Rusakutt i Oslo Sluttrapport fra arbeidsgruppe Helse Sør-Øst RHF og Oslo kommune 1. april

Transkript

1 Rusakutt i Oslo Sluttrapport fra arbeidsgruppe Helse Sør-Øst RHF og Oslo kommune 1. april

2 Innholdsfortegnelse: SAMMENDRAG...5 INNLEDNING...7 Arbeidsgruppas mandat... 7 Styrings- og arbeidsgruppas sammensetning... 8 Gruppas arbeidsform... 8 BAKGRUNN OG RAMMEBETINGELSER FOR ARBEIDET...8 Nasjonal politikk... 8 Storbylegevakt hovedprosjektgruppas anbefalinger... 9 Hovedstadprosessen mål og vedtak...11 Overordnede mål...11 Vedtak med relevans for arbeidet med rusakutt...11 Regjeringens tiltakspakke...12 Investeringssøknaden til Helse- og omsorgsdepartementet...12 Mottatte investeringsmidler...14 HODs satsning lansert fredag 6. mars...14 Oppsummering rammebetingelser...14 AKUTTBEGREPET...15 Akuttbegrepet innenfor TSB...16 DAGENS AKUTTILBUD FOR PERSONER MED RUSMIDDELPROBLEMER I OSLO...17 Tilbudet i kommunen...17 Bydelene...17 Rusmiddeletaten...17 Andre tilbud...19 Legevakten i Oslo...19 Tilbudet i spesialisthelsetjenesten...20 Ruspoliklinikker og A-klinikker mv...20 Avgiftningsavdelingene...20 Dagens etterspørsel etter/behov for akutte rustjenester...21 Oppsummering: Hvor trykker skoen?

3 GRUPPAS VURDERINGER OG KONKLUSJONER...25 Begreper...25 Målgruppen...25 Rusakutt...25 Innhold, organisering og dimensjonering...25 Ruslegevakten 2009/ Rusakuttmottaket OUS/Aker 2009/ Opptaksområde og målgruppe for rusakuttens to deler...29 Rusakutten på mellomlang sikt (mot 2015)...30 Akuttkjeden innen TSB i Oslo...32 Behovet for samhandling...32 Hva bør være de ordinære ruspoliklinikkenes rolle i akuttkjeden?...33 Øvrig avgiftningstilbuds sin rolle i akuttkjeden...34 Henvisningskriterier mellom ruslegevakt og rusakuttmottak...34 Hvem skal rettighetsvurdere til hvilken behandling...35 Bruk av tvang innen TSB...35 Pasientforløp ved overdoser...36 Kompetansebehov og bemanning...37 Ruslegevakten 2009/ Rusakuttmottaket OUS/Aker / Kompetansebehovet på mellomlang sikt...38 Avtalemessige forhold...39 Evaluering...40 VEDLEGG...41 Vedlegg 1: Forkortelser...41 Vedlegg 2: Pasientkasuistikker...41 Kari 55 år...41 Pål 40 år...42 Ahmed 19 år...42 Lise 24 år...42 Jens 49 år...42 Karl 64 år...43 Kristoffer 24 år...43 Lise 50 år...43 Jeanette 32 år...44 Camilla 17 år

4 Kenneth 25 år...44 Mina 37 år...44 Bente 43 år...45 Bjørn 36 år...45 John 33 år...45 Vedlegg 3: ACT-team

5 Sammendrag Arbeidsgruppa foreslår at det etableres en todelt rusakutt, som består av en del på Legevakten i Oslo og en del i Oslo universitetssykehus HF/Aker. Rusakutten på Legevakten, ruslegevakten, skal være en integrert del av Legevaktens tjenester. Legevakten har allerede i dag et tilbud til personer med rusrelaterte problemer. Dette tilbudet skal imidlertid styrkes faglig, både med hensyn til å håndtere somatiske og psykiske lidelser hos pasienter med rusmiddelproblemer og med hensyn til rene rusfaglige vurderinger, kapasiteten skal økes og det skal etableres mer verdige forhold. Ruslegevakten skal bidra til å ferdigbehandle flest mulig på ett sted, på laveste effektive nivå, og til sortering til riktig instans, enten uten opphold eller etter behandling på Legevakten. Følgende foreslås etablert ved Legevakten: En ekstra skranke og et tilpasset venteareal. To-tre tilrettelagte undersøkelses- og observasjonsrom Tre dedikerte sengeplasser for ruspasienter ved observasjonsposten (liggetid inntil 24 t). Ombyggingene er anslått å koste 3-5 millioner kroner. Legevakten skal bygge opp kompetanse om rus- og avhengighetsmedisin i samarbeid med OUS/Aker (KRA). Personellmessig foreslås følgende styrking av Legevakten: Allmennlegevakten styrkes med sykepleier med spesialitet innen rus/psykisk helse på kveld og natt 7 dager i uka Legetjenesten ved allmennlegevakten styrkes i helgene og på kveld/natt med1,5 årsverk Person med spesialkompetanse innen rus (fra KRA), i første omgang på kveld hele uka Observasjonsposten styrkes med sykepleier med spesialitet innen rus/psykisk helse på kveld og natt 7 dager i uka Driftskostnader er anslått til 6-6,5 millioner kroner. Rusakutten i Ous/Aker, rusakuttmottaket, skal etableres geografisk og funksjonell tett opp mot somatisk og psykiatrisk akuttmottak ved OUS/Aker og bestå av følgende: Et tverrfaglig team/fagstab som skal gjøre vurderinger av alle pasienter som henvises, enkelte oppfølgingssamtaler ( poliklinikk ) og i tillegg utføre veilednings- og vurderingstjenester (liaisontjenester) og ambulante tjenester. Veilednings- og vurderingstjenestene og de ambulante tjenestene er viktige deler av rusakuttmottakets tjenester, som kan bidra til å fange opp nye pasienter, unngå kostbare innleggelser og sikre at pasienter med rusmiddelproblemer, innlagt i andre deler av helsetjenesten, får et faglig tilbud for sitt rusmiddelproblem. En observasjonsenhet med inntil 12 senger med en liggetid på 48 timer Ombyggingene på Aker har en øvre kostnadsramme på 47 millioner kroner. Kompetansebehovet på rusakuttmottaket vil være relativt høyt. Dette vil være legeintensivt arbeid sett i forhold til andre tjenester innenfor TSB, med vaktordning etc. Ved sammensetning av bemanningen ved rusakuttmottaket er det over tid ønskelig å se hele avgiftningstilbudet i OUS under ett. Ved å konsentrere de akutte oppgavene som krever mye somatisk utredning og oppfølging til ett sted, vil de andre enhetene i avgiftningsapparatet kunne drive mer målrettet arbeide i forhold til pasientenes videre behandlingsforløp. Rusakuttmottaket må ha lege tilstede døgnbasis med en erfaren lege (spesialist/psykiater) i bakvakt. Bakvaktsordningen må samorganiseres med avgiftningsavdelingene og eventuelt 5

6 med akuttavdelinger innen psykisk helsevern, når fysisk lokalisering og avtalemessige forhold legger til rette for dette. Etablering av rusakuttmottaket kan nødvendiggjøre styrking av andre tjenester ved OUS/Aker. Driftskostnader er foreløpig anslått til millioner kroner årlig. Bemanningsbehovet og driftskostnadene må spesifiseres nærmere i det videre arbeidet. Arbeidsgruppa påpeker behovet for endringer i andre ledd i behandlingskjeden for å unngå flaskehalser og dermed brudd i akuttkjeden/behandlingskjeden. Arbeidsgruppa mener de ordinære ruspoliklinikkene bør utvikle et akuttilbud etter modell av tilsvarende tjeneste ved poliklinikker i psykisk helsevern (DPS). I tillegg må det etableres mulighet for direkte overføring til avgiftningsenhetene fra rusakuttmottaket. For å få til dette trengs det endringer i hvordan avgiftningsenhetene jobber. Det anbefales en felles koordinering av all avgiftning i sykehusområde Oslo. Over tid anbefaler arbeidsgruppa at avgiftningstilbudet i OUS differensieres, dvs. utvikles til spesialiserte avgiftnings- og utredningsenheter og at avgiftningsavdelingene i Oslo samlokaliseres. Dette vil gi bedre samlet ressursutnyttelse. Når det gjelder innholdet i og dimensjoneringen av rusakutten på noe lengre sikt (frem mot 2015) har arbeidsgruppa gjort følgende vurderinger: Det er vanskelig å anslå det eksakte behovet for senger innenfor rusakuttens to deler. Dette må vurderes fortløpende. Det totale behovet kan være større enn det antallet senger som nå etableres, både som følge av befolkningsvekst i Oslo og som følge av at pasienter med behov melder/øker sin etterspørsel når tilbudet etableres og blir kjent. Samtidig vil man kunne få samme utvikling innenfor TSB som man har sett innenfor psykisk helsevern, dvs. at behovet for akuttplasser reduseres, ettersom man får etablert bedre pasientforløp, der pasientene raskere formidles til riktig behandlingssted. En tilleggsfaktor er om det utvikles et akuttilbud ved ruspoliklinikkene, og hvordan det lokalbaserte tilbudet innen TSB for øvrig utvikles, jamfør vedtakspunkt 7 kulepunkt 2 i sak som sier at det som del av lokalsykehusfunksjonen skal utvikles helhetlige tilbud innenfor TSB, dvs. både ambulante og polikliniske tjenester, samt dag- og døgnbehandling. Ved etablering av en ny storbylegevakt, mener arbeidsgruppa at de endringene som er foreslått i rapporten om storbylegevakten, dvs. en utvidelse av liggetiden ved observasjonsposten samtidig med en styrking av det faglige samarbeidet mellom Legevakten og spesialisthelsetjenesten, vil være positivt også for pasienter med rusmiddelproblemer. Dette vil bidra til at flere pasienter med rusmiddelproblemer kan avklares på Legevakten, uten innleggelse på rusakuttmottaket. Det vil da være riktig å øke antallet senger for denne pasientgruppa på storbylegevakten. Arbeidsgruppas flertall har konkludert med at lokaliseringen av en fremtidig storbylegevakt må avgjøres med utgangspunkt i hva som vil gi det beste tilbudet til flertallet av pasientene/befolkningen i Oslo. Dette vil være nær et akuttsykehus (med akuttfunksjoner innen både kirurgi/ortopedi, indremedisin, psykisk helsevern og rus). Konsekvensene av en slik flytting for personer med rusmiddelproblemer må imidlertid kartlegges, og kompensatoriske tiltak eventuelt iverksettes. Arbeidsgruppas flertall mener at det ikke vil være riktig å flytte Legevakten, og samtidig opprettholde/etablere en ruslegevakt/rusakutt i sentrum. Arbeidsgruppas mindretall, representanten Stein Asthøy, mener de tyngste pasientene med rusmiddelproblemer vil være avhengig av et tilbud sentralt i Oslo, og anbefaler dette selv om det skulle bety etablering av en egen ruslegevakt i sentrum. Arbeidsgruppa påpeker behovet for å styrke kompetansen om rus- og avhengighet for alt personell i helsetjenesten. Arbeidsgruppa er delt i synet på om det er riktig å etablere en legespesialitet innen rus- og avhengighetsmedisin. 6

7 Innledning Arbeidsgruppas mandat Rammer for arbeidet Dette prosjektet berører kun de delene av rustjenestene i Oslo som fungerer som et sikkerhetsnett for pasienter med behov for akutt helsehjelp, når det ordinære tjenesteapparatet ikke er tilgjengelig. Utredningen skal ikke dekke hele rusfeltet. Mål/visjon Formålet for prosjektet er å etablere tilgjengelige og helhetlige akuttjenester til pasienter med alle former for rusrelaterte problemer, skader og lidelser. Organiseringen og dimensjonering av tjenestetilbudet skal sikre helhetlig pasientforløp uten brudd i behandlingskjeden. Samtidig som tilbudet må tilpasses denne brukergruppas spesielle behov, er målet at rusakuttens deltjenester i størst mulig grad skal være en integrert del av det øvrige tjenesteapparatet innenfor spesialisthelsetjenesten og i kommunen. Arbeidsgruppa skal vurdere og fremme forslag om: Innholdet i og organisering av Rusakutten Dimensjonering av de ulike tjenester som foreslås å inngå i Rusakutten. For tilbudet som søkes etablert raskt (2009/2010), legges de rammer som er skissert i investeringssøknaden til HOD til grunn. Innsøkende instanser/henvisende instanser og problemstillinger omkring egenhenvendelse Kompetansebehov Investeringsbehov både for Helse Sør-Øst og Oslo kommune Hvilke kostnader knyttet til drift som følger av forslaget /driftsfølgevirkningen både for RHF og Oslo kommune Hvilke avtalemessige endringer som er nødvendig eller hensiktsmessig for å regulere og organisere samarbeidet om en Rusakutt mellom Helse Sør-Øst RHF/Oslo universitetssykehus HF og Oslo kommune/legevakten i Oslo. Forslaget skal sikre at tjenestene til ruspasienter bygger på prinsippene i rusreformen, Opptrappingsplanen for rusfeltet og skal legge til grunn prinsippene vedtatt av styret i Helse Sør-Øst RHF i sak om i hovedstadsprosessen. Ved vurdering av investeringsbehov må det innhentes byggfaglig kompetanse. Det må tilstrebes kostnadseffektive løsninger, for eksempel ved å utnytte eksisterende egnet bygningsmasse i størst mulig grad. Forslaget til organisering av Rusakutten skal bygge på det etablerte/eksisterende tilbud, både i kommunal regi og i spesialisthelsetjenesten. Gruppa må i sitt arbeid følge opp anbefalingene fra prosjektgruppa som har utredet fremtidens storbylegevakt. Arbeidsgruppa skal levere delrapport 1 innen 9. februar (utsatt til 6. mars). I denne skal de to første kulepunkter i mandatet beskrives, dvs. innholdet i, samt organisering og dimensjonering av rusakutten. Sluttrapport leveres innen 1.april. 7

8 Styrings- og arbeidsgruppas sammensetning Styringsgruppe for arbeidet Adm. dir. Bente Mikkelsen og viseadm.dir. Mari Trommald, Helse Sør-Øst, kommunaldirektør Bjørg Månum Andersson og sosialtjenestesjef Morten Mjelve, Oslo kommune. Sammensetning av arbeidsgruppa: Maren Skaset, Helse Sør-Øst RHF, leder Peter Martin, Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester, Oslo kommune Siri Persson, Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester, Oslo kommune Lilleba Fauske, Rusmiddeletaten, Oslo kommune Endre Sandvik, Legevakten i Oslo, Oslo kommune Henning Mørland, Bydel Sagene, Oslo kommune Stein Are Agledal, Oslo universitetssykehus HF Cecilie Skule, Vindern DPS, representerer sykehusene Lovisenberg og Diakonhjemmet Janka Holstad, Akershus universitetssykehus HF Frode Bie, Helse Sør-Øst RHF Irene Kronkvist, Unio (Helse Sør-Øst RHF), Terje Keyn, Akademikerne - vara Stein Asthøy, Fagforbundet (Legevakten), Aina Johnsen - vara Jon Storaas, regionalt brukerutvalg Helse Sør-Øst RHF Helga Skåden, regionalt brukerutvalg Helse Sør-Øst RHF, (Zeynep Karagøz - vara) Anlaug Lia, Rusmiddeletaten - Sekretariat Anne Beate Sætrang, KRA/Oslo universitetssykehus HF - Sekretariat Gruppas arbeidsform Arbeidsgruppa har gjennomført totalt seks møter av 2-5 timers varighet. Delrapport 1 ble levert etter at de fire første møtene var gjennomført. Møtene har blitt strukturert rundt forberedte innlegg fra gruppedeltakerne med beskrivelse av rammebetingelser, skissering av ulike forslag til løsninger og spørsmål til diskusjon. Bakgrunn og rammebetingelser for arbeidet Nasjonal politikk Rusreformen ble vedtatt av Stortinget i 2003 og gjennomført i De regionale helseforetakene overtok fra da av ansvaret for tjenester til rusmiddelavhengige fra fylkeskommunene. Sentrale mål med reformen var at kvaliteten i tilbudet skulle heves, at helsetjenester skulle gjøres mer tilgjengelige for rusmiddelmisbrukere og at samhandlingen og helhetstenkningen skal gjennomsyre behandlingsforløpet. Opptrappingsplanen for rusfeltet ble lagt frem av regjeringen i Hovedformål er å fortsette føringene for rusreformen. Målet er blant annet at de individuelle behov til personer med rusmiddelproblemer skal fanges opp og mangfoldet og bredden i tilbudet sikres. I tillegg legger opptrappingsplanen til grunn en aktivitetsvekst for å sikre at rusfeltet prioriteres. 8

9 Storbylegevakt hovedprosjektgruppas anbefalinger Oslo kommune og Helse Sør-Øst RHF ble våren 2008 enige om å utrede en fremtidens storbylegevakt for Oslo. Formålet har vært å få belyst hva som vil være en ønskelig og visjonær videreutvikling av legevakten for de neste 5 år og for perioden frem mot år Det overordede målet for arbeidet har vært å legge grunnlaget for en storbylegevakt som er tilpasset befolkningens nåværende og fremtidige behov og ønsker, storbyens spesielle utfordringer og mulighetene den medisinske og teknologiske utviklingen gir. Våren 2008 ble det gjennomført et forprosjekt, der det ble utredet hva som vil være ønsket innhold i og omfang av fremtidens storbylegevakt. Forprosjektrapporten, som forelå i april 2008, er lagt til grunn for hovedprosjektet, som ble gjennomført høsten Hovedprosjektgruppens mandat har vært å beskrive hvordan legevakttjenesten kan organiseres og utvikles i samarbeid mellom første- og annenlinjetjenesten, herunder å vurdere fremtidig organisering og finansiering. Mer konkret var prosjektgruppens mandat å fremme forslag til fremtidig: Oppgavefordeling (ifht samhandlende parter) Rutiner/fora for samhandling Kompetansebehov Infrastruktur (bla intern logistikk og IKT) Lokalisering Finansiering og formell organiseringsform Prosjektgruppen skulle se disse spørsmålene i sammenheng med parallelle prosesser som Hovedstadsprosessen i Helse Sør-Øst, og Oslo kommunes utredninger vedrørende anskaffelsesstrategi for nytt legevaktbygg, kartlegging av aktuelle tomter med videre. Hovedprosjektgruppens rapport ble levert I denne fremgår: Prosjektgruppen legger til grunn at Storbylegevakten skal dekke behovet for legevakttjenester for hele Oslos befolkning, og videreføre de felles løsninger med spesialisthelsetjenesten som i dag finnes i Legevakten, spesielt skadepoliklinikken, observasjonsposten og psykiatrisk legevakt. Utfordringene i årene som kommer vil være mange. Viktig for prosjektgruppens valg av løsninger har vært: Det store antall pasienter med vanlig akutt sykdom eller skade som oppsøker legevakten Muligheter til å gi enda bedre og raskere hjelp til kritisk syke Nye muligheter som ligger i nærmere samhandling med spesialisthelsetjenesten, med fastlegene og med pleie- og omsorgstjenesten i kommunen. At det internasjonalt skjer endringer i måten akuttpasienter håndteres på, både ved legevakter og i sykehus. Utviklingen stiller krav til at pasienter raskt kommer til riktig behandlingssted, og øker behovet for breddekompetanse til å gjøre korrekt sortering og for akuttmedisinsk kompetanse hos de personellgrupper som først møter pasientene. Sentrale mål har vært: Behandling på riktig omsorgsnivå Å unngå innleggelser som kan behandles på et lavere nivå enn sykehus ferdigbehandle flest mulig Bedre og raskere hjelp - Styrke triage (sortering) og rask avklaring av uklare lidelser 9

10 Enhetlige innleggelser Pasienten i sentrum uavhengig av forvaltningsnivå styrket samarbeid spesialist- og kommunehelsetjenesten Et helhetlig tilbud: Felles for somatikk, rus og psykiatri Anbefalingene fra prosjektgruppa er omfattende, og lar seg ikke gjengi i sin helhet. Her gis en kort oppsummering. Det vises for øvrig til rapporten. 1 Overordnede anbefalinger om fremtidens storbylegevakt: Fortsatt full bredde i tjenestetilbudet, dvs. både allmennlegevakt, skadepoliklinikk, sykebesøk, sosial vakttjeneste, akutteam, overgrepsmottak, psykiatrisk legevakt, observasjonspost. Styrket faglig samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og Legevakten, dvs. at man skal bruke modellen som eksisterer for skadelegevakten og psykiatrisk legevakt, der sykehusspesialister deltar i arbeidet på Legevakten, til å styrke tjenestene på Legevakten også på andre fagområder. Et slikt samarbeid vil bidra til kompetanseoverføring og til at flere pasienter vil kunne ferdigbehandles på Legevakten. Utvidelse av observasjonsposten, fra timer. Dette vil, sammen med et styrket faglig samarbeid med relevante spesialister, også bidra til at flere pasienter avklares og ferdigbehandles på Legevakten. Flertallet i gruppa anbefaler at Legevakten videreføres som en selvstendig enhet samlokalisert med områdesykehus i Oslo, dvs. det sykehuset som skal ha akuttfunksjoner innen kirurgi/ortopedi. Felles eierskap og felles ledelse overordnet samarbeidsavtale Tiltak for å styrke allmennmedisinen innen legevaktsarbeidet og et sterkere samarbeid med fastlegene Samlokalisering av Storbylegevakten med andre tjenester Anbefalinger knyttet til psykiatri, psykososiale tjenester og rus: Følgende fremgår blant annet i rapporten: Legevakten har erfart at et tett samarbeid med psykiatrisk legevakt har løftet tilbudet til pasientene betydelig både innenfor og utenfor åpningstiden til psykiatrisk legevakt. Det bør derfor etableres liknende ordninger opp mot spesialisthelsetjenestens rusbehandling. Gjennom et slikt samarbeid kan man sikre at pasienter som trenger akuttbehandling mest får et slikt tilbud, mens pasienter som kan vente litt får tilbud om oppfølging innenfor det tidsvinduet da de fortsatt er motivert for behandling. Følgende anbefales: Involverte fagmiljøer analyserer forskjellige pasientgrupper og forbedrer pasientforløp på tvers av institusjoner og tjenestenivåer. Et kriteriebasert kartleggingsverktøy til triage innenfor rusområdet tas i bruk på Legevakten. Det etableres en vaktordning som sikrer at personell fra spesialisthelsetjenestens tverrfaglige rusbehandling deltar i arbeidet på Storbylegevakten på kveldstid og i helger, og det etableres en direktetelefon for konferering (for eksempel ved avgiftningsenhet eller en fremtidig rusakutt)

11 I det videre arbeidet med en Rusakutt i Sykehusområde sentrum må tjenestetilbudet koordineres med Legevaktens tilbud. Det er en fordel dersom spesialisert rusbehandling er lokalisert innen gangavstand fra Storbylegevakten. Videre anbefales: Man bør etablere en felles bakvaktsordning for spesialister i psykiatri om natten (når psykiatrisk legevakt ikke er tilgjengelig), og vurdere om bakvakten kan benyttes ambulant ved behov for spesialistvurdering om natten. Rapporten ble sendt på høring i desember Høringen avsluttes 2. mars Byrådet i Oslo vil i løpet av 2009 fremme sak til bystyret om Legevaktens fremtidige utvikling. Bystyrets vedtak vil ligge til grunn for det videre samarbeidet mellom Helse Sør-Øst RHF og Oslo kommune. Hovedstadprosessen mål og vedtak Overordnede mål Formålet med hovedstadsprosessen, som er en del av et samlet omstillingsprogram for Helse Sør-Øst, er å møte pasientenes behov, nå og i fremtiden. Programmet skal sikre en bærekraftig utvikling av hele foretaksgruppen i Helse Sør-Øst. Målet med programmet er å sikre kvalitet i tjenestene, i tråd med Nasjonal kvalitetsstrategi. Denne forutsetter at tjenestene skal: Være virkningsfulle (føre til helsegevinst) Være trygge og sikre (unngå utilsiktede hendelser) Involvere brukerne og gi dem innflytelse Være samordnet og preget av kontinuitet Utnytte ressursene på en god måte Være tilgjengelig og rettferdig fordelt Arbeidet skal som helhet bidra til å bedre helsetjenesten og oppfylle visjonen til Helse Sør- Øst om gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, kjønn, økonomi og etnisk bakgrunn. Målet for hovedstadsprosessen er også å realisere eiers forventninger til, og målsetting med sammenslåingen av Helse Sør og Helse Øst. I St.prp. nr. 44 ( ), Om endringer i statsbudsjettet for 2007 under Helse- og omsorgsdepartementet. Det er en forventning om at endringene skal komme spesialisthelsetjenesten i hele landet til gode. Et hovedprinsipp for hovedstadsprosessen, vedtatt av styret i april, er at pasientens behov skal være førende for struktur og innhold i tjenestene. Vedtak med relevans for arbeidet med rusakutt Flere vedtak i sak Omstillingsprogrammet hovedstadsprosessen, har relevans for arbeidsgruppas arbeid. Mest direkte tar arbeidet utgangspunkt i vedtakspunkt 13 a. kulepunkt 4, der det står: Helse Sør-Øst RHF vil, i samarbeid med Oslo kommune, etablere et akuttmottak ( Rusakutten ) med observasjonssenger for TSB i Oslo. 11

12 Også en rekke andre vedtak har imidlertid relevans. Det gjelder ikke minst vedtakspunkt 4 a. om etablering av sykehusområder, og vedtakspunkt 7 om prinsipper for organisering og utvikling av tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i Helse Sør-Øst. Disse er i sin helhet relevante for dette arbeidet, men her trekkes allikevel frem to kulepunkter spesielt: Vedtakspunkt 4 a. kulepunkt 1 sier: Helseforetakene som utgjør et sykehusområde skal ha et helhetlig ansvar for sin befolkning og tilby lokalbaserte spesialisthelsetjenester og mer spesialiserte tjenester for sitt område, herunder akuttfunksjoner innenfor somatikk, psykisk helsevern, tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) og rehabilitering, samt beredskapsplanlegging. Under vedtakspunkt 7 kulepunkt 2 fremgår at: Som del av lokalsykehusfunksjonen skal det utvikles helhetlige tilbud innenfor TSB, dvs. både ambulante og polikliniske tjenester, samt dag- og døgnbehandling. Dette betyr at alle sykehusområder skal ta et helhetlig ansvar for sin befolkning og herunder tilby akuttfunksjoner innenfor TSB. Det skal utvikles et bredt tilbud innen TSB på lokalt nivå. Regjeringens tiltakspakke For å trygge eksisterende arbeidsplasser og skape nye la regjeringen 26. januar fram foreslag til endringer i statsbudsjettet for 2009 for å dempe virkningene av det internasjonale økonomiske tilbakeslaget. I planleggingen av denne tiltakspakken ble de regionale helseforetakene i desember 2008 invitert til å søke om investeringsmidler til prosjekter som ville kunne gjennomføres raskt, helst i I Helse Sør-Østs søknad var inkludert en søknad om midler til å etablere en rusakutt i Oslo. Søknaden var utformet i samarbeid med Oslo kommune. I neste avsnitt fremkommer innholdet i investeringssøknaden. Investeringssøknaden til Helse- og omsorgsdepartementet Det fremgår av investeringssøknaden til Helse- og omsorgsdepartementet at formålet med å søke om investeringsmidler er å etablere tilgjengelige og helhetlige akuttjenester til pasienter med alle former for rusrelaterte problemer, skader og lidelser. Organiseringen og dimensjonering av tjenestetilbudet skal sikre helhetlig pasientforløp uten brudd i behandlingskjeden. Samtidig som tilbudet må tilpasses rusgruppas spesielle behov, er målet at rusakuttens deltjenester i størst mulig grad skal være en integrert del av det øvrige tjenesteapparatet innenfor spesialist- og kommunehelsetjenesten. Dette innebærer at oppbygging av tjenestene som inngår i en rusakutt skal følge samme logikk som for andre pasientgrupper. Det betyr at inngangsporten bør være en integrert del av det kommunale tjenesteapparatet (egenhenvisning på dette nivået), som henviser videre til spesialisthelsetjenesten. Dette for å sikre behandling på riktig nivå, nødvendig vurdering og kanalisering til egnet tilbud, og at tilbudet i spesialisthelsetjenesten brukes til de riktige pasientene. Rusakutten vil dermed bestå av to deler, en del som etableres i samarbeid i kommunen i tilslutning til legevakt og en del innenfor spesialisthelsetjenesten i tilslutning til Oslo universitetssykehus HF. Tilbudet må være integrert med det øvrige akuttilbudet fordi de fleste ruspasientene har behov for tjenester for somatiske lidelser, psykiske lidelser og også sosialfaglige tjenester. Alle slike tilbud finnes i dag på Legevakten i Oslo. Dimensjonering og den faglige innretningen vil være avhengig av utviklingen av den planlagte storbylegevakta og utviklingen av lokalsykehusfunksjoner i Oslo både ved private (Lovisenberg Diakonale Sykehus og Diakonhjemmet sykehus) og Oslo universitetssykehus HF. Utviklingen av 12

13 tilbudet vil ha et mangeårig perspektiv. Det som beskrives i søknaden er det som er planlagt realisert i inneværende år (2009). Dette tilbudet vil kunne utvides og organisasjon videreutvikles i kommende år, dersom det vurderes som nødvendig. Med dette utgangspunkt foreslår Helse Sør-Øst følgende: Det etableres en legevakt-rusakutt/ruslegevakt i samarbeid med Oslo kommune: Helse Sør-Øst bidrar inn i dagens Legevakt (og på sikt inn i fremtidens storbylegevakt), for å styrke kompetansen og sikre gode rusfaglige vurderinger/triage av pasienter og behandling av pasientene på laveste effektive omsorgsnivå. Ruspasienter skal kunne observeres ved Legevakten, dvs. at det skal etableres egne observasjonssenger for denne pasientgruppa. Dette tilbudet vil i store trekk tilsvare psykiatrisk legevakt og skadelegevakten ved Legevakten i Oslo som driftes av spesialisthelsetjenesten. Man etablerer et nytt tilbud for vurderinger/observasjon/avgiftning i spesialisthelsetjenesten, slik at man unngår brudd i behandlingsforløp/etablerer mulighet for innleggelse uten ventetid for de pasienter som etter faglige vurderinger/sortering (som også vil skje andre steder enn på Legevakten) har behov for et slikt tilbud. I tillegg etableres liaison- /ambulante tjenester Rusakutt på legevakten Personer med rusmiddelproblemer kommer akutt til Legevakten i dag i stor grad for de samme problemer som andre, dvs. skader, psykoser, indremedisinske problemer etc., men de er rusrelaterte. Legevakten trenger å få bedret sine fasiliteter overfor denne gruppen. Det er ved Legevakten utført en rask mulighetsanalyse i hensikt av å forbedre tilbudet til pasienter med rusmiddelproblemer, ved å etablere et tilbud til denne gruppen etter samme modell som psykiatrisk legevakt. Legevakten har funnet ut at det vil la seg gjøre. Fordi det i dag er flere av pasientene ved psykiatrisk legevakt som har lettere og moderate psykiske lidelser, som angst, depresjon og livskriser, enn for 10 år siden, antas at det går an å få til en samhandlingseffekt mellom psykiatrisk legevakt og det nye tilbudet som skal etableres. I tillegg klarer Legevakten gjennom mindre ombygging og omdisponerende av rom og skaffe til veie 2-3 undersøkelses-/observasjonsrom. Videre vil det være mulig å få til 3 overnattingssenger dedikert til pasienter med rusmiddelproblemer ved mindre omdisponering og ombygging. Det er beregnet at det er nødvendig å investere for om lag 5 millioner ved Legevakten for å tilrettelegge arealene. Det er beregnet at det er behov for to skift sykepleiere på observasjonspost, tilsvarende på poliklinikken og 1,5 legeskift. Dette vil gi om lag 6 millioner i driftsutgifter. Rusakutt i spesialisthelsetjenesten (OUS) Det etableres et akuttmottak hvor grunnleggende undersøkelser/utredninger gjøres poliklinisk. I tilknytning til denne etableres en observasjonspost med 12 senger, samt liaison/ambulante tjenester. Dette krever et areal på 930 kvm og er kostnadsberegnet til 46,5 mill kr. (Denne rammen for rusakutten er lagt med utgangspunkt i etablering i bygg 27 på Sinsen, 3 etasje). Driftsutgiftene knyttet til dette akuttmottaket med obspost er beregnet til ca. 20 millioner kroner årlig. Det gjøres videre spesifisering og konkretisering av utgifter til drift. 13

14 Mottatte investeringsmidler Det ble 26. januar, da Regjeringen lanserte tiltakspakken, klart at regjeringen bevilger 1000 millioner kroner til oppgradering og vedlikehold av sykehus, utover det som ligger i de vedtatte budsjettene for Forslaget innebærer at Helse Sør-Øst RHF får 540 millioner kroner av denne bevilgningen. Av disse 540 millionene skal om lag 50 millioner brukes til etablering av en rusakutt i Oslo. HODs satsning lansert fredag 6. mars Regjeringen kunngjorde 6. mars at den iverksetter flere tiltak for å bedre tilbudet til de mest hjelpetrengende rusavhengige. Tiltakene kommer i tillegg til at Regjeringen, i tiltakspakken som ble lagt fram i januar, avsatte rundt 50 millioner kroner til en rusakutt i Oslo, jamfør over. Bakgrunnen for satsingen er at det finnes en gruppe mennesker med alvorlig rusmiddelavhengighet som ikke nås gjennom dagens tjenestetilbud. Disse har dårlig allmenntilstand og mange har sosiale problemer knyttet til for eksempel ustabile boforhold, fattigdom, kriminalitet og mangel på sosial inkludering. Ett av tiltakene lansert 6. mars er nedsettelse av et offentlig utvalg som skal vurdere hvordan de mest hjelpetrengende rusmiddelavhengige kan få bedre hjelp. Utvalget, som skal ledes av Thorvald Stoltenberg, har fått i oppdrag på et etisk og verdimessig grunnlag å gi anbefalinger og forslag til hvordan hjelpetilbudene til denne gruppa kan bli bedre. Målet er bedre helse, sosial inkludering, økt livsmestring og opplevelse av menneskeverd. Forslagene skal også bidra til å redusere kriminalitet og prostitusjon i denne gruppa. Utvalget skal også vurdere om heroinstøttet behandling kan være et tilbud for målgruppa. Samtidig har Kirkens Bymisjon fått 60 millioner kroner over to år, som skal brukes til å styrke innsatsen for den samme gruppen. Kirkens Bymisjon skal, med Prosjekt 24:7, tilby et døgnåpent helse- og velferdstilbud for de mest hjelpetrengende rusmiddelavhengige i Oslo. Der kan de få omsorg, mat, hvile, samtale, helsehjelp og faglig kompetent oppfølging. Tilbudet vil ha fagpersoner som arbeider både ambulant og oppsøkende. Arbeidet skal starte umiddelbart. For å sikre at den samlede innsatsen i Oslo utnyttes best mulig, skal det i tillegg etableres en samarbeidsgruppe ledet av Kirkens Bymisjon, der Oslo kommune, Helse Sør-Øst, Oslo politidistrikt og Helsedirektoratet skal delta. Kirkens Bymisjon skal, gjennom sitt nettverk, vurdere om deler av bevilgningen skal brukes i andre byer. Oppsummering rammebetingelser De klareste rammene for arbeidsgruppas arbeid/vurderinger legges av investeringssøknaden og de mottatte investeringsmidlene fra regjeringene. Oppgaven for arbeidsgruppen blir som følge av disse, når det gjelder å beskrive innhold, organisering og dimensjonering av den rusakutten som skal etableres i 2009/2010, å detaljere og kvalitetssikre innholdet i investeringssøknaden. I dette ligger at arbeidsgruppa i sitt forslag må legge til grunn både den økonomiske rammen, fordelingen av midler mellom det som skal etableres på Legevakten og det som skal etableres på OUS, de begrensninger som ligger i bygg, slik dette er lagt til grunn for søknaden, og de overordnede rammer for hvordan tjenestene skal organiseres. Arbeidsgruppa er i sitt mandat pålagt å følge opp anbefalingene fra prosjektgruppa som har utredet fremtidens storbylegevakt. Disse anbefalingene er relevant på to måter. Den tenkningen som ligger bak anbefalingene samlet, er relevante i forhold til overordnet modell for Rusakutten. Dette er ivaretatt i investeringssøknaden og dermed i det som foreslås etablert på kort sikt. Tenkningen i rapporten om hvordan Storbylegevakten kan utvikles fremover, er 14

15 imidlertid også relevant i forhold til den videre utvikling av Rusakutten. Arbeidsgruppa er bedt om å følge opp storbylegevaktprosjektgruppas anbefalinger mht. hvilke tjenester fremtidens storbylegevakt skal tilby pasienter med rusrelaterte problemer. Styrevedtaket i Helse Sør-Øst RHF om omstillingsprogrammet (sak ) legger føringer for utviklingen av tjenestene i Helse Sør-Øst som er av betydningen for innhold, organisering og særlig dimensjonering, av en rusakutt i Oslo. Sykehusområdenes helhetlige ansvar for befolkningen i eget opptaksområde, og styrking av det desentrale leddet (tilbudet på lokalt nivå) også innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling, er her sentralt. Som det står i investeringssøknaden til HOD, vil dimensjonering og den faglige innretningen av Rusakutten blant annet være avhengig av utviklingen av lokalsykehusfunksjoner i Oslo, både ved private sykehus (Lovisenberg og Diakonhjemmet) og ved Oslo universitetssykehus HF. Den vil også være avhengig av utviklingen av den planlagte storbylegevakten. Selv om det er gitt klare føringer for hvordan tjenestene i Helse Sør-Øst skal utvikles fremover, og det foreligger anbefalinger mht etablering av en storbylegevakt i Oslo, er det knyttet usikkerhet til hvor fort endringer vil skje, og delvis også til hvordan utviklingen faktisk vil bli. Blant annet har bystyret i Oslo ikke behandlet spørsmålet om Legevaktens fremtidige innhold og lokalisering. Dette skaper usikkerhet i rammebetingelsene for arbeidsgruppas anbefalinger, som gruppa må forholde seg til. Den må forutsette at omstillingsvedtaket gjennomføres, samtidig som den må forholde seg til hvordan landskapet ser ut i dag, og de forutsetninger og rammer dette gir. Regjeringen tiltak for å bedre tilbudet til de mest hjelpetrengende rusavhengige, kunngjort 6. mars, er relevante for gruppens arbeid. For det første understreker satsningen at etablering av en rusakutt ikke alene vil løse alle problemene knyttet til pasienter med rusmiddelavhengighet i Oslo, og heller ikke utfordringene med å møte behovene til de tyngste og mest hjelpetrengende rusavhengige. I tillegg kommer at behovet for akutte tjenester påvirkes av tilbudet i de øvrige ledd i behandlingskjeden. Derfor vil regjeringens tiltak kunne påvirke behovet for rusakuttens tjenester. Akuttbegrepet Akuttbegrepet i medisinsk sammenheng er ikke entydig. Akutt brukes ofte om tilstander som oppstår plutselig/uventet. Slike akuttoppståtte tilstander kan være fra svært alvorlige til ufarlige. Blant de ufarlige tilstandene hører både det som ikke krever medisinsk behandling (en lett hodepine) og det som krever relativt rask behandling for ikke å gi komplikasjoner (urene sår). Det varierer dermed om, og eventuelt hvor raskt, en akutt oppstått tilstand krever medisinsk undersøkelse og behandling for at pasienten ikke skal få en dårligere prognose. For pasientene kan det viktigste være nettopp å få avklart om, og eventuelt hvor raskt, de trenger å oppsøke lege eller annen tjenesteyter. Ofte vil det kunne være slik at pasienten ønsker en rask undersøkelse og behandling, selv om det ikke er medisinsk nødvendig at pasienten blir behandlet før for eksempel dagen etter. Det er imidlertid også slik at mange lidelser vil kunne utvikle seg til akutte tilstander dersom de ikke behandles adekvat på et tidlig nok tidspunkt. Det betyr at omfanget av akutte medisinske tilstander er avhengig av både behandlingsapparatets utforming og kapasitet, tjenesteyternes kompetanse og av pasientenes ønsker. Akuttbegrepet brukes også om hastegrad. Norsk indeks for medisinsk nødhjelp, som er et hjelpemiddel for medisinsk veiledning av innringer og for håndtering av nødmeldinger for alle som betjener AMK- og legevaktssentraler, deler tilstander inn i de tre hastegradene akutt, haster og vanlig. Bare en mindre andel av de pasienter som innlegges som øyeblikkelig hjelp i sykehus, har en tilstand som vil kunne klassifiseres som hastegrad akutt. En stor andel har 15

16 først og fremst behov for å få sin tilstand avklart, og kunne klart seg uten innleggelse dersom slik avklaring kunne skjedd, for eksempel på en observasjonspost. Sykehus har, i følge lov om spesialisthelsetjenesten 3-1, plikt til å yte øyeblikkelig hjelp når det etter de foreliggende opplysninger må antas at den hjelp institusjonen eller avdelingen kan gi, er påtrengende nødvendig. Institusjonen eller avdelingen skal motta pasientene for undersøkelse og om nødvendig behandling. Også helsepersonell er pålagt en plikt til å yte øyeblikkelig hjelp. Helsepersonell skal i følge helsepersonelloven 7 straks gi den helsehjelp de evner når det må antas at hjelpen er påtrengende nødvendig. Når det gjelder kommunene er disse, i følge kommunehelsetjenesteloven, pålagt å sørge for nødvendig helsetjeneste for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen. Som en del av tilbudet kommunene er pålagt å yte, inngår legevakt. Akuttbegrepet innenfor TSB Begrepet akutt rusbehandling er ikke definert og oppfattes meget forskjellig. Klinikk rus og avhengighet (KRA) Oslo universitetssykehus, Aker, som har 3 avdelinger utpekt til å ta imot pasienter med behov for akutt rusbehandling, merker en økende etterspørsel etter døgnplasser for akuttinnleggelse uten ventetid. Mange av henvendelsene skyldes at pasienten ikke er i stand til å kontrollere sitt rusmiddelmisbruk og er i fare for å pådra seg alvorlige komplikasjoner. Dette kan innebære risiko for varige helseskader eller fatale overdoser. Pasientens tilstand kan være uavklart både i forhold til sosiale, psykologiske og medisinske behov. Pasienten befinner seg ofte i en tilstand/situasjon hvor nødvendig kontroll/observasjon er vanskelig uten innleggelse. En utredning av pasientens akutte behov og situasjon anses derfor som nødvendig for å vurdere videre tiltak/forsvarligheten av å sende pasienten hjem. Hastegrad av eventuelle innleggelser må vurderes i forhold til en samlet vurdering av de tre faktorene alvorlighetsgrad, utvikling over tid og omstendigheter rundt. 2 Helsedirektoratet utgav IS-1505 i desember 2006 Vurdering av henvisninger til tverrfaglig spesialisert rusbehandling. I denne fremgår: Rusmiddelmisbrukere har, som andre pasienter, rett til både øyeblikkelig hjelp og nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, jfr. pasientrettighetsloven 2-1 første og andre ledd. Retten til øyeblikkelig hjelp innebærer en plikt for spesialisthelsetjenesten til å yte helsehjelp til pasienter som trenger somatisk eller psykiatrisk helsehjelp eller tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk, når det må antas at hjelpen er påtrengende nødvendig. Regionale helseforetak skal utpeke det nødvendige antall helseinstitusjoner eller avdelinger i slike institusjoner innen helseregionen som skal ivareta øyeblikkelig hjelp. Disse institusjonene eller avdelinger i slike institusjoner har plikt til straks å motta pasienter som trenger helsehjelp i tilfeller hvor det må antas at den hjelp institusjonen eller avdelingen kan gi er påtrengende nødvendig. Ved behov for akutt hjelp (øyeblikkelig hjelp) fra spesialisthelsetjenesten er det pasientens tilstand (sykdom) som blir bestemmende for hvor pasienten eventuelt skal tas inn. Ved infeksjoner eller kirurgiske lidelser er det ikke faglig grunnlag for en tverrfaglig spesialisert vurdering av tilstanden. Slik vil det også være hvis rusmiddelmisbrukeren har en medisinsk tilstand der det er akutt fare for vedkommendes liv eller helse som for eksempel ved intoksikasjon, overdoser eller delirium. De somatiske deler av spesialisthelsetjenesten er i slike tilfeller etter de nevnte regler forpliktet til å vurdere det akutte behovet for helsehjelp. Dersom rusmiddelmisbruk er dominerende i sykdomsbildet må det gjøres en tverrfaglig vurdering og pasienten må gis helsehjelp hvis hjelpebehovet er akutt. 2 NOU 1998:9 "Hvis det haster" 16

17 Foreligger en øyeblikkelig hjelp situasjon skal helsehjelp umiddelbart ytes i tråd med helsepersonelloven 7. Med de begrensninger som følger av pasientrettighetsloven 4-9, skal den helsehjelp som er nødvendig gis selv om pasienten ikke er i stand til å samtykke, og selv om pasienten motsetter seg helsehjelpen. Pasienter med rusrelaterte lidelser som trenger akutt innleggelse i somatisk eller psykiatrisk akuttmottak, skal innlegges i slike avdelinger. Eksempler på pasienter i en krisesituasjon knyttet opp til både psykisk lidelse og rus, som bør innlegges i akuttpsykiatrisk mottak, er suicidale pasienter hvor innleggelse i TSB ikke er tilstrekkelig, pasienter med kjent alvorlig psykisk lidelse og pasienter som motsetter seg behandling, hvor det er aktuelt å bruke tvangsparagraf i lov om psykisk helsevern i den akutte situasjonen. Vedtak om tvangsinnleggelse etter Lov om sosialtjenester 6-2 og 6-2a gir en mulighet til akuttinnleggelse (midlertidig vedtak) i TSB. Det er i dag kun sosialtjenesten som kan fatte slike midlertidige vedtak. Mange pasienter som innlegges i somatiske akuttmottak trenger tilsyn og vurdering av TSB i forhold til videre utredning og intervensjon av ulike typer innenfor TSB (som avgiftning og rusbehandling) herunder overflytning til rusakuttmottaket. Det gjelder for eksempel personer innbrakt etter rusforgiftning uansett rusmiddel og personer som innbringes akuttmottaket i ruspåvirket tilstand for skader/ulykker og som har hatt liknende innleggelse tidligere. Det er også nødvendig å definere nærmere grenseoppgangen mellom kommunenes helse- og sosialtjenester og spesialisthelsetjenesten i forhold til pasienter i en rusrelatert krise som trenger akutt hjelp, men som ikke trenger behandling i somatisk eller psykiatrisk akuttmottak. En slik avgrensning vil være nødvendig for arbeidet med å etablere både et kriteriebasert kartleggingsverktøy til triage innenfor rusområdet som kan tas i bruk på Legevakten, herunder henvisningskriterier fra Legevakten til rusakutt ved OUS (dvs. avklaring av hvilke av de pasienter som oppsøker Legevakten som skal henvises til innleggelse i rusakuttmottaket og hvilke skal ha et tilbud annet sted, enten i kommunen eller i spesialisthelsetjenesten). Dette innebærer at både akuttbegrepet innenfor rusfeltet, og henvisningskriteriene (utforming av akuttkjeder og andre behandlingskjeder) må skje i samarbeid mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten. Dagens akuttilbud for personer med rusmiddelproblemer i Oslo Tilbudet i kommunen Bydelene Bydelene har et hovedansvar for å yte nødvendige helse- og sosialfaglige tjenester til byens befolkning. Rusmisbrukere skal kunne få rådgivning, veiledning og økonomisk akutthjelp fra sosialkontoret egen bydel, og fastlegene skal kunne gi nødvendig akutt helsehjelp innenfor arbeidstiden. Mange bydeler disponerer akuttboliger som kan benyttes av personer med rusmiddelproblemer i bydelen dersom de har behov for det, og sentrumsnære bydeler bygger opp oppsøkende team. Rusmiddeletaten Rusmiddeletaten i Oslo kommune har 715 senger fordelt på 22 kommunale og 12 private institusjoner. Av disse er 51 senger øremerket akuttilbud med inntak døgnet rundt etter vedtak i bydelene eller på Sosial vakttjeneste. Om vinteren opprettes ytterligere 19 beredskapsplasser 17

18 med døgninntak. Akuttapparatet i Rusmiddeletaten mottar mennesker som av forskjellige grunner står uten tak over hodet. Erfaringsmessig er det ofte personer med tungt rusmiddelmisbruk og store fysiske og psykiske helseplager. Mange er også preget av utslåtthet og sosial marginalisering, og har en utagerende atferd som ofte har hindret dem i å motta nødvendig hjelp. Alle tiltak i regi av Rusmiddeletaten er hjemlet i Lov om sosiale tjenester, selv om helsepersonellets virksomhet reguleres av helsepersonelloven. Feltpleien Feltpleien består av åtte tiltak på ulike steder i byen der personer med rusmiddelproblemer ferdes. De er bemannet med sykepleiere og har egne leger som har klinikk ukentlig på hver stasjon. Feltpleien tilbyr sårstell, gir antibiotikabehandling og råd- og veiledningssamtaler. En viktig oppgave for feltpleien er å fungere som døråpnere til de ordinære helsetjenestene, og å være et kontaktledd til pasientens fastlege. Mange pasienter med rusmiddelproblemer har ingen kontakt med fastlege, og etablering av kontakt kan være svært vanskelig. Mange leger kvier seg for den utfordring det er å ha en person som misbruker rusmidler som pasient. En feltpleiestasjon driftes av Frelsesarméen og en av Kirkens bymisjon, med de øvrige driftes av Oslo kommune. Alle er finansiert delvis gjennom midler fra Oslo kommune, Rusmiddeletaten og delvis gjennom midler fra Helsedirektoratet. Tilbudet er gratis for pasientene og man trenger ingen timeavtale. Tannhelse Rusmiddeletaten har i samarbeid med Tannhelsetjenesten Oslo KF opprettet et kostnadsfritt tannhelsetilbud rettet spesielt mot brukere av lavterskel helsetiltak, som holder åpent to dager i uken. Målsettingen er å gi personer med rusmiddelproblemer et tiltrettelagt tilbud slik at den enkelte skal kunne ha akseptabel oral helse. Tannbehandlingen skal omfatte akutt og nødvendig tannbehandling Sprøyterom Sprøyterommet i Storgata 36 er et sted der rusmiddelmisbrukere med opiatavhengighet kan sette sine injeksjoner trygt og under tilsyn. Tiltaket har over 1200 registrerte brukere. Personalet gir veiledning om injeksjonsteknikk og smitteforebyggende tiltak, samt sosialfaglige rådgivningssamtaler. Tiltaket er åpent daglig, men bare registrerte brukere har tilgang. Tilbudet er finansiert delvis av Oslo kommune og delvis statlig. Det er drevet av Rusmiddeletaten, hjemlet i Lov om prøveordning med lokaler for injeksjon av narkotika. Smitteverntiltak Tiltakene er en videreføring av den gamle sprøytebussen og er delvis samlokalisert med feltpleiestasjonene. De tilbyr kondomer, glidekrem, informasjonsmateriell og rent injeksjonsutstyr. Sykdommer som smitter gjennom blod er en stor helserisiko for injeksjonsmisbrukere, og de er også utsatt for infeksjonssykdommer gjennom sin livsførsel. Årlige helseundersøkelser viser at det er høy prevalens av hepatitt B og C. blant klientene. Smitteverntiltakene samler også inn brukt injeksjonsutstyr, og tilbyr råd og veiledningssamtaler om hvordan man unngår smitte og infeksjoner. Smitteverntiltakene er finansiert delvis gjennom midler fra Oslo kommune Rusmiddeletaten og delvis gjennom midler fra Helsedirektoratet. Oppsøkende tjenester Oppsøkende tjeneste gir akutt sosial- og helsefaglig ivaretakelse til overstadig berusede personer i offentlig og privat sfære i Oslo. Tjenesten kobler klientene til det eksisterende hjelpeapparatet. 18

19 Uteseksjonen Uteseksjonen har et oppsøkende tilbud rettet mot ungdom og yngre voksne som bruker Oslo sentrum som arena. De etablerer kontakt med personer i målgruppa og videreformidler dem til mer varige tilbud i det øvrige hjelpeapparatet. Andre tilbud Gatehospitalet Gatehospitalet drives av Frelsesarmeen og er finansiert av Helse- og omsorgsdepartementet. Tiltaket er et helsetilbud på kommunalt nivå for rusmiddelmisbrukere. Gatehospitalet har en avdeling for menn og en nylig åpnet avdeling for kvinner, og er et tilbud til rusavhengige som har store og sammensatte helseproblemer eller problemer som ikke ivaretas i den øvrige helsetjenesten. Gatehospitalet stabiliserer klienter for nødvendig medisinsk behandling, der dette ellers ville bli vanskeliggjort p.g.a. manglende egenomsorg som skylles rusmisbruk og en ustabil livs- eller bosituasjon. Pasientene kan ikke bruke rusmidler under oppholdet. ProSentret ProSentret gir råd og hjelp og yter sosiale tjenester og helsetjenester til menn og kvinner med prostitusjonserfaring. Statlige/kommunale midler. Senteret drives av Oslo kommune. Annet I Oslo sentrum finnes også tilbud om overnatting, matservering og møtesteder med tilnærmet umiddelbar tilgjengelighet. Oslo kommune, Frelsesarméen, Kirkens Bymisjon, Blå Kors, Maritastiftelsen og Fransiscushjelpen og flere mindre aktører har et utstrakt og variert tilbud som omfatter fleksible muligheter for sysselsetting, sårstell, klesvask og sosiale aktiviteter. Legevakten i Oslo Legevakten i Oslo har konsultasjoner pr år. Hovedbjelken i kommunens helsetjeneste er det ordinære apparat med inngang gjennom fastlege. Legevakttjenester er et sikkerhetsnett når de ordinære tjenestene er stengt eller ikke tilgjengelig av annen årsak. Legevakten i Oslo har et bredt tilbud til befolkningen. Ved Legevakten finnes Allmennlegevakten (som også utfører sykebesøk), observasjonspost, Skadelegevakten samlokalisert med ortopedisk poliklinikk og 5 dagers sengeavdeling med operasjonsavdeling, Sosial vakttjeneste, Akutteam, Overgrepsmottak og Psykiatrisk legevakt, radiologi- og laboratorietjenester og ambulansetjeneste. Om lag en tredel av de voksne pasientene som oppsøker Legevakten i helgene har rusrelaterte lidelser/skader. Det har vært en tredobling av antall rusmiddelforgiftninger på fem år. I 2008 i løpet av 8 måneder kom 1450 pasienter inn med rusmiddelforgiftninger, og ca. 10 % av disse var mellom 16 og 20 år. Antall overdosedødsfall har likevel gått ned. Sosial vakttjeneste fattet i vedtak om akutt overnatting. 42 pasienter sto for 1/3 av vedtakene. Dette utgjør en pasientgruppe som er svært forkomne, preget av psykiske lidelser, kroniske sår og dårlig hygiene. Et tverretatlig samarbeid om tiltak for denne gruppen allerede er innledet. En fundamental funksjon for Legevakten er riktig sortering (triage) av pasienter, dvs. å raskt avklare hvilke pasienter som trenger hjelp raskt, hvilke som kan vente og hvilke som må vente, og å henvise til riktig instans. Raske avklaringer av pasienter på Legevakten er nødvendig for å sikre kvalitet i tjenesten. God triage og rask henvisning til riktig instans bidrar i tillegg til effektive pasientforløp og til reduksjon i ventetid som er kostbar både for pasientene og helsetjenesten. (Det er dyrt å ha personell til å passe på pasienter som venter på å få foretatt undersøkelser.) Et annet suksesskriterium er godt samarbeid med fastlege, 19

20 kommune, helseforetak og andre berørte instanser. Det kan spare innleggelser og forenkle pasientforløpet når innleggelse er nødvendig. Tilbudet i spesialisthelsetjenesten Ruspoliklinikker og A-klinikker mv. Det er 6 ruspoliklinikker i Oslo organisert sammen med DPS, tre innenfor Oslo universitetssykehus (Ullevål, Alna og Søndre Oslo), 2 innenfor de to private ideelle sykehusene Lovisenberg Diakonale Sykehus og Diakonhjemmet sykehus (Tøyen og Vindern), samt ved Akershus universitetssykehus HF på Grorud. Ruspoliklinikkene har i dag ikke øyeblikkelig hjelpfunksjon verken poliklinisk eller døgnbasert, men benytter i varierende grad akuttilbud i psykisk helsevern og avgiftningstilbudet i Klinikk rus og avhengighet, OUS. Det er fire A-klinikker. Dette er private institusjoner som har avtale med Helse Sør-Øst RHF. Klinikk rus og avhengighet i OUS/Aker har en avdeling for spesialiserte poliklinikker (ASP). Denne har hovedvekt på legemiddelassistert rehabilitering, men det er en enhet for pasienter utenom LAR (legemiddelassistert rehabilitering), som er byomfattende og som behandler de pasientene som ofte faller utenfor ordinær poliklinisk virksomhet. Ruspoliklinikkene og A- klinikkene er vurderingsinstanser for henvisninger til TSB. Avgiftningsavdelingene Avdeling avgifting narkotika (AAN) er en av avdelingene i Klinikk rus og avhengighet, OUS som er utpekt til å ta imot pasienter i behov av akutt innleggelse i TSB. Avdelingen, som består av 3 enheter, har vært i drift i ca 20 år i lokaler på OUS/Ullevål, og gikk under betegnelsen Akuttinstitusjonen Ullevål tidligere. Avdelingen tilbyr spesialisthelsetjenester knyttet opp til avgiftningssituasjon for pasienter som bruker illegale rusmidler: Avgiftning av gravide Pasienter innlagt etter lov om sosiale tjenester 6.2 og 6.2-a Medikamentstøtte ved avgiftning til pasienter som trenger dette Planlagt avgiftning før innleggelse i døgninstitusjon for behandling TSB Opptrapping av LAR medikament Konvertering av LAR medikament Avdelingen tar i hovedsak imot pasienter som er henvist med et klart formål for oppholdet, fortrinnsvis planlagte avgiftninger før behandling i institusjon og pasienter som skal påbegynne LAR behandling. I 2008 var ca 98 % av alle innleggelser planlagte og bare 2 % av innleggelsene har skjedd etter akutt henvendelse. Avdelingen har i 2008 hatt gjennomsnittlig 5 nye henvendelser pr dag, ca. 3 innleggelser og 3 utskrivninger. Avdelingen prioriterer henvisningene etter hastegrad og kan omgjøre ventelisten ved behov, noe som resulterer i at noen pasienter som kan vente, venter i mange uker på avgiftning. Dette viser at kapasiteten er for lav i forhold til behovet. De siste måneder har det vært en betydelig økning av henvendelser for akuttinnleggelse. Mens normert liggetid er 10 døgn, hadde likevel 40 % av pasientene i 2008 en gjennomsnittlig liggetid på 3-4 uker. Dette skyldes ofte at pasienter ikke har tilrettelagte forhold med bolig og oppfølging etter utskrivning, noe som medfører at pasientene, hvis de utskrives, er i en risikosituasjon i forhold til overdose. 20