasitic to herring, causing acute abdomina syndromes in man. Trop. geogr. A!Jed., 2: 973. WILLIAMS, H. H., 967: Heminth diseases of fish. Heminth. Abstr., 36 (3): 26295. F. G. nr. 26, 28. juni 973 493

:f.~:~o :n 0 :::J ::s..., $'...,?' s:: :::J...... ~ w TOLLSTEDER TOLLSTEDER 06 Oso... Norges utførse av sjøprodukter fra. januar 2. juni og uic.en som endte 2. juni 973. Tonn. Fersk \ Fersk Fersk ~ ~:! Fersk r:m! Fersk ~3 82, 85, 89 789 922939 959, 969 Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. M. Stat. m. Stat. Mrtat. M. Stat. M. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. ;tr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Fersk Fersk Frossen Frossen Frossen Frossen == Fro~= Frossen Fersk Fersk ~~~::~ Fersk Fersk ~~n F~;~k Frossen :t;e~k sid og sid og yr Fersk skate og Fom Fo~k ~:~ M Fom storsid varsid brising brising aks kveite spette hyse torsk og sei ange makre makre pigghå håbrann rokke å fisk i at storsid vårsid eers og i at aks kveite makre pigghå håbrann frossen fisk i at fiet, fiet fiet fiet fiet fiet fiet fiet eers 030. 030. 030. 030. 030. 030. 030. 030. 030 030. 030. 030. 030. 030. 030. 030. 030. 030. 030. 030. 3 32 3339 339 0 4 42 422 423 424425 427 56 20 53 54 55 34 0.38 60 459 Frossen sid sid frossen frossen frossen frossen frossen rund frossen e. kjøt e. kjøt hyse torske sei steinbit uer sid fiet eers iat størje 0 02 03 20 202 203 204 205 206 207 208 209 20 2 22 23 24 2 30 MERK: På grunn av avrunding av taene ti nærmeste hee tonn vi summen av utførseen over de enkete tosteder ikke atid stemme med taene for «i at». Av samme grunn vi summen av utførseen av de 4i 4 2 9 =:i 43 25 6 53 Svovær... O 3 88 0 43 Trondheim... 38 8 5 435 3 2 663 5 Bodø... 3 4 7 _6 5 247 420 259 6 _:o \ ~7 4 Mode... _ 3 Egersund... 3 32 45 33 Stavanger... 9 34 278 432 35 Kopervik... 36 Haugesund... 26 6 32 38 Bergen... 6 8 57 667 33 76 7 58 663 39 Forø... 27 Kristiansand... 52 52 3 4 7 2 4 82 06 Oso... O O 4 4 O 20 2 42 Kristiansund... 40 Åesund... ~... 44 44 55 Tromsø... 5 56 Hammerfest... 7 6 O 33 57 Vadsø... 58 Vardø... 6 Måøy... 3 3 3!95 9 22 63; 64 Andre... 842 842 6 5 4 7 270 66 832 94 I at... 960 960 77 60 53 236 476 480 266 36 256 9 06 482 6 79 I uken... 24 i 6 2 259 20 25 3 4 493 brising fisk hyse eers 302 303 3 40 402 403 405 406 407 4 5x 5x2 60 602 603 604 605 606 607 Stat. nr. Stat. nr. Stat. Mfat. m. Stat.. Stat. M. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. I uken... 23 23 2! 27 6 490 i no; 6 455 653 40 25 39 i 27 94 43 268 68 5 3 3 8 72 838 35 5 88 Stat. m. Stat. nttat. m. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 030. 030. 030. 030. 030. 030. 030. 030. 030. 030. 030. '030. 030. 030. 030. 030. 030. 030. 030. 602 603609 60609 60 7 86 83 84 799, 72 6099 92 45, 459, 90 95 952 953 962 963 96 94949 spesifiserte varesag over et tosted heer ikke stemme atid med taene for utførseen i at av vedkommende varegrupper over tosteder. 2 7 Fros~en Frossen Rund Rund Rund Rund Rund Annen Rund 2 \ 3 2 7 Kristiansand... 57 2 086. 5 2 250 4 5 3 45 3 Egersund... 240' 8 248 3 33 Stavanger... 45 4 3 8 878 93 30 224 35 Kopervik... 64 64 233 36 Haugesund... 229 466 696 3 60 70 3 65 38 Bergen... 66 66 8 095 ' 227 46 487 2 233 32 63 9 O 39 Forø... 03 03 30 75 40 Åesund... 7 7 ~o 25 25 6 28 585 789 2 563 475 503 30 30 95 42 Kristiansund... 552 553 8 498 75 46 9 23 346 378 2 46 877 4 55 490 464 230 005 4 Mode... 33 33 872 440 6 6 58 6 Måøy... 2 2 209 407 2 7 690 458 36 20 37 25 43 Trondheim... 9 2 5 Bodø... 906 906 2 53 Svovær... 55 Tromsø... O 2 053 2 064 3 56 Hammerfest... i 86 444 444 9 446 804 4 6 263 8 62 469 786 5 53 32 9 57 Vadsø... 284 4 40 68 64 Andre... 4 4 _2_ 22 56 379 8 22 480 93 9 58 Vardø... 8 020 I at... 907 908 4 42 4 3ss 67 3o 6 3 22 503! 8 3 988 i 7 5800 565! 695 38o 369 799

TOLLSTEDER 06 Oso............. 27 Kristiansand...... 53 3 Egersund......... 3 33 Stavanger......... 354 35 Kopervik......... 233 36 Haugesund....... 758 38 Bergen........... 626 39 Forø... 75 40 Åesund.......... 5 397 4 Mode... 42 Kristiansund...... 2 4 43 Trondheim....... 8 68 5 Bodø... 389 53 Svovær... 3 95 55 Tromsø........... 4 644 56 Hammerfest....... 3 464 57 Vad<;ø............ 2 58 Vardø... 796 6 Måøy... 777 64 Andre............ 607 Kipp~ Kipp Kipp~ Veteri Frossen Satet Satet Satet Satet Satet Satet Annen fiet torske storsid bank isands sid sid satet Tørrfisk Tørrfisk Tørrfisk fisk fisk fisk Røykt Hum Reker Medisin næri at fisk i at og sid sid eers i at fisk torsk sei eers torsk ange eers sid mer tran tran vårsid i at 6_~~802 ~804 8_~ 9x2 ~~ _9x5 J ~~~ ~~~~ Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.istat nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 0302. 030'2. 0302. 0302. 0302. 0302. 0302. 0302. 0302. 0302. 0302. 0302. 0302. 0302. 0302. 0303. 0303.307 504. 504. 94969339 20202 204205 206 203208 20208 55559 403406 407408 40402, 503 505 50502, 602 00 308.605 60 602 409 504, 509 2,29 2 26 49 2 648 92 48 583 2 802 6 O I at... 35 3766 576 I uken... 2 694 7 50 95 5 268 396 3 8 8 287 252 9 3 3 50 43 i~ 4 396 3 57 29 379 70 237 7 i 59 3 70 29 379 70 237 87 20 447 2 3 423 28 38 27 4 744 32 333 0 508 507 76 8 350 45 5 88 27 29 90 8 32 28 2 442 984 64 20 2 5 3 9 83 24 8 300 5 43 2 529 22 744 37 8 65 26 27 520 50 2 829 824 5 6 792 935 6 03 42 450 760 2 265 3 85 9 28 7 426 25 i 36 32 ~o/ 302 23 9 O 28 =2 2 388 59 22 35 254 2 32 3 3 362 34 89 ~9 33 223 2 28 238 552 3 D8 28 4 49 606 483 5 28 09 8 23 ;:n p :: :" tv!"' tv? c: :. ".o "J w A "() U' TOLLSTEDER 06 Oso.... 27 Kristiansand 3 Egersund.... 33 Stavanger.... 35 Kopervik.... 36 Haugesund.... 38 Bergen.... 39 Forø.... 40 Åesund.... 4 Mode.... 42 Kristiansund.... 43 Trondheim 5 Bodø.... Industri Sid Herme Herme Annen ' :; å Annen Fiske Andre Spesia Sukker Skadyr Side Tang ~o~ tran, b. Annen Tran og fiske tisk tisk Kippers sid Meke ~.;: ~ d fiske herme fiske be satet og herme og og ~tjenhg Rå se og avf. tran i at oje brising småsid herme "'' S': ~ herme tikk produk handet annen tikk fiskeme tareme ti men skinn tran, oje tikk :9 ""::;;; "" tikk i at ter sid sat rogn neske 205 206 2 22x 230 2302 2304 2305 2306 ~ ~~ 2308 23 24x 25x 25x2 25x3 25x4 25x7 føde 25x9 7 Stat. nr.istat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. St Stat. nr. Stat. nr.istat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. St;~.x~. Stat. nr. 504. 504. 504. 504. 604. 604. 604. 604. 604. t 604 nr. 604. 604. 604.909 604. 0302.700 605. 230. 405. 055. 430. 603604 609 60609 700 3 49 20 50 70 602 702 320390 50,509, 40409 604 099 400 004 005 60609 205209' ' 603,709 802, 809 80,90 606609 ~o _!_5 ~4 = _ 5 ~ = _25 = :6 7 ~ j~ ~3 37 _ 4j _ 6 _ 20 4758 5 07 7 7 545 4 690 270 8 48 283 6 97 237 7 37 4 3 56 3 804 280 38 38 2 736 7 7 32 563 2 7 629 2 ~3 _ 9 4 ~3 0_268 ~2 2 ~3 ~ :6 ~2 _ 4 3 ~8 ~4 ~3 ~3 _ ~ ~;j _:o = ~6 = = _ 2 365 7 3 63 429 4 65 94 36 309 79 45 66 0 959 3 648 746 2 883 750 6 67 2 30 260 98 64 8 3752 508 24 9 09 7 342 3 327 39 7 2 2 87 207 308 5 57 923 75 53 Svovær.... 54 54 020 7 68 55 Tromsø.... 574 9 244 5 925 3 56 Hammerfest.... 4 4 2 482 8 777 57 Vadsø.... 4344 374 58 Vardø.... 6 Måøy.... 2o 66 239 z2 47 = 2o i s3 = u2 = = = = ~~ = = 64 Andre.... 034 05 2 645! 46 254 25 337 83 64 59 3 2 536 I at... 8 07 5 3 886 40 979250 7 476 575 44 88 762 409 7036 352 59 i 808 88 580673 94 93 I uken... 7 48 980 750 9 392 4 i 5 i 38 24 2 586\ 266 74 99 25 6600\ 23\ 2

A.s John Griegs Boktrykkeri, Bergen