NORSK KIROPRAKTORFORENING

Transkript

1 NORSK KIROPRAKTORFORENING NORWEGIAN CHIROPRACTORS` ASSOCIATION Storgt. 10 A, 0155 Oslo Telefon: Telefax: Statsråd Bjarne Håkon Hanssen Helsedepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Oslo, Vedr. Samhandlingsreformen innspill fra Norsk Kiropraktorforening Norsk Kiropraktorforening har med stor interesse fulgt arbeidet med Samhandlingsreformen så langt. Vi merker oss at reformens naturlige hovedfokus rettes mot pasientgrupper med omfattende behov for helsehjelp og omsorgstjenester, og at det gis signaler om behov for omorganisering av kommunehelsetjenesten inkludert fastlegetjenesten. Vi ser også at en ønsker å iverksette endringer for å bringe tiltakskjeden ned på laveste effektive omsorgsnivå (LEON-prinisppet) gjennom å legge aktiviteter tilbake til førstelinjetjenesten fra spesialisthelsetjenesten. Norsk Kiropraktorforening støtter grunntankene bak reformen hvor bedre samhandling for alle pasientgrupper klart vil kunne effektivisere helsevesenet, samtidig som det frigis tid og ressurser til de som trenger det mest. Mye av den samme tankegangen lå til grunn fra myndighetenes side når kiropraktorer i 2006 ble gitt en utvidet og sentral rolle i førstelinjetjenesten med sykmeldingsansvar samt henvisningsrett til 2.linjetjenesten og til fysioterapi. Samtidig ble kravet om legehenvisning for stønad til kiropraktorbehandling fjernet. Disse endringene har i stor grad tilrettelagt for at brukerne kan oppsøke kiropraktor direkte og derigjennom forkorte tiltakskjeden og avlaste fastlegetjenesten. For store deler av befolkningen utgjør Norges 450 kiropraktorer i dag en viktig del av deres helsetjenestetilbud. Antall brukere er høyt på tross av relativt høye egenandeler sammenlignet med de kommunale helsetjenester. Tall fra 2004 viser at hele 25 % av alle som oppsøker helsehjelp for muskelskjelettlidelser går til kiropraktor. Undersøkelser viser stor brukertilfredshet og at dette er samfunnsøkonomisk gunstig basert på en rekke forhold som kort ventetid, direkte tilgang til spesialisert diagnostisk kompetanse, målrettet bruk av

2 spesialisthelsetjeneste og billeddiagnostikk, rask igangsetting av behandlingstiltak samt få og korte sykmeldinger. Skal en lykkes med intensjonene bak samhandlingsreformen blir det etter vår mening viktig at en utvider perspektivet ved også å trekke inn viktige aktører i førstelinjetjenesten men som ikke er en del av kommunehelsetjenesten med i planarbeidet i langt større grad enn tilfellet er i dag. I et samhandlingsperspektiv er vi overbevist om at en fortsatt satsning på å integrere kiropraktorene i det samlede helsetjenestetilbudet vil kunne gi klare gevinster, ikke minst gjennom en avlastning av fastlegene hvor muskelskjelettlidelser er en av aller vanligste årsakene til legekonsultasjoner og sykefravær. I dette notatet vil vi rette oppmerksomheten mot noen spesielle områder som vi mener er aktuelle og relevante i forbindelse med det pågående arbeidet med samhandlingsreformen og utdype dette nærmere. Bedre samhandling om planlegging og organisering av helsetjenester Samhandling handler ikke bare om den enkelte pasient, men også samhandling i arbeidet med planlegging og organisering av helsetjenestene. På veien mot å skape et mer effektivt helsevesen blir det viktig at aktørene snakker sammen, har kunnskap om hverandre, planlegger og gjør beslutninger sammen. Dette krever at aktørene er representert på de arenaer der dette arbeidet faktisk finner sted. Dette er i svært liten grad tilfellet i dag. Kiropraktorene, som autorisert helsepersonell, er en av de få gruppene som ikke er representert i slike fora i stor kontrast til vårt store antall brukere. Dette er gjennomgående både i nasjonale planer og på ulike andre samarbeidsarenaer. Dette illustreres blant annet i Helsedirektoratets beskrivelse av sine virksomhetsområder hvor det skrives om primærhelsetjenesteområdet: Direktoratet sitt arbeid rettar seg mot primærhelsetenesta og omfattar alle helse- og omsorgstenester som er pålagde ved lov eller avtala med kommunar eller fylkeskommunar. Kiropraktorenes virksomhet er altoverveiende i primærhelsetjenesten, men siden den verken er lovpålagt eller inngår i avtaler med kommuner eller fylkeskommuner blir denne viktige ressursen utelatt i oppbyggingen av et godt, koordinert og samlet helsetilbud. Norsk Kiropraktorforening ser derfor et klart forbedringspotensial på dette området hvor det eksisterer et åpenbart behov for å inkluderes på en rekke arenaer hvor vi ikke har vært representert til nå og at helsetjenesteforvaltningen styrkes og bedre reflekterer og ivaretar det store antallet brukeres interesser. Bedre utnyttelse av kompetansen i førstelinjetjenesten Vi støtter målsettingen om at en i størst mulig grad må tilrettelegge for å løse og forebygge helseproblemer i førstelinjetjenesten. Flest mulig må kunne få hjelp med sine helseplager lokalt. Kiropraktorene ser ofte i sin daglige praksis at pasienter blir henvist fra fastlegen til spesialisthelsetjenesten for ukompliserte plager som kunne vært løst i førstelinjetjenesten hvis man hadde benyttet den kompetansen som faktisk finnes

3 der. Gjerne i forpliktende lokalt samarbeid mellom de ulike aktørene som fysioterapeuter, kiropraktorer, psykologer og fastleger. Det råder stor faglig enighet om at for eksempel ryggplager sjelden krever utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten slik det fremgår av tverrfaglige kliniske retningslinjer for ryggbehandling. På tross av dette er det de senere årene etablert en rekke tilbud i spesialisthelsetjenesten gjennom ordningen med kjøp av helsetjenester og Raskere tilbake. Dette er helsetjenester som vel så gjerne kunne vært gjennomført i førstelinjetjenesten. Dette ble tatt opp i møte i Sosial og Helsedirektoratet 11.juni 2008 med bl a legeforeningen, fysioterapiforbundet og kiropraktorforeningen. Eksempelvis er det i Vestfold opprettet et tilbud for pasienter med ukompliserte muskelskjelettplager i 2.linjetjenesten. NAV Vestfold betaler etter det vi har fått opplyst ca kr for 4 konsultasjoner i forbindelse med avklaring av tilstand og mestringstiltak i regi av Spesialistsykehuset for rehabilitering i Stavern. Avklaring og mestringstiltak er en naturlig del av både kiropraktorens og andre profesjoners arbeidsfelt som arbeider i førstelinjetjenesten. Til sammenligning utgjør offentlig stønad til 4 konsultasjoner hos kiropraktor i førstelinjetjenesten kr 275. Vi synes dette klart illustrerer at denne type tilbud bør videreutvikles og tilrettelegges slik at tiltak kan gjennomføres innenfor tilfredsstillende økonomiske rammer i førstelinjetjenesten. Norsk Kiropraktorforeningen mener det er to hovedårsaker til at kompetansen i førstelinjetjenesten ikke blir utnyttet tilstrekkelig og godt nok. Ressurser i den lokale helsetjenesten blir ikke utnyttet fordi helsetjenester som ikke inngår i de lovpålagte kommunehelsetjenestene (som kiropraktorer) sjelden inngår i kommunens planlegging og organisering av helsetjenesten. Mangel på økonomisk tilrettelegging medfører at mange pasienter ikke har råd til å benytte tilbudene i førstelinjetjenesten som faller utenfor det kommunale tilbudet fordi egenandelene blir for høye. Behandling og tiltak i spesialisthelsetjenesten er derimot gratis for pasienten (evt en lav egenandel). Samhandling rundt pasientbehandlingen i førstelinjetjenesten God samhandling tror vi bygger på noen grunnleggende forutsetninger: Aktørene må ha god kjennskap til hverandre og hvilke respektive helsetilbud de forskjellige kan gi pasienten. Kommunikasjonslinjene mellom aktørene må være enkle og tilgjengelige. Samarbeidsarena Det finnes i dag en rekke gode tilbud/tiltak for pasientene som ikke blir benyttet godt nok fordi helseaktørene ikke har oversikt og kunnskap om alle tilbudene som faktisk allerede eksisterer. NAV, bedriftshelsetjenester, underleverandører av NAV, kommuner og helsepersonell både kommunalt og privat representerer alle ulike helsetilbud, men det savnes en god oversikt over tilbudene. Det er derfor behov for å opprette samarbeidsarenaer hvor helsepersonell kan få kjennskap til hverandre og deres tilbud. Kommunene synes som en naturlig aktør for å etablere en slik arena. Det er viktig at alt autorisert helsepersonell med deres helsetilbud tas med på slike arenaer og ikke som i dag hvor det begrenses til de tjenester kommunene er pålagt å drive.

4 Integrasjon av helsetilbudene og utøvende helsepersonell på det lokale plan vil skape en felles målforståelse som igjen vil tilrettelegge for bedre og mer effektiv samhandling. Kommunikasjon Det er ofte behov for utveksling av informasjon mellom aktørene og effektive kommunikasjonsredskaper i formidling av tiltak og henvisninger. I dag benyttes i hovedsak telefon og brev, noe som i dag verken er hensiktmessig eller effektivt og oppfattes som tidkrevende av travelt helsepersonell. Ofte er det behov for informasjon her og nå mens man har pasienten inne til konsultasjon. Det er naturlig å tenke at dette kan dekkes ved IKT-løsninger. Elektroniske journaler må kunne fungere som verktøy som gjøres tilgjengelig for det helsepersonell som pasienten gir samtykke til. Tilgang til de elektroniske plattformene må være innenfor rimelig økonomiske rammer for de som skal knytte seg opp mot dem. Samhandling med NAV Fra første jan 2006 åpnet man opp for at kiropraktorene kan dokumentere arbeidsuførhet (sykmelde). Arbeidet med oppfølging av sykmeldte har blitt viet mye oppmerksomhet de siste årene både helsepolitisk, på arbeidsplassene og i NAVs arbeid. Etter vår oppfatning er intensjonene mange og gode i dette arbeidet. Utfordringen ligger i stor grad å få til god samhandling mellom aktørene. Det finnes i dag ingen etablert kommunikasjon mellom kiropraktorene og NAV kontorene lokalt. Unntak for dette er i Vestfold fylke og i enkelte kommuner rundt i landet. Vi mener det er svært viktig å få i gang samhandling mellom NAV og de som sykmelder lokalt. Det må være en arena/møteplass hvor man kan utveksle erfaringer, skape felles forståelse og enighet om hva som er god praksis og hvilke mål man forsøker å oppnå. Vi vil henvise til NAV kontoret i Lyngdal kommune i denne sammenheng som et eksempel på et NAV kontor som har tatt tak i dette på en svært god måte. Forbyggende helsearbeid Vi har merket oss at arbeidet med samhandlingsreformen ikke bare ser på samhandling, men at også forebyggende helsearbeid er viet betydelig oppmerksomhet. Kontakt med helsepersonell bør ideelt sett alltid lede frem til at brukerne får hjelp til å endre adferd og livsstil gjennom forebyggende og helsefremmende tiltak. I så måte er helsepersonell kanskje den viktigste og mest effektive informasjonskanalen til brukerne med høy troverdighet og påvirkningskraft slik flere undersøkelser har vist. Det er i dag svært mye kunnskap og dokumentasjon på at fysisk aktivitet er svært viktig i forebyggelsen og også behandling av en lang rekke helseplager. Det foreligger en handlingsplan og det er blant annet gjennom Helsedirektoratet utarbeidet en rekke tilbud for å øke det fysiske aktivitetsnivået i befolkningen. Igjen vil vi påpeke at utfordringen ligger i å involvere alle aktørene i førstelinjetjenesten i dette arbeidet: I mye større grad gjøre tilbudene og aktivitetene kjent for alt helsepersonell i førstelinjetjenesten.

5 Forplikte kommunen og alle helsepersonellgruppene til å delta i planlegging, utforming og gjennomføring av tiltak for økt fysisk aktivitet (og andre forbyggende tiltak). Tilrettelegge de økonomiske ordningene i 1.linjetjenesten slik at forebyggende helsearbeid blir en innarbeidet del av tilbudene. Konklusjon Norsk Kiropraktorforening har satt fokus på enkelte områder hvor vi mener det er rom for bedret samhandling i helsetjenesten og fremmet noen forslag til tiltak. Kort oppsummert er disse: Kompetansen i førstelinjetjenesten bør utnyttes bedre og alle aktørene både kommunalt og privat må inkluderes i planlegging og gjennomføring av helsetilbudet. Vi har gjennom eksempler vist at enkelte helsetilbud med fordel kan overføres fra 2.linjetjenesten til førstelinjetjenesten. Elektronisk journaler må kunne fungere som verktøy for bedre og mer effektivt samhandling lokalt. Det bør etableres lokale/kommunale samarbeidsarenaer for aktørene i 1.linjetjenesten på egnet måte. NAV må ta initiativ til forpliktende kontakt mellom NAV og aktørene lokalt Alle helseaktørene bør trekkes inn i det forebyggende helsearbeidet og det bør legges til rette for dette gjennom økonomiske ordninger. Vi håper våre innspill kan bidra i departementets arbeid med reformen. Norsk Kiropraktorforening ser frem til å kunne delta i det videre arbeidet og ber departementet ta oss med der de finner det formålstjenelig. Med vennlig hilsen Øystein Ogre Leder Norsk Kiropraktorforening.