Akuttbehandling / øyeblikkelig hjelp i TSB. Presentasjon til overgangskurset 30.10.14 Rune T. Strøm

Like dokumenter
Akuttbehandling / øyeblikkelig hjelp i TSB. Presentasjon til overgangskurset 4. Juni 2015 Rune T. Strøm

Presentasjon av Rusakuttmottaket

AKUTTE TJENESTER I TSB

Akutt rusbehandling Nasjonal faglig retningslinje for avrusning

RUS PÅ LEGEVAKTEN Akutt i grenselandet rus, somatikk og psykiatri. LEGEVAKTKONFERANSEN 2011 Psykolog Gry Holmern Halvorsen Rusakuttmottaket OUS

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF SAK NR ORIENTERINGSSAK: RUSAKUTT I OSLO. Forslag til vedtak:

Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)

Hva skal ambulante akutteam være?

Hva er god akuttbehandling. Rapport fra arbeidsgruppe nedsatt av RHF-nettverk rus

Klinikk for psykisk helse og rus. Lokalt samhandlingsutvalg

Høring - utviklingsplan for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling i Helse Nord

Angstlidelser. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning. Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 13/ Dato:

Depresjon ved demens årsaker og behandling

Ambulant KØH. Fase 1: Fase 2: Fase 3: Erfaringer og prosess

Bipolar lidelse. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Hvordan ønsker vi å bli målt?

Lavterskel substitusjonsbehandling - LASSO prosjektet

Veiledende tiltaksplaner basert på ICNP

Helse Sør- Øst - gode og likeverdige tjenester

Samarbeid om inntak, innleggelse og behandling av pasienter med behov for psykiske helsetjenester.

Ytelsesavtale mellom Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste ved Bergfløtt Behandlingssenter og Helse Sør-Øst RHF

Samhandlingsreformen og kommunene - to år ut i reformen

En samlet styringsgruppe står bak rapporten, oversendt til adm.dir Agledal, Oslo universitetssykehus, Aker, 23. september 2009.

RUSAKUTT OG TILSYNSTJENESTE Årsmøtekonferanse NFRAM 25. og 26. oktober 2017 George Mjønes og Tonje Isabell Sandø Klinikk for rus- og

Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011

Til pasienter og pårørende. Angstlidelser. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Vår referanse: Deres referanse: Dato: 09/ / Oppdrag - etablering av rusakuttmottak ved Oslo universitetssykehus HF

Boligens betydning for Helsedirektoratets satsinger

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger

Til pasienter og pårørende. Psykoselidelse. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Psykiatrien i Vestfold HF

Avtalen skal bidra til effektiv ressursutnyttelse av helsetjenester både i kommunen og spesialisthelsetjenesten.

Utviklingsprosjekt: Nasjonalt topplederprogram Kull 10. Anne Beate Sætrang Oslo universitetssykehus

Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd.

Prioriteringsveileder tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)

Veien videre etter opptrappingsplanen Hva bør prioriteres? Arne Repål Fagdirektør Psykiatrien i Vestfold HF

Brukermedvirkning er en forutsetning for å nå målene i. Opptrappingsplanen for psykisk helse hvor står vi? - hvor går vi?

KRAVSPESIFIKASJON. for. Tjenestedesign for TIPS Sør-Øst, Klinikk psykisk helse og avhengighet, Hjelp meg, det haster -prosjektet

Prioriteringsveileder geriatri

NSH PSYKIATRI OG AVHENGIGHET RUS OG PSYKISK HELSEVERN BEST SAMMEN ELLER HVER FOR SEG

Til pasienter og pårørende. Spiseforstyrrelser. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

TRASOPPKLINIKKEN. - for et bedre liv

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Depresjon. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Tilbakemeldingsskjema. Vennligst gi tilbakemeldinger i skjemaet nedenfor Frist fredag den 15. april 2016 Send på e-post til postmottak@helsedir.

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Rusmiddelproblemer. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist

Verdikjeden i helsetjenesten: Pasientforløpet

Særavtale vedr. Stavanger kommunes tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp

SLUTTRAPPORT. Klinisk utvalg KAD rus / psykiatri. Januar 2017

Om ikke å gå aleine i rusfeltet

Rusens rolle og veien inn i rusbehandling. Ann Helen Midtlid

Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold innen rus/psykisk helse *** Betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter

Nasjonal kompetansetjeneste TSB

Avtale med Helse Nord Trøndelag HF

Avtale mellom. Harstad kommune. XX kommune

Notat AKUTTAVGIFTNING I HOVEDSTADSOMRÅDET.

Nr.3 Rutine for varsling om innleggelse og utskrivningsklar pasient med bruk av elektronisk meldingsutveksling

Akutte tjenester / vaktfunksjoner RMN (TSB) 2020-møte (fagdirektørene) Uke 1, 2010 Reidar Hole

Rettighetsvurdering i forhold til ruspasienter.

Prioriteringsveileder sykelig overvekt

Oslo universitetssykehus HF

Presentasjon av psykisk helsevern i Lovisenberg sektor - Psykiatrisk avdeling - Lovisenberg DPS - Nic Waals Institutt. Bydelsbesøk 26.

Vedlegg 3. KRAVSPESIFIKASJON Poliklinisk nevrofysiologiske undersøkelser og spesialsøvnundersøkelser

Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, UiO

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING

Samhandling i et brukerperspektiv

Kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud (KØHD) Namdalseid helsetun. Avtale og rutinebeskrivelse med legevakt

Vedrørende rundskriv for vurdering av par ved assistert befruktning

Risikovurdering av omlegging av akuttberedskapen i SØ

Samhandling og strategier i Helse Nord Høringskonferanse Helseplan for Helgeland Mosjøen 9. februar 2009

Fagdag om selvmordsforebygging. Christian Reissig, avdelingsoverlege og Hege Gulliksrud, Ambulant akutteam, DPS Vestfold

STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5. Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB)

Kommentar. Presentasjonen tar ikke for seg hele Helsepersonelloven Helsepersonelloven med kommentarer (Helsedirektoratet, 2012)

TVANG I PSYKISK HELSEARBEID LILLEHAMMER,

Individuell plan hvem er ansvarlig sykehusene eller kommunene? Petter Holm Helse- og sosialombud i Oslo

KAD: (kommunalt akutt døgnopphold) - tilbud til brukere hvor hovedproblemet er psykisk lidelse eller rusavhengighet

1. Forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter

Rusakutt i Oslo Sluttrapport fra arbeidsgruppe Helse Sør-Øst RHF og Oslo kommune 1. april

Saksframlegg til styret

HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal

Oslo universitetssykehus

samhandlingen mellom kommuner og

Senter for psykisk helse, Sør-Troms

Dilemmaer innen psykiatri, rus og somatikk

Akuttmottak i Helse-Bergen utviklinga mot 2016

BARN MED BEHOV FOR. KOORDINERTE TJENESTER KOMMUNE - SYKEHUS Felles retningslinjer for samarbeid

Somatisk helse hos ROP-pasienter om levevaner, levekår og god behandling. Torgeir Gilje Lid, overlege/postdoktor KORFOR

Rus og Psykiske Lidelser

Administrativt samarbeidsutvalg i Østfold. Intermediæravdelingen i Halden

Oslo universitetssykehus HF

INFORMASJON TIL FASTLEGER

Raskere Tilbake Hjerneskade

Omfang tjenestetilbud

Retningslinjer for øyeblikkelig hjelp innleggelser ved HSS

Transkript:

Akuttbehandling / øyeblikkelig hjelp i TSB Presentasjon til overgangskurset 30.10.14 Rune T. Strøm

Et oppdrag: Hva er god akuttbehandling i TSB? RHF-nettverk TSB ønsket å sikre pasienter innenfor TSB et godt akutt-tilbud. Det ble opprettet en arbeidsgruppe bestående av Harald Munkvold Svein Skjøtskift (lege Vest) Rune Strøm Reidar Høifødt (lege Nord) Kristin Tømmervik (sosialfaglig Vest) (lege Sør-øst) (psykolog Midt)

Gruppas leveranse (resultatmål) fra mandatet Operasjonalisere Ø-hjelpsplikten for TSB Avklare hvilke tilstander/situasjoner der dette er aktuelt Beskrive samarbeid og arbeidsdeling mellom kommune, psykisk helsevern og somatiske tjenester Beskrive dette gjennom et kortfattet oversiktsdokument (1-2 sider) med aktuelle grunnlagsbeskrivelser (5-10 sider)

Hva er god akuttbehandling i TSB? Rapporten inneholder 1 Operasjonalisere plikten til akutthjelp (øyeblikkelig hjelp) for TSB Forståelse av akuttbegrepet Beskrivelse av den akuttmedisinske kjede Forsøk på å definere TSB sin plass i den akuttmedisinske kjede Hva er spesielt med TSB

Hva er god akuttbehandling i TSB Rapporten inneholder fortsetter 2 Avklare hvilke tilstander /situasjoner der akuttbehandling i TSB er aktuelt Definisjon av akuttbegrepet Behovet for akuttintervensjon Operasjonalisering av definisjon Henvisning til vurdering Akuttintervensjon i TSB

Hva er god akuttbehandling i TSB Rapporten inneholder fortsetter 3 Beskrive samarbeid og arbeidsdeling mellom kommune, psykisk helsevern og somatiske tjenester

Forståelse av akuttbegrepet Fra opptrappingsplan: Alle rusmiddelavhengige skal møtes med et utgangspunkt som om de har behov for akutt hjelp. Rusmiddelavhengige må sikres tilgang til raskere hjelp på alle nivåer. Målet må være at de som ønsker det får tilbud om hjelp uten unødig opphold...sammenhengende tjenester.. Tilsvarende tekster i st.meld.nr.47

Hva betyr: påtrengende nødvendig Eksempel: en mindre sårskade faller inn under begrepet fordi: Utsettelse med fører risiko for Infeksjoner Forsinket sårtilheling Behov for høyere behandlingsinnsats Risiko for prognosetap Derfor kan denne behandlingen ikke følge ordinære henvisnings rutiner

Den akuttmedisinske kjede Hovedtrekkene er en klar og enkel struktur Det er relativt god kompetanse i alle ledd på vurdering av hva som er akutt for de fleste somatiske tilstander

Når det gjelder rus- og avhengighetsrelaterte lidelser er kompetanse og kunnskapsnivået svært varierende Det gjelder pasienter og pårørende Helsepersonell på alle nivåer Politikere

Akuttinnleggelser Ø-hjelp innleggelser vanligste veien inn i somatiske sykehusinnleggelser. Ca 70-80 % av alle innleggelser er Ø-hjelp Ø-hjelp innleggelser ikke vanlig i TSB Ca 6 % innleggelser i TSB er Ø-hjelp

I denne skissen er: Ruspoliklinikkene tillagt en akuttfunksjon Etablert Rusakuttmottak Liaison funksjon er bindeledd mellom somatisk akuttmottak og rusakuttmottak

Hvem henviser til Rusakuttmottak i OSLO 40% fra Oslo Legevakt 25% fra spesialisthelsetjeneste 20% fra fastleger 15% fra sosialtjenesten

Rusakuttmottaket - tall fra 2013 2912 henvisninger til Rusakutt og avgiftning 1573 henvisninger til akuttvurderinger 1160 innleggelser på RAM sengepost 2622 konsultasjoner 47% overføres til avgiftning i akuttforløp 1055 innleggelser til planlagt avgiftning 5% av akutt-pasientene er gjengangere Ca 20- % av kapasiteten brukes på disse

Formål / visjon for etablering av Rusakuttmottak Formålet for prosjektet er å etablere tilgjengelige og helhetlige akuttjenester til pasienter med alle former for rusrelaterte problemer, skader og lidelser. Organiseringen og dimensjonering av tjenestetilbudet skal bidra til helhetlige pasientforløp uten brudd i behandlingskjeden. Samtidig som tilbudet må tilpasses denne brukergruppens spesielle behov, er målet at rusakuttens deltjenester i størst mulig grad skal være en integrert del av det øvrige tjenesteapparatet innenfor spesialisthelsetjenesten og i kommunen. (Hentet fra mandat Oslo kommune og HSØ, arbeidsgruppe)

Todelt rusakutt Arbeidsgruppen foreslår todelt rusakutt: 1. Legevakten ruslegevakten bør være integrert del av legevakten. Utvide dagens tilbud. Ruslegevakten skal bidra til å ferdigbehandle flest mulig på ett sted, på laveste effektive nivå, og sortere til riktig instans enten uten opphold eller etter behandling på Legevakten Delfinansieres av Helse SørØst RHF 2. Rusakuttmottaket Oslo universitetssykehus, Aker. Etableres geografisk og funksjonelt tett opp mot somatisk og psykiatrisk akuttmottak - Poliklinikk med veilednings- og vurderingstjenester (liason) og ambulant funksjon - Observasjonsenhet med 12 senger, liggetid inntil 48 timer Rusakuttmottaket må ha lege tilstede på døgnbasis. Samorganiseres med vaktordning i avgiftningsenhetene.

2.1 Definisjon av akuttbegrepet i TSB Forutsetningen for vurdering er at pasienten fyller en eller flere ICD 10 diagnose F10- F19 at pasienten ikke allerede mottar eller kan motta adekvat helsehjelp Merk: Der hvor det er en samtidig alvorlig psykisk lidelse vil en slik diagnose ha forrang og pasienten skal vurderes med hensyn til behandlingsbehov innen psykisk helsevern. Ved akutt somatisk sykdom skal pasienten vurderes med hensyn til behandlingsbehov i somatisk helsetjeneste selv om tilstanden skyldes bruk av rusmidler. TSB har fortsatt ansvar for behandling av rusmiddelproblematikken. Pasienter med høy suicidal risiko skal vurderes i psykisk helsevern.

Behov for akuttintervensjon i TSB er tilstede når: Pasienten er gravid Rusmiddelinntaket utgjør en umiddelbar fare for pasientens liv og helse Rusmiddelinntaket er opphørt eller endret og det er fare for alvorlige abstinensreaksjoner Rusmiddelinntaket resulterer i akutt risiko for atferdsmessige endringer med fare for eget eller andres liv og helse Rusmiddelinntaket kan føre til akutt fare for alvorlige relasjonsbrudd, sosiale konsekvenser eller funksjonsfall

Definisjon av avhengighet I tillegg til påvirkning av risiko for somatiske tilstander: (Kort-kort versjon av ASAMs definisjon): Avhengighet er en kronisk lidelse i hjernens belønnings-, motivasjons-, og hukommelses- og relaterte systemer.. Som fører til; nedsatt evne til avholdenhet og atferdskontroll, Craving, Redusert evne til å gjenkjenne problemer med egen atferd og interpersonelle problemer. Dysfunksjonelle emosjonelle reaksjoner Dette inkluderer nedsatt stressmestringsevne, nedsatt evne til å ha oversikt og planlegge / gjennomføre løsningsstrategier

2.2 Operasjonalisering av definisjon Pasienten er gravid og samtidig rusmiddelproblem

Rusmiddelinntaket- utgjør en umiddelbar fare for liv og helse Hver av følgende aspektene må vurderes i forhold til fare for liv og helse. Type rusmidler Kombinasjoner av rusmidler Mengde rusmiddel Alvorlige intoxikasjoner / overdoser Er inntaket svarende til et toxisk nivå Administrasjonsmåte Tidsintervaller Har rusmiddelinntaket eskalert siste tid ute av kontroll nye rusmidler nye administrasjonsmåter

Rusmiddelinntaket- utgjør en umiddelbar fare for liv og helse forts. Følgetilstander Allerede somatiske skader eller sykdom som følge av misbruket Sykehusinnleggelser Fare for skader eller sykdom som følge av nedsatt ernæring eller søvn Delir symptomer eller forvirringstilstander Er det psykiske følgetilstander Tidligere psykiske sykdommer Hallusinasjoner Psykosetegn Depresjoner Angstreaksjoner Andre sykdommer som påvirker vurdering av fare for liv og helse

Rusmiddelinntaket - endres med fare for utvikling av alvorlige abstinensreaksjoner Hver av følgende aspekter må vurderes i forhold til fare for utvikling av alvorlige abstinensreaksjoner Toleranseutvikling Inntak av store rusmiddelmengder, Høye promillemålinger uten tilsvarende beruselse. Tidligere abstinensreaksjoner Kramper Delir Hallusinasjoner Psykosereaksjoner Alvorlige diarétilstander BT-reaksjoner og hjerterytmeforstyrrelser Følgetilstander som øker risiko for komplikasjoner Abstinensreaksjoner med samtidig fortsatt rusmiddelinntak Nedsatt søvn og ernæring Nedsatt almenntilstand. Samtidig forekommende risikofaktorer Skader eller sykdom

Rusmiddelinntaket - er del av eller kan føre til atferdsendring med fare for eget eller andres liv og helse Momenter som bør avklares i forhold til atferdsendring med fare for eget eller andres liv og helse som resultat av inntak over tid eller akutt Suicidale tanker eller impulser Utagerende atferd som følge av redusert impulskontroll med Vold eller alvorlige trusler Bilkjøring og lignende. Annen risikoatferd som for eksempel bli liggende ute Tidligere atferdsendringer med risiko for liv og helse Som resultat av følgetilstander Forvirringstilstander som setter pasienten ut av stand til å ivareta egen sikkerhet

Rusmiddelinntaket - vil føre til alvorlige relasjonsbrudd eller funksjonstap Momenter som bør avklares i forhold til relasjonsbrudd eller funksjonstap Rusmiddelinntaket medfører risiko for relasjonsbrudd til familie eller nære relasjoner: Pasienten har omsorgsfunksjoner i forhold til barn Forhold til ektefelle eller samboer andre nære betydningsfulle relasjoner Foreldre Rusmiddelinntaket medfører risiko for tap av meningsfulle funksjoner Arbeid Viktige aktiviteter/foreningsliv osv. Falle ut av meningsfull behandlingsprosess Rusmiddelinntaket medfører risiko for tap av viktige rammebetingelser Bolig Økonomisk fungering

Akutt intervensjon i TSB Intervensjonen avgjøres av TSB kan være: Poliklinisk intervensjon Oppfølging fra spesialist i rusteam Liaisontjeneste Innleggelse i døgn Behov for vurdering av elektiv innleggelse Vurdering med konklusjon: mottar adekvat oppfølging TSB er ikke riktig behandlingsnivå

Integrert behandling Et viktig punkt for å styrke motivasjon og gjennomføre behandling Møtes på det som er viktigst nå Se hele pasienten

Hva er god akuttbehandling i TSB? Takk for at jeg fikk lov!