ÅRSRAPPORT 2014. Østre Toten kommune

ÅRSRAPPORT 2014 Østre Toten kommune Behandlet i kommunestyret 19 mai 2015

Innledning Gjennom et eget lederutviklingsprogram har det blitt større fokus på betydningen av god ledelse, samarbeid og utvikling i organisasjonen. Det er utarbeidet egne ledelsesprinsipper for lederne i Østre Toten kommune. I Østre Toten kommune utøver vi ledelse med vekt på verdier, resultater og nytenking. Lederne er fleksible, ser etter muligheter og er løsningsorientert. Innføring av verdiene nytenking, kvalitet og respekt skjer på ulike måter, og i stor grad gjennom prosjektet I hoppes om en ny kommune. Det er spesielt positivt at sykefraværet har gått ned fra 9,3 % i 2013 til 8,4 % i 2014 (2011: 10,2 %). Innovasjon er satt på dagsorden og det skjer mye innovasjon og forbedringsarbeid innenfor de ulike tjenesteområdene. Dette er det nærmere redegjort for i årsrapporten. Det er viktig at lederne har fokus på å få til kontinuerlige forbedringer i samarbeid med medarbeiderne, innenfor sine ansvarsområder. I forbindelse med årsrapporteringen er det gjennomført gode evalueringer ved de ulike enhetene. Dette gir et godt grunnlag for å få til videre målrettede forbedringer. Kvalitet er også en av verdiene og det er spesielt positivt med satsingen på Løft for læring innenfor skole og barnehage, i tillegg til alle de som tar fagutdanninger og høyskoleutdanning. Kompetanseutvikling i tillegg til god internkontroll er vesentlig for å ha god kvalitet. Riskovurderinger og status på internkontroll er nærmere rapportert i denne årsrapporten. Egenkontroll er summen av alle kontrollaktiviteter fra både kontrollutvalget og rådmannens internkontroll, og det redegjøres i årsrapporten også om gjennomførte forvaltningsrevisjoner og tilsyn. Årsrapporten viser innsparinger og effektiviseringer som er gjennomført i løpet av 2014. Det er god økonomistyring av de rammene som er til rådighet. Regnskapet for 2014 kom i balanse til tross for reduserte skatteinntekter. Kommunesektoren opplevde skattesvikt i fjor, og brutto inntekt hos oss ble 11,7 mill lavere enn budsjettert. Korrigert for inntektsutjamning i rammetilskuddet ble netto skattesvikt 9,4 mill. kr. Driftsenhetene har et mindreforbruk på 4,4 mill. kr. Det er et mindreforbruk på områder som lønnsreserve og pensjon med 3,6 mill kr. Sammen med bedre resultat på finansområdet med 3,7 mill. kr har vi kunnet tåle netto skattesvikt i størrelsesorden 9 mill. kr. Da er det bra at vi har klart å legge fram et regnskap i balanse, dvs et lite overskudd på 172.000 kroner. Østre Toten kommune er en lavinntektskommune og dette krever ulike tilnærminger for å drive tjenestene mer effektivt. Eiendomsskatt ble innført i 2014 og dette har vært et stort prosjekt som har krevet innleid bistand. Det er lagt vekt på å gi god informasjon underveis. Selv om kommunen har innført eiendomsskatt er det fortsatt behov for 2

effektiviseringer. Det er nødvendig å tilpasse driften til et lavere nivå som er mer bærekraftig over tid. Det blir viktig å se nærmere på langsiktige tilnærminger i sammenheng med investeringer og drift slik at vi får en bærekraftig økonomi på sikt. I 2015 skal det gjennomføres en kommuneplanprosess (samfunnsdelen) som avklarer aktuelle problemstillinger og som gir grunnlag for videre styring. Det skjer mye innenfor barnehagestrukturen. Det er bygget ny privat barnehage på Vallejordet. Det er igangsatt bygging av ny barnehage på Kapp som ferdigstilles i 2015. Ny avlastningsbolig på Skreia er tatt i bruk. Rundkjøringa i Lena ble ferdigstilt høsten 2014 og dette ble markert med mange frammøte. Dette bidrar til bedre trafikkavvikling og bidrar til en positiv utvikling av Lena som kommunesenter. Østre Toten kommune får til et godt lokalsamfunn sammen med mange frivillige og det skjer mye positivt i de ulike nærmiljøene. Aktiviteter knyttet til Godshuset og Frivilligsentralen er nærmere omtalt i årsrapporten. Vi er opptatt av å gi god informasjon til innbyggerne. Dette gjør vi systematisk gjennom hjemmesiden og bruk av sosiale medier. Vår Facebookside har over 2200 likere og gir god informasjon, i tillegg til at det er en arena for dialog med innbyggerne. I forbindelse med budsjettprosessen for 2015 ble det gitt mange positive tilbakemeldinger på faktainformasjon som ble gitt. Bruk av sosiale medier er en ny måte å være i dialog med innbyggerne på. Så til slutt vil jeg takke for innsatsen som gjøres av alle medarbeidere i Østre Toten kommune! Kommunens organisasjon består av dyktige medarbeidere som trives, er stolte av arbeidsplassen sin og som yter gode tjenester. Gode tjenester til innbyggerne får vi til i hoppes! Lena, 26. mars 2015 Aslaug Dæhlen Rådmann i Østre Toten kommune 3

Innholdsfortegnelse Innhold Innledning... 2 Politiske organer:... 6 Administrativ organisering... 7 Samfunnsutvikling fokusområder 2014... 9 Barn og unge... 9 Integrering... 10 Folkehelse... 10 Boligpolitikk... 11 Sysselsetting og næringsutvikling... 11 Befolkningsutvikling... 12 Fokusområde organisasjon og medarbeider... 13 Kommuneøkonomi... 17 Enhetenes oppdrag... 18 FORMANNSKAPET... 19 Stab og støtteenheter... 19 Østre Toten Kirkelige Fellesråd... 22 BARN, OPPVEKST OG OPPLÆRING... 24 Barnehagene:... 24 Grunnskolene:... 26 Læringssenteret... 28 Barneverntjenesten:... 30 Helsestasjonstjenesten:... 32 HELSE-, OMSORG OG VELFERD... 34 Helse- og omsorgsenhetene... 34 NAV... 38 KULTUR, BYGDE- OG NÆRINGSUTVIKLING... 41 Kulturenheten... 41 Plan og næring... 43 TEKNIKK, UTBYGGING OG INFRASTRUKTUR... 44 Bygg og eiendomsavdelingen... 44 Brannvesenet:... 46 Teknisk Drift... 47 Økonomisk... 49 utvikling... 49 Driftsregnskapet... 50 Driftsinntekter:... 54 Driftsutgifter... 55 Investeringsregnskapet... 57 Balanseregnskapet... 60 Investeringsoversikt... 67 Risikovurdering og internkontroll... 72 Rådmannens egenvurdering av internkontrollen:... 76 Etikk... 77 Utviklingsprosjekter og spesielle hendelser i 2014... 78 Tidlig Tverrfaglig Innsats... 78 Innføring av lagerstyringssystem innenfor helse- og omsorg... 78 Simulering som læringsmetode i helse- og omsorg... 79 Deltakelse på Nasjonal innovasjonsskole... 80 Digitaliseringsprosjekter og prosessforbedring i Østre Toten kommune... 80 Elektronisk kommunikasjon i og mellom barnehager og foreldre... 83 4

Hverdagsrehabilitering... 84 Ny avlastningsenhet for barn... 84 Innføring av eiendomsskatt... 85 Et løft for læring... 85 Ungdomsskole i utvikling... 86 Labo bo- og servicesenter ble nedlagt... 87 Likestillingsrapport for Østre Toten kommune 2014... 89 Kostra og andre sammen-stillinger... 97 Ledelsesprinsipper i Østre Toten kommune... 100 5

Politiske organer: I tillegg kommer ungdomsrådet og politirådet. 6

Administrativ organisering 7

Samfunnsområder 8

Samfunnsutvikling fokusområder 2014 Det sentrale uttrykket for lokalsamfunnets utvikling er befolkningsutviklingen. I 2014 har denne for Østre Toten vært positiv, men er marginal og på linje med de to foregående årene. En økt innsats for å styrke befolkningsgruppen 20-40 år er derfor en sentral utfordring. Ut fra prioriteringen av fokusområder, slik disse ble vedtatt i kommunestyrets strategisak i juni, har følgende 5 områder hatt spesiell oppmerksomhet i 2014: Barn og unge Integrering Folkehelse Boligpolitikk Sysselsetting og næringsutvikling Innenfor disse områdene har det i handlingsprogrammet vært fokusert på de enkelte enhetenes bidrag til samfunnsutviklingen. I rapporteringen har enhetene vurdert sine bidrag ut fra den basisrolle de har i organisasjonen. Ut over dette er det da interessant å vurdere hvordan oppgavene samlet sett løses innenfor de 5 aktuelle områdene. Gjennomsnittet av enhetenes score - d.v.s. hvordan de opplever å ha bidradd innenfor de enkelte områdene gir dette bildet: 1 2 3 4 5 6 Kommentar: Barn og unge x De som har barn/unge som målgruppe er også mest positive. Integrering x Flere enheter ser ikke området som spesielt relevant for sin virksomhet. Folkehelse x Jevn over god score. Temaet har hatt økt fokus gjennom året. Boligpolitikk x Lite relevant for noen enheter. Kan være behov for økt bevisstgjøring. Sysselsetting og næringsutvikling x Gjelder i stor grad tilrettelegging av infrastruktur. For lite fokus på annen næringsutvikling. Innenfor de enkelte samfunnsområder er status kort oppsummert: Barn og unge Det generelle utdanningsnivået i Østre Toten har økt gjennom årene og andelen av befolkningen med høgere utdanning er nå på 20,5 % mot 15,5 % i 2002. Innenfor det kommunale opplæringsansvaret pågår Et løft for læring 9

i barnehagene og på barnetrinnet, i tillegg til Ungdomsskole i utvikling. Videre er det i gang flere former for etter- og videreutdanning for ansatte, herunder videreutdanning for ufaglærte. BTI-prosjektet (Bedre Tverrfaglig Innsats) har utviklet metoder for å forbedre den tverrfaglige innsatsen mellom enhetene både når det gjelder forebygging, opplæring og utvikling, og en best mulig hverdag for barn og unge. Barne- og ungdomsmelding ble lagt fram i april 2014 og denne gir en samlet oversikt over innsatsen overfor gruppa barn og unge. Generelt har de kommunale enheter et høyt kompetansenivå og det er viktig at denne pleies og vedlikeholdes. Det er fokusert på biblioteket som læringsarena, sammen med opplæringen som skjer i kulturskolen og den sosiale læringen som skjer gjennom ulike frivillige lag og foreninger. Av konkrete tiltak er nettvett blant unge og deres foreldre satt på dagsorden. Før jul ble det i tillegg fremmet sak om strategi for å nå unge som ikke er i aktivitet. På begge disse områder skal arbeidet videreføres i 2015, ikke minst i tilknytning til arbeidet med barn og unge som tema i kommuneplanrevisjonen. Integrering Østre Totens befolkning blir stadig mer sammensatt, bl.a. gjennom økt grad av utenlandsk tilflytting, noe som er med på å holde folketallsutviklingen på plussiden. I dag har 6,9 % av befolkningen i Østre Toten utenlandsk bakgrunn, med arbeidsinnvandrere som den klart største andelen. Tre områder står som sentrale i den lokale integreringspolitikken språkopplæring, tilgang til arbeid og deltagelse i frivillig arbeid. En god integrering krever følgelig et nært samarbeid mellom kommunen, næringslivet og frivillig sektor. Kommunen har sine basisoppgaver knyttet bl.a. til språkopplæring og boligtilbud. Det har vært et mål å øke antall språkpraksisplasser, og det har vært en viss økning, men en har fortsatt utfordringer i å skaffe flere plasser. Et nært samarbeid mellom læringssenteret og NAV og med næringslivet er viktig for å bidra til at innvandrere kan komme inn i arbeidslivet. Integreringsarbeidet krever et videreutviklet samarbeid mellom flere kommunale enheter, og med bred involvering av innbyggere, frivillige og næringslivet. Folkehelse Både den nye Folkehelseloven og Plan- og bygningsloven definerer kommunens ansvar for et bredt folkehelsearbeid. Både folkehelseoversikten for Østre Toten, som er under arbeid, og rapport om folkehelse og levekår i Oppland som kom i 2014, gir et fyldig bilde av folkehelsen i kommunen. Selv om befolkningens helse oppfattes som generelt god og på linje med fylkesgjennomsnittet, så er det enkeltområder hvor kommunen bør vie ekstra oppmerksomhet. Dette gjelder på psykiske lidelser, på mobbing i skolen (7 og 10 trinn) og på overvekt/fedme hos unge menn. Dette er områder som bør følges opp med tiltak. Det har skjedd en dreining av folkehelsearbeidet fra et sykdomsperspektiv til et påvirkningsperspektiv, d.v.s. at det forebyggende hensynet må være integrert i de fleste sektorers arbeid. Dette tilsier at det er behov for nye strategiske tilnærminger til folkehelse koblet til levekår i vid forstand. Det blir derfor ikke lenger tilstrekkelig å legge folkehelseansvaret til helse, men til en bred tilrettelegging både av fysiske og sosiale forhold for innbyggere i alle aldre. Samspillet med frivillige lag og foreninger står sentralt, samtidig som det også er viktig å peke på den enkeltes ansvar for egen helse. Sentrale stikkord for en god folkehelse er fysisk aktivitet, kosthold, gode boområder, tilgang til natur- og friluftsområder, sosiale møteplasser, evnen til å bry seg, og god bevissthet til det brede helsebegrepet. 10

Folkehelse må ha en sentral plass i kommunens plan- og styringsprosesser, noe som er i ferd med å skje. Både i opplegget for revisjon av kommuneplanen og i gjeldende handlingsprogram er folkehelse løftet fram. En koordinering og samordning av kommunens ulike ansvarsområder er under etablering. Boligpolitikk Vi opplever en klar trend i at flere bor i tettsteder nå enn tidligere. I 2000 var denne andelen i Østre Toten 39 %, mens den i 2014 var økt til 45 %. Mye taler for at denne trenden vil fortsette. Kommuneplanen, sammen med nasjonale rammer for arealbruk og Plan- og bygningslovens føringer, gir rammene for boligbyggingen i kommunen. Å skape gode og differensierte botilbud i hele kommunen, og for alle grupper av boligtrengende, har vært en utfordring for kommunen og utbyggere i fellesskap. Rammene for boligbyggingen tilsier en sterkere fortetting og mer effektiv arealbruk enn tidligere. Dette står i noen grad i motstrid til flere boligsøkendes ønsker om tilgang til eneboligtomter. Kommunen har derfor en klar utfordring i å legge til rette for et mer variert botilbud, og i områder som spesielt unge mennesker ønsker å bosette seg. De siste årene har boligutbyggingen vært lav, med et årlig gjennomsnitt på ca 35 nye boenheter. Dette er godt under målsettingene i kommuneplanen, men nye botilbud er nå under utvikling, spesielt på Kapp. Et forsterket fokus på Østre Toten som bokommune for målgruppa 20-40 år er imidlertid av stor viktighet. Det er flere mindre regulerte/klargjorte boligområder i kommunen, men det synes å være forskjell på områdenes attraktivitet. Det blir derfor en utfordring for kommunen å skape en differensiering av botilbudet som tar opp i seg hensynet til etterspørsel, lokalisering, fordeling, variasjon og eksisterende infrastruktur. Boligpolitikk må derfor være et sentralt område også de nærmeste årene, og er også fokusert i kommuneplanarbeidet. Sysselsetting og næringsutvikling Det betydelige underskuddet på lokale arbeidsplasser gjør Østre Toten til en stor pendlerkommune en situasjon en må være forberedt på at vil vare også framover. En stor andel av pendlingen skjer imidlertid innen regionen, og anses ikke å være spesielt byrdefull. Det er like fullt viktig å satse aktivt på nærings- og arbeidsplassutvikling lokalt. Dette er sentralt for at lokalsamfunnet skal kunne vitaliseres. Flere eksisterende lokale virksomheter har hatt god utvikling og skapt flere arbeidsplasser, samtidig som det er god utvikling av tilleggsnæringer og nye satsinger i jordbruket. Kommunen har nå god dekning på næringsarealer bl.a. Bilitt næringspark og nyregulering på Krabyskogen. Utbyggingen av fylkesveg 33 er i gang og dette er en milepæl av stor betydning for næringsliv og pendlere. En videreføring av utbyggingen mot Minnesund vil knytte kommunen/region sterkere mot Romerike. Videre er det nye vegsystemet på Lena, med ferdigstilling av rundkjøringen i sentrum, av stor betydning. Når det gjelder tilrettelegging for næringsutvikling og boligbygging, har Østre Toten eiendomsselskap utviklet seg til et godt verktøy med flere engasjementer. Kapp næringshage har blitt tatt opp i det nye næringshageprogrammet, men har vært inne i en vanskelig periode. Det pågår stedsutvikling både på Skreia og tilsvarende på Lena vil bli intensivert i etterkant av vegutbyggingen. 11

Etter gjennomført forprosjekt i det såkalte Byregionprogrammet, søkes det om deltagelse i et 3-årig hovedprosjekt som kan bidra en mer målrettet satsing på arbeidsplassvekst i Gjøvikregionen. Kommunen har begrenset kapasitet til å være en tilstrekkelig offensiv førstelinje i næringsutvikling, men må finne avveiningen mellom det regionale og lokale fokus i denne sammenheng. Befolkningsutvikling 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Fødte 139 153 115 131 139 127 142 137 129 147 138 133 Døde 168 185 162 171 148 176 168 180 140 173 168 171 Fødselsoverskudd -29-32 -47-40 -9-49 -26-43 -11-26 -30-38 Innflytting 614 508 533 533 681 618 644 698 723 681 688 708 Utflytting 565 538 639 578 601 566 565 568 571 635 643 651 Nettoflytting 49-30 -106-25 80 52 79 130 152 46 45 57 Befolkningsvekst 20-62 -151-65 71 3 54 86 143 19 11 19 Pr 01.01.2014 var det registrert 14.777 innbyggere i Østre Toten kommune, mens det ved årets utgang var 14 796. Tallene viser at det for åttende år på rad er en positiv befolkningsutvikling i Østre Toten, selv om veksten de tre siste år har vært liten. Gjennom hele perioden fra 2003, har det vært fødselsunderskudd, mens nettoinnflyttingen, med unntak av årene 2004, 2005 og 2006, har vært positiv, og spesielt gjelder dette perioden fra 2007. Demografien, og da særlig antallet yngre mennesker, gir for lave fødselstall, mens den positive nettoinnflyttingen bidrar til å holde folketallet stabilt, eller svakt økende. Innflyttingen fra utlandet er høy og utgjør 25 % av innflyttingen totalt. 12

Fokusområde organisasjon og medarbeider Organisasjonsutviklingstiltak I rådmannens organisering av virksomheten er det spesielt lagt vekt på en modell som sikrer god overordnet styring. Den siste endringen i organisasjonsstrukturen ble gjort med virkning fra januar 2014 hvor helse- og omsorg gikk fra sju til fire enhetsledere. Resultatenhet Helse ble oppløst og helsestasjonstjenesten og barnevernstjenesten blir nå administrativt fulgt opp av kommunalsjef med ansvar for BOO enhetene. Rus- og psykiatriavdelingen er lagt under enhet for hjemmetjenester og hverdagsrehabilitering og flytter i 2015 inn på sykehjemmet sammen med ambulerende hjemmetjenester. På tampen av året er det gjort en ny endring ved at Ergo- og fysioterapitjenesten er lagt under en av avdelingslederne på sykehjemmet mens oppfølgingen av legetjenesten og hjelpepersonellet er lagt til enhetsleder for tildeling og koordinering. En stor organisasjon Østre Toten kommune er en stor organisasjon. Kommunen har 970 årsverk fordelt på 1377 ansatte. Vi har 61 ledere med personalansvar. Blant våre medarbeidere er det 82 % kvinner og 18 % menn. Gjennomsnittsalderen er 47 år. I 2014 var gjennomsnittslønnen for menn 434 000 og for kvinner 410 000. Satsningsområde Ledelse Østre Toten kommune har gjennomført et lederutviklingsprogram for alle ledere. Lederutviklingen er gjennomført i regi av bedriftshelsetjenesten FRISK. Programmet som har bestått av til sammen 3 moduler med coaching mellom samlingene ble sluttført våren 2014. Som en oppfølging av programmet er det utarbeidet nye ledelsesprinsipper for ledere i Østre Toten kommune. Vi har også innført leder- og resultatavtaler på kommunalsjef- og enhetsnivå. Innenfor helse-, omsorg og velferd inngås det også lederavtaler med avdelingsledere. Det er også flere ledere som deltar i ekstern lederutvikling og opplæring. Satsningsområde Kompetanse Høsten 2013 ble det igangsatt et samarbeid mellom Fagforbundet, personalavdelingen og Opus. Formålet var å få flest mulig assistenter til å ta fagbrev i helsefag og barne- og ungdomsfag. I slutten av 2014 gjennomførte 24 assistenter teorieksamen i barne- og ungdomsfag og 4 helsefag. I tillegg er det en rekke medarbeidere som gjennomfører videre- og etterutdanning av ulik karakter. Satsningsområde HMS og Nærvær 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Støtte og rådmannen 94,9 91,6 95,1 96,2 92,7 96,2 96,4 Bygg- og eiendomsavdelingen 90,1 89,2 87,3 88,8 89,1 86,4 90,8 Resultat- Enheter Barnehagene 87,8 89,2 88,9 87,2 88,5 86,8 88,0 Brannvesenet 97,5 98,3 99 96,8 96,6 98,5 99,6 Kultur 94,2 92,7 91 82,2 97,3 97,5 95,5 Helse 93,9 91,4 90,2 94,1 94,5 93,5 _ Omsorgsenhetene 87,1 86 87,1 87,2 87,7 88,3 89,2 Grunnskole 90,4 89,1 91,4 91,5 92,4 93,4 93,9 NAV sosialtjenesten 91,5 95,0 94,5 90,5 92,6 92,8 91,5 Teknisk drift 92,2 95,6 96,5 98,4 92,0 95,2 94,9 Voksenopplæringen 93,1 96,1 93,6 95,1 83,4 90,3 97,2 Plan og næring 98,6 88,95 99,6 93,8 98,1 94,1 94,3 Hele kommunen 90,6 88,9 89,8 89,8 90,3 90,7 91,6 13

Kommentarer til nærværstall: Østre Toten kommune velger å legge frem tall for nærvær i stedet for sykefravær. Hensikten er å velge å fokusere på de rundt 90 % av ansatte som er på jobb fremfor de 10 % som er fraværende på grunn av sykdom. Østre Toten kommune hadde i 2014 det laveste sykefraværet på mange år. Dette er svært gledelig og påvirker også den økonomiske situasjonen. Nesten alle enheter har hatt en forbedring i nærværet. Store enheter som helse- og omsorgsenhetene, barnehagene og bygg og eiendom har betydelige forbedringer. I tillegg har grunnskolene fortsatt sin positive utvikling. Innenfor de mindre enhetene gjør få fravær store utslag i forhold til statistikken, men spesielt gledelig er utviklingen innenfor renhold og på læringssenteret. Det jobbes systematisk og godt med å øke nærværet og kommunen har flere spennende nærværsprosjekter på gang. I tillegg til holdningsprosjektet I hoppes om som nå er inne i sitt tredje år nevnes tillitsprosjektet og prosjektet som retter seg mot gravide. Vi har også vi mange arbeidsplasser som har jobbet systematisk i flere år og som nå ser resultater av det møysommelige arbeidet som er lagt ned. I hoppes om nye verdier etisk plattform ot utarbeidelse ledelsesprinsipper I programmet Saman om ein betre kommune som lokalt har fått navnet I hoppes er hovedoppgaven å sørge for at kommunens verdier blir godt innarbeidet både hos ledere og medarbeidere. I regi av prosjektet gjennomføres det en verditurne på alle kommunale arbeidsplasser hvor verdier og etikk er i fokus. Det er spilt inn en egen sang og video som brukes i det interne omdømmearbeidet og mot eksterne samarbeidspartnere. I 2015 er det sluttført et lederutviklingsprosjekt i samarbeid med vår leverandør av bedriftshelsetjeneste FRISK. Programmet ble godt mottatt blant våre ledere. Lederne er også blitt veiledet mellom samlingene. Som en oppfølging av lederutviklingsprogrammet er det utarbeidet nye ledelsesprinsipper som er innarbeidet i lederavtalen. I hoppes prosjektet har også arbeidet med å etablere nye etiske retningslinjer for medarbeidere. Kommunen har i 2 år på rad fått 100 000 fra KLP til prosjektet. Dette gjorde det mulig å arrangere seminar for alle medarbeidere med Jørgen Skavlan på kulturhuset på Skreia i oktober. I 2015 går midlene fra KLP til en revy av og for de ansatte. Den skal i november 2015 markere slutten på prosjektet. Tillit på Toten Prosjektet Tillit på Toten omhandler bruk av egenmelding. De som deltar i prosjektet får bruke inntil 32 egenmeldingsdager hvert år og inntil 16 kalenderdager før de må ha sykemelding. Fjellvoll bo- og servicesenter, Meieritunet, Avdeling A på Østre Toten sykehjem og Undesløs barnehager deltar i prosjektet. Utprøving i andre kommuner viser at økte egenmeldingsperioder gir lavere sykefravær. Erfaringene viser at ansatte kommer raskere tilbake i arbeid ved bruk av egenmelding enn ved bruk av sykemelding. Oppfølging av gravide arbeidstakere Statistikk for hele landet viser at sykefravær i forbindelse med graviditet utgjør 1/3 av alle fraværsdager for kvinner i aldersgruppen 20 til 39 år, mens bare en liten del skyldes komplikasjoner som følge av graviditeten. Undersøkelser viser også at to av tre gravide har behov for endringer i sin arbeidssituasjon for å kunne stå i arbeid gjennom svangerskapet. Fra april 2014 har kommunen hatt avtale med jordmor gjennom bedriftshelsetjenesten Frisk HMS. De gravide får tilbud om tre trekantsamtaler hvor den gravide, Frisk HMS og leder deltar. Tilbakemeldingene fra ledere og gravide er så langt gode og har gitt verdifulle erfaringer i forhold til hva en kan tilrettelegge for og hvilke virkemidler som kan benyttes. Medarbeiderundersøkelse Kommunen gjennomfører medarbeiderundersøkelser hvert 2 år. Den siste medarbeiderundersøkelsen ble derfor gjennomført i 2013 og det skal gjennomføres ny undersøkelse i år. Kommuneforlaget lanserer i august 2015 en ny undersøkelse som kommunen har planlagt tatt i bruk. Undersøkelsen som ble gjennomført i 2013 viste at det store flertallet av medarbeidere i Østre Toten er stolte medarbeidere som trives på arbeidsplassene sine og som er fornøyd med innholdet i jobben sin. Kommunen har hatt en positiv utvikling i hele 14

perioden fra den første samlede medarbeiderundersøkelsen i 2009. På de fleste dimensjoner ligger kommunen nå på gjennomsnittet for de kommunene som har gjennomført undersøkelsen. IKT som virkemiddel for å nå kommunens mål IKT er blitt viktigere og viktigere innenfor kommunen. Kommunen har over tid jobbet med å digitalisere tjenester og under Prosjekter og hendelser bak i rapporten vises det til ulike prosjekter som bidrar i forhold til IKT- og organisasjonsutvikling. Anskaffelsesenheten for Gjøvikregionen Gjøvikregionen etablerte en felles anskaffelsesenhet i 2011. Enheten er etablert som verskommunemodell etter kommunelovens 28 med Gjøvik kommune som vertskommune og kontorsted. Det er utarbeidet en felles anskaffelsesstrategi og et felles anskaffelsesreglement. Kommunene i regionen har i dag ca 110 rammeavtaler med ulike leverandører. Av disse er over halvparten felles for flere enn to kommuner. I 2014 er det inngått nye felles rammeavtaler for kjøp av PCèr og utstyr, håndverkstjenester i Gjøvik og Østre Toten, skolebøker, helsevikarer, kalsiumklorid, mens rammeavtaler for matvarer er ute på anbud. For Østre Toten kommune er det inngått rammeavtaler for snøbrøyting med 11 ulike leverandører i 2013 og 17 rammeavtaler for kjøp av håndverkstjenester i 2014. Enheten kunngjorde 68 saker på Doffin, hvorav 18 saker på den europeiske TEDdatabasen. Det har vært gjennomført et prosjekt for å automatisere innkjøp i regionen. Kommunene har fått bistand fra Difi til å aktivisere flere leverandører i ehandel. Arbeidet med å digitalisere anskaffelsesprosessene fortsetter i 2015. Rådene Politirådet er en møteplass mellom politiet og kommunen. Lensmannen, ordføreren, en politiker fra hvert av hovedutvalgene og rådmannen møter fast. For øvrig medvirker andre ut fra hvilke temaer som tas opp. I 2014 ble følgende temaer drøftet: SLT-arbeidet (samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak), samarbeidet mellom politiet og kommune framover, sett i lys av omstillingene innen politiet, endringer i alkoholloven, misbruk av parkeringsplasser for forflytningshemmede, tigging, uttalelse til styringsdokumentet for 2015, bruk av kameraer til å forbygge hærverk i det offentlige rom, nattravnordningen, politiets forebyggende arbeid blant ungdom. Ungdomsrådet har hatt 8-9 representanter (7-8 faste og 1-2 møtende vara) som oppnevnes blant elever ved ungdomsskolene og de videregående skolene. I tillegg er det oppnevnt en politisk kontaktperson (Grethe Moen Gudbrandsen), samt at kulturkontoret har sekretariatsfunksjonen for rådet. I 2014 hadde rådet 6 ordinære møter, samt et temamøte sammen med den politiske komiteen som arbeidet med temaet barn og unge i den innledende fasen av arbeidet med ny kommuneplan. Følgende saker/ temaer var på dagsorden: Oppfølgingen av styringsdokumentet, herunder ny strategi for kommunalt ungdomsarbeid, trafikksikkerhet, bruken av Godshuset, nettvett, ungdommens fylkesting, ungdommens kulturmønstring, SLTarbeidet (samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak), sluttrapporten fra frafallsprosjektet, tilskudd til nytt musikkanlegg ved Skreia ungdomsskole, orientering om den nye forebyggende enheten ved Gjøvik politistasjon, oversikt over tiltak rettet mot barn og unge, SWOT-analyse til bruk i strategiarbeidet, vedtakter for trivselsmidler til skolene, deltakelse i debatt ved biblioteket om selvbilde og sosiale medier, frokostservering ved Skreia ungdomsskole, kulturkontorets besøk til elevrådene ved ungdomsskolene, opplegget for arbeidet i rådet, Polen turen ved Skreia ungdomsskole, uttalelse til styringsdokumentet for 2015, ung-til-ung formidling, strategi for barn og unge som ikke er i aktivitet, leirskole på barnetrinnet eller utenlandstur på ungdomstrinnet. Rådet hadde representanter til Ungdommens fylkesting i Oppland og deltok i panelet under debatten Femten og føkka på facebook ungdom, kropp og sosiale medier, som biblioteket arrangerte. Eldrerådet består av politisk oppnevnte medlemmer og representanter fra pensjonistforeningene i kommunen, til sammen sju representanter. Rådet er et lovpålagt organ som skal uttale seg i saker som gjelder eldre. Rådet har hatt 6 møter i 2014. Kommunalsjef med ansvar for helse, omsorg og velferd har vært sekretær for rådet. 15

Saker som har vært oppe er : Revisjon av kommuneplanens samfunnsdel. Drøfting av anbefalinger og innspill til strukturer innenfor helse- og omsorg i forbindelse med saken om nytt helse- og omsorgssenter, tjenestenivåer innenfor rus- og psykiatri, strategiarbeidet våren 2014, saken vedr. bruk av kommunale eiendommer i Lena herunder Lena Bad, etablering av dagsenter for demente, styringsdokument for 2015 og handlingsprogram for perioden 2015-2018. Under åpen post har arrangementet Eldres dag i Østre Toten som eldrerådet arrangerer, vært behandlet flere ganger. Eldrerådet i Østre Toten planla og arrangerte også felles møte for eldrerådene i regionen i april 2014. Representanter fra eldrerådet har også deltatt på vårseminar og høstkonferanse for eldrerådene i Oppland og på regionalt møte på Gjøvik. Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne består av tre medlemmer oppnevnt av brukerorganisasjonene og to som er oppnevnt av kommunestyret. Rådet er lovpålagt. Rådet hadde 5 møter i 2014, en befaring og et åpent møte. Rådet har også vært representer i styringsgruppa for prosjekt hverdagsrehabilitering. Frisklivskoordinatoren for kommunen har vært sekretær for rådet. Saker som har vært oppe er: Tjenestenivåer innenfor rus- og psykiatri, orienteringer om nytt Helse- og omsorgssenter, strategiarbeidet våren 2014, styringsdokument for 2015 og handlingsprogram for perioden 2015-2018. Under orienteringssaker har rådet diskutert sluttrapport fra arbeidsgruppe som har sett på struktur på helsestasjon og legesenter, hjelpemiddellager i Østre Toten kommune, barne- og ungdomsmeldinga, befaring i ny miljøgate i Lena sentrum med fokus på universell utforming. Rådet arrangerte også et møte i oktober hvor brukerorganisasjonene i Østre Toten var invitert. Her var temaet hvordan brukerorganisasjonene kan benytte det kommunale rådet i sitt arbeid. Representant fra rådet har deltatt på høstkonferansen for kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Under åpen post har endringer etter anbudsfasen ved ny avlastningsbolig på Skreia vært diskutert. 16

Kommuneøkonomi Østre Toten avlegger regnskapet for 2014 i balanse; et lite overskudd på 172.000 kroner. Resultatbegrepet netto driftsresultat, som er forskjellen mellom løpende inntekter og utgifter etter at finansutgiftene er betalt, viser et overskudd på 0,6 %. I 2013 var netto driftsresultat 0,1 %, og lavere enn for 2012. Det er enighet om at en bærekraftig kommuneøkonomi over tid krever et positivt netto driftsresultat på ca. 1,75% av driftsinntektene. Denne normen er 12 mill. kr høyere enn det vi oppnådde. Vi har et netto driftsresultat som har benyttet premieavvik i driften. Vi vi tar hensyn til dette, er vi om lag 38 mill. kr unna normen på 1,75 % netto driftsresultat i 2014. Det er liten tvil om at vi har hatt en anstrengt budsjettsituasjon også i 2014 og resultatet vårt er også preget av dette. Grundig gjennomgang av den økonomiske situasjonen etter halvårsrapporten og med systematisk sparing i driftsbudsjettet har vært nødvendig. Mindre skatteinntekter/rammetilskudd fra staten med mer enn 9 mill. kr, tatt i betraktning, må vi kunne si oss fornøyd med et resultat i balanse,. Det har vært arbeidet mye de siste årene med å få kontroll på økonomien, og balanse mellom løpende inntekter og utgifter. Arbeidet er intensivert fra høsten 2012. Dette er et arbeid som alltid må vektlegges. Ønsket og nødvendig tjenesteproduksjon er forsøkt opprettholdt, men det er en utfordring at kravene til kommunens evne til å løse oppgaver stiger, mens de finansielle mulighetene ikke følger med. Vi har strukket oss så langt vi kan, blant annet gjennom å redusere tilbakebetaling av lån til et minimum. Akkumulering av premieavvik i vår regnskapsbalanse legger press på vår likviditet og driftsøkonomien, i tillegg til de vanlige driftsutfordringene våre. Kommunens ordinære drift har en omsetning på mer enn 1.000 mill. kr i 2014, og sammen med finanstransaksjonene og store anleggsinvesteringer, har vi nå en total årsomsetning på omlag 1.200 millioner kroner. Nye investeringer medfører nye finanskostnader, kostnader som vi må dekke opp ved å redusere driftsrammene. Nye investeringer må i størst mulig grad finansieres gjennom en mer effektiv drift. Utsiktene til økt rentenivå vil også være en utfordring for vår kommune. Utsatt kostnadsføring av pensjonsutgifter representerer både en likviditetsmessig og driftsøkonomisk utfordring. Mindre øremerking og økt lokal handlefrihet er forhold som bedre legger til rette for mer effektiv ressursbruk, også i vår kommune framover. Vår kommune har noe mindre frie inntekter til disposisjon enn kommuner det er naturlig å sammenligne oss med. Sammenlignet med gjennomsnittet av kommuner i kommunegruppe 10, så har vi om lag 13 mill. kr mindre til disposisjon årlig. Frie inntekter er inntekter som kommunen kan disponere uten andre bindinger enn gjeldende lover og forskrifter. Skatter og rammetilskudd fra staten defineres som frie inntekter. Det samme gjelder kraftinntekter og eiendomsskatt. I handlingsplanen for 2015 2018, har det ikke vært mulig å nå den nye normen på 1,75 % netto driftsresultat, selv etter innføring av eiendomsskatt fra og med 2014. I handlingsprogrammet og økonomiplanen har vi sagt at vi må se på ønsket samfunnsutvikling, struktur, inntektsmuligheter og effektivitet, slik at vi hele tiden kan få til de beste tjenestene med de rammene vi har til disposisjon. For kommunene sett under ett, viser resultatene i 2014 et behov for å styrke kommuneøkonomien. Det er kommunen selv som har ansvaret for å holde en stram økonomistyring, mens det er regjeringens ansvar å sørge for en bærekraftig kommuneøkonomi, gjennom samsvar mellom inntekter og politiske løfter om tjenestetilbudet til innbyggerne. Det er med en viss bekymring vi ser på statlige styringssignaler og forventet utvikling i rammebetingelsene og de makroøkonomiske forhold, i forhold til vår egen økonomiplan. 17

Enhetenes oppdrag 18

FORMANNSKAPET Politisk virksomhet m/kontrollfunksjoner i 1000 kr Regnskap Budsjett Avvik Utgifter 5 223 4 517-706 Inntekter - 807-12 +795 Sum 4 416 4 505 89 Kommentarer: Merutgifter skyldes dels forskottering av lønnsutgifter for Østre Toten Frivillig sentral med tilhørende refusjonsinntekt, samt gave som både er inntektsført og først som avsetning til bundet fond. Netto utgift er 89 000 kroner lavere enn revidert budsjett. Kirken og andre trossamfunn i 1000 kr Regnskap Budsjett Avvik Utgifter 8 497 8 451-46 Kommentarer: Merutgifter under kirken og andre trossamfunn skyldes noe høyere utbetaling til andre trossamfunn enn budsjettert. Rådmannen i 1000 kr Regnskap Budsjett Avvik Utgifter 6 523 5 950-573 Inntekter - 1 503-1 022 +481 Sum 5 020 4 928-92 Kommentarer: Merutgifter og merinntekter innenfor rådmannen skyldes i hovedsak prosjekter som regnskapsføres under ansvaret og som finansieres av tilskudd fra staten. Stab og støtteenheter ØKONOMI i 1000 kr Regnskap Budsjett Avvik Utgifter 34 142 33 044-1 098 Inntekter -4 379-2 877 1 501 Sum 29 737 30 167 403 Kommentarer: Stab og støtteenheter består av kommunikasjonsavdelingen, personalavdelingen, økonomiavdelingen og IKT-avdelingen. Samlet har stab og støtteenhetene en netto besparelse i forhold til revidert budsjett med 403 000 kroner. Både utgiftene og inntektene er høyere enn revidert budsjett: Lønnsutgiftene er 494 000 kroner høyere enn budsjett, mens refusjon fra sykepenger, fødselspenger og andre refusjoner fra NAV er 758 000 kroner høyere enn budsjettert. Øremerket statstilskudd på 250 000 kroner er inntektsført og samtidig utgiftsført som avsetning til bundet fond. 19

NOEN NØKKELTALL Enhetene under støtte gir tjenester til organisasjonen Østre Toten kommune. Fakta om enheten/ nøkkeltall 2011 2012 2013 2014 Antall årsverk 1067 1040 1 012 970 Antall ansatte 1 340 1 380 1 343 1 377 Antall ledere med arbeidsgiveransvar 68 67 65 61 Antall næringsdrivende (arbeidsgiverkontroll) 544 520 540 Antall fakturaer (fakturalinjer) kommunens fakturamottak, papir, 17 380 17 800 19 950 Antall områder med innkjøpsavtaler 54 58 Antall databrukere 1 920 1 825 1 550 2 040 Antall brukere elevnett 1 759 1 601 1 597 Antall e-post kommunen postmottak (gjennomsnitt dag) 40 40 45 Brukere overformynderi 190 190 - - KOSTRA Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr pr innbygger 3 383 3 351 3 242 3 689 MÅL OG RESULTATER 2014 Mål Flere elektroniske tjenester på nett Nettbaserte tjenester skal være hovedregelen for kommunens kommunikasjon med innbyggerne Innbyggernes og næringslivets behov skal være rettesnor for kommunikasjonen med kommunen. Initiere og legge til rette for flere elektroniske publikumstjenester Resultat Kommunen har tatt i bruk elektronisk skjemaløsning fra Acos. Sikker innlogging er tatt i bruk på flere tjenester. Mål God og tilrettelagt informasjon på nett Kommunens nettsider skal tilfredsstille krav om universell utforming Resultat Det har ikke vært noen ekstern måling av kommunens nettsider i 2014, men det jobbes løpende mot leverandøren for å følge opp kriterier og mål for offentlige nettsider. Kommunen har jobbet systematisk med facebook og hadde ved utgangen av 2014 over 2 300 følgere. Kommunen benytter også Twitter, Flickr (bildedeling) og Youtube (deling av videoer), men i mindre grad. Mål Effektive arbeidsprosesser Sluttføre ny IKT infrastruktur som understøtter enhetenes behov og legger til rette for digitale løsninger 20

Etablere mer robust prosjektstøtte og prosessforbedring Fullføre prosessforbedringsprosesser innenfor bygg- og eiendom og teknisk drift Fullføre prosjekt om samhandling (IP/IOP/IUP) og arkivgodkjent lagring for fagsystemer på sikker sone Oppgradere sak- og arkivsystem med fokus på å utvide bruken til alle eksterne enheter, herunder vedlikeholde elektroniske arkiver, ta i bruk SvarUT/digital post og vurdere moduler som kan effektivisere politisk sekretariat Innføre standard for hva som gis av nærstøtte og fjernstøtte innenfor økonomi og personalområdet Resultat IKT avdelingen har gjennomført anskaffelsesprosess for konsulentbistand som forbereder anskaffelse av ny teknisk plattform. Ny kartlegging av enhetenes behov gjennomføres i 2015. Flere av medarbeiderne i stab- og støtte har fått opplæring i bruk av gevinstkokeboka og bruker denne i interne prosjekter. Stab- og støtte har egen stilling som samarbeider med enhetene om prosessforbedring og prosjekter. Prosessforbedringsprosess innenfor IKT er sluttført og ITIL prinsippene (best praksis) er tatt i bruk. Tilsvarende prosess er delvis gjennomført innenfor bygg- og eiendom, mens teknisk drift gjenstår. Det har vært gjennomført prosjekt etter gevinstkokeboka i samhandling rundt verktøy for individuell plan (IP), individuell opplæringsplan (IOP) og individuell utviklingsplan (IUP). Det er også anskaffet arkivgodkjent lagring av fagsystemer. Det er også gjennomført et forprosjekt i forhold til kommunikasjonsløsninger innenfor barnehagene og mellom barnehage ro og hjem. Det er utarbeidet mandat og iverksatt eget prosjekt for å oppgradere kommunens sak- og arkivsystem. Det har vært gjennomført en kartlegging av merkantile funksjoner i kommunen som har resultert i en omorganisering av nær- og fjernstøtte innenfor helse- og omsorg og som ligger til grunn for standard for hva som skal gis av nær- og fjernstøtte innenfor økonomi og personal. Flere med fagutdanning I slutten av 2014 gjennomførte 24 assistenter teorieksamen i barne- og ungdomsfag og 4 helsefag. ENHETENS OPPLEVELSE AV EGEN MÅLOPPNÅELSE: God måloppnåelse Det har vært gjennomført en vurdering av IA handlingsplanen og måloppnåelse i 2015 hvor resultatet var at vi opplever i stor grad å ha fulgt opp planen og oppnådd resultater Elektroniske tjenester. ID porten er tatt i bruk ved søknader til SFO og barnehage. Dette innebærer at svar også kan gis elektronisk. Det er anskaffet elektronisk skjemaløsning som innebærer at flere tjenester kan søkes. elektronisk. Vi har ytterligere redusert antall lønnslipper som sendes via post. Alle ansatte må nå logge seg inn og se lønnslippen via web. Prosessforbedringsprosesser er gjennomført i henhold til planen. IKT har fått god kontroll på behandlingen av innmeldte saker. Kvalitetslosen har vært i tilnærmet full drift i 2014 og gir trygghet for at kvalitetsdokumenter finnes og avvik behandles. 28 medarbeidere har gjennomført teorieksamen i 1 årig fagutdanning innenfor barne- og ungdomsarbeider og helsefagarbeider. Enhetene opplever at de daglige driftsoppgavene løses på en god måte og at enhetene klarer å følge opp eksterne og interne krav til virksomhetene. Organisasjonsstrukturen innenfor HRM systemet er på plass og legger til rette for videre digitalisering. Alle medarbeidere, oppdragstakere og politikere henter nå ut sine lønnsslipper via ansatt web. Dette betyr at vi kun sender ut en håndfull lønnslipper pr post. Dette sparer både arbeid og porto. Måloppnåelsen kan bli bedre: Vi er ikke fornøyd med at kun seks av de som startet opp har fullført løp i 1 årig fagutdanning innenfor helsefag. Vi ser at det er en utfordring mht å få til flere elektroniske tjenester. Systemene ligger ikke alltid til rette for en effektiv gjenbruk av data uten manuelle rutiner/ekstraarbeid. Prosjekter gjennomføres ikke alltid i forhold til avtalt tid fordi driftsoppgaver må prioriteres foran. 21

Østre Toten Kirkelige Fellesråd Om kirken og kommunen Fellesrådet har et ansvar for den kirkelige virksomheten i kommunen tilsvarende den funksjonen som hovedutvalgene har for sine områder, men har en friere stilling. Fellesrådets virksomhet bygger på Kirkeloven og Gravferdsloven. Kirkevergen har det administrative ansvar for fellesrådets virksomhet. Kirkelovens 15 regulerer de økonomiske forhold mellom kirken og kommunen - Kommunen utreder følgende utgifter etter budsjettforslag fra kirkelig fellesråd : 1. Utgifter til bygging, drift og vedlikehold av kirker 2. Utgifter til anlegg og drift av kirkegårder 3. Utgifter til stillinger for kirketjener, klokker og organist/kantor ved hver kirke, og til daglig leder av kirkelig fellesråd 4. Driftsutgifter for fellesråd og menighetsråd, herunder utgifter til administrasjon og kontorhold 5. Utgifter til lokaler, utstyr og materiell til konfirmantopplæring 6. Utgifter til kontorhold for prester Kommunen har det finansielle ansvaret, mens kirkens valgte organer disponerer de gitte bevilgningene. Det er kommunestyret som gjennom sitt bevilgningsvedtak bestemmer omfanget av de kommunale bevilgningene til kirken. Det er ikke gitt regler eller normer for størrelsen av disse bevilgningene utover det som følger av lovens bestemmelser. Loven bygger på forutsetninger om at kirker og kirkegårder holdes i forsvarlig stand og tjener sitt formål og at kirkens organer settes i stand til å utføre sine oppgaver. Rundskriv V-5/2002 tar for seg forholdet mellom kirke og kommune, utdyper kommunens forpliktelser og legger til rette for samhandling. Kirkevergen utarbeider egen årsmelding som legges fram for fellesrådet. Når den er godkjent, blir den sendt kommunestyret til orientering. Resultat og arbeidsmål Resultatmål 2014 Kommentar Sikre et høyt servicenivå i fellesrådets En kontinuerlig prosess virksomhet Følge opp vedlikehold som kan utføres av Omtales i fellesrådets årsmelding fellesrådets ansatte Innkjøp av nye salmebøker til alle kirkene Fullført 2014 Innkjøp av sittegressklipper Fullført i 2014 Innkjøp av minitraktor Fullført i 2014 Kolbu kirkegård planlegging utvidelse Påbegynt i 2014 Hoff kirkegård forprosjekt driftsbygg Fullført i 2014 Innsparingstiltak og reduksjon i tilskudd Fellesrådet har i de seinere år innført en rekke innsparingstiltak for å effektivisere driften: Ny strømavtale, ny forsikringsavtale, ny telefonavtale, ny innkjøpsavtale og ny ordning for avfallshåndtering. Samtidig har kommunen i fire år på rad vedtatt reduksjoner i driftstilskuddet til kirken, og fellesrådet har måttet gjennomføre følgende innsparinger i sitt budsjett: Ubesatt stilling for kirketjener og renholder på til sammen 1,9 årsverk Reduksjon i stilling for barne- og ungdomsarbeider med 0,8 årsverk Reduksjon i vikarbudsjettet Ingen sommervikarer på kirkegårdene Reduksjon i vedlikeholdsbudsjettet for kirker og kirkegårder 22

Følgen av dette blir reduksjon i vedlikehold av kirker og kirkegårder. Fellesrådet har i 2014 ved flere anledninger hatt den økonomiske situasjonen oppe til vurdering og drøftet hvordan en kan tilpasse aktiviteten til de nye økonomiske rammene. Bispevisitas i Østre Toten Biskop Solveig Fiske besøkte de fem menighetene i Østre Toten, Hoff, Kapp, Nordlien, Balke og Kolbu i september 2014. Formålet med bispevisitas er å støtte, inspirere og veilede menigheter og ansatte og å gjøre kirkens nærvær synlig i lokalsamfunnet. Det var lagt opp til et innholdsrikt program i de dagene biskopen var på besøk. Hun besøkte alle seks kirkene og hadde møter med alle menighetsrådene. I tillegg var det møte med alle kirkelig ansatte, med fellesrådet og med kommunen. Biskopen besøkte også institusjonene Granly stiftelse og Fjellvoll bo- og servicesenter. Biskopen møtte lærere og elever ved Totenviken skole og lærere og skoleledelse i Østre Toten. I tillegg deltok biskopen på hyggetreff i Nordlien kirkestue, babysang i bygdstua og onsdagskafeen samme sted og samling med konfirmanter i Kolbu kirke. Hun møtte en gruppe ungdomsledere, og de vandret pilegrimsleden fra Hoff kirke til Kapp kirke. I forbindelse med visitasen var det også en del åpne arrangementer og innbyggerne i Østre Toten deltok sammen med biskopen på følgende arrangement: Kulturarrangement på Billerud, kveldsgudstjeneste med konfirmanter i Kolbu kirke, sangkveld i Totenviken kirke, ottesang i Hoff kirke, samling med frivillige medarbeidere i Nordlien kirke og jubileumskonsert i Kapp kirke. Det hele ble avsluttet med gudstjeneste i Hoff kirke og kirkekaffe med visitasforedrag i bygdestua på Vangen. 23

BARN, OPPVEKST OG OPPLÆRING Barnehagene: ØKONOMI i 1000 kr Regnskap Budsjett Avvik Utgifter 106 603 102 653-3 950 Inntekter -16 720-13 063 3 657 Sum 89 883 88 590-293 Kommentarer: Lønnsutgifter til sykevikarer og tilhørende refusjon fra NAV er viktigste årsak til at både utgifter og inntekter er større enn budsjett (ca. 3,4 mill. kr.). Brukerbetalingen ble 876 000 kr. lavere enn budsjettert, mens det er inntektsført et statstilskudd på vel 1 mill. kr. Bruk av eget bundet fond er om lag 800 000 kr. lavere enn budsjettert. NOEN NØKKELTALL Fakta om enheten/ nøkkeltall 2011 2012 2013 2014 Barn i barnehagene 673 656 678 681 Enheter* i barnehagene 809 798 849 881 Barn under 3 år i barnehage 206 206 238 255 Barn i kommunale barnehager 392 396 355 338 Enheter i kommunale bh 474 484 435 432 Årsverk til ordinært tilbud i kommunale barnehager 86,36 87,83 75,12 74,72 Årsverk til spesialpedagogisk hjelp og særskilte behov i alle bh 12,26 12,83 14,39 14,76 Gjsn % av årsverk pr. enhet i kommunale bh 16,02 Gjsn % av årsverk pr. enhet i private bh 17,43 Andel ansatte med barnehagelærerutdanning i kommunale bh 31,4 33,9 39,6 38,3 Antall barn pr. årsverk i ordinært tilbud (bemanningsnorm) 6,5 6,5 6,6 6,6 Andel barnehager med åpningstid over 10 t pr dag (tilgjengeligh) 86,7 85,7 83,3 83,3 Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner pr. barn i kommunal barnehage 150 226 162 160 173 431 188 831 * Full plass for barn på 3 år og eldre = 1 enhet. Full plass for barn under 3 år = 2 enheter MÅL OG RESULTATER 2014 Mål Nytte BTI prosjektet for å komme fram til best mulige metoder for tverrfaglig samarbeid Resultat Handlingsveilederen er delvis tatt i bruk, men det gjenstår noe. Barneverntjenesten har etablert ordning med kontaktpersoner i hver barnehage. Mål Benytte prosjektet Et løft for læring/barns trivsel til faglig utvikling og til å utvikle samspillet med foreldrene. 24

Resultat Organiseringen i grupper har gitt den enkelte ansatte en arena for dypere refleksjon og økt bevissthet. Det er utfordrende å avsette nok tid til arbeid i grupper. Alle barnehagene har iverksatt tiltak for å utvikle samarbeidet med foreldrene. Det er tatt i bruk en analysemodell brukt på foreldremøtene. ENHETENS OPPLEVELSE AV EGEN MÅLOPPNÅELSE: God måloppnåelse Enheten opplever å ha god måloppnåelse på etterutdanning av ansatte. Måloppnåelsen kan bli bedre: Målet for nærvær er ikke nådd selv om det er en bedring fra 2013. Måloppnåelsen kan også bli høyere på ansattes fornøydhet med arbeidssituasjonen. 25

Grunnskolene: ØKONOMI 1000 kr Regnskap Budsjett Avvik Utgifter 192 063 185 055-7 008 Inntekter -23 335-17 959 5 376 Sum 168 728 167 096-1 632 Kommentarer: Avviket på i overkant av 1,6 millioner har to forklaringer. Den ene er at sykepengerefusjonene er om lag 0,8 mill. lavere enn budsjettert. Dette skyldes at vi ikke har klart å forutse de budsjettmessige konsekvensene av den store nedgangen som grunnskolene har hatt i sykefravær. Den andre er at innkjøp av IKT-utstyr og læremidler opprinnelig var forutsatt dekket av investeringsmidler, men er regnskapsført i driftsbudsjettet. Hvorvidt noe er å regne som investering eller drift vurderes ut i fra varigheten av innkjøpet. IKT-utstyret og læremidlene som er innkjøpt, er etter gjennomgang med revisjonen, ikke vurdert å være til varig eie eller bruk. NOEN NØKKELTALL Fakta om enheten/ nøkkeltall 2011 2012 2013 2014 Antall årsverk undervisningspersonale 171,5 167,0 164,0 167,1 Elevtall per 01.10. i kommunale skoler Elevtall i barneskolen Elevtall i ungdomsskolen Elevtall ved Toten Montessoriskole Korrigerte brutto driftsutgifter per elev (økt skoleskyss er i summen) 1680 1109 571 61 1619 1075 544 60 1601 1045 556 74 1597 1059 538 61 100 808 106 923 111 061 126 333 Netto driftsutgifter til grunnskolesektoren 99 825 108 629 108 853 118 177 Gruppestørrelse - gjennomsnitt 1.-4. årstrinn 11,5 11,9 12,3 11,2 Gruppestørrelse - gjennomsnitt 5.-7. årstrinn 11,9 11,5 11,4 11,2 Gruppestørrelse - gjennomsnitt ungdomstrinn 13,8 13,1 12,1* 11,7 Andel elever som får spesialundervisning (i %) 10,5 10,4 10,6 9,3 Spesialundervisning i % av totale lærerressurser (inkl. adm.) per 1.10. 22,6 23,8 24,1 19,9 MÅL OG RESULTATER 2014 Mål Andel elever som sier de mobbes skal nærme seg fylkesgjennomsnittet Resultat For barnetrinnets 5-7 trinn ligger vi bedre enn fylkesgjennomsnittet. På ungdomstrinnet (10. trinn) ligger vi dårligere enn fylkesgjennomsnittet. Mål Andel elever med spesialundervisning skal nærme seg fylkesgjennomsnittet. Resultat For Østre Toten kommune er det 9,3 % av elevene som mottar spesialundervisning, en nedgang fra 10,6 % i 26

2013. Sammenlignet med gjennomsnittet for Oppland fylke, er nedgangen fra året før nesten dobbelt så stor hos oss. Mål Alle som ansettes for et helt år skal ha godkjent lærerutdanning. Resultat Vi får stadig færre lærere uten godkjent utdanning. Det er spesielt vanskelig å få godkjente lærere i alle fag på ungdomstrinnet. Mål Resultatene i norsk og matematikk på 10 trinn skal bedre seg med 0,2 poeng. Resultat: Det var en bedring på 0,1 poeng i norsk hovedmål fra 2013 til 2014. I matematikk var resultatet det samme som i 2013. ENHETENS OPPLEVELSE AV EGEN MÅLOPPNÅELSE: Positive trekk (fra Kvalitetsrapporten for 2014) Lavt sykefravær Prosjektene Et løft for læring og Ungdomstrinn i utvikling har vært gode og riktige prosjekter for grunnskolen. Det er en høy grad av trivsel blant elevene i grunnskolen og vi har lave mobbetall på barnetrinnet. Vi har gode resultater fra nasjonale prøver på 5 og 9 trinn. Vi har en stabil søkning på ledige lærerstillinger Vi har fått på plass gode rutiner på flere områder. Måloppnåelsen kan bli bedre: Vi har for høye mobbetall på 10 trinn i skoleåret 2014/2015 Vi har litt for dårlige eksamensresultater på 10 trinn (eksamen 2014) Vi har for mange elever som faller fra når de starter på videregående trinn 1 Det er et økende tendens til psykososiale vansker (spesielt blant jenter på ungdomstrinnet) Vi har stadig færre mannlige ansatte Vi har for lite midler til utstyr og læremidler på skolene. 27

Læringssenteret ØKONOMI i 1000 kr Regnskap Budsjett Avvik Utgifter 15 374 16 568 1 194 Inntekter -7 378-5 143 2 235 Sum 7 996 11 425 3 429 Kommentarer: Merinntektene i 2014 har flere årsaker. Kommunen mottok over 30 asylsøkere høsten 2014 og fikk asyltilskudd for disse på 500 000. Mange av de som kom var syrere som fikk en rask behandling av søknader om opphold. Dette førte til at kommunen fikk tilskudd til norskopplæring på i overkant av en million kroner som ble utbetalt på slutten av året. Inntekter fra tidligere års kurs i Basis Kompetanse i Arbeidslivet (BKA) ble inntektsført med over 600 000. Økningen fra 150 til 180 plasser i Toten Statlige Mottak ga også større inntekter enn budsjettert. 16 av de personene som ble bosatt var barn som ikke skal ha utbetalt introduksjonslønn. Dette resulterte i et mindreforbruk. NOEN NØKKELTALL Fakta om enheten/ nøkkeltall 2011 2012 2013 2014 Antall deltakere i grunnskoleopplæring for voksne 7 7 14 9 Antall deltakere i grunnleggende ferdigheter/kurs 14 7 33 15 Antall deltakere i spesialundervisning for voksne 51 27 15 11 Antall deltakere i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Årsverk undervisning grunnskoleopplæring og spesialundervisning for voksne Årsverk undervisning norsk med samfunnskunnskap for voksne innvandrere 92 82 94 105 7.38 6.2 5,9 4,8 5.32 5.3 5,6 5,9 Brutto driftsutgifter til grunnopplæring for voksne (mill. kr.) 12 390 10 801 10 363 11 459 Netto driftsutgifter til grunnopplæring for voksne (mill. kr.) 7 809 5 613 3 878 4 089 MÅL OG RESULTATER 2014 Mål Bosette flyktninger i boliger med nærhet til skole, barnehage og ringruta, dvs. nærhet til Kolbu skole, Lena/Hoffsvangen og Kapp. Resultat Målet er nådd i 2014 Mål Over 50 % av de som gjennomførere skriftlig norskprøve på nivå A2 skal bestå og over 50 % av de som gjennomfører muntlig norskprøve på nivå A2 skal bestå. Resultat 92 % av de som har gjennomført skriftlig norskprøve har bestått og 69 % av de som har gjennomført muntlig norskprøve har bestått. Mål: Andel introduksjonsdeltakere som er i arbeid og/eller utdanning etter endt introduksjonsprogram skal være høyere enn 50 % 28

Resultat: Målet er nesten nådd. 48 % av deltakerne er i arbeid eller utdanning etter endt introduksjonsprogram Mål: Gjennomføre undersøkelse mht. hvordan deltakere i introduksjonsprogram blir integrert. Resultat: Undersøkelse er ikke gjennomført i 2014. Mål: Økt antall språkplasser. Resultat: Det har ikke lykkes å øke antall språkpraksisplasser. Tallet har gått ned fra 5 i 2013 til 4 i 2014 innenfor kommuneorganisasjonen. Næringslivet, og særlig Kjelstad bakeri, har bidratt til at alle som dette var aktuelt for har fått språkpraksisplass. I tillegg har vi hatt en deltaker som har gjennomført språkpraksis hos en dyrlege. ENHETENS OPPLEVELSE AV EGEN MÅLOPPNÅELSE: God måloppnåelse Gode læringsresultater for mange. Måloppnåelsen kan bli bedre: Integreringsarbeidet helhetlig sett, og særlig med tanke på å komme inn i fast arbeid. Bidra til økt formell kompetanse blant kommunens voksne befolkning (grunnleggende ferdigheter) 29

Barneverntjenesten: ØKONOMI Regnskap Budsjett Avvik Utgifter 30 995 32 453 +1 458 Inntekter -4 180-6 177-1 997 Sum 26 815 26 276-539 Kommentarer: De viktigste avvikene på utgiftssiden var: Mindreforbruk knyttet til godtgjørelse til fosterhjem ( 1,15 mill. kr.) og kjøp av institusjonsplasser (0,6 mill. kr). Merutgifter til kjøp av konsulenttjenester i krevende saker (1, 45 mill. kr.). Avvikene på inntektssiden var: Mindre refusjoner for kostnader til fosterhjem (0,3 mill. kr) og feilbudsjettert bruk av fondsmidler (0,8 mill. kr.). I tillegg bidrar endret momskompensasjon til at både utgifter og inntekter er snaut 1 mill. kr. lavere enn budsjettert. NOEN NØKKELTALL Fakta om enheten/ nøkkeltall (KOSTRA) 2011 2012 2013 2014 - antall meldinger 142 150 157 165 - antall undersøkelser 107 121 95 100 - antall tiltak 144 133 107 142 - antall barn under omsorg pr 31.12 30 30 38 35 - fristoverskridelser meldte saker 37 19 8 0 - antall årsverk 7,0 8,7 10,7 12,95 - andel barn med barnevernstiltak ift innbyggere 0-17 år 4,4 4,4 4,4 4,1 MÅL OG RESULTATER 2014 Mål Utføre veiledning til barn og familier selv Resultat Har 1,65 stilling. Målet ikke nådd i 2014 Mål Gjennom BTI prosjektet, kommet frem til konkrete tiltak om forbedret tverrfaglig innsats. Resultat Etablert kontaktpersoner i skoler og barnehager Mål: Alle barn med vedtak fra barnevernet skal ha sin egen tiltaksplan som kan evalueres. Resultat: 83 % av barn med vedtak har egen tiltaksplan Mål: 30

Ingen overskridelser av frist for gjennomgang av meldinger til barnevernet og ingen overskridelse av frist for undersøkelse av saker. Resultat: Barnevernstjenesten har overskredet fristen for gjennomgang av melding og undersøkelse i ett tilfelle i 2014. ENHETENES OPPLEVELSE AV EGEN MÅLOPPNÅELSE: God måloppnåelse Enheten opplever å ha god måloppnåelse mht. fristoverskridelser, Måloppnåelsen kan bli bedre: Unngå å kjøpe eksterne veiledningstjenester til barn og familier. Flere konkrete tiltak for å forbedre tverrfaglig innsats overfor aktuelle barn og unge Gi alle barn med vedtak fra barneverntjenesten egen evaluerbar tiltaksplan God nok dokumentasjon 31

Helsestasjonstjenesten: ØKONOMI Regnskap Budsjett Avvik Utgifter 7 433 7 635 202 Inntekter -603-519 84 Sum 6 831 7 116 286 Kommentarer: Enheten har et lite positivt avvik som skyldes mindreforbruk pga vakanse i stillinger. NOEN NØKKELTALL Fakta om enheten/ nøkkeltall 2011 2012 2013 2014 - antall konsultasjoner totalt 8968 8478 8454 - antall årsverk minus flyktning og jordmor 8,2 8,7 8,7 8,2 - antall konsultasjoner hos jordmor 482 422 431 - antall årsverk jordmor 0,5 0,5 0,5 0,5 - antall besøk på helsestasjon for ungdom 212 170 219 - antall beboere mottak helsetjenester for flyktninge/ asylsøkere. 166 175 166-180* - antall årsverk flyktning 1,0 1,0 1,0 1,0 *antallet har variert gjennom året MÅL OG RESULTATER 2014 Mål Hovedmålet for helsestasjonstjenesten er å opprettholde alle deltjenester på et kvalitetsmessig høyt nivå. Resultat Dette dreier seg om følgende deltjenester: jordmortjenesten, helsestasjon for sped- og småbarn, skolehelsetjenesten, helsestasjon for ungdom, helsetjeneste for flyktninger og reisevaksinering. Alle tjenester ble levert på en god måte. Innen jordmortjenesten var det imidlertid ikke kapasitet til å gi et så omfattende tilbud som gravide/ småbarnsforeldre eller jordmor ønsket. For sped- og småbarn ble basistilbudet godt ivaretatt. Mulighetene for å gi tilleggsveiledning og delta i tverrfaglig oppfølging var noe begrenset. Det kunne vært brukt mer tid til å ha åpen dør, særlig for elever i ungdomsskolen. Noen av denne typen behov kunne også vært ivaretatt gjennom et utvidet tilbud knyttet til helsestasjon for ungdom. Mulighetene til å følge opp flyktninger med psykiske helseplager var begrenset. Deltakelsen i samtalegrupper knyttet til BTI-prosjektet måtte begrenses på grunn av manglende kapasitet. 32

ENHETENES OPPLEVELSE AV EGEN MÅLOPPNÅELSE: God måloppnåelse Alle gravide får tilbud om svangerskapskontroll hos jordmor, men ikke nødvendigvis i det omfanget de selv ønsker. De gravide som har gått til jordmor har i snitt hatt fire konsultasjoner. Jordmor prioriterer gravide, med ekstra utfordringer, men opplever at det ikke er tid nok. Alle som er i kontakt med jordmor får tilbud om fødselsforberedende kurs, men ikke alle fullfører Foreldre med behov for tilleggsveiledning fra foreldreveileder får stort sett et tilbud, men det er tidvis venteliste. Skolehelsetjenesten gir tilbud og fastsatte helsekontroller og vaksinasjoner til riktig tid, men har lite tid til andre behov i barne- og ungdomsskolen Måloppnåelsen kan bli bedre: Alle barselkvinner får ikke hjemmebesøk i dag Tverrfaglig samarbeid prioriteres, men det går på bekostning av andre oppgaver. Tjenesten opplever ikke å ha tilstrekkelig tid til å ivareta koordinatorfunksjon. Det er venteliste til psykisk helseveileder for skolebarn. Tjenesten har ikke ressurser til å tilby samtalegrupper til barn som har opplevd samlivsbrudd 33

HELSE-, OMSORG OG VELFERD Helse- og omsorgsenhetene ØKONOMI I 1000 kr Regnskap Budsjett Avvik Utgifter 460 555 434 369-26 186 Inntekter -118 401-88 069 30 332 Sum 342 154 346 300 4 145 Kommentar: Samlet har enhetene innen HOV-området et mindreforbruk på 4 145 000 kroner. Både utgiftene og inntektene er høyere enn revidert budsjett. Hovedårsaken til dette er utgifter til sykevikarer, som ikke er budsjettert, og tilhørende refusjon fra NAV. Økt statstilsudd bidrar til merinntekter, og det er også ført avsetning til fond og bruk av fond. Grafen nedenunder viser hvordan resultatet fordeler seg på de ulike ansvarene innenfor Helse- og omsorg 5000 4000 3000 2000 1000 0 Serie1 Serie2-1000 -2000 Kommentar: Enhet for hverdagsrehabilitering (legetjenester og ergo- og fysioterapitjenesten) hadde et merforbruk på 0,72 mill som i hovedsak skyldes merkostnader ved legesentrene og oppgradering av fagsystem ved Skreia legesenter. Enhet for tildeling og koordinering hadde et merforbruk knyttet til medfinansiering av samhandlingsreformen med 0,6 mill. Østre Toten sykehjem gikk i balanse og har tilpasset driften til et lavere antall plasser fra august. Enheten har god kontroll på driftsutgifter, driftsinntekter og variabel lønn. 34

Kjøkkentjenestene hadde et merforbruk på 1 480 mill som delvis skyldes for lavt budsjetterte driftsutgifter og variabel lønn og negativt avvik mellom sykepengerefusjoner og vikarinnleie. Tilrettelagte tjenester hadde et mindreforbruk på 3,45 mill. Alle endringer har blitt gjennomført som planlagt. Enheten har vesentlige merinntekter som følge av gjennomgang av vedtak og krav om refusjoner til ressurskrevende tjenester. Hjemmetjenester hadde et lite merforbruk på 0,2 mill til tross for økende aktivitetsnivå og merarbeid som følge av at enheten ikke fikk nok vikarer i forbindelse med ferieavviklingen. Bo- og servicesentrene hadde et mindreforbruk på 3 mill. Enhetene drifter godt og har en betydelig reduksjon i overtid og ekstrahjelp. I tillegg er merinntekter for arbeidet med demente hjemmeboende inntektsført under bo- og servicesentrene. NOEN NØKKELTALL Fakta om Omsorgsenheten/nøkkeltall 2010 2011 2012 2013 2014 Antall stillingshjemler 665 678 690 687 Antall årsverk 365 375 385 385 377 Gjennomsnittlig stillingstørrelse 0,55 0,55 0,56 0,56 Antall sykehjemsplasser 106 106 106 94 Antall boliger med heldøgns bemanning eldre omsorg 16 99 99 Antall boliger med heldøgns omsorg Tilrettelagte tjenester (inkl Granly m/ 20 plasser) Antall boliger med heldøgns bemanning rus/psykiatri 1 Antall BPA 8 Eksterne institusjonsplasser 25 KAT plasser/kommunale aktivitetsplasser 25 VTA plasser 33 Andel av plassene i skjermet enhet 23,5 23,7 26,4 31,9 Antall definerte korttidsplasser i institusjon 20 20 20 20 22 Andel korttidsplasser i institusjon 18,9 23,4 Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold 13,1 13,2 13,2 18,9 25,5 Andel plasser avsatt til habilitering/ rehabilitering 3,9 3,9 3,9 5,7 6,4 Andel plasser i enerom 100 100 100 100 100 Legetimer pr uke sykehjemsbeboere 0,45 0,45 0,45 0,45 Netto driftsutg pr innbygger i kr, pleie og omsorgstjenester i 1000 kr 33 20 33 20 46 20 46 20 47 17 021 18 194 20 268 20 118 20 405 Antall Vertskommunebrukere PU 27 24 23 22 21 Antall psykisk utviklingshemmede med tjenester 98 Antall barnebolig inst. 0 1 1 2 2 Antall avlastningsplasser inst. barn 3 Fysio- og ergoterapitjenesten - antall årsverk kommunal fysioterapeuter inkl turnusfysio. 3,45 3,45 3,45 3,45 4,3 Fysioterapiårsverk pr. 10 000 innbyggere 10,1 10,8 10,1 9,5 9,2 - antall driftstilskudd 9,22 9,22 9,55 9,55 9,55 - årsverk ergoterapeuter 1,75 1,80 1,80 1,80 1,80 - årsverk knyttet til Frisklivssentralen 0,8 0,8 0,8 0,8 0,8 Psykiatritjenesten 35

- antall årsverk i psykiatritjenesten (fom 2013 inkl rus og flexitjeneste) Legetjenesten 8,8 7,8 7,8 16,05 12,4 - antall pasienter på fastlegelister pr jan. 13440 13625 13596 13586 13750 - antall fastleger 14 14 14 14 15 Legeårsverk pr. 10 000 innbyggere 9,8 9,8 9,8 10,0 10,2 MÅL OG RESULTATER 2014 Mål Gjennomføre og dokumentere risikovurderinger Resultat Enhetene innenfor HOV har gjennomført risikovurderinger som er lagt til grunn for styringsdokumentet for 2015 Mål Elektronisk meldingsutveksling med sykehuset Innlandet fungerer og følges opp med minst mulig avvik Resultat Elektronisk meldingsutveksling ble tatt i bruk i november 2013 og fungere bra. Mål Verktøy for individuelle plan er implementert i tildelingskontorets drift. Resultat System for Individuell plan, Individuell opplæringsplan og individuell utviklingsplan ble anskaffet og er implementert i januar 2015 Mål Samling av merkantile funksjoner som bør/kan løses sentralt Resultat Det har vært gjennomført kartlegging og drøftinger. Tiltaket iverksettes fra april 2015 hvor hjemmetjenesten samles på Østre Toten sykehjem. Det er spart inn 1 ÅV som følge av omstrukturering. Mål Prosjektrapport fra strukturprosjektene for nytt helse- og omsorgssenter skal ferdigstilles i februar Resultat Arbeidsgruppene avla sine rapporter i februar 2015. Rapportene har vært vedlagt sak vedr nytt helse- og omsorgssenter ENHETENES OPPLEVELSE AV EGEN MÅLOPPNÅELSE: God måloppnåelse Avlastningsbolig ferdigstilt i september 2014 og tatt i bruk med 3 brukere Multidose innført i rus- og psykiatritjenesten som den siste tjenesten Aktiv forsyning er innført på Fjellvoll og Kapp bo- og servicesentre. Nå gjenstår kun hjemmetjenesten. Det er opprettet egne boliger for rus- og psykiatri som eget tiltak etter risikoanalyse Det har vært jobbet godt med nærværet og sykefraværet har gått ned i 2014 Vi har fått mer målrettede enkeltvedtak med frister for oppfølging etter gjennomgang av ekstern konsulent i 2014 Måloppnåelsen kan bli bedre: Vi kan bli enda bedre på å øke nærværet på arbeidsplassene Mer effektive tjenester 36

37

NAV ØKONOMI I 1000 kr Regnskap Budsjett Avvik Utgifter 20 933 21 504 572 Inntekter -2 098-1 999 99 Sum 18 835 19 505 670 Kommentarer: Enheten fikk tilført netto 2,4 millioner i 1 halvår fordi prognosen viste en betydelig økning i sosialhjelpsutgiftene. Sosialhjelpsutgiftene økte ikke så mye som forventet og enheten har derfor et mindreforbruk på 700 000. NOEN NØKKELTALL Fakta om enheten/ nøkkeltall 2010 2011 2012 2013 2014 Sosialhjelpstilfeller i alt 377 338 292 306 328 Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere 18-24 år (mnd) 3,3 3,0 3,0 3,7 3,0 Gjennomsnittlig stønadslengde alle sosialhjelpsmottagere (mnd) Andel sosialhjelpsmottagere i forhold til innbyggere i alderen 20-66 år (%) 3,3 3,2 3,3 3,9 3,4 4,1 3,6 3,3 3,4 3,7 Gjennomsnittlig utbetaling per bruker per stønadsmåned (kr) 6225 6845 6634 6804 6951 Antall avslutta gjeldsrådgivningssaker 56 48 60 38 7 Antall saker med utbetaling av startlån 44 34 27 40 22 MÅL OG RESULTATER 2014 ID Måleindikatorer Status 1 halvår Status B.10 Andel ordinære arbeidssøkere med oppfølging siste tre mnd Mål > 80% B.11 Andel personer med nedsatt arbeidsevne med oppfølging siste 6 mnd Mål > 80% B.14 Andel graderte på 12 ukers tidspunkt Mål > 42% B.15 Andel arbeidssøkere med overgang til arbeid. Mål > 60% Snittet for 2014 er på 87,9% Snittet 2014 er på 85,3% Dette er en ny måleindikator i 2014 Snittet for 2014 er på 42,8% Snittet for 2014 er på 56,6% 38

B.16 Andel personer med nedsatt arbeidsevne med overgang til arbeid Mål > 45% B.20 Andel stillinger meldt til NAV med tilvisning. Mål > 90% B.21 Andel stillinger meldt til NAV av den totale stillingstilgangen. Mål > 40% B.22 Andel virksomheter som har fått arbeidsmarkedsbistand fra NAV Mål > 20% B.40 Andel "Kontakt bruker" behandlet innen fristen.mål > 85% B.53 Andel arbeidssøkere med jobbmatch Mål > 30% B.101 Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp Mål < 90 brukere (0,97%) B.102 Andel som er langtidsmottakere med økonomisk sosialhjelp som viktigste kilde til livsopphold Mål < 0,19% B.103 Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp under 25 år Mål < 18 brukere (1,29%) I 2013 var snittet på 44,1% Snittet for 2014 er på 41,5% I 2013 var snittet på 80,0% Snittet for 2014 er på 100% I 2013 var snittet på 54,9% Snittet for 2014 er på 50,3% I 2013 var snittet på 11,5% Snittet for 2014 er på 21,3% I 2013 var snittet på 89,9% Snittet for 2014 er på 88,0% I 2013 var snittet på 24,7% Snittet for 2014 er på 37,4% I 2013 var snittet på 91,3 brukere (0,98%). Snittet for 2014 er på 89,8 brukere (0,97%). Dette er en ny måleindikator i 2014. Snittet for 2014 er på 0,13% I 2013 var det i snitt 22,3 brukere (1,80%) Snittet for 2014 er på 23,4 brukere (1,88%). B.104 Andel mottakere av økonomisk sosialhjelp med forsørgelsesplikt for barn under 18 år i husholdningen Mål < 25% B.151 Andel deltakere i KVP Mål 20 deltakere B.XXX PL.103 PL.156 Andel KVP deltakere i arbeid 3 måneder etter avsluttet program Mål > 50% Andel søknader om økonomisk sosialhjelp som er behandlet innen 4 uker Mål > 90% Antall utbetalinger av nødhjelp pr.mnd Mål < 17 utbetalinger Dette er en ny måleindikator i 2014. Snittet for 2014 er på 29,9% I 2013 var det i snitt 11,3 deltakere, Snittet for 2014 er på 22,7 deltakere. Dette er en ny måleindikator i 2014. Snittet for 2014 ligger på 57% pr. måned. I 2013 var snittet på 95,3%. Snittet for 2014 ligger på 94,9%. I 2013 var det i snitt 17,7 tilfeller. Snittet for 2014 er på 22,9. ENHETENES OPPLEVELSE AV EGEN MÅLOPPNÅELSE God måloppnåelse Budsjett- og resultatoppnåelse er tilfredsstillende for NAV Østre Toten. NAV rapporterer til begge sine eiere og har valgt å samordne målene for virksomheten. NAV kontoret har sin styrke i den faglige tyngden hos medarbeiderne og et godt fokus på intern støtte Målekortet viser at NAV Østre Toten har lykkes godt i å følge opp brukerne, at de har forbedret markedsfokuset og at det er oppnådd økt bruk av gradert sykemelding hos arbeidsgivere i kommunen. 39

Måloppnåelsen kan bli bedre: NAV i Østre Toten har en utfordring mht å gi mer bistand til arbeidsgivere slik at arbeidssøkere kan få mer hjelp til å komme i arbeid og aktivitet. NAV har et potensial mht. å følge opp brukerne tett og tidlig. NAV i Østre Toten har en stor økning i unge sosialhjelpsmottakere. NAV i Østre Toten har et potensial i å få flere brukere ut i arbeid. 40

KULTUR, BYGDE- OG NÆRINGSUTVIKLING Kulturenheten ØKONOMI Regnskap Budsjett Avvik Utgifter 26 242 21 730-4 512 Inntekter - 7 955-3 218 4 737 Sum 18 287 18 512 225 Kommentarer: Kulturenheten har et mindreforbruk på 225 000 kroner. Både utgiftene og inntektene er høyere enn revidert budsjett. Hovedårsaken til dette er økt statstilskudd med tilhørende utgifter til tilskudd, samt økt omsetning ved kulturarrangement. NOEN NØKKELTALL Fakta om enheten/nøkkeltall 2010 2011 2012 2013 2014 Kulturskolen: Antall elever Antall produksjoner Andel elever i grunnskolealder (6-15 år) 425 33 280 375 39 280 328 32 225 343 31 253 332 28 281 Biblioteket: Utlån alle medier Besøk Besøk på bibliotekets nettsider 68 348 78 414 250 000 66 000 8 5000 350 000 69 610 75 824 550 805 71 970 80 077 330 206 76 164 75 426 314 756 Kulturkontoret: Antall tilbud innen DKS pr. elev pr. år: Antall aktive lag/foreninger som har mottatt kulturmidler: Antall forestillinger Bygdekinoen: Gjennomsnittlig besøk Bygdekinoen: 5 64 34 23 4 68 26 42 4 65 26 49,3 3 58 24 35,5 3 55 23 38 MÅL OG RESULTATER 2014 Mål Sluttføre opprydding og strukturering etter overtakelse av støttekontakttjenesten slik at vi har et realistisk driftsbudsjett for 2014 Resultat 41

Mål Utarbeide en velfungerende kulturkalender som publikum henter informasjon fra og som lag og foreninger finner det interessant å benytte. Resultat Facebook er vår viktigste informasjonskanal. Vi har ikke funnet en godt fungerende løsning på kulturkalender. Mål Videreutvikle det utadrettede kulturtilbudet alene og i samarbeid med frivillige og profesjonelle kulturutøvere/tilbydere. Resultat Vi har et godt utadrettet kulturtilbud og et utstrakt samarbeid med frivillige og profesjonelle kulturutøvere/tilbydere. 42

Plan og næring ØKONOMI I 1000 kr Regnskap Budsjett Avvik Utgifter 14 487 13 001-1 486 Inntekter -6 307-3 628 2 679 Sum 8 179 9 372 1 193 Tallene omfatter resultatene fra avdeling plan og næring og samfunnsområdet. Kommentarer: Området består området Samfunn og enheten Plan- og næring. Samfunn har et mindreforbruk på 745.000 kroner. Plan- og næringsenheten har et netto mindreforbruk på 448.000 kroner. Kommunen har en vertskommunerolle for et stort interkommunalt GIS-prosjekt, og her er det ført både utgifter og inntekter i størrelsesorden 1,8 mill. kr knyttet til dette driftsprosjektet. NOEN NØKKELTALL Fakta om enheten/ nøkkeltall 2010 2011 2012 2013 2014 Antall byggesaker 400 299 320 365 322 Antall kartforretninger 78 80 75 71 73 Antall søknader om produksjonstilskudd i 391 380 365 359 359 landbruket Antall søknader om BU-tilskudd 8 10 8 10 11 Vedtatte reguleringsplaner 5 3 9 9 2* * 10 reguleringsplaner er påbegynt i 2014 MÅL OG RESULTATER 2014 Mål Holde vedtatt driftsbudsjett for 2014 Resultat Målet er nådd Mål Drive effektiv, forsvarlig og god saksbehandling, herunder å holde saksbehandlingsfrister Resultat Målet er nådd. Avdelingen har prioritert å holde saksbehandlingsfrister for å kunne fakturere og skaffe inntekter. Dette gjelder særlig innenfor byggesaksområdet. Saksbehandlingstiden innenfor landbruk har vært lenger enn normalt. Områder enheten må arbeide videre med: Satse på høy faglig dyktighet hos saksbehandlerne Gjøre Plan- og næringsenheten til en attraktiv arbeidsplass som gjør at vi beholder medarbeidere og får kvalisierte søkere. Bearbeide maler slik at de blir mer kundevennlige. 43

TEKNIKK, UTBYGGING OG INFRASTRUKTUR Bygg og eiendomsavdelingen ØKONOMI Bygg og eiendomsavdelingen 1000 kr Regnskap Budsjett Avvik Utgifter 53 732 51 676-2 056 Inntekter - 10 456-8 242 2 213 Sum 43 276 43 434 157 Kommunale Veger 1000 kr Regnskap Budsjett Avvik Utgifter 7 111 6 446-666 Inntekter - 1 301-644 657 Sum 5 810 5 802 9 Kommentar til økonomiresultatet: Det lå an til et større overskudd innen ansvar Bygg og eiendom, men økte kostnader som følge av avtaler om feste på Enge Store og Helgestad på ca 800 000 er dekket innenfor ansvarsområdet. NOEN NØKKELTALL Personalressurser 2011 2012 2013 2014 Antall årsverk 56,1 51,8 50,9 KOSTRA Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning pr 4 324 3 422 3 530 3 525 innbygger. Brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning pr m² 849 769 785 788 Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter kommunal 50 34 36 36 eiendomsforvaltning pr m2 Utgifter til renholdsaktiviteter i kommunal 172 175 eiendomsforvaltning pr m2 Netto driftsutgifter pr innbygger. Samferdsel i alt 952 434 381 383 44

Brutto driftsutgifter i kr pr km veg 112 155 77 877 70 728 69 963 Andre kilder Vannforbruk totalt i m³ 30 191 30 126 26 693 26 179 Energiforbruk totalt temperaturkorrigert i kwh (1000) 11 985 11 872 11 651 11 667 Antall km kommunal veg 88,64 88,64 88,64 88,64 Antall km med fast dekke 46,7 18,14 49,74 51,24 Antall snøfall 23 33 14 22 MÅL OG RESULTATER 2014 Mål Innføre nytt system for oppfølging og gjennomføring (kvalitetssikring) av arbeidsoppgaver Resultat Prosjektet er noen omarbeidet i 2014, men fortsetter i 2015. Mål Sluttføre innføring av INSTA 800 og inngå serviceavtaler for alle bygg/brukere Resultat INSTA 800 er innføring for alle bygg ved årets utgang. Nye serviceavtaler inngår senere Mål Rydde i alle bygg og fjerne unødig materiell og utstyr som er til hindre for bruk og som kan være en risiko. Resultat Rydding har startet. Fortsetter i 2015. Mål Sak om salg av bygninger til kommunestyret i 2014 Resultat Er fremlagt som egen sak. Følges opp med enkeltsaker. Mål Ferdigstille Torsætervegen Resultat Torsætervegen er ferdigstilt Mål Avklare eier- og driftsansvar for gang og sykkelvegnett, gatelys og andre forhold knyttet til fylkesvegnettet. Resultat Sak om overføring av fylkesveger til kommunen er utsatt inntil videre. Evt. endringer av eieransvaret for gatelys vurderes ut fra den nye situasjonen. ENHETENES OPPLEVELSE AV EGEN MÅLOPPNÅELSE: God måloppnåelse Kommunen bygninger fremstår som godt driftet og tilfredsstillende vedlikeholdt innenfor de økonomiske rammene som er gitt. Det gjelder også kommunale veger. Bygg- og eiendomsavdelingen er gode på å gjennomføre større og mindre bygge- og vedlikeholdsprosjekter. Stort sett alle gjennomføre innenfor tidsplan og de økonomiske rammene. Bygningene har få mangler ved tilsyn og mangler følges opp med tiltak. Måloppnåelsen kan bli bedre Det bør legges til rette for et økt vedlikehold av bygg og veger. Prosjekter som ikke er konkrete og hvor det er uklare ansvarsforhold tar for lang tid. Som planlegging og utbygging i Lena sentrum. 45

Brannvesenet: ØKONOMI 1000 kr Regnskap Budsjett Avvik Utgifter 10 217 9 952-265 Inntekter - 3 610-3 239 370 Sum 6 607 6 712 105 Kommentarer: Det er kun små avvik på utgifts og inntektssiden innenfor Ansvar Brannvesen. NOEN NØKKELTALL Fakta om enheten/ nøkkeltall 2010 2011 2012 2013 2014 Antall årsverk heltid 6,6 6,6 6,6 6,6 6,6 Antall ansatte (inkludert deltidsmannskaper) 24 24 24 24 Kostnad pr. innbygger (kr) 367 404 456 404 430 Antall utrykninger 108 112 114 139 126 Antall branntilløp og/eller branner i bygninger 21 15 12 20 7 MÅL OG RESULTATER 2014 Mål Holde vedtatt driftsbudsjett for 2014 Resultat Budsjettet er holdt med et overskudd på 105 000 kr. Mål Drive effektiv, forsvarlig og god saksbehandling herunder å holde frister for saksbehandling Resultat ENHETENES OPPLEVELSE AV EGEN MÅLOPPNÅELSE: God måloppnåelse Alle vedtatte mål er nådd. Arbeidsoppgaver og økonomi er utført innenfor vedtatte rammer. Måloppnåelsen kan bli bedre: Involvering av og informasjon til de deltidsansatte mannskapene kan bli bedre. 46

Teknisk Drift ØKONOMI Vann, avløp/septik og avfall I 1000 kr Regnskap Budsjett Avvik Utgifter 59 955 54 977-4 978 Inntekter - 75 342-73 387 1 955 Sum - 15 387-18 410-3 023 Kommentar: For selvkostområdene vann, avløp, septik og avfall er det lavere kalkulatoriske kostnader i 2014 enn beregnet. Dette har tre hovedårsaker: Hovedvannverket er ferdig avskrevet og gir lavere avskrivningskostnader. Det er et visst etterslep på investeringer som gir lavere kalkulatoriske kostnader (avskrivninger og rentekostnader). Den tredje årsaken er et svært lavt rentenivå som legges til grunn ved beregning av kalkulatoriske renteutgifter i selvkostregnskapet. Når de kalkulatoriske kostnadene reduseres, blir overføringene fra selvkostregnskapene som kalkulatoriske inntekter inn i kommunens regnskap tilsvarende mindre. For nærmere oversikt over selvkostregnskapene for vann, avløp, septik og avfall, vises det til Regnskap 2014 for Østre Toten kommune, note 20, fra side 40. NOEN NØKKELTALL Personalressurser 2011 2012 2013 2014 Antall årsverk 19,5 19,5 19,5 19,5 Antall ansatte 20 20 20 20 KOSTRA Mengde behandlet avløpsvann, m3 1 011 920 956 477 891 674 1 076 910 Antall meter nye spillvannsledninger, m 8 466 4 035 Mengde innsamlet restavfall, tonn 1103 1075 1 096 1 052 Mengde innsamlet glass og metall, tonn 164 135 123 247 Andre kilder Solgt vannmengde, m3 873 796 911 192 903 332 945 422 Lekkasjeprosent vannledningsnett 56 53 54 51 Antall nye påkoblede abonnenter vann 22 28 14 17 Antall nye påkoblede abonnenter avløp 75 73 74 58 Antall meter nye vannledninger utvidet 1598 450 6684 8116 Antall meter nye vannledninger fornyet / erstattet 6234 6896 600 750 MÅL OG RESULTATER 2014 Mål Oppnå en vektet kvalitetsindeks i Norsk Vanns Bedre VA på 3,6 eller bedre. Resultat Målet ble oppnådd, men vi fikk ikke toppkarakter på 4,0 pga ledningsnettets funksjon Mål Redusere lekkasjetapet til mindre enn 50 % av produsert vannmengde i 2014 Resultat 47

Målet ble ikke oppnådd. Vi oppnådde et lekkasjetap på 50,6 som er en bedring på 3 %. Mål Overholde samtlige kvalitetskrav for drikkevann som drikkevannforskriften og Mattilsynet krever Resultat Målet er oppnådd Mål Oppnå en vektet kvalitetsindeks i Norsk Vanns Bedre VA på 4,0 (høyeste klasse) for avløp Resultat Målet ble ikke nådd i 2013, men er nådd for 2014 Mål Være blant de 10 kommunene som Norsk Vanns Bedre VA bedømmer til å ha best standard på avløpstjenesten dette året. Resultat Resultatene foreligger ikke enda, men det er stor mulighet for at målet nås. Mål Overholde alle rensekrav på samtlige renseanlegg for avløpsvann. Resultat Målet er nådd Mål Felles vann og avløp Gjennomgå VA sektoren med vurderinger om mulig effektivisering og ambisjonsnivå opp mot Hovedplan for vann og avløp. Resultat Gjennomført ENHETENES OPPLEVELSE AV EGEN MÅLOPPNÅELSE: God måloppnåelse Teknisk drift leverer drikkevann med god kvalitet og sørger for at det avløpsvannet som er tilknyttet kommunalt nett blir renset slik at det tilfredsstiller miljømyndighetenes krav. Det gis god informasjon til abonentene ved ledningsbrudd og vannavstengninger. Tilbudet innen renovasjon er ytterligere forbedret etter at det ble innført innsamling av glass og metall ute hos abonnentene. Måloppnåelsen kan bli bedre: Mye gammelt vannledningsnett og for liten fornyelse gjør at det er stor lekkasjeprosent og for ofte avbrudd i leveransen av vann til abonnentene. 48

Økonomisk utvikling 49

Driftsregnskapet Regnskapsskjema 1 A - Drift (tall i 1 000 kr) Regnskap 2014 Rev. budsjett 2014 Avvik Regnskap 2013 Skatt på inntekt og formue 281 403 293 141-11 738 284 918 Ordinært rammetilskudd 423 262 420 875 2 387 404 497 Skatt på eiendom 18 974 18 500 474 0 Andre direkte eller indirekte skatter 379 344 35 367 Andre generelle statstilskudd 46 110 46 528-418 45 233 Sum frie disponible inntekter 770 128 779 388-9 260 735 016 Renteinntekter og utbytte 9 731 12 304-2 573 12 204 Gevinst finansielle instrumenter 2 685-2 685 0 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 23 912 27 730-3 818 24 144 Tap finansielle instrumenter 303-303 0 Avdrag på lån 22 237 21 725 512 20 152 Netto finansinntekter/-utgifter -34 036-37 151 3 115-32 093 Til dekning av tidligere regnskapsmessig merforbruk Til ubundne avsetninger 7 023 7 023 4 191 Til bundne avsetninger 1 142 344 798 1 091 Bruk av tidligere regnskapsmessig mindreforbruk 1 023 1 023 2 563 Bruk av ubundne avsetninger 4 700 4 700 10 448 Bruk av bundne avsetninger 0 550-550 0 Netto avsetninger -2 442-1 094-1 348 7 729 Overført til investeringsregnskapet 2 548 Til fordeling drift 733 651 741 143-7 492 708 105 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) 733 479 741 143-7 664 707 083 Regnskapsmessig mindreforbruk 172 0 172 1 023 Årsregnskapet for 2014 er avsluttet med et resultat i balanse; det vil si et overskudd (mindreforbruk) på 0,172 mill. kr. 172 I det kommunale inntektssystemet er det noen klare sammenhenger mellom skatteinntekter og rammetilskudd, og avvikene må derfor sees i sammenheng. Samlet er avviket (mindreinntekten) for 2014 i underkant av 9,4 mill. kr. Skatteinntektene er om lag 11,7 mill. kr mindre enn budsjett, mens ordinært rammetilskudd er om lag 2,4 mill. kr høyere enn budsjett. Det generelle statstilskuddet er i overkant av 0,4 mill lavere enn budsjett, mens inntekter fra eiendomsskatt er i underkant 0,5 mill. kr høyere enn budsjett. Dette betyr at sum frie disponible inntekter er om lag 9,3 mill. kr lavere enn budsjett. Samlede skatteinntekter utgjør i 2014 770 mill. kr mot 735 mill. kr i 2013, en økning på om lag 4,8 %. Netto finansutgifter utgjør 34,0 mill. kr, som er om lag 3,1 mill. kr lavere enn budsjettert. Beløpet er 1,9 mill. kr høyere enn for 2013. Det ble ikke tatt opp lån i 2014, og lave renteutgifter er dels en funksjon av dette. Netto avsetning til fond utgjør 2,4 mill. kr, og er 1,3 mill. kr høyere enn budsjettert. I 2013 var det et netto forbruk av font på om lag 7,7 mill. kr. Fra driftsregnskapet er det ikke overført midler til finansiering av investeringer. Ordningen med momskompensasjon fra investeringer som regnskapsføres via driftsregnskapet er opphørt. Det er heller ikke overført andre driftsinntekter fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet. Det er brukt 733,5 mill. kr til driftsformål mot budsjettert 741,1 mill. kr. I 2013 ble 707,1 mill. kr fordelt til driftsformål. Økningen fra 2013 til 2014 er på 3,7 % og skyldes i hovedsak økt volum og lønns- og prisvekst. 50

Nedenstående tabell viser netto driftskostnader per ansvarsområde sammenlignet med revidert budsjett for 2014. Regnskapsskjema 1 B - Drift (tall i 1 000 kr) Regnskap 2014 Rev. budsjett 2014 Avvik Regnskap 2013 Politisk virksomhet m/kontrollfunksjoner 4 416 4 505 89 5 081 Kirken og andre trossamfunn 8 497 8 451-46 8 459 Rådmannen 5 020 4 928-92 6 894 Støttefunksjoner 29 764 30 167 403 28 496 Bygg- og eiendomsavdelingen 43 276 43 434 157 40 995 Barnehagene 89 883 89 590-294 76 884 Grunnskole 168 728 167 096-1 632 157 852 Læringssenteret 7 995 11 425 3 429 8 005 Barnevernstjenesten 26 815 26 276-539 Helsestasjonstjenesten 6 831 7 116 286 NAV kommune 18 835 19 505 670 17 981 Helse 33 892 Barnevern og Helsestasjon 31 569 Hverdagsrehabilitering 23 771 23 190-581 Omsorg Tildeling og koordinering 24 408 23 769-639 21 914 Omsorg - Institusjonstjenester 70 747 Omsorg Østre Toten sykehjem 60 472 60 405-67 Omsorg - Kjøkken 12 474 10 993-1 481 Omsorg Tilrettelagte tjenester 75 065 78 514 3 449 74 854 Omsorg - Hjemmetjenester 115 675 Omsorg Ambulerende hjemmetjenester 71 772 71 554-218 Omsorg Bo- og servicesentre 55 358 58 371 3 013 Kultur 18 287 18 512 225 13 939 Brannvesenet 6 607 6 712 105 5 979 Veger 5 810 5 802-9 4 699 Teknisk drift -15 387-18 410-3 023-17 097 Samfunnsutvikling 8 179 9 372 1 193 8 395 Lærlingeordningen - 1 087 1 087 - Eiendomsskatt 6 297 5 700-597 1 314 Tilskudd vedr. statlig asylmottak -1 778-1 530 248-1 301 Startlån -558-558 -572 Fellesområde forsikringer 2 644 2 644 0 Diverse fellesutgifter pensjon 1 875 - -1 875 Bruk av premiefond -12 798-6 000 6 798-5 504 Amortisering av pensjonskostnader 6 750 6 272-478 6 238 Årets premieavvik -25 831-28 541-2 710-5 123 Momskompensasjon fra investeringsregnskapet -3 184 Effektiviseringstiltak - -799-799 Reduksjon merkantile stillinger - -1 000-1 000 Årets budsjettreserve - 2 034 2 034 - Avskrivninger 33 654 36 493-2 839 35 291 Sum bruttoutgifter 1 096 512 1 042 706-53 806 1 027 785 Sum bruttoinntekter -363 033-301 563 61 470-320 702 Netto sum til drift Regnskapsskjema 1A 733 479 741 143 7 664 707 083 Sum bruttoutgifter i 2014 er 6,7 % høyere enn for 2013. For merknader til Regnskapsskjema 1B Drift henvises til dokumentet Regnskap 2014 Østre Toten kommune, side 7. Kommunens frie inntekter rammetilskudd og skatt Kommunens frie inntekter består av statlig rammetilskudd, generelle statstilskudd, ordinære skatteinntekter og eiendomsskatt. Disse inntektene kan kommunen disponere fritt innenfor rammen av gjeldende lover og regler. 51

Skatteinngangen for Østre Toten i 2014 er i o v e r k a n t av 281 mill. kr, n o e som er en reduksjon fra 285 mill. kr i 2013; en reduksjon på 1,2 %. Ordinært rammetilskudd fra staten utgjør om lag 423 mill. kr, som er en økning på nesten 19 mill. kr, en vekst på 4,6 %. Inntektssystemet for kommuneforvaltningen koordinerer skatteinntekter og rammetilskudd. Eiendomsskatt utgjør nesten 19 mill. kr i 2014, og beløpet er om lag 0,5 mill. kr høyere enn budsjettert. Andre generelle statstilskudd utgjør om lag 46 mill. kr. Sum frie inntekter i 2014 er 770 mill. kr. Kommuneforvaltningen i sin helhet opplevde betydelig lavere skatteinntekter enn forventet i 2014. Skatteanslagene ble redusert av regjeringen både ved Revidert Nasjonalbudsjett i mai og ii oktober da nytt forslag til statsbudsjett ble framlagt. Det totale resultatet ble en skattevekst på om lag 1,9% som var nesten 2,25 mrd kroner lavere enn det som ble fremmet i statsbudsjettet for 2014. Rammetilskudd, skatt og generelle statstilskudd Tall i 1 000 kr Regnskap 2014 Rev. budsjett 2014 Avvik Regnskap 2013 Skatt på inntekt og formue 281 403 293 141-11 738 284 918 Ordinært rammetilskudd 423 262 420 875 2 387 404 497 Skatt på eiendom 18 974 18 500 474 0 Andre direkte eller indirekte skatter 379 344 35 367 Andre generelle statstilskudd 46 110 46 528-418 45 233 Sum frie disponible inntekter 770 128 779 388-9 260 735 016 Andre generelle statstilskudd De andre generelle statstilskuddene består av vertskommunetilskuddet, rentekompensasjon for investeringer i bestemte typer kommunale bygg og integreringstilskudd for flyktninger. I vertskommunetilskuddet, som er det største, er det mottatt om lag 29.3 mill. kr. Tilskuddet er knyttet til antall brukere. Som rentekompensasjon for investeringer i skole og omsorg, er det mottatt i overkant av 5 mill. kr. Det er mottatt om lag 11,3 mill. kr i integreringstilskudd til flyktninger. Tilskuddet skal normalt dekke utgifter ved bosetting og integrering av flyktninger. Tilskuddet er ikke øremerket. Tilskudd vedr. statlige asylmottak og tilskudd vedr. ressurskrevende tjenester er flyttet til Driftsoversikten (regnskapsskjema 1B Drift) fra og med 2011. Spesifikasjon av generelle statstilskudd Tall i 1 000 kroner Regnskap 2014 Rev. budsjett 2014 Regnskap 2013 Vertskommunetilskudd 29 665 29 665 29 341 Rentekompensasjon knytet til kommunale bygningsinvesteringer 5 137 5 000 5 040 Integreringstilskudd flyktninger 11 307 11 863 10 852 Momskompensasjon. i investeringsregnskapet* Sum 46 110 46 528 45 232 * Flyttet til Regnskapsskjema 1B - Drift fra og med 2013, og er avviklet som inntektsføring i driftsregnskapet fra 2014. Finansutgifter og inntekter I sum utgjør netto finanskostnader i underkant av 33,3 mill. kr. Dette er 4,0 mill. kr mindre enn budsjett. Finansinntektene er høyere enn budsjett og finansutgiftene er lavere enn budsjett. Netto finansutgifter er om lag 1,1 mill.kr høyere enn for 2013. Denne oversikten omfatter alle finansinntektene og kostnadene. 52

Finansinntekter og utgifter Tall i 1 000 kroner Regnskap 2014 Rev. budsjett 2014 Regnskap 2013 Finansinntekter Renteinntekter, utbytte og eieruttak 12 680 12 539 14 906 Gevinst på finansielle instrumenter 2 685 Mottatte avdrag på utlån 176 250 175 Sum eksterne finansinntekter 15 542 12 789 15 082 Finansutgifter Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 26 028 27 730 26 116 Tap på finansielle instrumenter 303 Avdragsutgifter 22 237 21 725 20 152 Utlån 245 600 955 Sum eksterne finansutgifter 48 813 50 055 47 223 Resultat eksterne finanstransaksjoner -33 271-37 266-32 142 Pensjon Østre Toten har kollektive tjenestepensjonsordninger for sine ansatte. For sykepleiere og lærere er ytelsene lovbestemt. For øvrige yrkesgrupper omfatter ordningene de tariffestede ytelser som gjelder i kommunal sektor. Tjenestepensjonsordningene gir ved full opptjening, en alderspensjon som sammen med folketrygdens ytelser, utgjør en samlet bruttopensjon på 66 % av pensjonsgrunnlaget. Framtidig pensjonsytelse blir beregnet ut fra antall opptjeningsår og lønnsnivået ved pensjonsalder. Ordningen sikrer en brutto uførepensjon på samme nivå som alderspensjonen, og omfatter i tillegg ektefellepensjon og barnepensjon. De ansatte har også rett til AFP (avtalefestet pensjon) etter bestemte regler. AFP er ikke fullt ut forsikringsmessig dekket og det er ikke avsatt nok midler i forsikringsordningene til framtidige AFP-pensjoner. Det er innbetalt 94,0 mill. kr i pensjonspremie i 2014, netto pensjonskostnad er 71,3 mill. kr, resultatført andel av tidligere års premieavvik amortisering - er 6,8 mill. kr (kostnad) - og årets premieavvik er på 25,8 mill. kr (inntekt) inkl. arbeidsgiveravgift. Premieavviket varierer fra år til år og kan være både positivt og negativt. Over tid skal premieavviket gå i null, slik at kostnad og innbetaling er lik. I kommunene blir de spesielle reglene om kostnadsføring av pensjonsutgiftene nå betraktet som et likviditetsproblem og en balanseført størrelse som er bekymringsfull. For mer informasjon om regnskapsføring av pensjon, se regnskapsdokumentet for 2014, note 2 og note 10. 53

Driftsinntekter: I tillegg til skatt, rammetilskudd og generelle statstilskudd, har kommunen egne inntekter som brukerbetaling, salgs-/leieinntekter, refusjonsinntekter og øremerkede statstilskudd. Driftsinntekter fordeling av inntekter fra løpende drift Driftsinntekter 2 % 0 % 3 % 9 % Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter 27 % 13 % Overføringer med krav om motytelse Rammetilskudd 0 % 5 % Andre statlige overføringer Andre overføringer 41 % Skatt Eiendomsskatt Tall i 1000 kr Regnskap 2014 Rev. budsjett 2014 Regnskap 2013 Brukerbetalinger 30 025 30 473 30 910 Andre salgs- og leieinntekter 97 182 88 584 90 859 Overføringer med krav til motytelse 140 061 101 659 130 979 Rammetilskudd 423 262 420 875 404 497 Andre statlige overføringer 50 999 46 528 51 534 Andre overføringer 1 014 170 1 189 Skatt på inntekt og formue 281 403 293 141 284 919 Eiendomsskatt 18 974 18 500 0 Andre direkte og indirekte skatter 379 344 367 Sum driftsinntekter 1 043 299 1 000 275 995 254 Denne oversikten viser sum inntekter i årsregnskapet. Regnskapsførte driftsinntekter utgjør i overkant av 1 043 mill. kr i 2014. Dette er 43 mill. kr mer enn budsjettert, og 4,8 % høyere enn for 2013. En vesentlig årsak til avviket i forhold til budsjettet, er at det ikke budsjetteres med utgifter til vikarer ved sykdom og tilhørende inntekter fra sykepengerefusjoner fra folketrygden. 54