Hvordan ønsker vi å bli målt?

Transkript

1 Hvordan ønsker vi å bli målt? Utvalg for helseøkonomi og helsetjenester Norsk psykiatrisk forening

2 Vår faglige fattigdom I mangel av noe bedre, grep statsråden(e) til antallet konsultasjoner pr behandler pr dag Riksrevisjonen: Det er ingen som har kommet på å spørre politiet om hvor mange avhør de bruker på å etterforske forbrytelser Men: - kanskje vi heller vil telles enn å telle? 2

3 Tilført verdi LEON-prinsippet leve! Fastlegene har varierende kompetanse Spesialisthelsetjenestens grensesnitt mot fastlegene er nødt til å variere 3

4 Spesialisthelsetjenesteloven 1-2: Ot.prp 10 (98-99), Rundskriv I-59/2000: Spesialisthelsetjenesten er en samlebetegnelse på den type helsetjenester som man ikke har funnet det hensiktsmessig å legge ansvaret for på det kommunale nivå Hva som er hensiktsmessig i denne sammenheng vil kunne endre seg over tid. Begrepet må ses i sammenheng med den faktiske oppgavefordeling mellom nivåene. 4

5 Rett til ikke mer enn nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten Så lite som mulig men helt inn til kjernen! 5

6 Så lite som mulig så mye som nødvendig Dette er pasientens eget ansvar 6

7 Så lite som mulig så mye som nødvendig Dette gjør pasienten og nettverket sammen 7

8 Så lite som mulig så mye som nødvendig Og dette får de til sammen med førstelinjetjenesten. Den lille biten som står igjen, er det som spesialisthelsetjenesten må ta ansvaret for 8

9 Så lite som mulig så mye som nødvendig Spesialistene skal: - vurdere rett til helsehjelp (henv.) - utrede og diagnostisere (1-3 x) - behandle og følge opp (mndr år) 9

10 Pluss lovpålagte oppgaver: Fagutvikling og forskning Utdanning av helsepersonell Opplæring av pasienter og pårørende Veiledning til kommunehelsetjenesten 10

11 Hva trengs for å få til alt dette? God pasientbehandling Riktig prioritering av oppgaver Planlegging av gode behandlinger Lage gode rammer for god planlegging Lede!se 11

12 Behandlingsforløp NB! Ikke pasient-flyt Ikke pasient-flytting Det er ressursene som skal flytte seg! Sett fra pasientens synspunkt skal forløpet være rett fram 12

13 Behandlingsforløpet Hva er den logiske gangen i behandlingsforløpet? Alt starter i førstelinjen! Pas møter fastlegen Tilstanden vurderes og henvisning skrives Henvisningen vurderes: Har pas rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten? 13

14 Forløpet i spesialisthelsetjenesten Utredning med konklusjon: Diagnose og behandlingsbehov/forslag Tilbakemelding til henviser Hva kan gjøres i førstelinjen? Behandling Samarbeidsmøte F.eks lage individuell plan Avslutte og skrive epikrise 14

15 Utredning Hva trenger pasienten fra spesialisthelsetjenesten? Hva må han lære å mestre? Og hva trenger førstelinjen? Dvs: Hva må vi gjøre? 15

16 Behandling Tenke programmer : Gir mer oversikt og tydelighet for begge parter Plasserer ansvar Letter brukermedvirkning Krever mer faglig ledelse og veiledning Er ikke umyndiggjøring av behandler! 16

17 Dokumentasjon Kan vi vise at det vi gjør, virker.. Og at vi gjør det som virker.. er det lettere å kreve ressurser Særlig for en spesialisthelsetjeneste 17

18 Registrering Hva får pasienten fra spesialisthelsetjenesten? Klinikken må nå registrere kvalitet Hva gjør vi? Hvem gjør det? Hvor mye bedre får pasienten det? Hva har pas lært å mestre selv? Og fastlegen? 18

19 Økt verdi = det vi er verdt Spesialisthelsetjenesten skal tilføre verdi til behandlingsforløpet Dette er vår eksistensberettigelse...og grunnlaget for vår inntjening 19

20 Derfor prosedyrekoder! Kom på norsk psykiatrisk dagsorden i forbindelse med ICF fra WHO i 2005 Hang vel så mye sammen med ISF? Tidligere forsøk på tilsvarende reg. har være vanskelige å gjennomføre Liten forståelse blant ansatte Sammenheng med profesjonssammensetningen i psykiatrien? 20

21 HRRP-kodeverket: 21

22 22

23 23

24 Svenskene er i gang Prosedyrer på 6 områder: Utredning Behandling Kompensasjon Inform/opplæring Samordning Administrative tiltak 24

25 25

26 26

27 27

28 Hvorfor prosedyrekoder? Avhengig av nivå: Norge, vårt land RHF Foretak/sykehus DPS, Poliklinikk Team 28

29 Pasienten først! Effektmål: Synliggjøre bedring/mestring (funksjon) Tilbake i jobb (funksjon) Mindre lidelse (symptom) Prosedyrekoder: Kvalitet i resultatet avhenger av kompetansen hos personalet 29

30 Styrke medarbeiderne Heve kompetansen lære nye metoder Sette rimelige arbeidsmål Beskytte mot overdrevne ambisjoner Vise at hele teamet står på 30

31 Benchmarking Tydeliggjøre tilbudet til brukerne Holde tritt med nabo/konkurrent Ledelsen får noe å vise for seg oppad Målemetodene må (?) være ulike for hvert av disse formålene 31

32 Automatiske tanker om F-systemer At nye systemer gir mer finansiering At de er innfløkte og tidkrevende At de er til for å kontrollere oss At vi klarer å heve oss over dem denne gangen også Hvor mange styringssignaler kan vi oppfatte? 32

33 Hvilken virkning ønsker vi av F-systemene? Måtte dei overordna rammene bli slik at dei spelar på lag med dei faglege prosessane Prof Steinar Hunskår om legevakt, Tfdnl 2006 At vi får rom til å utøve faget At vi får rom til å utvikle faget Paul Batalden, Og bedre skal det bli,

34 Vi ønsker oss et F-system som: Stimulerer faglighet og spesialisering Dvs: utfordrer oss til å følge faglige veiledere (globalt) lage gode systemer der vi er (lokalt) Er helhetlig ikke splitter medarbeiderne fra pas - ikke splitter medarbeiderne innbyrdes 34

35 Hva skjer i faget? Programmer for utredning og behandling i samarbeid mellom profesjonene og SHdir Kvalitet kan belønnes Tilgjengelighet også vi bør se flest mulig Åpen prioritering - tilbakemelding SHdir: - Prosedyrekoder som i somatikken - Kjernesett for funksjon (ICF) 35

36 Hva må gjøres? (Lenin 1905) Når rammene utfordres, må vi se nærmere på innholdet Økonomiske veivalg er faglige veivalg! Økonomi + Faglighet = Lede!se 36

37 Hva ønsker vi av våre ledere? Anerkjennelse av vår faglighet Tillit må vi opparbeide selv Utfordring: Gi myndighetene en bedre målestokk enn beleggsprosent og antall konsultasjoner pr dag 37

38 Eksempel på leder: Hva sa denne mannen? Når sa han det? Hvordan gikk det? 38

39 Leder Gabrielsen: Forskjellen i vekst mellom somatikk og psykisk helsevern har blitt noe mindre etter at helseforetakene overtok. Prioriteten er likevel etter mitt skjønn ikke tilstrekkelig. Derfor har det vært et hovedpoeng for meg å legge til grunn at mennesker med psykiske lidelser skal prioriteres også ressursmessig innenfor de ordinære budsjettrammer. Dette er de regionale helseforetakene instruert om i bestillerdokumentet for 2005 og da bør diskusjonen om lekkasjer av økonomiske ressurser fra psykiatri til somatikk være avsluttet. Psykisk helsevern og rus skal hver for seg ha sterkere vekst i 2005 enn somatikk Stortinget

40 Sammenligne med somatikken De trengte ingen Opptrappingsplan Hvorfor trives de med ISF? Fungerer det for godt? (Umulig å styre ) 2005 var første år kostnads-økningen i % til psykiatri og rus var større enn for somatikken. Fortsatte i 2006! Kan økonomi likevel styres gjennom vedtak? 40

41 Veivalg? Husk at ISF er et verktøy mellom staten og RHF. Hvorfor glemmer alle det? Det skal ikke føres mekanisk nedover Den lokale ledelse må da treffe selvstendige veivalg 41

42 Bestiller utfører: Lokalt systemperspektiv: hva tilfører mer verdi til pasientforløpet? se om igjen på oppgavefordelingen linje LEON hos oss: hvem må gjøre noe nytt? hvilke målinger har vi nytte av - hos oss?! 42

43 Verdien av verdier "These are my principles. If you don't like them, I have others. Groucho Marx, BMJ 43

44

45

46

47 Mulige mål-mål: Andel inntak av henviste Andel tilbakemelding etter utredning Andel fastlegekontorer med regelmessig veiledning Andel pas med avtalt oppgavefordeling fastlege-dps (à la individuell plan) Brukertilfredshet: pasient og henviser 47

48 Veivalg: Definere overordnede faglige mål Bekrefte disse lokalt Lag avtale mellom fastleger og DPS om oppgavefordelingen Brukertilfredshet: fastlegen er bruker Vent med storskala stykkpris/innsats/ aktivitets-telling det er nedtur 48

49 49