Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF SAK NR ORIENTERINGSSAK: RUSAKUTT I OSLO. Forslag til vedtak:

Transkript

1 Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF SAK NR ORIENTERINGSSAK: RUSAKUTT I OSLO Forslag til vedtak: Styret tar administrerende direktørs redegjørelse til orientering. Hamar 20. mai 2009 Bente Mikkelsen administrerende direktør Side 1 av 7

2 1. Administrerende direktørs anbefalinger / konklusjon Styret i Helse Sør-Øst RHF vedtok i november, i sak , at Helse Sør-Øst RHF skulle etablere en rusakutt i Oslo i samarbeid med Oslo kommune. En arbeidsgruppe sammensatt av representanter fra Helse Sør-Øst RHF og Oslo kommune har utredet innhold og organisering av en rusakutt på kort og mellomlang sikt, og avgitt sin sluttrapport 1. april. Før rapporten forelå fikk Helse Sør-Øst RHF 50 millioner kroner fra Regjeringens tiltakspakke til etablering av en rusakutt i Oslo. På kort sikt vil det bli etablert en todelt rusakutt i tråd med arbeidsgruppens anbefaling. En del lokaliseres til Legevakten i Oslo (ruslegevakten) og en del til OUS HF (rusakuttmottaket). Etablering av en rusakutt i tråd med gruppas anbefaling sikrer at tilbudet til pasienter med rusmiddelmisbruk etableres etter de samme prinsipper som for andre pasientgrupper, og er også i tråd med anbefalingene til gruppa som har utredet fremtidens storbylegevakt. Helse Sør-Øst RHF har startet det arbeidet som er nødvendig for å implementere rusakutten ved Legevakten i Oslo, i tråd med styrevedtaket i sak og arbeidsgruppas anbefaling. Et oppdrag med å etablere rusakuttmottak ved Oslo Universitetssykehus HF vil bli utformet slik at arbeidet med å benytte investeringsmidlene kan komme raskt i gang i tråd med regjeringens forutsetninger i tiltakspakken. 2. Faktabeskrivelse: 2.1 Bakgrunn og rammebetingelser Det har over lengre tid vært en erkjennelse at på tross av at tjenestene til pasienter med rusmiddelproblemer har blitt styrket de senere årene, eksisterer det fortsatt huller i tiltakskjeden. For å sikre bedre tilgjengelighet og en mer helhetlig behandlingskjede vil etablering av et rusakuttilbud være viktig. Et slikt tilbud har lenge vært etterspurt i Oslo. Det ble i tråd med dette, i styresak Omstillingsprogrammet Innsatsområde 1 hovedstadsprosessen, fremmet forslag om etablering av en rusakutt i Oslo. Under vedtakspunkt 13, Nærmere om organiseringen og utviklingen av sykehusområde Oslo, pkt. a. Lokalbaserte spesialisthelsetjenester i Oslo, fjerde kulepunkt, vedtok styret i Helse Sør- Øst: Helse Sør-Øst RHF vil, i samarbeid med Oslo kommune, etablere et akuttmottak ( Rusakutten ) med observasjonssenger for TSB i Oslo. Som følge av styrets vedtak nedsatte Helse Sør-Øst RHF og Oslo kommune en felles arbeidsgruppe. Arbeidsgruppa fikk i mandat å vurdere og fremme forslag om: Innholdet i og organisering av rusakutten Dimensjonering av de ulike tjenester som foreslås å inngå i rusakutten. For tilbudet som søkes etablert raskt (2009/2010), skal de rammer som er skissert i investeringssøknaden til HOD legges til grunn (se under). Innsøkende instanser/henvisende instanser og problemstillinger omkring egenhenvendelse Kompetansebehov Investeringsbehov både for Helse Sør-Øst og Oslo kommune Hvilke kostnader knyttet til drift som følger av forslaget /driftsfølgevirkningen både for RHF og Oslo kommune Hvilke avtalemessige endringer som er nødvendig eller hensiktsmessig for å regulere og organisere samarbeidet om en rusakutt mellom Helse Sør-Øst RHF/Oslo universitetssykehus HF og Oslo kommune/legevakten i Oslo. Side 2 av 7

3 Det er i mandatet presisert at prosjektet kun berører de delene av rustjenestene i Oslo som fungerer som et sikkerhetsnett for pasienter med behov for akutt helsehjelp, når det ordinære tjenesteapparatet ikke er tilgjengelig. Det fremgår videre av mandatet at: Formålet med prosjektet er å bidra til å etablere tilgjengelige og helhetlige akuttjenester til pasienter med alle former for rusrelaterte problemer, skader og lidelser. Organiseringen og dimensjonering av tjenestetilbudet skal sikre helhetlig pasientforløp uten brudd i behandlingskjeden. Samtidig som tilbudet må tilpasses denne brukergruppas spesielle behov, er målet at rusakuttens deltjenester i størst mulig grad skal være en integrert del av det øvrige tjenesteapparatet innenfor spesialisthelsetjenesten og i kommunen. Forslaget skal sikre at tjenestene til ruspasienter bygger på prinsippene i rusreformen og Opptrappingsplanen for rusfeltet og skal legge til grunn prinsippene vedtatt av styret i Helse Sør-Øst RHF i sak om hovedstadsprosessen. Gruppa må i sitt arbeid følge opp anbefalingene fra prosjektgruppa som har utredet fremtidens storbylegevakt. Arbeidsgruppa startet sitt arbeid i februar 2009 og leverte, i tråd med mandatet, en første delrapport 6. mars. I denne ble de to første kulepunkter i mandatet beskrevet. Sluttrapport ble levert 1.april. Rapporten følger som uttrykt vedlegg. Før arbeidsgruppa ble nedsatt, la regjeringen fram foreslag til endringer i statsbudsjettet for Forslaget hadde som formål å dempe virkningene av det internasjonale økonomiske tilbakeslaget, herunder å trygge eksisterende arbeidsplasser og skape nye. I planleggingen av denne tiltakspakken ble de regionale helseforetakene i desember 2008 invitert til å søke om investeringsmidler til prosjekter som ville kunne gjennomføres raskt, helst i I Helse Sør-Øst RHFs søknad var inkludert en søknad om midler til å etablere en rusakutt i Oslo. Tiltaket var utformet i samarbeid med Oslo kommune. Som følge av en tilleggsforespørsel fra Helse- og omsorgsdepartementet sendte Helse Sør- Øst RHF i tillegg en skisse for organisering og innhold i en rusakutt. Også denne var utformet i samarbeid med Oslo kommune og forankret i OUS. Det ble 26. januar, da Regjeringen lanserte tiltakspakken, klart at regjeringen bevilger 1000 millioner kroner til oppgradering og vedlikehold av sykehus, utover det som ligger i de vedtatte budsjettene for Forslaget innebærer at Helse Sør-Øst RHF får 540 millioner kroner av bevilgningen. Av disse 540 millionene skal Helse Sør-Øst RHF bruke 50 millioner til etablering av en rusakutt i Oslo. I brev av 25. mars godkjente Helse- og omsorgsdepartementet de omsøkte tiltakene fra Helse Sør-Øst RHF, finansiert over Regjeringens tiltakspakke, med justeringer. Den felles rusakutten inngikk i denne godkjenningen, med i alt 50 MNOK. Investeringssøknaden og de mottatte investeringsmidlene fra Regjeringene la rammer for arbeidsgruppas arbeid, som måtte legge til grunn både den økonomiske rammen, den overordnede fordelingen av midler mellom det som skal etableres på Legevakten i Oslo, inkludert de arealbegrensinger som finnes der, og det som skal etableres på OUS og de overordnede rammer for hvordan tjenestene skulle organiseres. Styrevedtaket i Helse Sør-Øst RHF om omstillingsprogrammet (sak ) legger viktige føringer for utviklingen av tjenestene i Helse Sør-Øst som er av betydningen for innhold, organisering og særlig dimensjonering av en rusakutt i Oslo. Sykehusområdenes Side 3 av 7

4 helhetlige ansvar for befolkningen i eget opptaksområde, og styrking av tilbudet på lokalt nivå, også innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling, står her sentralt. Dimensjonering og den faglige innretningen av rusakutten vil blant annet være avhengig av utviklingen av lokalsykehusfunksjoner både i sykehusområde Oslo og Akershus. Regjeringen kunngjorde 6. mars at den iverksetter flere tiltak for å bedre tilbudet til de mest hjelpetrengende rusavhengige. Disse er også relevante for arbeidet med å etablere en rusakutt. Satsningen understreker at en rusakutt ikke alene vil løse problemene knyttet til pasienter med rusmiddelavhengighet i Oslo, og heller ikke utfordringene med å møte behovene til de tyngste og mest hjelpetrengende rusavhengige. I tillegg vil behovet for akutte tjenester påvirkes av tilbudet i de øvrige ledd i behandlingskjeden. 2.2 Handlingsalternativer og hovedpunkter Arbeidsgruppas hovedanbefalinger: Arbeidsgruppa foreslår at det etableres en todelt rusakutt, som består av en del på Legevakten i Oslo og en del i Oslo universitetssykehus HF. Rusakuttens del på Legevakten, ruslegevakten, skal være en integrert del av Legevaktens tjenester. Legevakten har i dag et tilbud til personer med rusrelaterte problemer. Dette tilbudet skal imidlertid styrkes faglig, både med hensyn til å håndtere somatiske og psykiske lidelser hos pasienter med rusmiddelproblemer og med hensyn til rene rusfaglige vurderinger, kapasiteten skal økes og det skal etableres mer verdige forhold. Ruslegevakten skal bidra til å ferdigbehandle flest mulig på ett sted, på laveste effektive nivå, og til sortering til riktig instans, enten uten opphold eller etter behandling på Legevakten. Følgende foreslås etablert ved Legevakten: En ekstra skranke og et tilpasset venteareal. To-tre tilrettelagte undersøkelses- og observasjonsrom Tre dedikerte sengeplasser for ruspasienter ved observasjonsposten (liggetid inntil 24 timer). Denne dimensjoneringen av rusakuttilbudet ved Legevakten i Oslo en i stor grad en følge av de bygningsmessige begrensningene ved Legevakten. En annen dimensjonering vil være ønskelig ved etablering av Storbylegevakten, jamfør senere. Ombyggingene ved Legevakten i Oslo, med tilhørende følgekostnader, er anslått å koste i overkant av 4 millioner kroner. Legevakten skal bygge opp kompetanse om rus- og avhengighetsmedisin i samarbeid med OUS HF. Driftskostnader er anslått til 6-6,5 millioner kroner per år. Fordelingen av driftskostnadene mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune vil avklares ved en utvidelse av avtalen om drift av observasjonsposten ved Legevakten, mellom Helse Sør-Øst RHF og Oslo kommune. Ombyggingene betales av de øremerkede tiltaksmidlene som er tildelt OUS (se senere). Rusakuttens del i OUS, rusakuttmottaket, skal etableres geografisk og funksjonell tett opp mot somatisk og psykiatrisk akuttmottak ved OUS HF og bestå av følgende: Et tverrfaglig team/fagstab som skal gjøre vurderinger av alle pasienter som henvises, enkelte oppfølgingssamtaler ( poliklinikk ) og i tillegg utføre veilednings- og vurderingstjenester (liaisontjenester) og ambulante tjenester. Veilednings- og vurderingstjenestene og de ambulante tjenestene er viktige deler av rusakuttmottakets tjenester, som kan bidra til å fange opp nye pasienter, unngå kostbare Side 4 av 7

5 innleggelser og sikre at pasienter med rusmiddelproblemer, innlagt i andre deler av helsetjenesten, får et faglig tilbud for sitt rusmiddelproblem. En observasjonsenhet med inntil 12 senger med en liggetid på inntil 48 timer Ombyggingene på OUS HF har et foreløpig kostnadsanslag på om lag 47 millioner kroner som betales av de øremerkede tiltaksmidlene som er tildelt OUS (se senere). Kompetansebehovet på rusakuttmottaket vil være relativt høyt. Dette vil være legeintensivt arbeid sett i forhold til andre tjenester innenfor TSB, med vaktordning mv.. Ved sammensetning av bemanningen ved rusakuttmottaket er det over tid ønskelig å se hele avgiftningstilbudet i OUS HF under ett. Ved å konsentrere de akutte oppgavene som krever mye somatisk utredning og oppfølging til ett sted, vil de andre enhetene i avgiftningsapparatet kunne drive mer målrettet arbeide i forhold til pasientenes videre behandlingsforløp. Driftskostnader for rusakuttmottaket er foreløpig anslått til millioner kroner årlig. Bemanningsbehovet og driftskostnadene må spesifiseres nærmere i det videre arbeidet. Helse Sør-Øst RHF vil utforme et oppdrag til OUS HF om etablering av et rusakuttmottak i tråd med arbeidsgruppas anbefalinger. En del av oppdraget vil være å omprioritere midler til dette tiltaket. Oppdraget må sees i sammenheng med vedtaket i sak om at alle sykehusområder skal etablere en områdeplan for tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Arbeidsgruppa påpeker behovet for endringer i andre ledd i behandlingskjeden for å unngå flaskehalser og dermed brudd i akutt-/behandlingskjeden. Arbeidsgruppa mener de ordinære ruspoliklinikkene bør utvikle et akuttilbud etter modell av tilsvarende tjeneste ved poliklinikker i psykisk helsevern (DPS). I tillegg må det etableres mulighet for direkte overføring fra rusakuttmottaket til avgiftningsenhetene. For å få til dette trengs det endringer i hvordan avgiftningsenhetene jobber. Det anbefales en felles koordinering av all avgiftning i sykehusområde Oslo. Over tid anbefaler arbeidsgruppa at avgiftningstilbudet i OUS HF differensieres ved at de utvikles til spesialiserte avgiftnings- og utredningsenheter og at avgiftningstilbudet i Oslo samlokaliseres. Dette vil gi bedre samlet ressursutnyttelse. Disse anbefalingene tas inn både i regional plan som skal utvikles i tråd med styresak 108 og i oppdraget om å utvikle en områdeplan innen tverrfaglig spesialisert rus i sykehusområdet Oslo, jamfør samme styresak. Når det gjelder innholdet i og dimensjoneringen av rusakutten på noe lengre sikt (frem mot 2015) har arbeidsgruppa gjort følgende vurderinger: Det er vanskelig å anslå det eksakte behovet for senger innenfor rusakuttens to deler. Dette må vurderes fortløpende. Det totale behovet kan være større enn det antallet senger som nå etableres, både som følge av befolkningsvekst i Oslo og som følge av at pasienter med behov melder/øker sin etterspørsel når tilbudet etableres og blir kjent. Samtidig kan behovet for akuttplasser reduseres, når man får etablert bedre pasientforløp, der pasientene raskere formidles til riktig behandlingssted. Det er også av betydning for kapasitetsbehovet om det utvikles et akuttilbud ved ruspoliklinikkene, og hvordan det lokalbaserte tilbudet innen TSB for øvrig utvikles (jamfør vedtakspunkt 7 kulepunkt 2 i sak som sier at det som del av lokalsykehusfunksjonen skal utvikles helhetlige tilbud innenfor TSB, dvs. både ambulante og polikliniske tjenester, samt dag- og døgnbehandling). Arbeidsgruppa mener at de endringene som er foreslått i rapporten om storbylegevakten, dvs. en utvidelse av liggetiden ved Legevaktas observasjonspost samtidig med en styrking av det faglige samarbeidet mellom Legevakten og spesialisthelsetjenesten, vil være positivt også for pasienter med rusmiddelproblemer. Dette vil bidra til at flere av disse pasientene kan avklares på Legevakten, uten innleggelse på Side 5 av 7

6 rusakuttmottaket. Det vil da være riktig å øke antallet senger for denne pasientgruppa på storbylegevakten. Arbeidsgruppas flertall har konkludert med at lokaliseringen av en fremtidig storbylegevakt må avgjøres med utgangspunkt i hva som vil gi det beste tilbudet til flertallet av pasientene/befolkningen i Oslo. Dette vil være nær et akuttsykehus med akuttfunksjoner innen både kirurgi/ortopedi, indremedisin, psykisk helsevern og rus. Konsekvensene av en slik flytting for personer med rusmiddelproblemer må imidlertid kartlegges, og kompensatoriske tiltak eventuelt iverksettes. Arbeidsgruppas flertall mener at det ikke vil være riktig å flytte Legevakten og samtidig opprettholde/etablere en ruslegevakt/rusakutt i sentrum. Arbeidsgruppas mindretall, representanten Stein Asthøy, mener de tyngste pasientene med rusmiddelproblemer vil være avhengig av et tilbud sentralt i Oslo, og anbefaler dette selv om det skulle bety etablering av en egen ruslegevakt i sentrum. Arbeidsgruppa påpeker behovet for å styrke kompetansen om rus- og avhengighet for alt personell i helsetjenesten. Oppfølging For å implementere en rusakutt, i tråd med styrevedtaket i sak og i samsvar med anbefalingene i rapporten, er det behov for følgende: Investeringsprosjekter: De mottatte investeringsmidlene på 50 MNOK fra Helse- og omsorgsdepartementet til Helse Sør-Øst RHF til etablering av en rusakutt, må fordeles av Helse Sør-Øst RHF mellom OUS HF og Oslo kommune. Helse Sør-Øst RHF legger til grunn at midlene skal fordeles slik at OUS HF og Oslo kommune får dekket sin forholdsvise andel av investeringskostnadene. Dette utgjør ca. 46 MNOK til OUS HF og ca. 4 MNOK til Legevakten i Oslo, og må avstemmes i forhold til endelig kostnadsoverslag, slik at samlet overføring til investeringer blir 50 MNOK. Eventuelle merkostnader må dekkes av den respektive part. Det må i 2009 inngås avtaler mellom henholdsvis Helse Sør-Øst RHF, OUS HF og Oslo kommune/legevakten i Oslo om håndtering av investeringsprosjektene. Det må utarbeides en detaljert framdriftsplan for begge tiltakene. Helse Sør-Øst RHF har hatt møte med Oslo kommune og Legevakten i Oslo om inngåelse av slik avtale og iverksettelse av investeringsprosjektet ved Legevakten, og har tatt initiativ til tilsvarende møte med OUS HF for overlevering av oppdraget. Arbeidene ved Oslo legevakt vil bli igangsatt umiddelbart, mens arbeidene i OUS HF er mer omfattende og krever noe mer avklaringer og lengre planleggingstid innenfor de rammene som er gitt fra regjeringen i forhold til tiltaksmidlene. Fullføring av disse investeringene kan ikke påregnes før sent i Drift: Fordeling av utgifter og ansvar knyttet til drift av ruslegevakten mellom HSØ og Oslo kommune vil bli avklart ved revisjon av avtalen mellom Helse Sør-Øst RHF og Oslo kommune om drift av observasjonsposten ved Legevakten. Det legges til grunn som tidligere forutsatt at OUS HF selv må finne ressurser til drift innenfor egne rammer for rusakuttmottaket. Helse Sør-Øst RHF vil i 2009 avsette noen sentrale budsjettmidler som. kan brukes til drift av ruslegevakten,. Ad tidspunkt for etablering: De bygningsmessige endringene ved Legevakten kan være gjennomført innen utgangen av august. Det tar 3-4 måneder å få ansatt nødvendig personale. Dette innebærer at tilbudet Side 6 av 7

7 ved Legevakten gradvis kan økes ut over høsten. Denne gradvise iverksettelsen må avpasses i forhold til når neste ledd i kjeden (rusakuttmottaket) etableres. OUS HF påregner full drift først sent 2010, men planlegger en tidligere oppstart av et enklere tilbud. 3. Administrerende direktørs vurderinger: 3.1 Risikovurderinger: faglige, økonomiske, omdømmemessige, juridiske m.v Det vil være viktig å komme raskt i gang med etablering av tilbudet. Dette skyldes både at dette er et lenge etterspurt tilbud med stor betydning for pasienten, men også at Regjeringen har ønsket at tiltakspakken skal anvendes raskt. Helse Sør-Øst RHF vil derfor arbeide for en raskest mulig implementering. 3.2 Evt dialog/forankring av saken (ansatte / brukerne) Ansatte og brukere har vært representert i arbeidsgruppa. Regionalt brukerutvalg og konserntillitsvalgte har blitt orientert om gruppas arbeid underveis i prosessen. 3.3 Konklusjon Styret tar administrerende direktørs redegjørelse til orientering Trykte vedlegg: Mandat for arbeidsgruppa Delrapport 1 fra arbeidsgruppa Sluttrapport fra arbeidsgruppa Side 7 av 7