Hvordan skal NIM styrke menneskerettighetene i Norge?

Transkript

1 1 Hvordan skal NIM styrke menneskerettighetene i Norge? Petter Wille, Direktør Stortingspresident, Sametingspresident, kjære gjester, Dette er en lanseringskonferanse, både for å presentere oss selv og for å lytte til dere. Målet er å få en god dialog om hvordan vi best mulig kan fremme og beskytte menneskerettighetene i Norge. Styreleder Cecilie Østensen Berglund har gitt en orientering om NIM og om målet med konferansen. Jeg skal si litt mer om hvem vi er, hva vi tar sikte på å utrette og hvordan. Vi er fortsatt i en oppstartsfase, med tre medarbeidere på heltid og en på deltid. Men i løpet av kort tid vil vi få på plass en nestleder og fire nye medarbeidere, og vi er godt i gang med å legge strategien for det videre arbeidet. Jeg har jobbet med menneskerettigheter i mange år. En ting som slår meg, og som styreleder var inne på nettopp, er at mens vi har vært flinke til å sette søkelys på menneskerettsproblemer internasjonalt, har det vært mindre oppmerksomhet om situasjonen i vårt eget land. Selv om Norge har et godt utbygget system for overvåkning og gjennomføring av menneskerettighetene må vi ikke bli selvtilfredse, og overse at også vi har utfordringer. For systemet i Norge er godt. Sentrale menneskerettigheter er tatt inn i Grunnloven, og vi har en egen menneskerettslov som gir flere internasjonale konvensjoner forrang fremfor norsk lov. Og vi har et kontrollsystem på plass gjennom domstoler, ulike ombud og menneskerettighetsorganisasjoner som fører kontroll med at menneskerettighetene ivaretas av norske myndigheter. Temaer av særlig interesse for NIM Men, til tross for lover, konvensjoner og kontrollsystemer: vi har menneskerettslige utfordringer i Norge som bør undersøkes. De utfordringene som påpekes av internasjonale overvåkningsorganer er særlig interessante for NIM. De omfatter blant annet diskriminering på etnisk grunnlag, situasjonen for urfolk, nasjonale minoriteter, behandlingspraksis innenfor psykiatrien, situasjonen for asylsøkere, menneskehandel og isolasjon i forbindelse med frihetsberøvelse.

2 2 Kunnskapsbasert rådgiver og pådriver Den nasjonale institusjonen skal utrede slike temaer, og være en kunnskapsbasert rådgiver og pådriver overfor myndighetene. Vi skal kort og godt bidra til at norske myndigheter etterlever de lover som er vedtatt og de konvensjoner som Norge har sluttet seg til. NIM skal ikke drive med saksbehandling av enkeltsaker. Sånn sett skiller vi oss fra for eksempel sivilombudsmannen. Og selv om vi skal være en tydelig pådriver for at menneskerettighetene oppfylles i Norge, skal vi ikke ta aktivistrollen slik enkelte ikke-statlige organisasjoner gjør. Vår rolle er en annen. NIMs innsatsområder skal ligge på systemnivå og være av prinsipiell betydning for menneskerettighetenes stilling i det norske samfunnet. I vår første rapport har vi tatt opp spørsmålet om bruk av isolasjon i norske fengsler. Dette er et område hvor Norge har blitt kritisert gjentatte ganger internasjonalt for å ikke oppfylle menneskerettighetene. Sivilombudsmannens forebyggingsenhet mot tortur og umenneskelig behandling ved frihetsberøvelse og andre utfører viktig arbeid på dette området. Vi anser det imidlertid som en klar fordel at både nasjonal institusjon og Forebyggingsenheten tar opp dette spørsmålet. Det viser sakens alvor og det øker muligheten for en debatt når to ulike, uavhengige, institusjoner fremmer dette men med ulik innfallsvinkel. Sammen kan man derfor bidra til å løfte frem et svært viktig tema. Isolasjon er et av de mest inngripende tvangsmidler samfunnet benytter. Det er et grunnleggende menneskerettslig utgangspunkt at isolasjon aldri skal brukes mer enn strengt nødvendig. Norske myndigheter har plikt til å forebygge unødig isolasjonsbruk. I rapporten kommer vi med flere konkrete forslag til hvordan man kan forebygge brudd på våre internasjonale forpliktelser når det gjelder bruk av isolasjon. I dag brukes isolasjon systematisk i politiarrester. Dette er et paradoks når internasjonale menneskerettsorganer er samstemte om at isolasjon bare må brukes i unntakstilfelle når det er strengt nødvendig. Vi foreslår at det alltid må vurderes om det er behov for isolasjon ved innsettelse i politiarrest. Videre foreslår vi at fristen for fremstilling for fengsling bringes i samsvar med praksis fra FNs menneskerettskomite; 48 timer, eventuelt med mulighet for unntak der det foreligger helt ekstraordinære omstendigheter. Det er også et problem at politiarrestene ikke gir rom for fellesskap. Det enkleste tiltaket vil derfor være å innrede fellesskapsrom og at det legges til rette for besøk. Når det gjelder rettsbesluttet isolasjon er dagens lovtekst skjønnspreget og kan åpne for at bruken av isolasjon blir for høy. Her bør man få klarere kriterier for hva dommeren skal vurdere.

3 3 Det vil også være interessant for oss å se nærmere på hvordan Norge praktiserer menneskerettighetene for øvrig i strafferettspleien, i domstolene og i norske fengsler. Urfolksrettigheter Vi har også et særskilt ansvar for å bidra til at urfolks rettigheter forstås, respekteres og etterleves av det offentlige Norge. I forbindelse med Stortingets behandling av loven om nasjonal institusjon, ble det lagt til grunn at Urfolksrettigheter skal være en viktig del av NIMs arbeide. Dette arbeidet skal vi prioritere høyt. NIM skal gi råd til Sametinget og vi vil etablere et nært samarbeide med organisasjoner som representerer det samiske sivile samfunn. For å sette oss best mulig i stand til å ivareta urfolks rettigheter, er det også satt i gang en prosess med sikte på å integrere Gáldu, Kompetansesenteret for urfolks rettigheter, i NIM. Svake grupper I tillegg vil vi være særlig interessert i menneskerettighetssituasjonen for utsatte og svake grupper i det norske samfunnet som for eksempel migranter og asylsøkere, barn, rusmisbrukere og psykisk syke. Tvangsbruk i psykiatrien er for eksempel beslektet med tematikken isolasjon. NIM har høye ambisjoner for sitt arbeid og for menneskerettighetenes ivaretakelse i Norge, og vårt mål er å medvirke til at Norge tar en internasjonal lederrolle på menneskerettsområdet. Internasjonalt arbeid Vår hovedjobb er i Norge. Men med den økte oppmerksomheten om våre internasjonale forpliktelser, må vi selvsagt se vårt arbeid i en internasjonal sammenheng. Deltakelse i det internasjonale nettverket for nasjonale institusjoner og samspill med de internasjonale overvåkningsordningene når de behandler rapporter om menneskerettssituasjonen i Norge, blir en viktig del av vårt arbeid. Nasjonale institusjoner har fått en spesiell og omfattende tilgang internasjonalt som premissleverandør til de forskjellige tilsynsordningene. Alle menneskerettslige temaer som ikke følges opp i tilstrekkelig grad nasjonalt, vil kunne være gjenstand for diskusjon i ulike internasjonale fora med påfølgende anbefalinger til norske myndigheter. En nasjonal institusjon vil også her være en kunnskapsbasert bidragsyter som supplement til myndighetenes egen rapportering til internasjonale overvåkningsorganer, og derved gi et kvalitativt bedre grunnlag for internasjonale anbefalinger.

4 4 Kompetente og kritiske For å lykkes med alt dette må vi få til tre ting: (1) vi må utvikle det ledende kompetansemiljøet i Norge på menneskerettighetsfeltet. Det vi leverer skal holde høye faglige mål. Hver gang. Faglig grundighet og soliditet skal derfor være vårt varemerke. Eller for å si det på en annen måte: Vi skal aldri jukse med jussen. Vår legitimitet er nært knyttet til objektivitet og faglighet. Uten dette vil vi hverken få eller kunne opprettholde den gjennomslagskraften vi ønsker. (2) vi må bruke vår kompetanse til å være tydelige overfor norske myndigheter. Som en del av dette arbeidet har NIM en rolle å spille i å gjøre det klart for norske politikere hvilke lover de har vedtatt, hva våre internasjonale forpliktelser innebærer, og hvilket politisk handlingsrom det gir. Dette vil vi gjøre gjennom å tydelig adressere eventuelle gap mellom konvensjoner og lover på den ene siden og praktisk politikk og myndighetsutøvelse på den andre. (3) vi må bli gode til å sette Norges posisjon inn i en internasjonal kontekst: Det verden kritiserer Norge for når det gjelder mangelfull etterlevelse av menneskerettigheter, vil derfor være særlig interessant for oss å se nærmere på. Skal Norge gjøre seg gjeldende som en stat med høy internasjonal anerkjennelse på menneskerettighetsområdet og spille en rolle i utviklingen av nye demokratier, må Norge feie for egen dør. Derfor skal vi påpeke og utfordre dersom politikere og myndigheter går på akkord med menneskerettigheter for å løse kortsiktige utfordringer eller for å høste politiske gevinster. Høringsinstans NIM skal også være en høringsinstans når nye lover skal vedtas og vi ønsker å være normgivende for lovgiving og etterlevelse og vi har en klar målsetting om å bli en viktig rettskilde. Folkeopplysning Sist, men ikke minst: Nasjonal institusjon for menneskerettigheter skal drive folkeopplysning om menneskerettighetene på en måte som oppleves relevant for folk. Det forutsetter blant annet at NIMs eksperter tar del i det offentlige ordskiftet når viktige menneskerettighetsspørsmål er oppe til debatt, eller hvor vi ser bekymringsfulle konsekvenser for menneskerettighetene av vedtatt politikk. En politisk aktør på feltet menneskerettigheter Vi både erkjenner og forventer at mange av disse spørsmålene vil kunne medføre atskillig debatt: Vår rolle er da å gjøre premissene krystallklare på menneskerettighetsområdet.

5 5 NIM vil kunne være en politisk aktør i viktige spørsmål om menneskerettigheter, men vi skal aldri opptre som partipolitisk aktør, eller over tid kunne tas til inntekt for en partipolitisk agenda. Vi skal gå inn i pågående politiske debatter der menneskerettigheter står på dagsorden, og vi vil også kunne være kontroversielle, men NIMs tilnærming skal alltid være prinsipiell, faglig og juridisk. Vi skal også klargjøre dilemmaer når menneskerettighetene står opp mot hverandre. Oppsummert i tre hovedpunkter skal Nasjonal institusjon: 1. belyse de menneskerettslige utfordringene vi har i Norge 2. overvåke hvordan Norge etterlever menneskerettigheter og gi råd til myndigheter og andre 3. styrke kunnskapen om menneskerettighetene i befolkningen gjennom å engasjere oss i samfunnsdebatten. Jeg sa innledningsvis at vi har lovene og systemene for gjennomføring og overvåkning av våre menneskerettsforpliktelser. Problemet er at systemene er fragmentert. Norge har så langt manglet et organ som kan gjennomføre en helhetlig overvåkning av alle menneskerettigheter, og det er dette hullet som nå fylles av NIM. Helhetlig overvåkning er derfor en hovedoppgave for den nye institusjonen. NIM vil bla. dekke oppgaver som faller utenfor de eksisterende ombudsordningene. På enkelte områder overlapper vårt mandat med andres. Her er det ekstra viktig at vi samarbeider nært, for bla å fremme koordinering og samordning av de ulike overvåkningsorganenes arbeid på menneskerettighetsområdet. En sentral oppgave vil også være å holde nær kontakt og samarbeid med sivilt samfunn. I Norge er det heldigvis stor interesse for menneskerettigheter. Vi har de beste forutsetninger for å møte utfordringene på området. Dette gir oss gode arbeidsforhold, men det gjør også at vi forventer å møte interesse og forståelse hos både myndigheter og private aktører når vi tar opp konkrete utfordringer. NIM har høye ambisjoner og vil vise at vi kan utgjøre en forskjell når vi griper fatt i utfordringene på menneskerettighetenes område. Til slutt: Ikke bare fortelle hva vi vil. Nå har jeg prøvd å formilde hva vi i NIM selv ønsker å legge vekt på i arbeidet for å fremme menneskerettigheter, men vi er veldig interessert i å høre hva dere mener at vi bør gjøre. Denne konferansen skal også være lyttepost for oss, der dere inviteres til å gi råd og å komme med forslag. Det kan være valg av temaer vi bør prioritere, hvordan vi skal jobbe, eller synspunkter på det vi har levert, som for eksempel årsmeldingen eller årboken, som ligger utenfor. Jeg har store forventninger til at paneldebatten vil gi oss gode råd og jeg håper også på kommentarer fra salen.