Styret Helse Sør-Øst RHF 18. juni 2015 SAK NR BEHANDLINGSKAPASITET I OSLO OG AKERSHUS SYKEHUSOMRÅDER PLAN FOR TILTAK OG GJENNOMFØRING

Transkript

1 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 18. juni 2015 SAK NR BEHANDLINGSKAPASITET I OSLO OG AKERSHUS SYKEHUSOMRÅDER PLAN FOR TILTAK OG GJENNOMFØRING Forslag til vedtak: 1. Styret tar planen for arbeidet med å sikre tilstrekkelig behandlingskapasitet i Oslo og Akershus sykehusområder til orientering. 2. Styret slutter seg til de foreslåtte mål og premisser for arbeidet. 3. Følgende punkter i vedtak fattet i sak Omstillingsprogrammet. Innsatsområde 1 hovedstadsprosessen skal ikke oppfattes som krav og skal ikke tolkes som en premiss for helseforetakenes utviklingsplaner, herunder kapasitetsberegning og utvikling av byggeprosjekter: a. Normalt skal sykehusområdet dekke % av befolkningens behov for tjenester, noe som innebærer at de vanligste spesialiserte tjenester i årene fremover er tilgjengelig i alle sykehusområder (jf. vedtakets punkt 4 a) b. Akuttfunksjoner for kirurgi og ortopedi skal som hovedregel samles under en ledelse og fortrinnsvis på ett sted i hvert sykehusområde (jf. vedtakets punkt 4 d). c. Den framtidige organiseringen av Oslo universitetssykehus skal understøtte et organisatorisk skille mellom lokalbaserte spesialisthelsetjenester og lands-/regions- /områdefunksjoner (jf. vedtakets punkt 13). Hamar, 11. juni 2015 Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Side 1 av 8

2 1. Hva saken gjelder Helse Sør-Øst RHF skal sørge for at befolkningen i regionen får nødvendige spesialisthelsetjenester. Dette gjøres gjennom en systematisk og aktiv oppfølging av tjenesten, samt planlegging av tiltak som må iverksettes for å sikre at tjenestetilbudet kan ivaretas også i et langsiktig perspektiv. Som et ledd i dette arbeidet har Helse Sør-Øst RHF bedt SINTEF Teknologi og samfunn om å utarbeide en analyse av regionens aktivitets- og kapasitetsbehov frem mot Analysen skal være et viktig grunnlag for videreutvikling av helseforetaksgruppens planforutsetninger og langsiktige beslutninger om utbygging. Analysen skal også gi grunnlag for drøfting og utvikling av strategier for å sikre et godt tjenestetilbud. SINTEF har benyttet en analysemodell utviklet av Kompetansenettverk for sykehusplanlegging på vegne av de regionale helseforetakene. I modellen beregnes effekter av forventet befolkningsutvikling på fremtidig aktivitet. Med utgangspunkt i analyser av trender og dagens aktivitet gjennomføres det en faglig, kvalitativ analyse av effektene av de viktigste endringsfaktorene for noen valgte pasientgrupper. Forbruksrater og pasientstrømmer analyseres, og med støtte i faglige diskusjoner, erfaringer og forskningsbasert kunnskap, beregnes fremtidig aktivitet. Dette danner igjen grunnlaget for beregning av fremtidig kapasitetsbehov. En slik framskriving inneholder naturlig nok mange usikkerhetsmomenter, men verktøyene og metodene som er benyttet vurderes som gode og hensiktsmessige til denne typen analyser. Når fremtidig aktivitets- og kapasitetsbehov er beregnet, sammenlignes dette med faktisk registrert kapasitet. Kartleggingen av faktisk kapasitet følger reglene i Klassifikasjonssystem for sykehus som er et nasjonalt system de regionale helseforetakene er pålagt å benytte for å kartlegge og dokumentere kapasitetene i sykehusbyggene. Det er redegjort for dette analysegrunnlaget i flere styresaker. I styresakene ( , og ) er det lagt til grunn at befolkningsveksten de nærmeste årene i Oslo og Akershus sykehusområder kan møtes ved; optimalisering av drift ved sykehusene, en bedre utnyttelse av potensialene for utvidelser, og utvidet bruk av Lovisenberg Diakonale Sykehus og Diakonhjemmet Sykehus. I sak «Analyse av aktivitet og kapasitetsbehov 2030 Helse Sør-Øst grunnlag for videre utvikling og planlegging» fattet styret følgende enstemmige vedtak: 1. Styret tar redegjørelsen om SINTEFs analyse av fremtidig kapasitetsbehov til orientering. 2. Administrerende direktørs vurderinger og anbefalinger legges til grunn for videre arbeid med helseforetaksgruppens utviklingsplaner, med følgende presiseringer: a. Ved planlegging og godkjenning av utbyggingsprosjekter beholdes høy utnyttelsesgrad som grunnforutsetning. b. Aktiv samhandling med kommunale tjenester skal være en viktig forutsetning for helseforetakenes og sykehusenes arbeid med «pasientens helsetjeneste». Styret legger til grunn at potensialet i samhandlingsreformen realiseres. c. Det gjennomføres en mulighetsstudie for etablering av diagnostiske sentre i Helse Sør-Øst innen utgangen av Side 2 av 8

3 d. Det gjøres en samlet vurdering av forslagene i rapportene om videreutvikling og styrking av intensivkapasiteten i Helse Sør-Øst innen utgangen av e. Helseforetakene må på grunnlag av de store ulikhetene i behandlingstilbudene innen psykisk helsevern og TSB vurdere samlet ressursinnsats, struktur og innhold som grunnlag for den videre utvikling av tjenestetilbudet. 3. Arbeidet for å sikre tilstrekkelig kapasitet i Oslo og Akershus sykehusområder videreføres. Plan for tiltak og gjennomføring fremmes som egen sak for styret. Styret legger til grunn at en utnytter potensialene for utvidelser og utvidet bruk av Lovisenberg Diakonale Sykehus og Diakonhjemmet Sykehus. 4. Spesialisthelsetjenestetilbudet for befolkningen i Vestby kommune overføres til Sykehuset Østfold HF. Det legges til grunn at overføring skjer fra 1. januar 2017, men endelig vurdering gjøres på grunnlag av driftserfaringene i Sykehuset Østfold i Denne saken er en oppfølging av vedtakspunkt 3 i ovennevnte sak. Det legges frem plan for det videre arbeidet med å sikre tilstrekkelig behandlingskapasitet i Oslo og Akershus sykehusområder, herunder mål og premisser for arbeidet. I tillegg foreslås noen presiseringer av forhold i styrets vedtak i sak Omstillingsprogrammet. innsatsområde 1 hovedstadsprosessen. 2. Hovedpunkter og vurdering av handlingsalternativer Høsten 2014 ble det opprettet et prosjekt med representasjon fra Helse Sør-Øst RHF, Oslo universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Lovisenberg Diakonale Sykehus og Diakonhjemmet Sykehus samt Oslo kommune for å vurdere hvordan behovet for spesialisthelsetjenester best kan løses både på kort (-2018), mellomlang (-2025) og lang (-2030) sikt i sykehusområdene Oslo og Akershus. Vinteren/våren 2015 ble det fra prosjekteier påpekt behov for en større reorganisering av prosjektet med økt involvering, tydeligere prosjektorganisering og prosjektmetodikk samt større ressursinnsats i arbeidet. Det ble på denne bakgrunn besluttet å søke ekstern bistand fra april/mai Etter en minikonkurranse ble ekstern leverandør valgt som samarbeidspartner med oppgave å støtte og strukturere det arbeidet som allerede var igangsatt slik at man skal komme frem til et beslutningsgrunnlag til styremøtet i Helse Sør-Øst RHF i november eller desember Arbeidet vil bygge på Helse Sør-Øst RHFs tidligere arbeid relatert til kapasitetsutfordringer i Oslo og Akershus sykehusområder. Mål og mandat for arbeidet Målet for prosjektet er at befolkningen i Oslo og Akershus sykehusområder er sikret en fornuftig og forutsigbar organisering av spesialisthelsetjenestene i områdene på kort, mellomlang og lang sikt. Dette innebefatter tilstrekkelig kapasitet og et godt og likeverdig behandlingstilbud. Resultatmålet for prosjektet er å levere forslag til arbeids- og oppgavefordeling i hovedstadsområdet. Side 3 av 8

4 Det videre arbeid er nå prosjektorganisert. Det er utarbeidet eget prosjektdirektiv. Mandatet for arbeidet er å fremme forslag om en tydelig retning for den videre utviklingen av spesialisthelsetjenesten i de to sykehusområdene ved å se på følgende fire muligheter: 1. Vurdere nåværende opptaksområder i sykehusområdene Oslo og Akershus, herunder a. vurdere om opptaksområdet for Akershus universitetssykehus HF skal reduseres. b. vurdere om lokalsykehusansvar for bydeler skal flyttes til Diakonhjemmet sykehus og Lovisenberg Diakonale Sykehus. 2. Som alternativ til punkt 1 vurdere om en i større grad enn i dag skal styre pasientstrømmer eller behandlingsområder ved endret oppgavedeling. 3. Vurdere en kombinasjon av punkt 1 og Ved alternativer som avlaster Akershus universitetssykehus HF ved redusert opptaksområde, må det vurderes hva som skal gjøres med tilhørende områdefunksjoner som i dag ivaretas av Akershus universitetssykehus HF. Gjennomføring av arbeidet Nedenfor gis en skjematisk oversikt over fasene med formål, aktiviteter og leveranser som er lagt til grunn i arbeidet. Perioden frem til sommeren vil bli brukt til å hente frem den viktigste nøkkelinformasjonen i alt det analysearbeid som allerede er utført. I tillegg vil det bli sett nærmere på detaljer for befolkningsutvikling, forbruksmønster og egendekning både for bydeler og kommuner i regionen. Samlet vil dette legge grunnlaget for høstens mulighetsstudium av alternative løsningsforslag. Arbeidet vil omfatte både somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB). Fokuset vil innledningsvis rettes mot sengekapasitet, men vil etter hvert også inkludere kapasiteten for dagbehandling og poliklinikk samt støttefunksjoner. Side 4 av 8

5 For å vurdere muligheter for endring av pasientstrømmer og oppgavedeling mellom helseforetakene/sykehusene, samt optimalisering av drift ved helseforetakene/sykehusene (jf. punkt 2 i mandatet ovenfor) opprettes det faggrupper som skal arbeide konkret med muligheter innenfor sine respektive fagområder. I prosjektgruppemøte 26. mai ble det vedtatt å opprette faggrupper innenfor følgende områder: 1. Generell indremedisin, dialyse og geriatri 2. Psykiatri og TSB inkl alderspsykiatri 3. Onkologi (medikamentell kreftbehandling og palliasjon) 4. Elektiv ortopedi og eldre med brudd 5. Urologi (ekslusive cancerkirurgi), benign gastrokirurgi og fedmekirurgi 6. Nevrologi inkl slagbehandling 7. Rehabilitering Faggruppene representerer fagområder som dels er foreslått av prosjektgruppen og som representerer store pasientgrupper som vil kunne bidra til å avlaste universitetssykehusene og øke egendekningsgrad for de private ideelle sykehusene. Faggruppenes mandat er å utarbeide og vurdere forslag til eventuelle endringer i organiseringen av pasientstrømmene innen sitt fagområde. Faggruppenes forslag skal samlet sett bidra til bedre utnyttelse av alle helseforetak/sykehus i sykehusområdene Oslo og Akershus. Faggruppene skal: - Kortfattet beskrive dagens pasientstrøm og oppgavedeling innenfor sitt fagområde - Utarbeide forslag til konkrete endringer i pasientstrømmer mellom de fire helseforetakene/sykehusene i Oslo og Akershus sykehusområder innenfor sitt fagområde - Endringene skal beskrives på kort sikt (2018), mellomlang sikt ( ) og lang sikt (2030) - Forslagene skal kvantifiseres i antall opphold/liggedager per år så langt dette er mulig og med utgangspunkt i dagens aktivitetstall - Oppsummere faglige konsekvenser av de foreslåtte endringer i pasientstrømmen innenfor sitt fagområde Premisser for arbeidet Første fase av arbeidet På grunnlag av arbeidets første fase har prosjektets styringsgruppe vurdert og lagt til grunn følgende premisser: 1. På kort og mellomlang sikt skal kapasitetsutfordringene i hovedstaden møtes med en kombinasjon av endringer i opptaksområder/ ansvar for geografiske områder og endret fordeling av oppgaver / pasientstrømmer. 2. Helseforetakene/sykehusene i Oslo-området og Oslo kommune har lange tradisjoner for samarbeid og deling av oppgaver. Befolkningen i sykehusområdene Oslo og Akershus får sine tjenester på ulike sykehus avhengig av hva slags behandling de har behov for. Befolkningens behov for spesialisthelsetjenester i disse sykehusområdene dekkes av et nettverk av sykehus som har utviklet kompetanse innen ulike fagområder og denne form for samarbeid og oppgavedeling bør fortsette og kombineres med definerte geografiske opptaksområder for basisfunksjoner. Side 5 av 8

6 3. Basisfunksjoner ved alle fire helseforetak/sykehus må som et minimum være utvalgte funksjoner innen indremedisin, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet for de opptaksområder sykehusene har ansvar for. I basisfunksjoner inngår fagområdene med stort behov for samhandling og samarbeid med kommunehelsetjenesten. Det legges til grunn at kapasitetsutvidelser som planlegges på lengre sikt fortrinnsvis skjer i tilknytning til allerede eksisterende virksomheter. Framskrivningsmodell SINTEFs framskrivningsmodell legges til grunn, jf. sak Det vises for øvrig også til sak Orientering om sluttrapport Framskrivingsprosjektet der det redegjøres for arbeidet med framskrivning av aktivitet og personellbehov som innspill til arbeidet med Nasjonal helse- og sykehusplan. Administrerende direktør vil vurdere nærmere om det er momenter i den nasjonale fremskrivningen som har betydning for den regionale analysen av aktivitets- og kapasitetsbehov Forholdet til pågående utviklingsplaner/idefaser Parallelt med det arbeidet som her beskrives pågår det arbeid med utviklingsplaner og idéfase i Akershus universitetssykehus HF og Oslo universitetssykehus HF. Det forutsettes at helseforetakene sikrer at pågående arbeid i sykehusområdene/helseforetakene innrettes hensiktsmessig i forhold til dette prosjektets fremdrift og leveranser. Administrerende direktør vil også følge opp dette gjennom de prosedyrer som formaliseres på grunnlag av styresak Behandling av utviklingsplaner og byggeprosjekter i Helse Sør-Øst. Forholdet til sak Sak omhandler Hovedstadsprosessen som en del av det samlede omstillingsprogrammet for Helse Sør-Øst. Programmet skulle sikre en bærekraftig utvikling av Helse Sør-Øst og bidra til at kvaliteten i tjenestene ble bedret i tråd med nasjonal kvalitetsstrategi. Saken dannet grunnlag for Helse Sør-Østs plan for strategisk utvikling For å sikre kvaliteten i tjenestetilbudet i Helse Sør-Øst, skal tjenesten utvikles gjennom en samling av spesialiserte funksjoner og desentralisering av alminnelige tilbud. Dette vil sikre nærhet til behandlingstilbud for de vanligste lidelsene og utvikling av gode lokalbaserte spesialisthelsetjenester. Tilstrekkelige opptaksområder og volum etableres for å sikre kvalitet på mer spesialiserte tjenester. Det skal sikres bedre kvalitet i pasientbehandlingen gjennom større fokus på hele pasientforløpet. Utformingen av pasientforløpene vil være bestemmende for dimensjoneringen og organiseringen av de ulike behandlingstilbudene. I sak ble det fattet et omfattende vedtak med mange viktige målsettinger og premisser for videre utvikling av tjenestetilbudet i Helse Sør-Øst, og som har vært viktig for helseforetakenes utviklingsplaner. Enkelte av premissene har blitt oppfattet som absolutte krav fra Helse Sør-Øst RHF og i noen sammenhenger fremstått som uhensiktsmessige med tanke på nødvendig regional samordning og/eller behovet for lokale tilpasninger. Basert på disse erfaringene samt det pågående arbeidet med Nasjonal helse- og sykehusplan er det behov for å nyansere og presisere at følgende punkter i vedtak fattet i sak Omstillingsprogrammet. innsatsområde 1 hovedstadsprosessen ikke skal oppfattes som krav og ikke skal tolkes som en premiss for helseforetakenes utviklingsplaner og videre planfaser, herunder kapasitetsberegning og utvikling av byggeprosjekter: Side 6 av 8

7 a. Normalt skal sykehusområdet dekke % av befolkningens behov for tjenester, noe som innebærer at de vanligste spesialiserte tjenester i årene fremover er tilgjengelig i alle sykehusområder (jf. vedtakets punkt 4 a) De tidligere styresakene som omhandler aktivitets- og kapasitetsbehov ( , og ) fremhever at pasientstrømmer og oppgavefordeling underbygger at en bør legge mindre vekt på egendekning i hovedstadsområdets sykehusområder. I sykehusområdene Oslo og Akershus får befolkningen sine tjenester på ulike sykehus avhengig av hva slags behandling de har behov for. Spesialisthelsetjenester i disse sykehusområdene dekkes av et nettverk av sykehus som har utviklet kompetanse innen ulike fagområder og denne form for samarbeid og oppgavedeling bør fortsette og kombineres med definerte geografiske opptaksområder for basisfunksjoner. Det er også viktig at pasientenes rett til fritt sykehusvalg legges til grunn og understøttes. b. Akuttfunksjoner for kirurgi og ortopedi skal som hovedregel samles under en ledelse og fortrinnsvis på ett sted i hvert sykehusområde (jf. vedtakets punkt 4 d). Denne anbefalingen bygger på en kombinasjon av uttalelser fra en fagkonferanse i Helse Sør-Øst og i internasjonale erfaringer. Av saksfremlegget (sak ) er dette imidlertid nyansert: «Selv om en samling ett sted innenfor et sykehusområde derfor vil være ønskelig ut fra faglige vurderinger isolert sett, vil andre forhold ha betydning for hvilken organisering som gir best kvalitet i tjenestene på det enkelte sted og innenfor det enkelte sykehusområde. Sentralt i en slik vurdering er transporttid til annet sykehus med slike akuttfunksjoner, samt stabilitet og faglig kvalitet i de prehospitale tjenester. I flere sykehusområder vil samling ett sted ikke være aktuelt i dag med utgangspunkt i slike vurderinger. For å sikre kvalitet i tjenestene vil det da være nødvendig å iverksette andre tiltak». Dette er en av grunnene til at helseforetakene i Helse Sør-Øst i begrenset grad har fulgt opp dette vedtakspunktet. En faglig rådgivningsgruppe for sykehusstruktur til Nasjonal helse- og sykehusplan har nettopp gitt sitt innspill til helseministeren. Gruppen beskriver at det ikke finnes noen objektiv norm for hvor stort opptaksområdet bør være for akuttkirurgi, men at ulike fagmiljøer og utredninger har antydet i befolkningsgrunnlag som et minimum dersom man baserer seg på rent faglige kriterier. Alle helseforetak/sykehus i Oslo og Akershus sykehusområder ligger over denne grensen på innbyggere. c. Den framtidige organiseringen av Oslo universitetssykehus skal understøtte et organisatorisk skille mellom lokalbaserte spesialisthelsetjenester og lands-/regions-/områdefunksjoner (jf. vedtakets punkt 13). Hovedhensikten med dette vedtakspunktet har vært å bidra til at funksjoner ikke dubleres. Det er samtidig viktig å sikre rasjonell sykehusdrift der en har et bredt spekter av funksjoner samtidig som det må sikres et pasientgrunnlag som gir grunnlag for en faglig god spesialisthelsetjeneste basert på blant annet bred kompetanse og god utdanning. Det vil også være hensiktsmessig å se til organiseringen av de øvrige region- og universitetssykehus. Side 7 av 8

8 3. Administrerende direktørs anbefaling Administrerende direktør mener det gjennom denne saken legges et godt grunnlag for det videre arbeid med å sikre tilstrekkelig behandlingskapasitet i Oslo og Akershus sykehusområder, og at sak med forslag til arbeids- og oppgavefordeling, samt optimalisering av drift ved helseforetakene/sykehusene i hovedstadsområdet kan fremmes i styremøtet i november eller desember Målet for arbeidet er at befolkningen i Oslo og Akershus sykehusområder skal sikres en god og forutsigbar organisering av spesialisthelsetjenestene i områdene frem mot Det anbefales at styret slutter seg til de foreslåtte mål og premisser for arbeidet, herunder styringsgruppens vurderinger i første fase av arbeidet samt forutsetningene om framskrivningsmodell og samordning med pågående utviklingsplaner/idéfaser i helseforetakene. Når det gjelder forholdet til sak anbefaler administrerende direktør at det presiseres at følgende vedtakspunkter ikke skal oppfattes som krav eller tolkes som en premiss for helseforetakenes utviklingsplaner, herunder kapasitetsberegning og utvikling av byggeprosjekter: Normalt skal sykehusområdet dekke % av befolkningens behov for tjenester, noe som innebærer at de vanligste spesialiserte tjenester i årene fremover er tilgjengelig i alle sykehusområder (jf. vedtakets punkt 4 a) Akuttfunksjoner for kirurgi og ortopedi skal som hovedregel samles under en ledelse og fortrinnsvis på ett sted i hvert sykehusområde (jf. vedtakets punkt 4 d). Den framtidige organiseringen av Oslo universitetssykehus HF skal understøtte et organisatorisk skille mellom lokalbaserte spesialisthelsetjenester og lands-/regions- /områdefunksjoner (jf. vedtakets punkt 13). Denne presiseringen vil gjelde alle helseforetak i Helse Sør-Øst. Trykte vedlegg: Ingen Utrykte vedlegg: Ingen Side 8 av 8