Brukermedvirkning på systemnivå i spesialisthelsetjenesten

Transkript

1 Brukermedvirkning på systemnivå i spesialisthelsetjenesten

2 Funksjonshemmeds Fellesorganisasjon FFO 67 nasjonale pasient- og brukerorganisasjoner. Over medlemmer. FFO er en først og fremst en interessepolitisk organisasjon. Helsetjenesten og brukermedvirkning er et sentralt innsatsområde for FFO.

3 Brukermedvirkning Brukermedvirkning handler ikke bare om enkeltindividets muligheter til å medvirke i beslutninger om eget behandlingstilbud eller tjenestetilbud. Brukermedvirkning på systemnivå er en forutsetning for myndighetenes mulighet til å kvalitetssikre egen virksomhet.

4 Kontaktforum for brukere av spesialisthelsetjenesten Sentralt forum mellom brukerorganisasjonene og HOD Gir synspunkter og råd på overordnede saker til eier. Eks. på saker er innspill til oppdragsdokumentet, sammenslåingen av Helse Sør og Øst, lokalsykehusstrategien Møter helsestatsråden to ganger i året.

5 Brukermedvirkning på systemnivå i helseforetakene Helseforetaksreformen i 2002 var ikke bare en forvaltningsreform, men også en brukermedvirkningsreform. Brukermedvirkning ble forankret i Lov om helseforetak og i helseforetakenes vedtekter. Det ble opprettet brukerutvalg/råd i alle helseforetak.

6 Brukermedvirkning på systemnivå Brukerutvalgene utgår fra representanter fra ulike brukerorganisasjoner der brukerrepresentanter som utgår fra FFO systemet er i flertall. De som foreslås som representanter til brukerutvalgene har kommet som forslag fra de respektive medlemsorganisasjoner. Det vil si de har fått tillit fra organisasjonene til å representere organisasjonene.

7 Oppnevningsprosessen Det er helt nødvendig med en legitim oppnevningsprosess, der det er organisasjonene som foreslår kandidater og at representantene er organisasjonsrepresentanter. I motsatt fall ville brukerrepresentantene kun representere seg selv. De gamle pasientpanelene var en slik innretning

8 Hvorfor er dette viktig? Brukerutvalget er en arena der helseforetak og brukerorganisasjonene møtes. At oppnevningsprosessen har legitimitet. Representantene har tillit i egne organisasjoner. Dette er demokratiske prosesser der brukerrepresentantene enten kan få fornyet tillit eller ikke.

9 Funksjon og rolle Brukerutvalget skal gi råd til helseforetaket. I saker som angår brukerne i et relativt vidt perspektiv, som pasientopplæring, IP, samhandling, habilitering/rehabilitering, men også ift mer overordnete og strukturelle saker, som f.eks. funksjonsfordeling og rammeplaner.

10 Mandat Brukerutvalgenes mandat er noe forskjellig men sier ofte noe om at det skal være et samarbeidsforum mellom brukerne og helseforetaket Et rådgivende organ for helseforetak slik at brukernes kunnskap kan utnyttes i utformingen av tjenestene Et forum for systematisk tilbakemelding om brukernes erfaringer med helsetjenesten AFI

11 Forventninger fra helseforetakene Det er en forventning om at representantene i brukerutvalg evnen til både å fokusere på de problemstillinger som er relevante for dette nivået og å representere et helhetssyn i forhold til alle pasienter og ikke bare særinteresser knyttet til enkeltpasientgrupper. *Asbjørn Hofsli i Alm Andreassen Brukermedvirkning i helsetjenesten

12 Hvordan møte utfordringene? Mange utfordringer for brukerrepresentantene mange komplekse saker som det kreves vesentlig innsats for å sette seg grundig inn i. Erfaringer viser at det stort ønske fra brukerrepresentantene om mer kunnskap for å kunne gjøre en god jobb som brukerrepresentant.

13 Hva har FFO gjort for å møte behovet for mer kunnskap? FFO så behovet for å lage en bok som praktisk retter seg mot brukermedvirkning i spesialisthelsetjenesten i vid forstand. Tone Alm Andreassen fra AFI har skrevet hoveddelen av boka, men den inneholder også bidrag fra andre forfattere. Boka er ment å skal kunne fungere på ulike plan, både som lærebok og som en praktisk veiledningsbok for brukerrepresentanter.

14 Målgrupper for boka Brukerepresentanter, fagprofesjonene i helsetjenesten, administrasjonen i foretakene og helseprofesjonsutdanningene. Det er i tilknytning til boka laget et studiehefte spesielt rettet mot brukerrepresentanter. Boka her blitt til med prosjektmidler fra Helse og rehabilitering og HOD.

15 Ulike erfaringer Om lag halvparten av brukerutvalgene mener at de blir tatt på alvor og blir involvert i sentrale saker. Den andre halvparten av brukerutvalgene mener at de ikke blir involvert i tilstrekkelig grad. Av de 17 foretak/brukerutvalgene i AFI

16 En etablert kanal Det er rimelig å konkludere med at det første resultat av helseforetaksreformen som kan få konsekvenser i form av konkrete endringer i helsetjenestens virksomhet, er at det er etablert kanaler for brukernes synspunkter og perspektiver, og at det internt i helsetjenesten og blant helsetjenestens medarbeidere finnes aktive talerør for tanken om å lytte til brukernes kunnskap og perspektiver. AFI

17 Helsetjenestens storbrukere Helsetjenestens storbrukere har fått et talerør inn i helseforetakene Kan være en drivkraft for i retning av omfordeling av spesialisthelsetjenestens ressurser. Helseforetakene har fått tilført et alternativt perspektiv og en kunnskap helsetjenesten bare kan få tilgang til via brukerne.

18 Kronikerperspektiv Brukerutvalgene har hatt et kronikerperspektiv på helsetjenesten Brukerutvalgenes kobling til helseforetakenes kliniske virksomhet har vært svak og det er vanskelig å se at den har hatt innflytelse på denne. Har vektlagt kvalitet og et samordnet tjenestetilbud.

19 Prioriteringer De helsepolitiske prioriteringene går i retning av styrking av de tjenestetilbudene som brukerutvalgene ønsker å prioritere. Brukervurderingene leder til de samme konklusjoner som ledelsesvurderingene. I den grad brukerutvalgene får innflytelse, kan det gå i retning av å styrke vekten på tjenester til mennesker med varige og sammensatte helseproblemer.

20 Har så brukermedvirkningsreformen vært vellykket? Evalueringen viser at det er to mønstre. Den ene viser positiv kobling mellom tre faktorer: a) brukerutvalget blir involvert, b) brukerutvalget viser forståelse for foretakets rammebetingelser, c) brukere og foretaksrepresentanter stort sett fornøyd. Det andre mønstret viser en negativ kobling mellom de samme faktorene, og verken brukere eller foretaksrepresentantene uttrykker tilfredshet med situasjonen.

21 Erfaringer på bakgrunn av evalueringsrapporten Evalueringsrapporten fra AFI om betydning av brukerutvalg i helseforetak Evalueringen sier noe om brukermedvirkningsreformen har skapt noen resultater som får konsekvenser og langsiktige virkninger i form av bedre tilbud til pasientene?

22 Lære av de gode eksemplene Mange foretak har gjennom bevisste valg og holdninger bidratt til å skape gode medvirkningsprosesser som har ført til positive resultater. En del foretak har ikke fått dette til på en god nok måte, og bør lete etter de gode eksemplene og lære av disse for å skape bedre prosesser.

23 Brukermedvirkning skaper en bedre helsetjeneste? FFO mener at brukermedvirkning i helseforetak har klart å sette søkelys på områder som er særs viktig for storbrukere av helsetjenester. Gjennom gode medvirkningsstrategier har dette gitt visse resultater. De mange positive erfaringene skulle tilsi at brukermedvirkningen vil bli styrket og tydeliggjort i årene fremover.

24 Nytt brukerutvalg i Sør-Øst FFO har som ambisjon om å medvirke til at brukerutvalget i Helse Sør-Øst skal bli et utstillingsvindu for god brukermedvirkning. FFO ønsker å videreføre de beste erfaringene fra brukermedvirkningen i helseforetakene inn i det nye gigantforetaket.